William Stephen Ian Whitelaw

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William Stephen Ian Whitelaw (født 28. juni 1918 i Skottland – død 1. juli 1999) var en britisk konservativ politiker, som hadde sittet i en lang rekke av de britiske ministerpostene. Han ble mest kjent med rollen som innenriksminister og visestatsminister.

Faren hans ble drept under den første verdenskrig, da han bare var liten baby. William ble blant annet utdannet ved Winchester College og Trinity College, Cambridge. Han slåss mot nazistene under den andre verdenskrigen og han kommanderte Winston Churchill sine stridsvogner i Normandie etter D-dagen i 1944.

Han hadde blitt tildelt graden major innen den andre verdenskrigen var over. Han ble tildelt medaljen Military Cross for sine handlinger i Caumont, Frankrike. Et fotografi av feltmarskalk Bernard Montgomery som fester medaljen til brystet hans, ble tatt med da Whitelaw skrev sine memoarer etter krigen.

Etter at den andre verdenskrig var over i Europa ble Whitelaw og hans enhet beordret til å ta del i invasjonen av Japan sammen med de amerikanske styrkene. Men Stillehavskrigen tok slutt før denne orderen kunne settes ut i live. I stedet ble han sendt til Palestina for en kort stund, før han pensjonerte seg og forlot hæren i 1946 for å kunne ta vare på familien sin og gården som han hadde arvet fra sin grandonkel.

Han ble medlem av det britiske parlamentet for distriktene Penrith og Border ved parlamentsvalget i 1955, og han representerte denne valgkretsen i sine nærmere 30 år innen politikken. Han ble utnevnt til leder for det britiske Underhuset i 1970. Han ble også utnevnt til kongens råd på denne tiden.

Han ble også utpekt til den første Statssekretær for Nord-Irland i mars 1972 og han tjenestegjorde i dette embedtet frem til november 1973. Under sin tid i Nord-Irland innførte han Special Category Status på alle paramilitære fanger. Han forsøkte også å forhandle med den provisoriske irske republikanske hæren IRA men disse forhandlingene endte med fiasko.

Etter valget i 1979 ble han utnevnt til både innenriksminister og visestatsminister i statsminister Margaret Thatcher sin nye regjering. Etter å ha fått et kraftig hjerneslag i desember 1987 ble Whitelaw tvunget til å trekke seg fra sine ministerposter innen det britiske parlamentet. Han døde av naturlige årsaker 81 år gammel i 1999 og han etterlot seg sin kone Cecilia og deres fire døtre.