Wilhelm Wolf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Wolf
Født19. okt. 1898Rediger på Wikidata
München
Død9. nov. 1923Rediger på Wikidata (25 år)
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata

Wilhelm Wolf (født 19. oktober 1898 i München, død 9. november 1923 samme sted) var en tysk forretningsmann og tidlig medlem av NSDAP som deltok i Hitlers mislykkede ølkjellerkupp.[1] Wolf ble sammen med 15 nazister drept i kuppforsøket.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Wolf tok etter grunnskoleutdannelsen først utdannelse ved en kelnerskole (med læretid i foreldrenes bedrift).

Soldat i verdenskrigen, så medlem av frikorps[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig tjenestegjorde Wolf fra 1916 i 2. Infanterie-Regiment ved Vestfronten. Etter to måneder ved frontlinjene ble han såret og forbigående blindet av et giftgassangrep. Etter et år rekonvalesens ble han utdannet til sanitetssoldat, men på grunn av revolusjonsurolighetene mot slutten av krigen ble han ikke satt inn i kampene igjen.

Etter krigsslutt begynte han som kjøpmann i familiebedriften. Han ble medlem av 3. regiment av frikorpset Marine-Brigade Ehrhardt og var med på å slå ned Münchens rådsrepublikk, og forble i frikorpset til det ble oppløst i april 1920. I 1920 ble han medlem av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Samme år sluttet han seg til Freikorps Epp og tok del i væpnede aksjoner i Berlin og i Oberschlesien.

Hitlers kuppforsøk[rediger | rediger kilde]

Deretter ble han med i Bund Oberland, som engasjerte seg i det mislykkede Hitlerputschet.[1][2] Da kuppet ble nedkjempet av det bayerske Landespolizei døde han den 9. november 1923 henimot kl 12:30.

Adolf Hitler dediserte det første bind av sin bok Mein Kampf til ham og de 15 andre som døde på kuppmakersiden. De 16 drepte nasjonalsosialistene, i ettertid kjent som De nasjonalsosialistiske martyrene, ble NSDAPs største helter. Det ble opprettet en kult omkring dem, og de fikk etter maktovertagelsen i 1933 heltebegravelser.

I nazitiden ble en rekke gater i Det tredje rikes Tyskland oppkalt etter Wilhelm Wolf. En Wilhelm-Wolf-Straße fantes det fra 1935 i Homburg (etter annen verdenskrig endret til Bruchstraße).[3] I 1937 ble i Gelsenkirchen (navneendring 15. juni 1946 til Rembrandtstraße)[2] og den 20. april 1939 de tidligere gater Verbindungsstraße i Recklinghausen (fra 30. april 1945 atter Verbindungsstraße og fra 3. november 1953 Andreasstraße) oppkalt etter ham.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Busch, A.-K.: Blutzeugen: Ein Beitrag zur Praxis politischer Konflikte in der Weimarer Republik, 2., überarb. u. erw. Aufl., Fretterode: Nordland-Verl., 2010, S. 67 (wissenschaftlich ungesichert), ISBN 978-3-9812409-0-0.
  • Kalender der Deutschen Arbeit, Berlin: Verl. d. Deutschen Arbeitsfront, 1935, S. 52.
  • Volz, Hans: Daten der Geschichte der NSDAP, 5. Aufl., Berlin [u. a.]: Ploetz, 1935, S. 9.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bethge, Hermann: Der Führer und sein Werk: Kernstoffe, Leitgedanken und Anregungen, Bd. 3: Ein Führer ersteht (Kampfjahre), Osterwied (Harz)/Berlin: Zickfeldt, 1928, S. 74.
  2. ^ a b c Weidner, Markus. «Wolf, Wilhelm, in: Die Straßenbenennungspraxis in Westfalen und Lippe während des Nationalsozialismus: Datenbank der Straßenbenennungen 1933–1945». Besøkt 19. juni 2016. 
  3. ^ Freyer, Rainer. «Straßennamen: Mehrfache Straßenumbenennungen an der Saar». Besøkt 19. juni 2016.