William fitz Duncan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William fitz Duncan var en skotsk prins, en legitim sønn av kong Donnchad II (Duncan II av Skottland) med Octreda. Han var en hærfører og en territorial magnat i nordlige Skottland og nordlige England. Navnet som han er best kjent under er en moderne anglofisering av det gammelfranske Guillaume fils de Duncan eller middelirske Uilleam mac Donnchada.

I 1094 ble hans far drept av mormaer Máel Petair av Mearns som støtte til kravet til tronen av kong Domnall III Bán (Donald III av Skottland). Sannsynligvis forlot William Skottland det samme året sammen med sin mor og fant trygghet i Allerdale i Cumberland. Et tiår senere var han ved det skotske hoffet til sin onkel.

Under regimet til hans onkel Alexander I av Skottland er meget sannsynlig at William ble sett på som «viable tanaiste» (= utsett arvtager), men kong Henrik I av England støttet David I av Skottland. Da David etterfulgte som konge ble William som den legitime konge ved regelen om førstefødselsrett høyst sannsynligvis «kjøpt» av David, sannsynligvis igjen gjort til tanaiste. William ledet gjentatte ganger listene over vitner som opptrer i de skotske, kongelige charter under regimet til Alexander I og David I.

En kilde fra 1200-tallets nordlige England påstår at William var mormaer av Moray. Ettersom den kilden ikke har noen grunn til å lyve er det sannsynlig at William ble gjort til hersker av Moray etter at kong Óengus av Moray ble beseiret i 1130. Det er mulig at denne tildelingen hadde noe å gjøre med Davids sønn, prins Henry av Skottland, 3. jarl av Huntingdon. Samtidig som William var hersker av Moray kontrollerte han engelsk land i Allerdale, Skipton og Craven, noe som gjorde ham til en av de mest betydningsfulle baronene i det nordlige England.

William var en stor kriger. Han ledet ofte skotske hærstyrker. Under kampanjen i 1138 ledet han en hærstyrke av gælere som beseiret en engelsk hær i slaget ved Clitheroe, noe som høynet håpet om suksess for den kongelige hæren, et håp som ble knust i Fanenes slag.

William var gift flere ganger. Hans første ekteskap ble avsluttet, sannsynligvis ved hans hustrus død, i 1137 da han giftet seg med Alice de Rumilly. Med den sistnevnte hadde han en sønn som også ble kalt William. Han hadde også en rekke barn utenfor ekteskap, sannsynligvis Wimund, biskop over de ytre øyene, og meget sannsynlig også Domnall «MacWilliam». MacWilliam-klanen gjorde ofte opprør mot de senere skotske kongene i håp om overta den skotske tronen.

William døde i 1147, og da gikk Moray tilbake til tronen.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Oram, Richard, David I: The King who made Scotland, (Gloucestershire, 2004)