Wojciech Korfanty
| Wojciech Korfanty | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 20. apr. 1873[1][2][3][4] Siemianowice Śląskie | ||
| Død | 17. aug. 1939[1][2][3][4] (66 år) Warszawa[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin Universitetet i Wrocław | ||
| Ektefelle | Elżbieta Korfantowa | ||
| Parti | Polish Christian Democratic Party Front Morges | ||
| Nasjonalitet | Polen Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Cmentarz przy ul. Francuskiej w Katowicach | ||
| Medlem av | Sokół National League | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden Tapperhetskorset | ||
| Signatur | |||
 | |||
Wojciech Korfanty, født Albert Korfanty (født 20. april 1873 i Sadzawka ved Siemianowitz/Laurahütte i Kreis Kattowitz i Øvre Schlesien i Det tyske rike, død 17. august 1939 i Warszawa) var en tysk-polsk journalist og radikal polsknasjonalistisk politiker. Han var bl.a. medlem av den tyske Riksdagen og senere polsk statsminister. Under kampene om kontrollen over Øvre Schlesien ved slutten av første verdenskrig spilte han en sentral rolle.
Liv[rediger | rediger kilde]
Albert Korfanty ble født i en gruvearbeiderfamilie. Han studerte ved Technische Universität Charlottenburg og i Breslau.
Han representerte Polnische Nationaldemokratische Partei i den tyske Riksdagen mellom 1903 og 1912, og var innvalgt fra valgkretsen Kattowitz-Hindenburg. Etter et avbrudd på grunn av en finansskandale ble han igjen innvalgt i Riksdagen i 1918, denne gang i valgkretsen Gleiwitz.
Mellom 1904 og 1918 var han dessuten medlem av den prøyssiske landdagen. I sin riksdagstale 25. oktober 1918 gikk han inn for at de tyske østområdene skulle tilfalle en ny polsk stat, til tross for at polakkene bare en utgjorde en minoritet de fleste steder.
Etter krigen slo han seg ned i Polen og poloniserte sitt fornavn fra Albert til Wojciech.
Wojciech Korfanty var organisatoren bak opprørene i Øvre Schlesien, som hadde som mål å tilslutte provinsen til Polen. Etter at Versailles-traktaten først hadde pålagt Tyskland å avstå hele Øvre Schlesien til Polen, oppnådde den tyske flertallsbefolkningen i området at det skulle gjennomføres folkeavstemning om hvilket land det skulle være en del av. Det polske frikorpset Bojówka polska utløste om morgenen 17. august 1919 i Paprotzan en oppstand for å ta kontrollen over Øvre Schlesien; oppstanden ble slått ned av Hermann Ehrhardts brigade Marinebrigade Ehrhardt.
Området ble deretter forvaltet av en kommisjon av seierherrene fra krigen, og Korfanty fikk i oppdrag å organisere folkeavstemningene. Det polske folkeavstemningskommissariatet hadde sitt sete i Beuthen, hvor i hotellet Schlesischer Hof også det korfantyske frikorpset befant seg, under dekknavnet Foreningen av tidligere krigsfanger.
Den 20. august 1920 forsøkte Korfanty og hans nasjonalister igjen å gjøre opprør, uten hell. Han beordret også det politiske drapet på Theofil Kupka, en tidligere følgesmann og senere autonomist, som hadde grunnlagt bevegelsen Bund der Oberschlesier – Związek Górnoślązaków, som arbeidet for en uavhengig overschlesisk stat som hverken var del av Tyskland eller Polen.
Til slutt kunne Korfanty ikke lenger forhindre folkeavstemningen, som ble gjennomført 21. mars 1921. Resultatet var et klart flertall imot det polske kravet. 59,6 % stemte for at Overschlesien skulle forbli en del av Tyskland. Etter kunngjørelsen av resultatet begynte Korfanty igjen å organisere volds- og terrorhandlinger mot den tyske sivilbefolkningen, og utløste natten mellom 2. og 3. mai 1921 sin tredje oppstand. I kampene om St. Annaberg slo den paramilitære organisasjonen Selbstschutz Oberschlesien (SSOS) med støtte fra de allierte den 21. mai 1921 ned Korfantys frikorpsstyrker.
Korfanty engasjerte seg deretter i politikk i Polen, og var polsk statsminister mellom 16. juli og 31. juli 1922 og fra 1922 til 1930 medlem av det polske parlamentet. Han var innvalgt for kristeligdemokratene, og ble en av Józef Piłsudskis fremste politiske fiender. Høsten 1930 ble han fengslet, etter at diktator Piłsudski hadde beordret en rekke opposisjonspolitikere arrestert. Etter fem års fengsel emigrerte han etter sin løslatelse i 1935 til Tsjekkoslovakia, og i 1938 dro han til Frankrike. Kort før utbruddet av annen verdenskrig kom han tilbake til Polen, hvor han ble fengslet på nytt av polske myndigheter. På grunn av alvorlig sykdom ble han løslatt fra fengsel etter tre måneder og døde kort etter.
Korfanty ble i 1997 posthumt utnevnt til Den hvite ørns orden av Polens president.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wojciech-Korfanty, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID wojciech-korfanty-wiesz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16674249b[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.12636.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sigmund Karski: Albert (Wojciech) Korfanty. Eine Biographie. ISBN 3-87466-118-0