William Crawford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William Crawford (ca. 1260 – ca. 1310) var sønn av Sir Ronald (Reginald) Crawford, og en fetter til William Wallace. William ble motivert av mordet på sin far til å delta i den skotske uavhengighetskrig som kaptein for William Wallace.

William Crawford jaget med 400 tunge kavalerister engelske styrker ut av Skottland etter det seierrike slaget ved Stirling Bridge i 1297. Han var annenkommanderende etter at John Gramham ble drept i slaget ved Falkirk i juli 1298. Senere ble han guvernør av Edinburgh før han deltok i beleiringen av York med William Wallace i 1298.

I 1299 ledsaget han Wallace til kong Filip IV av Frankrike. De sies at da de seilte fra Skottland kapret de piratskipet til den kjente sjørøveren «Røde Reiver», også kjent som Richard Longoville, som senere fikk amnesti fra den franske kongen. Mens de var i Frankrike deltok de to også i to seierrike slag mot engelskmennene. Begge disse to historiene bør tas med en klype salt ettersom historikerne innrømmer å vite lite om Wallaces opphold i Frankrike.

William Crawford levde på en gård i nærheten av Perth, nå kjent som Elcho Castle.

Det er uklart når han døde, men det må ha vært etter 1310 en gang.