Zhengde-keiseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hoffportrett av Zhengde-keiseren

Zhengde-keiseren (kinesisk: 正德, født 26. oktober 1491, omkom 20. april 1521) var keiser av Ming-dynastiet, og hersket over Kina mellom 1505 og 1521. Han ble født Zhu Houzhao 朱厚照, og var Hongzhi-keiserens eldste sønn. Hans posthume navn er Yìdì og hans tempelnavn Wǔzōng.

Zhengde-keiseren var kjent for sin utsvevende livsstil og for sin uvilje til å lytte til sine ministre. Under dette styringsvakuumet tillot han at til å begynne med at sjefsevnukken Liu Jin overtok det meste av styre og stell, – inntil han ble anklaget for opprørsplaner og henrettet i 1510.

Han risikerte sitt eget liv ved personlig å anføre felttog mot mongolene i 1512 og 1519.

Selv hadde han ingen barn da han omkom i en båtulykke bare 30 år gammel. Det ble hans nevø som overtok keisertronen, som Jiajing-keiseren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hongzhi-keiseren 
Keiser av Kina (Ming-dynastiet)
Etterfølger:
 Jiajing-keiseren