William McKell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William McKell

William McKell (født 26. september 1891 i Pambula, New South Wales, død 11. januar 1985 i Sydney) var en australsk politiker, premierminister for delstaten New South Wales mellom 1941 og 1947, og han var den tolvte generalguvernøren for Australia. McKell var sønn av en slakter og han ble utdannet i Sydney på Bourke Street Public School. Han var delstatssekretær i Boilermakers' Union fra 1915.

I 1920 giftet han seg med Mary Pye og samme året ble han parlamentsmedlem for valgkretsen Botany, en posisjon han hadde frem til 1927. Han ble valgt inn i den lovgivende forsamlingen for New South Wales som medlem The Labour Party for distriktet Redfern i 1917 og han beholdt dette setet frem til han i 1947 måtte gå av fordi han skulle bli generalguvernør i for hele Australia fra 11. mars 1947 og frem til 8. mai 1953. I løpet av 1930-tallet ble McKell valgt til leder for det australske Labour Party og i 1941 ble han dette partiet til en overbevisende seier under delstatsvalget.

Han ble tildelt Order of Saint Michael and Saint George, den 13. november 1951. Han fikk medaljen fra Kong George VI, som personlig hadde invitert McKell til Buckingham Palace, mens McKell var på et offisielt besøk i Storbritannia. Hans personlige sekretær som generalguvernør var Leighton Bracegirdle som selv var en fremstående australsk politiker. McKell var den eneste australske generalguvernøren som ble adlet i løpet av sin periode som generalguvernør. McKell ble etterfulgt av Murray Tyrrell som generalguvernør i 1953.

McKell var også medlem av en kommisjon som var hovedansvarlig for utkastet til grunnloven til Malayaføderasjonen (nå Malaysia).

McKell døde i januar 1985, i en alder av 94 år. Hans enke, Mary McKell, døde i juli samme år, bare seks måneder etter ektemannen.