Winnie Mandela

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Winnie Mandela.

Winnie Madikizela-Mandela (født 26. september 1936 som Nomzamo Winifred Zanyiwe Madikizela) er en tidligere sørafrikansk politiker som har vært parlamentsmedlem, vise-kulturminister og som har vært leder for kvinneligaen til ANC (African National Congress). Samtidig regnes Winnie Mandela som en av de ledende figurene i anti-apartheid-bevegelsen, og kanskje den mest kontroversielle av disse også.

Hun er utdannet sosionom og sosialarbeider, og ble i ung alder gift med den mye eldre og allerede berømte ANC-aktivisten og senere presidenten i Sør-Afrika Nelson Mandela.

Hun markerte seg tidlig som en ledende motstander av landets hvite mindretallsregjering de siste årene av mannens langvarige soning i fengselet (august 1962 – februar 1990). I mange av disse årene levde hun i eksil i byen Brandfort i Oranjefristaten og måtte holde seg der, bortsett fra de gangene hun fikk besøke mannen i fengselet på Robben Island.

I januar 1989 ble Winnie Mandela beskyldt av sin livvakt, Jerry Richardson, for at hun hadde beordret ham til å bortføre og drepe en påstått informant, den 14 år gamle James Seipei (også kjent som Stompie Moeketsi). I 1991 ble hun idømt seks års fengselstraff, men straffen ble anket og senere redusert til en bot.

Under overgangen fra apartheid til demokrati, inntok hun en langt mindre forsonende holdning enn mannen mot de hvite tidligere makthaverne. Det 38 år gamle ekteskapet endte i med separasjon i april 1992 og skilsmisse i mars 1996. Hun tok deretter etternavnet Madikizela-Mandela. Hun ble utnevnt til viseminister for kunst, kultur, vitenskap og teknologi i den første regjeringen etter apartheidstyret (mai 1994), men måtte gå av etter elleve måneder etter beskyldninger om korrupsjon.

Dom for bedrageri[rediger | rediger kilde]

24. april 2003 ble hun funnet skyldig på 43 tiltalepunkter om bedrageri og 25 om tyveri. Hun ble dømt til fem års fengsel.[1]

Like etter domfellelsen sa hun fra seg alle lederverv i ANC, inkludert parlamentsplassen og presidentvervet i ANCs kvinneliga. .[2]

I juli 2004 kom ankesaken opp for en høyere domstol i Pretoria. I dommen het det at «forbrytelsene ikke var begått med personlig vinning som hensikt». Dommeren opphevet dommen for tyveri, men opprettholdt den for bedrageri, og reduserte straffen til fengsel i tre år og seks måneder.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ANC: We won't dump Winnie». Sunday Times (Sør-Afrika). 27. april 2003. 
  2. ^ «Winnie Mandela resigns ANC posts». CNN. 25. april 2003. 
  3. ^ «Winnie: No personal gain». News24. 7. mai 2004.