Youssef Chahine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Youssef Chahine
Youssef Chahine
Youssef Chahine i 1986
Født Gabriel Youssef Chahine
26. januar 1926
Egypt Alexandria
Død 27. juli 2008 (82 år)
Egypt Kairo
Aktive år 1950-2008
IMDB IMDb

Youssef Chahine (født 26. januar 1926, død 27. juli 2008) var en egyptisk filmregissør som av mange regnes som den største arabiske filmskaperen gjennom tidene. For vestlige kinogjengere er han kanskje mest kjent for å ha oppdaget Omar Sharif.

Chahine ble født i Alexandria av kristne foreldre og studerte ved Victoria College i samme by. Han flyttet deretter til USA hvor han studerte skuespill ved Pasadena Playhouse i 2 år.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Tilbake i Egypt filmdebuterte han i 1950 med Baba Amin og lagde året etter Nile Boy. Han ble for sistnevnte film invitert til Filmfestivalen i Cannes i 1951. I 1973 lagde han den prisbelønte og politiske filmen The Sparrow, som omhandlet seksdagerskrigen. Filmen ble også kontroversiell da han tilgrunnegav de egyptiske myndigheters korrupsjon som årsak til at Egypt tapte krigen. I 1978 lagde han den prisbelønte dramafilmen Alexandria... Why? (Iskanderija... lih?), som året etter innbrakte ham Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Denne filmen ble en av i alt fire selvbiografiske filmer som ble etterfulgt av An Egyptian Story (1982), Alexandria Again and Forever (1990) og Alexandria... New York (2004).

I 2002 lagde han en av segmentene i dramafilmen 11. september. Denne filmantologien var produsert med terrorangrepet 11. september 2001 som bakteppe og bestod av 11 regissørers sine betraktninger om denne datoen, blant dem Chahine og Sean Penn. Filmen innbrakte samme år de 11 regissørene UNESCO-prisen ved Filmfestivalen i Venezia.

I 2007 lagde han sin siste film, Heya Fawda, som var et romantisk krimdrama. Filmen ble nominert til en Gullløve ved Filmfestivalen i Venezia.

Priser[rediger | rediger kilde]

Cannes-festivalen[rediger | rediger kilde]

I 1997 ble han hedret med Cannes-festivalens 50-årsjubileums hederspris for sine bragder. Han ble ved samme anledning nominert til Gullpalmen for sitt arbeid med filmen Al Massir. I 1970 og 1985 ble han nominert til Gullpalmen for filmene The Earth (Al-Ard) og Adieu Bonaparte. Han ble på 1950-tallet to ganger nominert til «Grand Prize of the Festival» for filmene Ibn el Nil og Siraa Fil-Wadi.

Filmfestivalen i Berlin[rediger | rediger kilde]

I 1979 vant han Sølvbjørnen og en «C.I.D.A.L.C. Diploma» ved Filmfestivalen i Berlin for filmen Iskanderija... lih?. Han ble for samme film nominert til Gullbjørnen. I 1958 ble han nominert til Gullbjørnen for Cairo Station (Bab el hadid).

Andre priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

I 2002 vant han "UNESCO Award" (sammen med 10 andre regissører) ved Filmfestivalen i Venezia for sitt arbeid med antologifilmen 11. september. Han ble for samme film nominert til en César Award ved franske César du cinéma. Han ble i 2007 nominert til Gullløven ved Filmfestivalen i Venezia for Heya fawda.

I 1970 vant han en pris (Tanit d'or) ved den tunisiske Carthage Film Festival for filmen Al-Ikhtiyar.

I 1997 vant han en OCIC Award ved franske Amiens International Film Festival for Al Massir.[1]

Annet[rediger | rediger kilde]

I 1980 var Chahine medlem av juryen i Filmfestivalen i Venezia og i 1983 var han medlem av juryen ved Filmfestivalen i Cannes.

Han var også politisk engasjert og gikk ikke av veien for å kritisere både USA, Egypt og den arabiske verden generelt. Hans politiske synspunkter kom særlig tilsyne i filmen The Sparrow fra 1973.

Død[rediger | rediger kilde]

Chahine fikk hjerneblødning i juni 2008 under et opphold i Paris og falt i koma. Ti dager senere ble han overført til et sykehus i Kairo hvor han etter noen dagers sykeleie døde, 82 år gammel.[2]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

(engelsk tittel i parentes)

  • Heya Fawda (This Is Chaos) (2007)
  • Iskandariyah-New York (Alexandria-New York) (2004)
  • 11. september (11‘09“01 Eleven Minutes, Nine Seconds, One Image) (2002)
  • Sokoot Hansawwar (Silence, We're Rolling) (2001)
  • Al-Akhar (The Other) (1999)
  • Al-Massir (The Destiny) (1997)
  • Al-Mohagir (The Emigrant) (1994)
  • Iskandariyah Kaman wa Kaman (Alexandria Again and Again) (1989)
  • Al-Yawm al-Sadis (The Sixth Day) (1986)
  • Wadaan Bonabart (Adieu Bonaparte) (1985)
  • Hadduta Misriyah (An Egyptian Tale) (1982)
  • Iskandariyah... lih? (Alexandria... Why?) (1978)
  • Awdet el Ebn el Dal (Return of The Prodigal Son) (1976)
  • El Asfur (The Sparrow) (1973)
  • Salwa al Fatah al Saghira allaty Tokalem el Abkar (Salwa the Little Girl who Talks to Cows) (1972)
  • Al-Ekhtyiar (The Choice) (1970)
  • Al-Ard (The Land) (1969)
  • Al Nas wal Nil (Those People of the Nile) (1968)
  • Rimal min Thahab (Golden Sands) (1966)
  • Biyaa El Khawatem (The Ring Salesman) (1965)
  • Fagr Youm Gedeed (Dawn of a New Day) (1964)
  • Al Nasser Salah Ad-Din (The Victorious Saladin) (1963)
  • Rajul fe Haiaty (A Man in My Life) (1961)
  • Nidaa al Oushaak (A Lover's Call) (1960)
  • Bein Edeik (In Your Hands) (1960)
  • Hobb lel Abad (Love, Forever) også kjent som (Forever Yours) (1959)
  • Djamila Bouhired (Jamila, the Algerian) (1958)
  • Bab al-Hadid (Cairo Station eller Cairo Main Station) (1958)
  • Wadda'tu Hobbaka (Farewell to Your Love) (1957)
  • Enta Habiby (You're My Love) også kjent som (My One and Only Love) (1957)
  • Sira` fi el-Minaa (Dark Waters, Struggle in the Port) (1956)
  • Shaitan al Sahraa (The Desert Devil) (1954)
  • Sira` Fi al-Wadi (Struggle in the Valley) også kjent som (The Blazing Sun) (1954)
  • Nisaa bila Regal (Women without Men) (1953)
  • Saydat al Ketaar (Lady on the Train) (1953)
  • El Mohareg el Kebyr (The Great Clown) (1952)
  • Ibn al-Nil (Nile Boy) (1951)
  • Baba Amin (Papa Amin) (1950)

Kortfilmer[rediger | rediger kilde]

  • 47 Ans Après (et segment av Chacun son cinéma...) (2007)
  • Kolaha Khatwa (It's Only a Step) (1998)
  • Intilak (Forward We Go) dokumentar (1973)
  • Eid al Mairun (The Feast of Mairun) (1967)

TV[rediger | rediger kilde]

  • El Kahera Menawara be Ahlaha (Cairo as Told by Chahin) (dokumentar) (1991)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Awards for Youssef Chahine. IMDb. Besøkt 28. juli 2008.
  2. ^ Youssef Chahine er død. ABC nyheter (28. juli 2008). Besøkt 28. juli 2008.