William Prynne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Prynne

William Prynne (født 1600, død 24. oktober 1669) var en engelsk politiker i det 17. århundre. Han var puritaner, og motstander av erkebiskopen av Canterbury, William Laud. Dermed ble han en sentral person i opptakten til den engelske borgerkrigen.

Prynne ble født i Swanswick, nær Bath i Somerset. Han studerte jus ved Oxford University. Etter studiene begynte han å angripe arminianisme, den høykirkelige retningen innen Den engelske kirke, og det han oppfattet som umoral ved hoffet. Han skrev pamfletten Histriomastix, som var et angrep på teateret. Hans fordømmelse av skuespillerinner i dette verket ble av mange sett på som et fordekt angrep på dronning Henrietta Maria. I 1633 ble han stilt for retten i Court of the Star Chamber, og dømt til fengsel og til å få deler av ørene skåret av.

Han fortsatte sin aktivitet fra fengselet, og i 1637 ble han dømt til å få resten av ørene skåret av og til å bli brennemerket med bokstavene S L for seditious libeller (undergravende sladdermaker). Selv sa han i ettertid at bokstavene sto for stigmata Laudis, «Lauds merker».

Det lange parlamentet, som ble innkalt i november 1640, løslot ham, og under borgerkrigen støttet han parlamentarianerne. Han deltok ved rettssaken mot Laud, som endte med dødsdom over erkebiskopen. Samtidig endret konstellasjonene seg, slik at Prynne som tidligere hadde vært fremst i den radikale opposisjonen nå tilhørte de konservative presbyterianistene som sto mot Oliver Cromwells uavhengige.

Cromwell fikk ham fengslet fra 1650 til 1653 for motstand mot militært styre. Senere støttet Prynne gjeninnføringen av monarkiet da Karl II kom til makten. Han ble for dette belønnet med et embete; han ble arkivar i Tower of London, og var en mønsteransatt i den offentlige administrasjonen.