Wuyishan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Scene fra Wuyifjellene
Scene fra Wuyifjellene
Wuyishan er også navnet på byfylket som omfatter store deler av Wuyifjellene.

Wuyishan (kinesisk: 武夷山 pinyin: Wǔyí Shān), eller Wuyifjellene, er et fjellparti på grensen mellom Fujian-provinsen og Jiangxi-provinsen i Kina. Det dekker et område på 60 km². I 1999 ble Wuyishan oppført på UNESCOs liste over Verdensarven.

Geologi[rediger | rediger kilde]

De fleste av fjelltoppene og høydene er av rød sandstein. Mange av dem er svært bratte, men samtidig flate på toppen. Elven Jiuqu Xi, 60 km lang, bukter seg ned i en dyp kløft mellom høydene. Med 2100 moh. er Wuyishan det høyeste området i Fujian.

Biologisk mangfold og naturmiljø[rediger | rediger kilde]

Wuyishan er det største og mest representative eksempel på biologisk mangfold i subtropisk skog i Kina og sydkinesisk regnskog. Økologien er intakt fra tiden før istiden for omkring 3 millioner år siden.

Området er relativt fritt for forurensing. Den kinesiske regjering satte den 31. januar 2005 her opp sin første stasjon for å måle luftkvalitet.

Rester fra Minyueriket

Historie[rediger | rediger kilde]

Wuyishan var sentrum for det gamle kongedømmet Minyue. På 600-tallet ble Wuyipalasset benyttet for de keiserlige offerhandlinger. Fjellene var et viktig sted for taoismen og på 900-tallet. Området er også neo-konfucianismens vugge, en strømning som influerte det kinesiske samfunn fra 1000-tallet av.