Yngve Larsson
| Yngve Larsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. desember 1881 Sundsvall, Sverige |
||
| Død | 16. desember 1977 (96 år) Stockholm, Sverige |
||
| Ektefelle | Elin Bonnier | ||
| Utdannelse | Filosofie doktor | ||
| Yrke | Borgerråd, riksdagsmedlem | ||
- Denne artikkelen handler om borgerråden Yngve Larsson. Må ikke forveksles med sønnen, professor i medisin, Yngve A. A. Larsson.
Gustaf Richard Yngve Larsson (født 13. desember 1881 i Sundsvall, død 16. desember 1977 i Stockholm) var en svensk filosofie doktor, politiker, borgerråd og riksdagsmedlem for Folkpartiet.
Larsson var borgerråd for gate- og byplanlegging i Stockholm fra 1924 til 1946, og den politiske lederen bak flere av byens største infrastruktur-prosjekter i denne perioden, inkludert Slussen, Stockholms tunnelbane og Norrmalmsreguleringen, samt Västerbron og Tranebergsbron. Etter å ha trukket seg som borgerråd, ble han valgt til riksdagsrepresentant og senere som president i Stockholms stadskollegium. Han ble pensjonert fra Stockholms stadshus i 1954, men beholdt sentrale posisjoner i Stockholm frem til 1970, da han fylte 89 år.
Han ble kjent som «århundrets fremste, svenske byplanlegger», og århundrets «gigant i Stockholmspolitikken». Larssons store, urbanhistoriske verk og selvbiografi, Mitt liv i Stadshuset, kom til å bli kalt et «monument over en epoke i Stockholms historie».
Under krigsårene var Larsson aktiv som politisk opinionsledere og anviste en klar anti-nazi og nordisk kurs. Han var en av lederne i Samfundet Nordens Frihet fra begynnelsen i 1939, da det arbeidet for å effektivisere militær og humanitær bistand til Finland, og senere da det forsøkte å stimulere det svenske forsvaret og ville motvirke det som mange anså som unødvendige innrømmelser overfor tyske krav.
Som ordfører for den Svensk-norska föreningen 1942-1948, arbeidet han i samme ånd, og syntes særlig å hjelpe flyktninger fra det okkuperte Norge.
Kong Haakon utnevnte i 1946 Larsson til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden «for særlig fremragende fortjenester av Norges sak under krigen.»[1] I 1966 fikk han Samfundet S:t Eriks plakett for prisverdig innsats for Stockholm.
Referanser [rediger]
- ^ «St. Olav til svenske statsborgere», VG, 27. november 1946, s. 2.
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Yngve Larsson – bilder, video eller lyd |