William Painter
| William Painter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1540 Kent | ||
| Død | 1594[1][2][3][4] London | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[5] oversetter | ||
| Utdannet ved | St John's College | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Periode | Engelsk renessanse | ||
William Painter (født ca. 1540 i Kent, død februar 1594 i London) var en engelsk forfatter og oversetter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han studerte fra 1554 på St John's College ved Universitetet i Cambridge.[6] I 1561 ble han ansatt som kasserer ved Tower of London, en stilling som tilsynelatende gav ham anledning til å erverve midler fra offentlige kasser. I 1586 tilsto han underslag av 1000 pund, og året etter ble han anklaget for ytterligere underslag. I 1591 innrømmet hans sønn Anthony at han og hans far hadde misligholdt deres tillit, men Painter beholdt likevel sin posisjon fram til sin død. Han opprettet et muntlig testamente som var datert 14. februar og døde mellom 19. og 22. februar 1593.[7]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Som forfatter er Painter kjent for to bind med fortellinger utgitt under tittelen Palace of Pleasure i 1566 og 1567. Det første bindet inneholdt 60 noveller, mens det påfølgende inneholdt 34. En utvidet utagve i 1575 inneholdt 7 nye fortellinger. Painter hentet sine fortellinger fra tidligere forfattere som Herodot, Boccaccio, Plutark, Aulus Gellius, Claudius Aelianus, Titus Livius, Tacitus, Quintus Curtius; og fra Giovanni Battista Giraldi, Matteo Bandello,[8] Giovanni Fiorentino, Giovanni Francesco Straparola, dronning Margrete av Navarra og flere andre.
Disse novellesamlingene inngitt i en litterær trend av fortellinger fra italiensk miljø, som fikk avgjørende innflytelse på engelsk renessanseteater. Historier fra Italia var mote ved teateret. Historiene om Appius og Virginia, og om Tancred og Gismund var begge hentet fra The Palace of Pleasure; og det samme gjelder følgende Shakespeare-stykker: Romeo og Julie, Timon fra Athen, Edward III, Når enden er god, er allting godt (etter en fortelling av Giletta fra Narbonne); foruten Francis Beaumont og John Fletchers Triumph of Death og Shirley's Loves Cruelty.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1055213422, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere.it, De Agostini ID Painter,+William[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0048226[Hentet fra Wikidata]
- ^ Open Library, Open Library-ID OL1423358A, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Venn, J.; Venn, J. A., (red.). (1922–1958): «Painter, William» Arkivert 14. oktober 2012 hos Wayback Machine. i: Alumni Cantabrigienses (10 bind) (utg. online). Cambridge University Press.
- ^ Kelly, L. G. (2004): «Painter, William (1540?–1595)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/21135 Krever abonnement eller tilgang fra britisk bibliotek.
- ^ A Short Biographical Dictionary of English Literature
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- The Palace of Pleasure, bind 1 hos Prosjekt Gutenberg (Google Books)
- The Palace of Pleasure, bind 2 hos Prosjekt Gutenberg
- The Palace of Pleasure, bind 3 hos Prosjekt Gutenberg
