William Hung
| William Hung | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1893 Fuzhou | ||
| Død | 22. des. 1980[1] (87 år) Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Utdannet ved | Ohio Wesleyan University Columbia University Union Theological Seminary | ||
| Utmerkelser | Prix Stanislas Julien (1937) | ||
William Hung (kinesisk: 洪業, pinyin: Hóng yè, Wade-Giles: Hung Yeh; født 27. oktober 1893 i Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, død 22. desember 1980) var en historiker og sinolog tilknyttet Yenchinguniversitetet i Beijing, og senere Harvard-Yenching Institute i Massachusetts i USA.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
William Hung, som var sønn av en mandarin, som gjorde karriere under Qing-dynastiets siste årtier.
I 1901 kom Hung sammen med sin familie fra Fuzhou til Shandong, der Hungs far var blitt fylkesmagistrat. Han begynte på sine konfucianske studier som fireåring, men begynte også med å lese tradisjonelle romaner. Han begynte på Shandongs læreskole etter å ha fått beste score ved opptakseksamenen. Han fikk et månedlig stipend på to sølvtael, men ble nødt til å skifte til en residerende gjesteskole ettersom de lokale studenter fra Shandong plaget ham på grunn av sørkinesiske aksent og misunte ham hans forsprang innen konfuciansk lærdom.
Han fluttet så tilbbake til fødebyen, og ble kristen mens han studerte ved The Anglo-Chinese College i Fuzhou.
Akademiker[rediger | rediger kilde]
William Hung ble viktig for åpningen av kinesiske dokumentarkiver for moderne historisk granskning. Han var med på å forme en av det postkeiserlige Kinas viktigste akademiske institusjoner, det protestantiske Yanchinguniversitetet i hovedstaden Beijing.
Etter at den japanske hær okkuperte Beijing i juli 1937 fortsatte Hung sin sinologiske forskning under stadig vanskeligere forhold. I 1940 publiserte hen Index to Du Fu's Poetry. I 1940 dro Hung i USA til Ohio Wesleyan for å ta i måt en æresdoktorat. I 1941 okkuperte japanerne selve Yenching. Hung og hans kolleger arbeidet så i hemmelighet ved det sino-franske universitet (中法大学, l'Université Franco-Chinoise).
Da krig brøt ut mellom Japan og USA i desember 1941 arresterte den japanske hør 12 Yenching-professorer, og Hung var blant dem. De ble brutalt forhørt, slått, holdt i kalde fengselsceller, og utsultet. Selv om de etterhvert ble løslatt, fikk de ikke vende tilbake til universitetet. Hung nektet å samarbeide med japanerne.
Etter kommunistenes maktovertakelse i landet kom han seg til USA der han fortsatte sin undervisning og forskning. Blant hans samtidige som han var i kontakt med var ledende skikkelser som Hu Shi, H. H. Kung, Henry Winter Luce, John Leighton Stuart, Timothy Lew og Lu Chihwei.
Hans arbeider reflekterer også hans egen blanding av konfucianisme, mystisk kristendom og vilje til akademisk ikonoklasme.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Combined Indices to Shih Chi and the Notes of P'ei Yin, Ssu-ma Cheng, Chang Shou-chieh, and Takigawa Kametaro, Harvard-Yenching Institute Publications, 1947, ISBN 0-674-14350-7
- A Concordance to Chuang Tzu, Harvard-Yenching Institute Publications, ISBN 0-674-15850-4
- A Supplementary Volume of Notes for Tu Fu – China's Greatest Poet, Harvard-Yenching Institute Publications, 1952, ISBN 0-674-85605-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Susan Chan Egan: A Latterday Confucian: Reminiscences of William Hung 1893-1980, Harvard East Asian Monographs, Harvard University Asia Center, 1988 ISBN 0674512979