Woosungbanen

Åpningen av Woosung Road.

Åpningen av Woosung Road, gjengitt i Illustrated London News av 2. september 1876.

Woosungbanen (engelsk: Woosung Road) var den første jernbanestrekningen som ble bygd i Kina. Den var en 20 km lang strekning fra Shanghai til Woosung (Wusong), som var Shanghais ytre havn ved Yangtzeelven. Den var smalspors, og ble bygd i 1876. Men allerede året etter demonterte Qing-regjeringen sporene.

Historie

Det var britiske forretningsfolk i Shanghai som stod bak jernbanen. De benyttet seg av en finte.

I søknaden fremstilte man prosjektet som en «Waggon Way». Selskapet som fikk anleggstillatelse i 1875 kalte seg «Woosung Road Company», og intet sted forekom ordet «jernbane». Foranledningen var at de største handelsskipene som ikke var i stand til å befare elven opp til selve Shanghai las til kai i Wusong, og varene måtte der omlastes til kjerrer og bringes inn til byen. Med en jernbanelinje ville denne prosessen forenkles.

Den var Kinas første jernbanelinje, og håpet var at kineserne ville overvinne sin skepsis mot jernbanelinjer. Det gikk ikke så bra. Et viktig hinder var at den kinesiske landsbygden hadde mange gravfelter, og at selv om det med en del strev kanskje ville la seg gjøre å legge jernbanesporene slik at de ikke ble berørt, var det mange som mente at støyen fra toglinjene ville forstyrre forfedrenes ånder i nærliggende graver. Folk som bodde nær Woosungbanen protesterte kraftig mot jernbanen. Én dag ble et tog stanset av demonstrerende mennesker - menn, kvinner og barn. Da toget langsomt banet seg vei, forsøkte mengden å stanse det ved å gripe tak i vognene. En annen gang ble en mann overkjørt av toget, og dette var nær ved å utløse et folkeoppløp.

Thomas Wade fikk overbevist det britiske selskapet om å innstille trafikken. Qing-regjeringen kjøpte opp og demonterte anlegget, og sendte det hele over til Taiwan. Der var det meningen å benytte den ved en kullgruve. På øya Taiwan var det færre forfedregraver, og befolkningen var ikke så skeprisk. Imidlertid viste det seg at linjen ikke hadde meget for seg der.

Materialet ble så sendt tilbake til fastlandet, og skulle benyttes til jernbanebygging i Kaiping (i Tangshan provinsen Hebei). Dette var et område som var tynnere befolket, og med få forfedregraver. Imidlertid foretrakk den fremsynte sjefsingeniøren for Kaipingprosjektet, Claude W. Kinder, å benytte standard sporbredde for den 10 km lange strekningen. Dermed ble Woosongbanens utstyr ikke benyttet.

Ny jernbane i 1898

Stemningen mot jernbaner endret seg etterhvert. I 1898 ble det igjen anlagt jernbane mellom Wosung og Shanghai. Den bar navnet Songhubanen.

Litteratur

• Jung Chang: Empress Dowager Cixi: The Concubine who Launched Modern China, Jonathan Cape: London, 2013, ss. 124-125. ISBN 9780224087438
• Peter Crush: Woosung Road. The Story of Chinas First Railway. Hong Kong 1999.
• Blair C. Currie: «The Woosung Railroad (1872-1877)», i: Papers on China 20 (1966), S. 49 ff.