Yngvar Wang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Yngvar Wang
Født 21. august 1904
Høvik
Død 14. januar 1960
Oslo
Ektefelle Marie Gulbrandsen
Yrke jazzmusiker
Nasjonalitet Norge Norsk
Sjanger Jazz, populærmusikk
Instrument Saksofon, klarinett og kornett
Aktive år Ca. 19201960
Band
Yngvar Wangs orkester
Tidligere band
Karl Westbys orkester
Kristian Haugers orkester
Willie Vieths Kaba-orkester
Colombia danseorkester
Den Norske Saxofonkvartetten
Alf Søgaards orkester
Egil Monn Iversens orkester

Yngvar Wang (født 21. august 1904Høvik i Bærum, død 14. januar 1960 i Oslo) var en norsk jazzmusiker (saksofon) og orkesterleder. Yngvar Wang er faren til sangeren og skuespilleren Sølvi Wang (1929–2011), og det var med hans orkester at hun først opptrådte offentlig.

Yngvar Wang begynte sin musikkarrière tidlig, som en del av det musikalske miljøet rundt glassverket Høvik Verk. Eksempelvis stiftet Yngvar Wang allerede den 18. august 1918 Høvik Verk Skolekorps sammen med Frithjof Pedersen, Frithjof Andersen og Olga Andersen.[1]

Wangs profesjonelle karriere skjøt fart da han spilte på restaurant Røde Mølle i Tivoli i Oslo på slutten av 1920-tallet.[2] Han ble raskt en anerkjent musiker, og spilte blant annet i Willie Vieths Kaba-orkester, Colombia danseorkester, Karl Westbys orkester og Kristian Haugers orkester. Wang var også en del av «Den Norske Saxofonkvartetten» sammen med Bjarne Hansen, Jules de Vries (som ble professor i musikk i hjemlandet Holland) og William Syversen. Gruppen ble sammenlignet med den franske saksofonkvartetten, og var ofte å høre i radio.[3]

Wang ble en del av Chat Noir-orkestret i 1934, og en periode var han også kapellmester ved teatret. Han var i en lenger periode kapellmester ved jazzklubben Regnbuen i Oslo med Yngvar Wangs orkester. Gjennom sin karriere var han engasjert ved de fleste restauranter og teatre i Oslo.[4] Wang underholdt dessuten flere ganger med sitt orkester på overseilinger med amerikabåtene. Han var med på en lang rekke plateinnspillinger og sceneforestillinger, og samarbeidet blant annet tett med Jens Book-Jensen og svigersønnen Egil Monn-Iversen.

Ifølge Kåre Siem var Wang landets fremste og oftest hørte saksofonist. Wang var kjent som solist både fra opptredener i Universitetets Aula såvel som på «Freiakonsertene».[5]

Jens Book-Jensen hadde også Yngvar Wang som et av sine forbilder, og skrev følgende i sin selvbiografi:

Sitat Nede på Høvik bodde Yngvar Wang. Sølvi Wang er hans datter. Yngvar var skihopper og musiker. Alle gutta beundret ham. Særlig jeg. Han var alt det jeg ønsket å være, på den tiden. Yngvar brakk beinet og lærte seg musikk skikkelig mens han satt der med gipsen sin. Først spilte han kornett, så gikk han over til saksofon, til naboens økende fortvilelse. Yngvar var en ener, og en av de som inspirerte meg mest. Sitat
– Jens Book-Jensen, Det er lov å være bli’

Book-Jensen tildelte også Wang den årlige revyprisen "Peterprisen", etter Book-Jensens mellomnavn, i 1956 for "trofast arbeide i revyfaget".

Yngvar Wang var en aktiv musiker helt til sine siste leveår, og hans navn er sist registrert i musikalsk forbindelse i pressen, Aftenposten og VG, i 1956 i forbindelse med Wangs antagelig siste radiokonsert.

Yngvar Wang i NRK Radio[rediger | rediger kilde]

Wang ble tidlig en fast solomusiker i NRK Radios sendinger. Allerede før opprettelsen av NRK var han aktiv, blant annet den 6. juli 1931 var på plass da han spilte flere av Rudy Wiedoefts klassikere for saksofon på Kringkastingsselskapet sin radiostasjon.[6] Etter dette var han stadig å finne i radiosendingene, eksempelvis var han den 6. januar 1933 på radio med «The universal five», der Aage Amundsen blant annet var med. 12. mai 1933 i programposten «Saksofon- og klaverjazz» med Aage Amundsen, samt i 1934, da han opptrådte med sangerinnen Romana Manzini Herseth. Han var i Pauline Hall-kvintetten den 8. januar 1937. Den 20. januar 1939 var det duett med Wenche Foss bak mikrofonen.

Fra 1946 og utover hadde han fast post «Yngvar Wang spiller saksofon» i NRK radio.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høvik Verk Skolekorps hjemmeside (25. august 2010). Besøkt 8. juli 2011.
  2. ^ Røde Mølle. Besøkt 28. september 2011.
  3. ^ Kåre Siem. «Akkorder», VG, 27.09.1972.
  4. ^ «Populær musiker», Aftenposten, 21.08.1954.
  5. ^ Kåre Siem. «Akkorder», VG, 27.09.1972.
  6. ^ «Radiooversikten», Aftenposten, 04.07.1931.