Ye Ting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ye Ting

Ye Ting (tradisjonell kinesisk: 葉挺, forenklet kinesisk: 叶挺, pinyin: Yè Tǐng; født 10. september 1896 i Huiyang i provinsen Guangdong i Kina, død 8. april 1946) var en kinesisk militær leder. Han begynte som nasjonalist og endte opp som kommunist.

Ye Ting gikk med i Kuomintang da Sun Yat-sen grunnla partiet i 1919 (Kuomintang eksisterte tidligere enn 1919, men het da Det kinesiske revolusjonære parti), og fra 1921 var han bataljonsskommandant i Den nasjonale revolusjonshær. I 1924 studerte han i Sovjetunionen og i desember det året ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti.

I september 1925 returnerte han til Kina og var først stabsoffiser, deretter regimentskommandant i Den nasjonale revolusjonshærs fjerde armé. I mai 1926 ledet han en fremskutt enhet under Nordekspedisjonen, og vant flere seirer. I september beleiret han Wuchang og brøt gjennom fiendens forsvarslinjer den 10. oktober. I 1927 var han først vise divisjonskommandant av 15. divisjon, deretter divisjonskommandant av den 11. armés 24. divisjon, og så nestkommanderende for den 11. armé.

Den 1. august deltok han i den feilslåtte Nanchangoppstanden sammen med blant annet Chen Yi, Zhou Enlai, He Long, Zhu De, Ye Jianying, Lin Biao, Liu Bocheng og Guo Moruo. Det var ved denne anledning at Den røde arme, forløperen til Folkets Frigjøringshær, ble grunnlagt. Etter Nanchang dro han til Hongkong, og derfra ledet han den 11. desember Guangzhouoppstanden. Etter at den slo feil ble han utpekt som syndebukk. Han måtte da i eksil, først til Europa. Da han vendte tilbake til Asia måtte han først holde seg i skjul i Macao.

I 1937 var han kommandant for den nye fjerde armé. Etter Den nye fjerde arme-hendelsen havnet han i fengsel for fem år, frem til 1946. Den 8. april samme år døde han i en flystyrt på vei fra Chongqing til Yan'an. Blant de øvrige omkomne var noen av hans familiemedlemmer og flere ledende kommunistledere som Bo Gu, Deng Fa og Wang Ruofei. Det oppstod rykter om at Chiang Kai-shek hadde arrangert flyulykken.