Xiang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Xiang i Kina
Kinesiske dialekter og språk

Xiang (kinesisk: 湘语; pinyin: Xiāng yǔ), også kalt hunanesisk, er en variant av det kinesiske språk. Språket er oppkalt etter elven Xiang og er utbredt særlig i provinsen Hunan.

Xiang tales av over 36 millioner mennesker i Kina, særlig i det sentrale og sørvestre Hunan, i om lag 20 fylker i provinsen Sichuan, de fire fylkene Quánzhōu (全州), Guànyáng (灌陽), Zīyuán (資源) og Xīngān (興安) nord i regionen Guangxi, og dessuten i mindre deler av Guangdong. Xiang-området omgis av mandarintalende områder i nord, vest og sør, kantonesisk i sør, og av Gàn i østre Hunan og i Jiangxi. Xiāng er også i kontakt med språkene tujia og miao i nordvest.

Man kan dele inn xiang etter kriteriet gammel og ny, der den gamle (i sør) har stått seg bedre mot påvirkning fra mandarin. Gammel xiang er av stor interesse for språkforskere ettersom det i likhet med wu-dialekten har bevart den gamle tredelte distinksjonen mellom obstruenter.

Det finnes dessuten tre dialektgrupper innen xiang:

  • Chángyì-subgruppen (長益片) i 32 byer/byfylker og fylker, blant annet i Changsha
  • Lóushào-subgruppen (婁邵片) i 21 byer/byfylker og fylker i Hunan og Guangxi
  • Jíxù-subgruppen (吉漵片) i åtte byer/byfylker og fylker

Xiang var det språket som Mao Zedong vokste opp med.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bào, hòuxīng & Chén, huī. (2005). "Xiāngyǔ de fēnqū" (The divisions of Xiang languages). Fāngyán: 261-270. (鮑厚星, 陳暉. 2005. "湘語的分區".方言: 261-270)
  • Norman, Jerry. [1988] (2002). Chinese. Cambridge, England: CUP ISBN 0-521-29653-6
  • Wu, Yunji. (2005). A Synchronic and diachronic study of the grammar of the Chinese Xiang dialects. Berlin, New York: Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-018366-8
  • Yuán, jiāhuá (1989). Hànyǔ fāngyán gàiyào [An introduction to Chinese dialects]. Beijing, China: Wénzì gǎigé chūbǎnshè. (袁家驊. 1989. 漢語方言概要. 北京:文字改革出版社.)