Xie Jinyuan
| Xie Jinyuan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. apr. 1905 Jiaoling | ||
| Død | 24. apr. 1941 (35 år) Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | Militærakademiet i Whampoa | ||
| Parti | Kuomintang | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet Republikken Kina | ||
| Gravlagt | Song Qingling Cemetery | ||
| Utmerkelser | Order of Blue Sky and White Sun | ||
Xie Jinyuan (kinesisk: 謝晉元 (tradisjonell); 谢晋元 (forenkla). pinyin: Xiè Jìnyuán, Wade–Giles: Hsieh4 Chin4-yüan2; født 26. april 1905 i Jiaoling i provinsen Guangdong i Kina, død 24. april 1941 i Shanghai), høflighetsnavn Zhongmin (中民) var en hakka-kinesisk oberst og krigshelt under den andre kinesisk-japanske krig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Militær utdannelse[rediger | rediger kilde]
Xie Jinyuan begynte i 1925 på sin militære karriere etter å ha studert på militærakademiet i Whampoa.
Han giftet seg med Ling Weicheng i 1929, og de fikk to sønner og to døtre: Youmin, Jimin, Xuefen og Lanfen.
Militær innsats[rediger | rediger kilde]
I 1929 deltok han i forsvaret av Shandong. Han ble hardt såret i kampene.
I 1937 forsvarte Xie Sihang-varehuset mot japanske styrker under slaget om Shanghai. Den 26. oktober 1937,[1] da det kinesiske forsvar av Zhabei begynte å falle fra hverandre, ville Chiang Kai-shek trekke alle kinesiske enheter tilbake for å forsvare de landlige vestlige regioner av Shanghai. Han beordret den fungerende kommandør for 3. militærregion Gu Zhutong om å etterlate 88. divisjon for å dekke retretten.
Gu var personlig knyttet til 88. divisjon og var heftig imot planen, likesom divisjonens kommandant Sun Yuanliang, som sendte sin stabssjef Zhang Boting til Gus hovedkvarter for å fremlegge motforestillingene. Men begge nølte med å motsette seg Chiangs ordre; Sun foreslo i stedet at antallet soldater som ble etterlatt for å dekke tilbaketrekningen ikke spilte særlig rolle. Det var kanskje nok å etterlate et eneste regiment for å forsvare en eller eller to befestede stillinger? Dette gikk Gu med på. Men da Sun var tilbake i eget hovedkvarter bestemte han seg for at et helt regiment ville bety alt for mange nytteløse tap - spå han etterlot bare en eneste forsterket bataljon - det 524. regiment, som nå bare talte 423 mann - for å forsvare divisjonshovedkvartalet ved Sihang-varehuset. Xie Jinyuan meldte seg til å lede regimentet, og avløste dets kommandant Yang Ruifu den 26. oktober.
Da han ble overført til 524. regiment kjente ikke Xie noen av de menn han nå kommanderte. Han ledet forsvaret av varehuset fra 27. oktober til 1. november. Nærheten til Shanghai International Settlement gjorde det verdensberømt, og slik ble krigen mellom japanere og kinesere kjent verden rundt, om enn for en stakket stund. Under forsvarte klarte pikespeideren Yang Huimin å hemmelig overbringe forsvarerne det nasjonalkinesiske flagg. Da hun spurte hva Xies planer gikk ut på, svarte han: «Å forsvare inntil døden!» Hun bad om en navneliste over alle soldatene for å kunngjøre disse til hele folket. Xie innså at dette ville få japanerne til å skjønne at de var blitt lurt til å tro at de kjempet mot et helt regiment. Men for ikke å skuffe henne fikk hun navnene til alle de opprinnelige 800 mann innrullert i regimentet - over dobbelt så mange som den egentlige styrke. Derfor skulle forsvarerne av Sihang-varehuset komme til å bli kalt «de åttehundre helter».
Den 31. oktober hadde resten av de kinesiske styrkene klart å innta nye forsvarsstillinger etter sin tilbaketrekning. Folk i Shanghai International Settlement var bekymret over at kampene raste så nær dem, og bad Chiang to om å innstille kampene. Chiang, som trodde at han allerede hadde vunnet her, gikk med på å trekke det 524. regiment inn i de utenlandske bosettinger før de omgrupperte seg med resten av 88. divisjon. Den 1. november retirerte 524. regiment; under forsvaret av Sihang-varehuset hadde de tapt ti mann og 27 sårede; over 200 japanske soldater var falt. Men da de retirerte, ble de arrestert av britiske styrker; japanerne hadde truet med å gå inn i bosettingen dersom de kinesiske soldatene fikk trekke seg tilbake til sikkerhet. Selv om kineserne hadde tapt slaget om Shanghai, var forsvaret av Sihang-varehuset blitt viktig for kampmoralen.
Krigsfange[rediger | rediger kilde]
Deretter ble Xin Jinyuan krigsfange i den internasjonale bosetting, sammen med resten av «de 800». Der var de i over tre år. Borgere av Shanghai kom ofte på besøk, og underhold dem med forestillinger og annet. Offiserene startet skoleklasser for soldatene, i fremmedspråk, matematikk og til og med kristen teologi. Chen Wangdao, den kinesiske oversetter av Det kommunistiske manifest, kom også fra tid til annen. Soldatene tilbragte sine dager med militær drill, og begynte hver dag med Republikken Kinas nasjonalhymne - dette ble hele tiden avbrutt av de utenlandske myndigheter, og til slutt helt stanset av hvite-russiske leiesoldater.
Japanerne og Wang Jingweis medløperregjering prøvde å få Xie og de andre fangene til å kollaborere med dem, og la dem forlate bosettingen og hene Shanghai, avvæpnet, men som fri menn. Xie nektet. Da Wang inviterte ham til å bli stabssjef i hans egen hær, nektet han igjen: «Mine foreldre er kinesere, deres sønn er også kineser. Kinesere er aldri slaver.»
Død[rediger | rediger kilde]
Den 24. april 1941 ble han myrdet av sersjant He Dingcheng og tre andre av hans egne soldater som nå støttet Wang Jingweis regjering. Alle fire ble arrestert. De var blitt bestukket av kollaboratørene.
Mer enn 100 000 personer kom i begravelsen, og Republikken Kinas hær utnevnte ham posthumt til brigadegeneral. I Shanghai er flere steder oppkalt etter ham. Hans grav ble vandalisert av rødegardistene under kulturrevolusjonen. Det ble på 1983 anlagt en ny grav, på et mer prominent sted i byen.