William Francis Butler
| William Francis Butler | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 31. okt. 1838[1][2][3][4] Golden | ||
| Død | 7. juni 1910[1][2][3][4] (71 år) Bansha | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, biograf, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St Stanislaus College | ||
| Ektefelle | Elizabeth Thompson (1877–ukjent)[5] | ||
| Far | Richard Butler[6] | ||
| Mor | Elinor Dillon[6] | ||
| Barn | Elizabeth Butler[6] Patrick Richard Butler[6] Richard Urban Butler[6] Eileen Butler[6] Martin Butler[6] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Kilmoyler | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath (1906) Kommandørridder av Order of the Bath (1886–1906) | ||
William Francis Butler (født 31. oktober 1838 i Ballyslatteen nær Bansha i County Tipperary i Irland, død 7. juni 1910 på Bansha Castle i County Tipperary) var en britisk generalløytnant, forfatter og eventyrer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
Han gikk inn i hæren som menig ved leiren Fermoy i 1858, ble kaptein i 1872 og major i 1874.
Han utmerket seg i Red River–ekspedisjonen (1870–71) og Ashanti–operasjonene i 1873–74 under Garnet Wolseley og fikk Bath-ordenen i 1874. Han tjente igjen med general Wolseley i Zulukrigen som oberstløytnant, Tel el-Kebir (etter at han ble gjort til dronningens adjutant) og Sudan i 1884–86, hvor ble tjente som oberst i 1885 og brigadegeneral i 85–86. Han tjente som brigadegeneral i Egypt frem til 1892 da han ble forfremmet til generalmajor og stasjonert i Aldershot etter at han fikk kommandoen over det sørøstlige distriktet.
Han etterfulgte general William Howley Goodenough som øverstkommanderende i Sør-Afrika i 1898 med den lokale graden generalløytnant. For en kort periode (desember 1898–februar 1899), under fraværet til Alfred Milner som var i England, fungerte han som høykommissær og guvernør for Kappkolonien. I denne posisjonen, og etter sin militære erfaring, uttrykte han syn på mulighetene for krig som ikke var godt likt av regjeringen i Storbritannia. Som konsekvens av dette ble han beordret hjem for å lede det vestlige distriktet og holdt denne posten til 1905. Han holdt også kommandoen i Aldershot i en kort periode i 1900–01. Butler ble forfremmet til generalløytnant i 1900 og fortsatte sin karriere før han forlot kongens tjeneste i 1905.
Annet[rediger | rediger kilde]
Han pensjonerte seg da sammen med sin kone til Bansha Castle i Tipperary hvor han døde fem år senere i en alder av 71 år. Han ble gravlagt ved Killaldriffe ikke langt fra sitt hjemsted.
Han hadde lenge vært kjent som en beskrivende forfatter, siden hans publisering av The Great Lone Land (1872) og andre verk, og han var biografen (1899) til George Pomeroy Colley.
Han giftet seg den 11. juni 1877 med Elizabeth Thompson, en anerkjent maler av slagscener, blant annet The Roll Call (1874), Quatre Bras (1875), Rorke's Drift (1881), The Camel Corps (1891) og The Dawn of Waterloo (1895).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 001305[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p7569.htm#i75689, oppført som Lt.-Gen. Rt. Hon. Sir William Butler[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 124603, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p7569.htm#i75689, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- William Francis Butler (1872). The Great Lone Land; a Narrative of Travel and Adventure in the North-West of America. London.
- William Francis Butler (1873). The Wild North Land: Being the Story of a Winter Journey, with Dogs, Across Northern North America. London.
- Lieut.-General The Rt. Hon. Sir W. F. Butler G.C.B. (1911). Sir William Butler. An Autobiography London.
- Eileen Gormanston; Atkins (1953). A Little Kept. London & New York.
- Edward Alexander McCourt (1967). Remember Butler. The Story of Sir William Butler. Toronto.
- Martin Ryan (2003) Sir William Francis Butler, a life 1838–1910. Dublin.