William Vesey-FitzGerald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William Vesey-FitzGerald (født 24. juli 1783, død 11. mai 1843) var en irskfødt britisk politiker og diplomat, i Norge mest kjent som britisk sendemann i Stockholm og for sitt arbeide med Bodøsaken.

Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

FitzGerald var eldste sønn av James FitzGerald Catherine, 1. bronbesse FitzGerald og Vesey, datter av pastoren Henry Vesey. Han tok sin utdanning ved Christ Church i Oxford.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

FitzGerald møtte første gang i Det britiske parlamentet i 1808 som representant for den irske valgkretsen Ennis, som han tok over etter sin far. Han møtte frem til 1812 da faren igjen overtok og kom så tilbake i 1813 og satt da til 1818. Han var involvert i skandalen med hertugen av York og hans elskerinne Mary Anne Clarke, men etter å ha gitt viktige vitnemål i saken ble han i 1810 belønnet med utnevnelse til Lord of the Irish Treasury og Irish Privy Council.

I 1812 ble han medlem av det britiske kongelige råd (British Privy Council) og ble også utnevnt til Lord of the Treasury i Storbritannia, Chancellor of the Irish Exchequer og First Lord of the Irish Treasury. William Vesey-FitzGerald bekledde de irske stillingene inntil de ble slått sammen med det britiske finansdepartementet i 1816.

I 1820 returnerte FitzGerald til Parlamentet som representant for Clare, som han representerte inntil 1828. Samme år ble han utnevnt som britisk minister (sendemann) i Sverige. Hans viktigste oppdrag var å få kong Karl III Johan til å betale tilbake de store summene han hadde mottatt under Napoleonskrigene. Det lykkes ikke og han vendte tilbake til Storbritannia i 1823. Han tjenestegjorde som Paymaster of the Forces under lord Liverpool, George Canning og lord Goderich mellom 1826 og 1828.

I 1828 ble han av hertugen av Wellington utnevnt til President of the Board of Trade og Treasurer of the Navy. Dette medførte at han nok en gang måtte stille til valg i valgkretsen Clare, men han tapte valget. FitzGerald klarte imidlertid å bli valgt for Newport i 1829 og var President of the Board of Trade og Treasurer of the Navy inntil februar 1830, da han ba om avskjed. I 1830 representerte han valgkretsen Lostwithiel og derpå Ennis fra 1831 frem til 1835.

FitzGerald etterfulgte sin mor og ble den andre baron FitzGerald og Vesey i 1832. Siden det var en irsk adelstittel gav det han ikke rett til en plass i det britiske House of Lords, overhuset i parlamentet. I 1835 ble han imidlertid utnevnt til baron FitzGerald, av Desmond og av Clan Gibbon i grevskapet Cork, og fikk britisk adelskap, og kunne da ta plass i overhuset. Fra 1841 til 1843 var han igjen President of the Board of Control under Robert Peel. I tillegg til den politiske karrieren var FitzGerald Lord Lieutenant av grevskapet Clare fra 1831 til 1843, en trustee ved British Museum, president for Institute of Irish Architects og Fellow of the Society of Antiquaries.

Lord FitzGerald og Vesey døde i mai 1843, 59 år gammel. Han var ugift og ved hans død forsvant baroniet av 1835. Han ble etterfulgt i den irske barontittelen av sin yngre bror Henry. Lord FitzGerald and Veseys sønn utenfor ekteskap, William Vesey-FitzGerald, ble en fremgangsrik politiker for det britiske konservative partiet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]