William Joseph Seymour

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William seymour.png

William Joseph Seymour (født 2. mai 1870, i Centerville, Louisiana (USA), død av hjerteinfarkt 28. september 1922) var en afroamerikansk kristen pastor i menigheten i Apostolisk trosmisjon. Menigheten er kjent for Vekkelsen i Azusa street, stedet der pinsevekkelsen oppstod i 1906.

Unge år og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Seymour var sønn av tidligere slaver i sørstatene. Hvem som eide (slave) Seymours far, Simon Seymour, er ukjent (?), men hans mor, Phillis Seymour, var eid av plantasjeeieren Adeland Carlin. Det var på Carlins plantasje William Seymour ble født.

Da Seymour var 13 år ble han frelst i en metodistkirke. Seymour fikk tidlig en lengsel etter å tjene Gud med sitt liv. 31 år gammel, i 1901 flytter han til Cincinnati, og begynte på en bibelskole der. Mens han bor der får han kopper, og sykdommen gjør at han mister synet på det ene øyet.

I 1904 flytter han igjen, til Houston i Texas, og i 1905 fikk han begynne på Bethel Bible College drevet av Charles Parham. Han gikk et ti ukers kurs. Seymour var afroamerikansk og farget. På grunn av raselovene fikk han ikke komme inn i klasserommet sammen med de andre elevene, men måtte sitte på gangen. Seymour utviklet en tro på tungetalen (glossolalia) som en stadfestelse på åndsdåpen (å bli fylt av Den Hellige Ånd). Seymour skal selv ikke ha vært åndsdøpt med tunger som tegn da han kom til Los Angeles. Selv om han først senere opplevde dette, bad han med mange, som «kom gjennom og ble fylt med ånden».

Los Angeles[rediger | rediger kilde]

Selv om at han hadde blitt advart, drog den unge predikanten Seymour, i februar 1906, til Los Angeles. William J. Seymour begynte som pastor i en nystartet menighet. Menigheten var opptatt av hellighet og del av hellighetsbevegelsen. Men på grunn av hans radikale tro på og undervisning om tungetale fikk han ikke tjenestegjøre i menigheten mer enn i fem dager. Han kom til låst dør. Han måtte lete etter et annet sted.

Bonnie Brae Street[rediger | rediger kilde]

I Bonnie Brae Street, sentalt i Los Angeles lå et eldre trehus. Her bodde Richard og Ruth Asberry. De åpnet hjemmet sitt for Seymour. Mennesker strømmet til stedet. Den 9. april 1906, falt Den Hellige ÅndEdward S. Lee, senere på flere av de som var til stede. Det fortelles at mennesker ble åndsdøpte på vei til møtet og begynte å tale i tunger allerede mens de var en kilometer fra stedet. Andre kunne sitte timevis å spille på pianoet uten før å ha lært å spille piano.[1] Den 12. april 1906 fikk Seymour selv oppleve åndsdåpen og talte i tunger for første gang. Det som skjedde i Det lille huset i Bonnie Brae Street ble snart kjent om mennesker strømmet til for å ta del i møtene. Huset var overfylt.

No. 312 Azusa street[rediger | rediger kilde]

Den 13. april flyttet de møtene til en nedlagt metodistkirke, «downtown» Los Angeles i 312 Azusa Street. Kirken var 13 ganger 20 meter og bygd i 1888. Etterhvert fikk vekkelsen navnet Apostolic Faith Mission (Apostolisk trosmisjon). Møtene ble kjent i flere verdensdeler og mennesker kom for å oppleve fylden av Den Hellige Ånd. Det var møter nesten hele døgnet og lengtende kristne ropte og bad til Gud om helligjørelse og åndsdåp.

I andre etasje var rom for åndsdåpen, dit opp slapp ingen før de hadde opplevd helliggjørelsen. For å motta åndsdåpen, mente man at, en måtte helt renses fra all synd i sitt liv. I avisene ble det skrevet om møtene som «vanvittig babling». Etablerte kirkesamfunn mente at virksomheten nok ville dø ut etter kort tid.

Vekkelse i tre og ett halvt år[rediger | rediger kilde]

Her i det lille gudshuset i Azusa street, møttes mennesker med ulik kristen bakgrunn. De hadde også ulik hudfarge, det var fargede, hvite og latinamerikanere. Den første som ble åndsdøpt skal ha vært en katolikk fra en kirke i nærheten. Vekkelsen varte i tre og et halvt år. Det var møter sju dager i uken, tre ganger daglig. Tema som helliggjørelse, tungetale og åndsdåp, var sentral i møtene.

I 1908 giftet Seymour seg med Jennie Evans Moore. Det fortelles om henne at hun ikke kunne spille piano, ikke bare spilte på instrumentet, men også sang på både fransk, spansk, latin, gresk, hebraisk og hindustani.[2]

Splittelsen som ble til spredning[rediger | rediger kilde]

Etter over tre år med vekkelse begynte det etterhvert å bli uenigheter i ledelsen. Menigheten opplevde mange splittelser hos de som stod sentralt i vekkelsen. Dette resulterte i at bevegelsen spredte seg og nye menigheter ble dannet. Denne uenigheten kunne ha bakgrunn i tolkningen av Guds ord. Ett av stridsspørsmålene var hellighetsopplevelsen (helliggjørelse), hvorvidt dette var en engangs opplevelse eller en erfaring som en kunne oppleve stadig nye sider av.

Etter vekkelsen fortsatte Seymour trofast å tjene menigheten som pastor helt til sin død i 1922. Da var han 52 år gammel.

Verdensvid bevegelse[rediger | rediger kilde]

Vekkelsen spredte seg som en løpeild. Før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. Noen få år senere var den spredt over hele det amerikanske kontinentet. Ett hundre år senere har bevegelsen vokst til 600 millioner pinsevenner[3] De fleste karismatiske kristne grupperinger har sine røtter tilbake til Seymours menighet. Seymour er ifølge enkelte forskere den mest innflytelsesrike fargede religiøse leder noensinne i Amerika.

Film og historisk spill[rediger | rediger kilde]

Filmen Azusa Street påbegynt i 2006, handler om Vekkelsen i Azusa street. Bak filmmanus og regi er Richard Rossi.

Et historisk spill Miracle on Azusa Street, settes iblant opp av amerikanske pinsemenigheter, for å minnes Seymour og den moderne pinsebevegelsens begynnelse.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Korsets Seier 2006 – 2007. Artikelserien: Pinsebevegelsen 100 år.
  • Johansen, Oddvar. 2006a. Fra Azusa til hele verden. Korsets Seier, 12. mai 2006, side 14-15.
  • Johansen, Oddvar. 2006b. Der helligheten sitter i høysetet. Korsets Seier, 19. mai 2006, side 14-15.
  • Indrestrand, Jan-Erik. 2006. Et sus av pinsehistorie. Korsets Seier, 8. desember 2006, side 18-19.
  • Johansen, Oddvar. 2007. Sterk vekst for pinsevekkelsen i 2006. Korsets Seier. 5. januar 2007 side 2-3.
  • engelsk og svensk wikipedia

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johansen, Oddvar. 2006a.
  2. ^ lag%201920.pdf Refleks-publishing: Pinsebevegelsen i USA fram til 1920 side 6-7.
  3. ^ Johansen, Oddvar. 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]