Willy Simonsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Willy Christian Simonsen (født 13. september 1913 i Kristiania, død 4. desember 2003) var en norsk tele- og radiopioner og motstandsmann. Han var sivilingeniør, utdannet som diplomingeniør ved teknisk høyskole i Dresden i 1938 og med jobb som radioingeniør på Elektrisk Bureau fra 1938 til 1939. Han fikk deretter jobb som laboratorieingeniør på Christian Michelsens Institutt i Bergen fra 1939 til 1941.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet som forsker i Bergen under det tyske angrepet på Norge i 1940. Han ble fort involvert i motstandsbevegelsen, og sto bak et prosjekt med å avlytte tysk telefonkommunikasjon mellom Bergen og Oslo, og videreførte denne informasjonen til England. Han ble arrestert i 1941 av Gestapo, men ble reddet i en militær aksjon av andre motstandsmenn i tyske uniformer på Ullevål sykehus, etter å ha blitt innpodet med en dysenteri-bakteriekultur for å simulere sykdom. Han kom seg så til England, hvor han arbeidet i radioproduksjonen for den britiske krigskommando. Simonsen konstruerte Sweetheart radioen, en radio konstruert for bruk av motstandbevegelsen. Da krigen var slutt, var han et år radioteknisk konsulent for Forsvarets overkommando.

Selskaper[rediger | rediger kilde]

Etter krigen, i 1946, opprettet han Simrad (Simonsen Radio AS), et firma for å produsere radiotelefoner for fiskeflåten. Firmaet ble senere et heleid datterselskap av Kongsberg Maritime. I 1970 startet han selskapet Simonsen Telecom, som produserte manuelle og senere automatiske mobiltelefoner.

Heder[rediger | rediger kilde]

I 1989 ble Willy Simonsen utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for industriell nyskaping.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]