Wilhelm Sorteberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wilhelm Sorteberg (født 1839, død 1912) var en norsk spelemann fra Krødsherad i Buskerud.

Sorteberg lærte først og fremst tradisjonen sin av eldre spelemenn i samme bygd, men kom til å utveksle mange slåtter med spelemannen Gudbrand Skjellerud fra Nes. Han drev skyss-stasjon ved Krøderen, og kom til å ta imot mange spelemenn som var på gjennomreise fra Kongsberg til Drammen.

I 1860-årene gikk en pietistisk vekkelse over midtre Buskerud, satt i gang av Kari Heie eller Vis-Kari fra Flå, og mange spelemenn la felene sine bort etter at hun hadde prekt om spel og fortapelse for dem. Sorteberg spilte ikke fele på 20 år etter det. Han begynte på nytt etter 1890, og begynte å dra på Kappleiker, noe som hadde vokst fram i mellomtiden. Santidig begynte han å legge seg etter det store spelet fra Øst-Telemark, og lærte seg nye slåtter av Torkjell Haugerud og andre spelemenn fra den kanten. Han la også om takta, slik at det kom en ny telemarksrytme inn i kryllingspelet. Dette førte til at han nok glemte mange av de opprinnelige stedsegne kryllingslåttene. Truls Ørpen som gikk i lære hos Wilhelm Sorteberg i disse åra, mente at de nye impulsene forløste ham som kunstner. Samtidig mente Ørpen at det var et "skaeverk" at Sortebergen samtidig glemte bort mange av de gamle slåttene han hadde kunnet før.

Wilhelm Sorteberg var en kjempekar, og svært sterk. Han spilte med "varm og djup klang i fela", fortalte Ørpen senere. Han døde noen få dager før Ola Mosafinn i 1912.