Winterreise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Schubert. Oljemaleri av Wilhelm August Rieder, 1875, etter en tegning av Rieder fra 1825.

Winterreise op. 89, D 911 er en sangsyklus med 24 sanger som Franz Schubert komponerte høsten 1827, et år før han døde bare 31 år gammel.

Den fullstendige tittelen lyder: Winterreise. Ein Cyclus von Liedern von Wilhelm Müller. Für eine Singstimme mit Begleitung des Pianoforte komponiert von Franz Schubert. Op. 89. Erste Abtheilung (Lied I–XII). februar 1827. Zweite Abtheilung (Lied XIII–XXIV). October 1827.

Winterreise er en av de mest kjente sangsyklusene i det klassiske romanserepertoaret. Spilletiden er på litt over én time.

Tekst[rediger | rediger kilde]

Tekstforfatter Wilhelm Müller

Schuberts fem siste leveår var preget av sykdom og motløshet. Winterreise er en vandring i bevissthetens grenseland, og døden er hele tiden nærværende; både som en mulighet til befrielse og fred, og som et fryktet endepunkt der de dypeste lengsler – og dermed sjelen – opphører å eksistere. Vandreren er blitt sveket av sin kjæreste, og trekker seg unna byen og menneskene. Han virrer rundt i frosne fjellandskap og trenger samtidig stadig lenger inn i sin fordreide og ensomme indre verden. Sanseinntrykkene langs veien blir revet ut av sin sammenheng og forstørret til det ugjenkjennelige.

Teksten er vandrerens tankestrøm, ofte farget av selvmedlidenhet og en dyster innsikt. Han sammenligner sitt lidenskapelige følelsesliv med naturens store, klare bilder – og følges gjennom landskapene av Schuberts musikalske kommentarer og harmoniske vendinger.

Lieder[rediger | rediger kilde]

Frühlingstraum (Winterreise 11), oljemaleri 120 x 180 cm (2 deler) av Ingo Kühl
  1. Gute Nacht (God Natt)
  2. Die Wetterfahne (Værhanen)
  3. Gefror'ne Tränen (Frosne tårer)
  4. Erstarrung (Stivnet)
  5. Der Lindenbaum (Lindetreet)
  6. Wasserflut (Flom)
  7. Auf dem Flusse (På floden)
  8. Rückblick (Tilbakeblikk)
  9. Irrlicht (Lyktemenn)
  10. Rast (Rast)
  11. Frühlingstraum (Vårdrøm)
  12. Einsamkeit (Ensom)
  13. Die Post (Post)
  14. Der greise Kopf (Det hvite håret)
  15. Die Krähe (Kråken)
  16. Letzte Hoffnung (Siste håp)
  17. Im Dorfe (I landsbyen)
  18. Der stürmische Morgen (Den stormfulle morgen)
  19. Täuschung (Hildring)
  20. Der Wegweiser (Vegviseren)
  21. Das Wirtshaus (Vertshuset)
  22. Mut (Mot)
  23. Die Nebensonnen (De tre soler)
  24. Der Leiermann (Lirekassemannen)

Wilhelm Müller[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Müller regnes for å være en av de første romantiske tyske poetene; han hadde stor kjennskap til gammeltysk lyrikk og folkediktning, og hadde en spesiell forkjærlighet for gresk åndsliv. I sin dagbok skrev Müller en gang at hans vers var ment å skulle synges, men ettersom han selv hverken kunne synge eller spille, håpet han at en beslektet sjel ville sette musikk til dem. Müller døde i 1827, 33 år gammel.

Norske CD-innspillinger[rediger | rediger kilde]

Sangeren Njål Sparbo og pianisten Einar Steen-Nøkleberg spilte inn Winterreise i 1996 på platemerket Quattro.

Winterreise finnes også innspilt på norsk med sangeren Håvard Stensvold og pianisten Tor-Espen Aspaaspå platemerket Lavvo i 2010. Det er Håvard Stensvold selv som står for den norske gjendiktningen.

Norsk gjendiktning[rediger | rediger kilde]

Vinterreisen er gjendiktet til norsk av André Bjerke. (Solum, 1976 – ISBN 82-560-0062-7)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ian Bostridge: Schuberts Winterreise. Lieder von Liebe und Schmerz. C. H. Beck, München 2015, ISBN 978-3-406-68248-3.
  • Elmar Budde: Schuberts Liederzyklen. Ein musikalischer Werkführer. C. H. Beck, München 2003, ISBN 3-406-44807-0.
  • Arnold Feil: Franz Schubert. «Die schöne Müllerin», «Winterreise». Philipp Reclam jun., Stuttgart 1996, ISBN 3-15-010421-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (de) Winterreise – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Winterreise&oldid=24402819»