William Reginald Hall
| William Reginald Hall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juni 1870[1][2][3][4] Wiltshire | ||
| Død | 22. okt. 1943[1][2][3][4] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ethel Wootton Abney (1894–ukjent)[5] | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | 2. klasse av Den oppadstigende sols orden Følgesvenn av Order of the Bath Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden | ||
William Reginald Hall (født 28. juni 1870 i Britford i Wiltshire i England, død 22. oktober 1943 i London) var en britisk marineoffiser, politiker og admiral. Under første verdenskrig var han leder for Royal Navys etterretningstjeneste. På grunn av en nervøs øyelidelse hadde han tilnavnet «blinker». Med oversendelsen av den dechiffrerte tyske diplomatiske depesje Zimmermanntelegrammet i januar 1917 til amerikanske myndigheter, lyktes den britiske etterretningens bestrebelser å påvirke USAs lederskap til å oppgi sin nøytralitet og tre inn på ententemaktenes side.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hall var sønn av sjøkaptein William Henry Hall, første direktør for den britiske marines etterretningstjeneste. William Reginald Hall ble selv kadett i Royal Navy. I 1894 giftet han seg med Ethel de Wiveslie Abbey.
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
I Royal Navy gjorde han tjeneste både i det vestlige atlanterhav («North American and Caribbean Station») og i Østasia («China Station»). I 1905 ble han kaptein i marinen. Allerede i 1907 hadde Hall fått kommando over panserkrysseren HMS «Cornwall», som ble benyttet som skoleskip. Under utenlandsseilasene bedrev Hall militær etterretning (eller spionasje), som for eksempel i Kiel, der han tok de tyske marineverftene i nærmere øyesyn.
I 1913 ble han kommandant for slagkrysseren HMS «Queen Mary», og deltok med denne i kampene ved Helgoland den 28. august 1914. Av helsegrunner måtte han oppgi sin tjeneste til sjøs og ble to måneder etter, i oktober 1914, utnevnt til Director of Naval Intelligence og dermed til sjef for den britiske marines etterretningstjeneste, med blant annet avlyttingsavdelingen Room 40. I denne funksjon hadde han tett kontakt med Vernon Kell i MI5, Mansfield Smith-Cumming i MI6 og Basil Thomas (1861–1939) ved Special Branch i Scotland Yard. Samarbeidet med Thomas var i gang tidlig; høsten 1914 ble den amerikanske yachten Sayonara oppbragt av marinepersonell og seilte langs Irlands atlanterhavskyst og prøvde å få informasjon fra illojale irer om hemmelige tyske ubåtbaser.
Mot slutten av 1915 forhørte Hall i London den tidligere kommandant av det tyske hjelpeskipet «Rubens», reservisten Oberleutnant zur See Carl Christiansen. Han hadde under dekke av falsk, svensk identitet forsøkt å vendte tilbake fra Deutsch-Ostafrika til Tyskland, men var blitt tatt til fange i Kappstaden. Christiansen var forbløffet over Halls kunnskaper om tyske forhold, ikke minst at Hall visste at han hadde vært kommandant på «Rubens».
I forbindelse med Påskeopprøret i Irland i klarte Room 40 / Hall å få ferten av det tyske hjelpeskipet «Libau» som skulle ligge utenfor kysten og avvente sir Roger Casement, og bringe ham i sikkerhet. Casement var blitt satt i land tidligere i Tralee Bay av ubåten SM U 19 – og han ble umiddelbart arrestert. «Libau» ble konfrontert av HMS «Bluebell»; skipet senket seg selv og mannskapet ble med «Bluebell» og satt i fangeleir. Kapteinen, Karl Spindler, ble ført til London og der forhørt av Hall personlig.
I 1917 ble Hall forfremmet til kontreadmiral. Dette året klarte han ved dechiffreringen av Zimmermann-telegrammet og meddelelsen av det til amerikanske myndigheter, å fremskynde/utløse den amerikanske beslutning om å oppgi sin nøytralitet og tre inn i verdenskrigen på britisk side. Dette dechiffrerte hemmelige diplomatiske telegrammet kan ha vært mer av et incitament til at USA trådte inn i krigen, enn den uinnskrenkede ubåt-krig var.
I mai 1918 var Hall involvert i den såkalte «tyske sammensvergelse» (German Plot) i Irland, hvorved et betydelig antall Sinn Féin-medlemmer ble arrestert.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
I januar 1919 ble Hall etter eget ønske pensjonert fra etterretningstjenesten. Han ville bli kandidat for Det konservative parti til House of Commons. Han satt i Underhuset frem til 1929. I 1922 ble han (uten tjenesteforpliktelse) forfremmet til viseadmiral, og i 1926 til admiral.
Angivelig var han i 1924 forviklet i den såkalte Sinovjev-brev-affæren, en sak som fortsatt i dag ikke er fullt ut offentlig opplyst (brevet kan ha vært en forfalskning), men den gang ble det tolket slik at affæren bidro til Det konservative partis valgseier i 1924.
Ved utbruddet av annen verdenskrig inntrådte Hall i British Home Guard.
Han døde av naturlige årsaker i London i 1943.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Dreadnought Project, Dreadnought Project page William_Reginald_Hall[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Reginald Hall, BNF-ID 11178663d[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Admiral Sir William Reginald Hall, The Peerage person ID p56841.htm#i568405, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6m42qc5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p56841.htm#i568405, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Andrew, Christopher (1986). Her Majesty's Secret Service: The Making of the British Intelligence Community. New York: Viking. ISBN 0-670-80941-1.
- Beesly, Patrick (1982). Room 40: British Naval Intelligence 1914–1918. London: Oxford University Press. ISBN 0-19-281468-0.
- James, Admiral Sir William (1955). The Eyes of the Navy: A Biographical Study of Admiral Sir Reginald Hall. London: Methuen & Co.
- Ramsay, David (2008). 'Blinker' Hall: Spymaster: The Man who Brought America into World War I. Stroud: The History Press. ISBN 1-86227-465-7.
- «Hall, Sir William», i: Helmut Roewer/Stefan Schäfer/Matthias Uhl: Lexikon der Geheimdienste des 20. Jahrhunderts, München 2003, S. 188.
- Thomas Boghardt: The Zimmermann Telegramm. Intelligence, Diplomacy, and America´s Entry into World War I, Annapolis, MD 2012.
- Christopher Andrew/David Dilks (utg.): The Missing Dimension: Governments and Intelligence Communities in the Twentieths Century, Chicago 1984.
- Paul McMahon: British Spies and Irish Rebels. British Intelligence and Ireland (1916-1945), Woodbridge 2008.
- Carl Christiansen: «Durch!» Mit Kriegsmaterial zu Lettow-Vorbeck, Stuttgart 1918.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) William Reginald Hall hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) William Reginald Hall hos The Peerage