Würzburg
| Würzburg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat |  Bayern | ||||
| Provins | Unterfranken | ||||
| Status | Kretsfri by | ||||
| Postnummer | 97070 | ||||
| Retningsnummer | 0931 | ||||
| Areal | 87,63 km² | ||||
| Befolkning | 124 219 (2014[1]) | ||||
| Bef.tetthet | 1 417,54 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 177 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Christian Schuchardt (CDU) | ||||
Posisjonskart   Würzburg Würzburg (Tyskland) | |||||
 Würzburg 49°47′40″N 9°55′46″Ø | |||||
Würzburg er en by ved elven Main i Franken i den tyske delstaten Bayern. Den er delstatens femte største by og sete for provinsregjeringen i Unterfranken. Byen ligger langs Den romantiske veien.
Historie[rediger | rediger kilde]
Byen var allerede på 600-tallet del av et hertugdømme under merovingere, og omtales i 704 under navnet Vurteburch. Fra og med 700-tallet var byen underlagt de mektige katolske fyrstebiskopene som med hard hånd kontrollerte Würzburgs sterke handelsøkonomi og politiske dominans i distriktet. Mye av byens inntekter kom fra vinproduksjon og avgifter fra elvetrafikken på Main. Würzburg var gjennom århundrene gjenstand for flere militære stridigheter, og ble blant annet besatt av svenskene under tredveårskrigen. Først i 1802 ble byen sekularisert og underlagt Bayern.
16. mars 1945 ble Würzburg utsatt for et intenst britisk luftangrep. 225 Avro Lancaster bombefly utslettet nesten 90% av sentrum og 5000 mennesker omkom i en veldig ildstorm. Ødeleggelsene var så store at det en stund var snakk om å la ruinene forbli et monument over krigens redsler, og heller la Würzburg gjenoppstå som en helt ny by lenger nord. Gjennom nitid rekonstruksjonsarbeid har man siden lyktes i å gjenskape mesteparten av Würzburgs opprinnelige arkitektur, om enn ikke så konsekvent som i en del andre bombede tyske byer. Würzburg er i dag sete for det romersk-katolske Würzburg bispedømme, grunnlagt i 742, og et universitet, Julius-Maximilians-Universität. I 2004 feiret byen sitt 1300-årsjubileum.
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
Det imponerende fyrstbiskopelige slottet Würzburg-residensen i barokkstil med tilhørende slottshager, har siden 1981 stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Byen er utgangspunkt for turistveien Den romantiske veien som ender i Füssen.
Borgermestre og overborgermestre siden 1797[rediger | rediger kilde]
- 1797–1820: Georg Ignaz Brock
- 1821–1832: Dr. Wilhelm Josef Behr
- 1835–1840: Sebastian Benkert
- 1840–1852: Dr. Matthäus Johann Bermuth
- 1853–1859: Dr. Josef Friedrich Treppner
- 1859–1862: Dr. Ludwig Weis
- 1862–1865: Jakob Hopfenstätter
- 1866–1884: Georg Zürn
- 1884–1899: Dr. Johann Georg Ritter von Steidle
- 1900–1913: Philipp Ritter von Michel
- 1913–1917: Max Ringelmann
- 1918–1920: Andreas Grieser
- 1921–1935: Hans Löffler
- 1935–1945: Theo Memmel
- 1945–1946: Gustav Pinkenburg
- 1946: Michael Meisner
- 1946–1948: Dr. h.c. Hans Löffler
- 1948–1949: Dr. Karl Grünewald
- 1949–1956: Dr. Franz Stadelmayer
- 1956–1968: Dr. Helmuth Zimmerer
- 1968–1989: Dr. Klaus Zeitler
- 1990–2002: Jürgen Weber
- 2002–2008: Dr. Pia Beckmann (CSU)
- 2008–2013: Georg Rosenthal (SPD)
- 2013–2014: Adolf Bauer (CSU)
- 2014–:Christian Schuchardt (CDU)
Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]
- Caen (Frankrike), siden 1962
- Dundee (Storbritannia), siden 1962
- Rochester (USA), siden 1964
- Mwanza (Tanzania), siden 1966
- Ōtsu (Japan), siden 1979
- Salamanca (Spania), siden 1980
- Suhl (Tyskland), siden 1988
- Umeå (Sverige), siden 1992
- Bray (Irland), siden 2000
- Trutnov (Tsjekkia), siden 2008
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Würzburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Würzburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Bayerische Julius-Maximilians-Universität Würzburg
- http://www.mozartfest-wuerzburg.de/
- http://www.bachtage-wuerzburg.de/
- http://www.wuerzburg-marathon.de/
