Wye-avtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wye-avtalen var en politisk avtale for å innføre en interimsavtale fra 28. september 1995, kjent som Oslo 2-avtalen, som var satt sammen av USA og gjaldt Israel og den palestinske selvstyremyndigheten. Den tidligere interimsavtalen omhandlet Vestbreddens og Gazastripens fremtid. Wye-avtalen ble sluttført den 23. oktober 1998, og ble forhandlet frem ved Wye River i Maryland.

Avtalen holdt på å falle i grus på den siste forhandlingsdagen. Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde bedt USAs president Bill Clinton om å løslate Jonathan Pollard, en amerikansk etterretningsoffiser i marinen, som hadde vært i fengsel med livstidsdom siden 1985 for å ha gitt klassifisert informasjon til Israel. Store uenigheter fulgte, hvor Netanyahu hevdet at Clinton hadde lovet å frigi Pollard, mens Clinton forsvarte seg med at han bare hadde lovet å «undersøke» saken. Det ble også rapportert om at daværende direktør for CIA, George Tenet, hadde truet med å trekke seg fra jobben dersom Pollard ikke ble sluppet fri.

Avtalen ble til slutt underskrevet av Netanyahu og PLOs formann Yasir ArafatDet hvite hus. President Clinton hadde en nøkkelrolle som offisielt vitne.

Den 17. november 1998 ble Wye-avtalen godkjent av Israels nasjonalsamling Knesset, med totalt 120 representanter, med 75 stemmer for og 19 imot.

På grunn av palestinske selvmordsbombinger i 2000 og Israels motangrep som en reaksjon på dette, noe som medførte utbruddet av den andre intifada, er Wye-avtalens betingelser og mål fortsatt ikke innført.