Yu Jin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Yú Jìn (hanzi: 于禁; pinyin: Yú Jìn; født Juping (sør for Tai'an, Shandong), død 220), stilnavn Wénzé (文則) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao før de tre rikers tid i Kinas historie. Han gikk inn i Caos tjeneste under begynnelsen av borgerkrigene som førte til Han-dynastiets fall, og kjempet i mange av felttogene som førte til at Cao Cao ble Kinas mektigste krigsherre.

Chen Shou, forfatteren av Sanguo Zhi, regnet Yuè for å være en av Cao Weis "fem elitegeneraler" sammen med Zhang Liao, Xu Huang, Zhang He og Yue Jin, til tross for at han overga seg under slaget ved Fancheng.