Yoshihito av Japan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Taishō-keiseren

Taishō-keiseren (japansk: 大正天皇; Taishō-tennō; født 31. august 1879, død 25. desember 1926), hvis personlige navn var Yoshihito (嘉仁), var Japans 123. keiser i følge den tradisjonelle keiserrekka. Taishō-keiseren regjerte fra 30. juli 1912 til sin død 25. desember 1926. I dag er han kjent som Taishō-keiseren, som er det postume navnet hans, siden han styrte Japan under Taishō-perioden. Yoshihito styrte Japan gjennom første verdenskrig og det store Kanō-jordskjelvet i 1923. Han var den første keiseren som levde hele livet sitt i Tōkyō.

En hjernehinnebetennelse i barndommen gjorde ham kroppslig og åndelig svekket. Delv om han ble opphøyet til keiser ved farens død i 1912, ble han for det meste skjermet fra offentligheten. En av hans ytterst sjeldne offentlige oppredender var ved åpningen av parlamentet i 1913. Ved den anledning rullet han sammen papiret med talen sin til et rør, og i stedet for å fremføre noen tale skuet han ut på forsamlingen gjennom røret. Etter 1919 fremstod han aldri mer i offentligheten. 2. Dette skyldtes ikke bare at hoffet ville unngå pinlige episoder, men også for at det innenrikspolitisk kunne få svært uønskede konsekvenser – idet keiseren ble dyreket av befolkningen som guddommelig.

I 1921 ble hans sønn Hirohito regent, og var det frem til den demente farens død i 1926.


Forgjenger:
 Meiji-keiseren 
Keiser av Japan
Etterfølger:
 Shōwa-keiseren