Ydalar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ull med skøyter har stoppet på isen på en innsjø, omgitt av bartrær og en bygning, og strammer buen. Illustrasjon Friedrich Wilhelm Heine (1882).

Ydalar eller Ydaler (norrønt Ýdalir, «Yr» er det norrøne ordet for barlind, det beste emne for buer)[1] i betydningen «idegran-dalen» eller «barlind-dalen», er i henhold til norrøn mytologi det sted i utkanten av Åsgard hvor guden Ull har sin bolig. Navnet har sammenheng med Ulls rolle som gud for blant annet bueskyting. Barlind ble mye brukt til buer (til og med ismannen Ötzi hadde bue av barlind). Ydalar er attestert i Den eldre Edda som ble satt sammen på 1200-tallet fra eldre tradisjoner.

Vitnemål[rediger | rediger kilde]

Ydalar er utelukkende bevitnet i vers 5 av diktet Grimnismål som er samlet i manuskriptet Den eldre Edda hvor Odin under forkledningen og dekket av å være Grimne forteller den unge Agnar at Ull eier en bolig som heter Ydalir. Verset er som følgende:

«Ydalar heiter
der som Ull hev
sine salar reist;
Alvheim Frøy fekk
i fyrndeheimen
av tivar i tann-fe.»[2]

Teorier[rediger | rediger kilde]

I sin diskusjon av Ydalar kommenterte Henry Adams Bellows at «treet til barlind ble brukt for buer i Norden, akkurat som det ble gjort lenge etter i England.»[3] Rudolf Simek mener at «denne forbindelsen av gud med barlind, av det tre som buer ble gjort av (sammenlign ýbogi med [engelske] 'yew bow' har ført til at Ull ble sett på som en gud av buen.»[4] Mens Valhall «er velkjent ettersom det spiller en slik andel i billedgjøringen av krig og død,» i henhold til Hilda Ellis Davidson, har betydningen av andre haller i norrøn mytologi, som Ydalar, og gudinnen Frøyas bolig Folkvang, gått tapt.[5]

Anne Holtsmark har gitt en mer gjennomtenkt kommentar til Ulls bolig Ydalar. Boligen hans er nevnt mellom de elleve gudeheimene som Grimnesmål kjenner til, og guden Ull har øyensynlig vært en viktig gud for dikteren av Grimnesmål. Av samtlige guder er Ulls bolig er den som blir nevnt først. Odin sier på slutten av diktet at han vil lønne Agnar for god drikk:

«Ulls vennskap og alle æsers
får den som tek først på elden,
for æsers heimar
skal liggje opne
for den som lyftar av kjelen.»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Holtsmark, Anne (1990), 157
  2. ^ Vers 5 av Grimnesmål, s. 58 i Edda, 2002.
  3. ^ Bellows (2004:88).
  4. ^ Simek (2007:375).
  5. ^ Davidson (1993:67).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edda, Edda-kvede (Den eldre Edda), oversatt av Ivar Mortensson-Egnund, Det Norske Samlaget 2002.
  • Bellows, Henry Adams (oversetter) (2004): The Poetic Edda: The Mythological Poems. Courier Dover Publicans. ISBN 0486437108
  • Davidson, Hilda Roderick Ellis (1993): The Lost Beliefs of Northern Europe (illu. utg.). Routledge. ISBN 0415049377
  • Holtsmark, Anne (1990): Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtida. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521.3344-4
  • Simek, Rudolf (oversatt av Angela Hall, 2007): Dictionary of Northern Mythology. D.S. Brewer. ISBN 0859915131

Se også[rediger | rediger kilde]