Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Vannposten)
Gå til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2015

Uke 1 2015
Uke 2 2015
Uke 3 2015
Uke 4 2015
Uke 5 2015
Uke 7 2015
Uke 8 2015

Tinget.png
Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine ved å skrive ~~~~ på slutten!

Skriv nytt innleggOppdater

Se også:   E-postlistenHjelpSletting av siderTorgetAmbassade/EmbassyCommons:Tinget

Er du på rett sted?

Om du vil… Gå til…
Få hjelp til noe på Wikipedia, eller delta i mer uformell/sosial prosjektrelatert prat Wikipedia:Torget
Få hjelp til interwiki-lenker eller Wikidata Wikidata:Wikidata:Diskusjon
Stille spørsmål om viten Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil Helst direkte i Bugzilla
Foreslå en artikkel for sletting Wikipedia:Sletting


VisualEditor News #1—2015[rediger | rediger kilde]

5. feb. 2015 kl. 19:30 (CET)

Forslag om sammenslåing av Tinget og Torget[rediger | rediger kilde]

Foreslår herved sammenslåing av Tinget og Torget. Grunnen for dette er at sidene langt på vei ser ut til å utfylle samme funksjon, og gjør det mer omstendelig å oppdatere seg for semiaktive og mindre aktive brukere. Jeg er fullt klar over at intensjonene med Tinget og Torget er ulike, men ser ikke noe besynderlig med at ting som ikke skal opp til avstemning eller er av prinsipiell karakter for wikipedia, skulle kunne drøftes under samme forum som mindre formelle forespørsler. Vi har ikke flere brukere som poster enn at jeg tror en ny side skal kunne svelge unna disse, samt at uoffisielle henvendelser ofte blir postet feil. Den nye siden kan man kalle hva man vil, men ser på muligheten for å beholde «Torget», og fjerne «Tinget» (som desverre er blitt en noe belastet term for enkelte brukere), eventuelt å kalle den nye siden for «Bytorget» som et motsvar til det svenske «Bybrunnen». Grrahnbahr (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 14:57 (CET)

Husker fra den tiden vi kun hadde Tinget, så fikk man ofte beskjed at problemer man tok opp ikke høre hjemme der. Håper ikke det gjentar seg ved en evt sammenslåing. Enkelte har ganske sterke oppfatninger om hva som hører og ikke hører hjemme på disse debattsidene.--Ezzex (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 15:11 (CET)

Imot Imot. Jeg synes ikke Tinget og Torget fyller samme funksjon, jeg synes tvert i mot at det er en hensiktsmessig deling. Og jeg har ikke vesentlige problem med å holde meg oppdatert på begge. Eller mer presist: Jeg har ikke problem med å holde meg oppdatert på Tinget, nettopp fordi det er litt siling av tema der. Så følger jeg med på Torget bare i den grad jeg lyster. Hebue (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 16:19 (CET)

  • Imot Imot pr. Hebue. Derimot kunne gjerne den relativt lite brukte siden Oraklet slås sammen med Torget, men det er kanskje en annen diskusjon. Asav (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 17:10 (CET)
  • For For. Tinget og Torget fyller ikke samme funksjon de jure, men de facto gjør de det. Dessuten blir det stadig færre innlegg på Tinget, og det virker helt tilfeldig hvor hver enkelt bruker poster et innlegg. Ettersom vi brukere selv ikke klarer å skille mellom de to (se bare på innlegget «Mentalt klima og WP» for eksempel; det hører helt klart hjemme på Torget i henhold til retningslinjene), ser jeg ingen grunn til å holde dem kunstig adskilt. For mange år siden, da det var omtrent like få innlegg som det er nå, fantes bare Tinget, og vi klarte oss bra med det. Haakon K (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 00:01 (CET)
    • Er enig med deg, men det er da viktig at den nye Torget ikke blir Tinget. Vi burde kanskje kalle det noen annet. Iallefall så må det nye fylle funksjonene til de to debattsidene.--Ezzex (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 00:22 (CET)
Det er jeg også enig i. Det måtte bli en side som gir rom for alle mulige innlegg. Haakon K (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 01:33 (CET)
En mulighet kunne være å håndtere typiske tingetsaker slik som forslag på egene diskusjonssider, teknisk sett på samme måte som slettediskusjonene. Profoss (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 09:26 (CET)
Jeg er nok usikker. Delingen oppsto som oven nevt - men også fordi det ble uoversiktlig og med en del eviglange tråder. Den tendensen ble forsøkt henlagt til Torget. Slik Tinget funker nå, virker det nokså tamt i forhold til drøfting av policy, og er mest aktivt som meldingstavle der kommentarer gjerne er overflødige. Kommentaren til «Mentalt klima» viser vel at Tinget IMØ er blitt noe helt annet enn det kunne være. (Jeg la meldingen der med vilje og fordi jeg mener slike spørsmål bør betraktes som policy.) For min del kunne alle meldingene gjerne fått eget navnerom. («Plakatsøylen» er vel ikke helt bra, men «Oppslagstavlen» er allerede i bruk). Meldingstjenester er i seg selv viktige - men er de like policy-relatert hver gang? Er det mulig å beholde dem på Ting eller Torg, men i egen temaboks? Å ha for mange viktige fora å bla i, vil vel de fleste synes er uheldig. På den annen side, vil et omforenet TorgTing bli en smule uoversiktlig igjen - spesielt for de som ikke er innom daglig.
Gode gamle «Orakelet» har nok sett sine beste dager og er blitt til å bla i for nostalgikere. I praksis er der vel åpnet for slike spørsmål på Torget nå. Dersom det ikke skal være slik, bør Orakelet gis kunstig åndedrett og forsøkes gjenopplivet.
Det å ha et sammenslått TingTorg vil bli en krevende øvelse i toleranse for noen hver. En må akseptere å gi plass til både likt og ulikt, og bare håpe at det går seg til slik at folk skriver rett på sak, og i korthet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 11:57 (CET)
In your dreams! Hebue (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 12:15 (CET)

Wikimedia Norge Innkalling til årsmøte 2015[rediger | rediger kilde]

Det innkalles med dette til Årsmøte 2015 i Wikimedia Norge. Møtet avholdes fredag den 17. april 2015, klokken 16:00 i Oslo. Dagsorden i henhold til vedtekter er fremlagt på Wikimedia Norges hjemmesider. Forslag må være styret i hende senest to uker før møtet, anvisninger om hvordan medlemmer fremmer forslag er gitt ved dagsorden.

På vegne av styret, Hogne (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 21:06 (CET)

Diverse ulike datoer for innsending av vedtektsforslag er oppgitt. En av dem i 2013. Hilsen GAD (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 22:22 (CET)
Takk for tilbakemeldingen, GAD! Riktig frist er 3. april 2015. Det skal nå være rettet opp. Hogne (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 22:13 (CET)

Artikkelen Erna Solbergs regjering[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Erna Solbergs regjering har siden regjeringsskiftet vokst seg til å bli en overveldende lang logg over en form for politiske saker. Det meste av dette har skjedd gjennom redigeringer fra Ranværing.

Artikkelen er nå, etter halvannet år i regjering, på 190.000 bytes. Til sammenligning er artikkelen om Jens Stoltenbergs andre regjering på 52.000 bytes, etter åtte år i regjering. Stoltenberg II-artikkelen er som de fleste av våre øvrige artikler om norske regjeringer, «bare» en liste over navn og datoer.

Jeg synes artikkelen om Solbergregjeringa er problematisk, og at den dag for dag blir mer problematisk, fordi den er sterkt preget av øyeblikksubalanse (eller recentism, som de kaller det på engelsk), og fordi artikkelens utvalg av saker er styrt av det halvtabloide nyhetsbildet fra dag til dag, slik dette defineres av f.eks. Dagsrevyen og VG. Det er betegnende at et såpass sentralt ord i en regjerings virksomhet som «stortingsmelding» bare er brukt to ganger i artikkelen («proposisjon» er riktignok brukt 17 ganger). Til gjengjeld kan vi lese om brannen i Lærdal, om Dalai Lama, grunnlovsjubileet, sykehuslokaliseringer og andre ting som hender i Norge mens Erna er statsminister. Som f.eks. at EU avviser DLD, som er en sak fra før Solbergs regjeringstid. Vi kan lese om Trontalen høsten 2014 med hele fem referanser, og får en lang sak om diskusjonene rundt uførereformen, inkludert hele tre referanser på at «FrPs velgere følte at partiet hadde sviktet uføre.»

Aller grundigst er behandlingen av statsbudsjettet for 2015, som følges time for time, og er forsynt med hele 90 referanser.

Utvalget av saker ser i hovedsak ut til å være styrt av det som kommer opp i nyhetsbildet, og særlig da saker med synlig offentlig uenighet mellom regjeringen og støttepartiene, eller med kritikk av regjeringen. I tillegg er det god dekning av veier og bommer. Kildegrunnlaget ser i stor grad ut til å være VG, Dagbladet og NRK. Pressemeldinger fra regjeringen brukes i noen grad som kilde. Skjevheten blir påtagelig nå vi ser hva som ikke er nevnt, eller bare såvidt er nevnt: arbeidsmiljøloven, kampflykjøp, snøskuter, boksing, odelsloven.

Jeg synes denne artikkelen blir mer og mer problematisk. Først og fremst fordi den representerer et privat og subjektivt utvalg av saker som Wikipedia knytter til regjeringen. Dette er i beste fall Wikinews, i verste fall er det et fortegnet bilde av norsk samtidshistorie og politikk.

Jeg tar det opp her på Tinget fordi jeg tror det er her vi kan utforme en policy for hva slike artikler kan og ikke kan inneholde. Jeg synes i og for seg godt at vi kan få mer kjøtt på beina i artikler om tidligere regjeringer - ikke bare navn og datoer, men jeg synes ikke vi kan drive privat politisk dagbok i en av våre mest leste artikler, om den sittende regjeringen.

Jeg foreslår derfor at vi blir enige om at

  1. artikkelen Erna Solbergs regjering tømmes for nyhetssaker, bortsett fra stoff som gjelder sammensetningen av regjeringen, regjeringsforhandlingene og regjeringserklæringen
  2. stoffet som passer som egne artikler kan brukes til dette. Det samme med stoff som kan tilføyes til eksisterende artikler
  3. det etableres deretter en Se også-seksjon eller lignende i artikkelen Erna Solbergs regjering, hvor det lenkes stikkordsmessig til saker som spesielt gjelder regjeringens handlinger. (Altså: ikke grunnlovsjubileet eller brannen i Lærdal, men saker av typen kommunereform, )

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 21:04 (CET)

Enig i dine forslag her på slutten. Haros (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 06:47 (CET)
Støtter forslagene. PaulVIF (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 07:51 (CET)
Absolutt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 09:33 (CET)
Støtter forslagene. Hebue (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 23:49 (CET)
+1 fra meg også, men kudos til Ranværing for oppdateringene. Enkeltsakene vil bli nyttige for fremtidige brukere som vil danne seg et bilde over «hvordan det var under Solberg og Jensen,» så de er absolutt bra stoff. Asav (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 00:27 (CET)
  • Nå så jeg artikkelen først som den var i kveld og jeg synes den var flott. Mange viktige saker som var med, og det kan være en interessant og nyttig oversikt for mange, som man ikke så lett får noen andre steder. Nå er jeg jo også enig i mange av de endringene som er gjort, mht. å ta ut branner osv. og at man ta hensyn til at regjeringen ikke har sittet halve perioden ennå og ikke skrive så artikkelen blir altfor lang før perioden er omme. Men jeg synes absolutt det meste som finnes av politiske saker bør bevares i underartikler, enten nye eller eksisterende, så jeg håper Ranværing vil være motivert til å fortsette det fine arbeidet. Jeg kan til en viss grad skjønne bekymringen over at det blir for mye avisstoff, men det er ikke lett eller realistisk at vi skal kunne klare å skrive politiske artikler uten utstrakt bruk av journalistisk stoff. Bøker som blir utgitt om ministre- og regjeringers virke senere er jo gjerne også skrevet av politiske journalister. Iselilja (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 01:11 (CET)
  • Vil bare tilføye noe som jeg også skrev i mail til M O Haugen. At jeg ikke har nevnt odelsloven, skyldes ikke manglende interesse. Jeg er personlig motstander av boplikten, og vet at H+FrP ønsker å fjerne den. Jeg hadde faktisk et avsnitt klart om dette, men fant at KrF og Venstre ville beholde boplikten ifølge noen kilder. Og dermed kunne torpedere regjeringens forlag. Så ... ifølge andre kilder ville de ikke bevare den, men _endre_ den. Og hva mener de, og hva blir i så fall forhandlingsresultatet med regjeringen? Og da lot jeg være å legge ut et avsnitt, selv om referansene var greie nok. Hva hjelper det hvis partier vingler? Statsbudsjettet ble et skrekk-eksempel på demokrati i praksis, og en 18 dager lang utmattelseskamp. Først satt H og Frp i forhandlinger. De var ikke enige. Mye tyder på at det gikk ganske hardt for seg internt, jmf et utsagn av Slagsvold Vedum. Kameler slukes. Så går det en måned før KrF og V legger fram sine alternativer. Og det var ikke et alternativ (som kunne møtes) på midten - men to. Som ikke en gang var kompatible seg i mellom. Og 18 dager senere - med vingling hit og dit - vet vi endelig hva regjeringen "mener". Nå er vi kommet dit hen at disse sakene har "landet" fra det "blå". Og det er mulig å se ting i perspektiv. Det er viktig å dokumentere denne prosessen og bevare historien. Den dokumenterer hvordan vårt demokrati fungerer, og folk har krav på å vite hva som har foregått. Et omstridt emne har vært uførereformen. Jeg velger å tolke intensjonene i beste mening. Jeg tror både Bondevik, Stoltenberg og Solberg har hatt de beste intensjoner. Men NAV blir fort som en rubiks kube, som blir feil uansett hvordan du vrir den. Systemet er så kompleks at man stadig finner _merkelige_ utslag av reformen. Som at par som gifter seg mister 15% av grunnpensjonen, etc, etc. Og da er det lett å skylde på Stoltenberg og Solberg. De har jo ansvaret, men det er ikke nødvendigvis deres intensjon! Men desto viktigere er det å dokumentere dette. Jeg gir ikke fra meg "sannheten", men er snarere en forsker som prøver å finne ut av ting, slik at sluttproduktet blir stadig sannere. Ranværing (d) 21. feb. 2015 kl. 02:24 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Hammerfest lufthavn[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Hammerfest lufthavn er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Hammerfest lufthavn.

Lillingen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 14:06 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Notis om kandidatartikkel: Natalie Portmans filmografi[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Natalie Portmans filmografi er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Natalie Portmans filmografi.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 13:48 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Forslag til endringer i fotballrelaterte artikler[rediger | rediger kilde]

Jeg skriver en del fotballbiografier, og har merket meg en del særnorske fenomener for norske klubber og serier. Siden det er generelt få bidragsytere som redigerer større mengder av disse artiklene, fremmer jeg forslagene og forklaringer her.

1) Norske serienavn: Eliteserien er for alle formål kjent som Tippeligaen. Dette har den vært i over tjue år, og navnet er omtrent like innarbeidet som Allsvenskan for svensk serie, til tross for en noe kortere historikk. Norsk nivå to heter fra i år av OBOS-ligaen, og har i en årrekke vært kjent som Adecco-ligaen. Jeg forslår at serier bedre kjent under sponsede navn, skal oppføres under disse, og følgelig navneendringer for seriene i norsk fotball på nivå 1 og nivå 2. Dette vil også gi seriene unike navn. Stabilitet for sponsede navn i serier tilsier at dette er praktisk gjennomførbart, på samme måte som sponsede navn på enkelte stadion brukes som artikkeloppføring.

2) Norske klubbnavn skrives i dag fullt ut. Dette ser kanskje ikke malplassert ut i utgangspunktet, men det er inkonsekvent i forhold til hva man gjør med utenlandske fotballklubber. Det er ingen tvil om at norske toppklubber er best kjent under kun navnet uten tilføyelser, men foreslår å bruke passende to- eller trebokstavsforkortelser for å markere at det er snakk om et idrettslag eller en fotballklubb. For å ivareta hva klubbens fulle navn er, nevnes det innledningsvis, slik det ser ut som de fleste klubbene gjør nå.

Eksempler på utenlandske klubber: Malmö FF skrives slik, og ikke fullt ut, som i «Malmö Fotbollförening». Manchester United FC, er utvilsomt mest kjent som «Manchester United», og er heller ikke skrevet fullt ut, som i «Manchester United Football Club», tilsvarende for praktisk talt alle andre engelske klubber.

Eksempler på hvordan endringene blir: Sportsklubben Brann: SK Brann; Molde Fotballklubb: Molde FK; Rosenborg Ballklub: Rosenborg BK; Sarpsborg 08 Fotballforening: Sarpsborg 08 FF.

Som argument for ikke å skrive klubbnavnet fullt ut, er at man vanligvis ikke gjør det med eksempelvis bedrifter. «Fotballklubb» (FK) kan ses på en beskrivelse av organisasjonen, på samme måte som en bedrift er et allmennaksjeselskap (ASA) eller et aksjeselskap (AS). Forslagene krever litt for gjennomføring, men en «go» ville gjort det mulig å starte jobben. Grrahnbahr (diskusjon) 21. feb. 2015 kl. 12:45 (CET)

Jeg mener man bør unngå å bruke sponsornavn om annet enn sesongartikler og lignende, altså slik at man slipper å oppdatere en mengde artikler om sponsornavnet skifter, f.eks «A-laget har spilt i Adeccoligaen siden 2010.» Til punkt 2: Klubbnavnene er egennavn og etter min oppfatning bør disse fortsatt brukes som artikkelnavn. AS og ASA skal jo ikke brukes i artikkelnavn, så jeg ser ikke dette som en god parallell. Mvh. M14 (diskusjon) 21. feb. 2015 kl. 23:29 (CET)
Jeg skriver ikke sports-artikler og har ingen sterke meninger, men som et apropos: I Molde sier vi enten "Molde fotballklubb" eller bare "MFK" - aldri Molde FK (det høres litt kunstig "internasjonalistisk" ut). Jeg har hørt/sett både "Sportsklubben Brann" og "Brann", men aldri "SK Brann". Samme med "RBK"/"Rosenborg"/"Rosenborg Ballklubb" - har ikke hørt "Rosenborg BK". Hos meg skurrer det litt hvis vi på norsk innfører "utenlandske" navneformer på tross av at de ikke brukes på norsk. Parallellen med AS og ASA halter litt, for disse betegnelsene beskriver selskapets juridiske organisasjonsform, mens "FK"/"SK" osv beskriver klubbens formål/hovedaktivitet. Angående liga-navn, endres de jo kun ved ny sponsor, så med omdirigeringer fra "gamle" navn burde vel "gjeldende" navn kunne brukes. Ihvertfall for den aktuelle sesongen. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 00:36 (CET)
Aldebaran jeg sier heller aldri «Manchester United FC», «Liverpool FC» eller «Barnsley FC», og heller ikke «IF Brommapojkarna», men jeg bruker imidlertid «FC København» og «Malmö FF». Kortformene er kortformer for de korrekte navnene for klubbene, og forslaget ligger fordi det er en mer eller mindre konsekvent inkonsekvens mellom norske og utenlandske klubber. Å skrive ut de engelske klubbnavnene regner jeg for uaktuelt. «MFK» og «RBK» er kortformer for klubbens korrekte navn, men også kortformer for «Molde FK» og «Rosenborg BK». En vesentlig grunn til å ha «IF», «BK», «FK» og «FC» i klubbnavnene, er for å forhindre sammenblanding med geografiske navn. Min oppriktige mening var at man brukte «Molde» og Molde fotballklubb i Molde, eller? Jeg tror forslaget vil føre til navn som er konsekvente og forutsigbare, til tross for at de nok neppe er de mest brukte formene. Grrahnbahr (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 11:02 (CET)
Hvis en navneform ikke brukes på norsk, skal vel artikkelen heller ligge der de fleste venter å finne den (uforkortet)? Dessuten er "Molde Fotballklubb" utvetydig, allmennt brukt og også klubbens offisielle navn. I Molde har vi andre klubber og institusjoner også, og det blir lett kryptisk og forvirrende (særlig for uinnvidde) hvis vi skulle bruke forkortelser som Molde HK (håndballklubben), Molde BTK (bordtennis), Molde VBK (volleyball), Molde SLK (svømme- og livredningsklubb), Molde UVK (undervannsklubb) og så videre. Jeg går ut ifra at du ikke mener at kortversjoner av klubbnavn er noe som utelukkende skal innføres på fotballklubber? Vi (nowiki) er vel ikke så inkonsekvent på utenlandske fotballag med tanke på forkortelser - f.eks. bundesliga der vi ser ut til å bruke de navnene og kortformene tyskerne selv bruker. (Svar på Grrahnbahrs spørsmål):Fotballaget i Molde kalles både "MFK" (som kan forveksles med Moss' fotballklubb), "Molde fotballklubb" eller (uformelt) bare "Molde", men som sagt har jeg aldri hørt noen som har kalt klubben "Molde FK" (det klinger merkelig i mine ører). La oss prøve å være tydelige i artikkeltitlene og bruke navneformer som brukes på norsk, og heller lage omdirigeringer fra forkortede og internasjonaliserte former ved behov. Jeg synes vi må ta høyde for at det fremdeles finnes mennesker der ute som ikke umiddelbart forstår hva "FK", "IF", "BK" osv. betyr. Mvh. --- Aldebaran (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 12:16 (CET)
@Grrahnbahrs innledende punkt 2) klubbnavn, så hvis jeg forstår deg rett så gjelder ditt forslag egentlig også andre typer idretter som f.eks. svømmeklubber, skytterklubber, sjakkklubber, skøyteklubber, friidrettsklubber, basketballklubber, håndballklubber osv. eller ? Dette for å ha likhet på idrettsklubber generelt og ikke fotballklubber spesielt. Se forøvrig også tidligere diskusjonstråd på lil2mas side Brukerdiskusjon:Theilert#xxxx SK ? og gjerne også påfølgende tråd Omdirigeringer Idrettslag. Mvh Migrant (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 12:51 (CET)
Mitt forslag dreier seg primært om fotballklubber, for å få en "standard" på klubbnavn, som ikke skiller navnsetting norske (og et lite utvalg tyske, belgiske og nederlandske) klubber fra generell navnsetting av fotballklubber/idrettslag utenfor Norge. Grunnen til at jeg nevnte klubber/idrettslag, og ikke bare fotballklubber, er fordi mange fotballag er en del av fleridrettsklubber. Angående svømmeklubber og sjakklubber har jeg ingen sterke meninger, men foreslår å lenke til alternative betydninger, dersom det skulle være en åpenbar mulighet for misforståelser, med et selvsagt unntak dersom den ikkefotballspillende klubben skulle være det mest åpenbare førstevalget, omtrent slik vi praktiserer for alle andre oppslagsord. Grrahnbahr (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 13:03 (CET)

Hei Grrahnbahr. Jeg emigrerte hit fra en:WP og etter 12 500 redigeringer ble jeg godt vant med å bruke deres navnekonvensjoner. Jeg forsøkte å fortsette den bruken her på no:WP, men har etter hvert forstått at slike retningslinjer avviker mellom de forskjellige Wikipediaene. Kan nevne noen ting jeg har lagt merke til:

Engelsk Wikipedia
Norsk Wikipedia
  • Når jeg først begynte å engasjere meg i no:WP, var navnestandarden på idrettslag inkonvensekvent. De mest kjente klubbene var skrevet i fulltekst, mens de mindre klubbene brukte forkortelser. Ettersom jeg er tilhenger av standardisering, startet jeg å endre bruk av forkortelser til den etablerte navnekonvensjon for kjente klubber. (se Brukerdiskusjon:Theilert#Greåker Idrettsforening.)
  • For å lette bruken av disse lange klubbnavnene i artikler hadde jeg lenge vurdert å implementere noe à la en:Category:Fb team templates Norway her på no:WP, men fikk aldri iveren over meg før Bruker:Pladask opprettet Mal:Fk og kan nå brukes slik at du slipper å skrive hele klubbnavnet. (se Maldiskusjon:F#Klubber?)
Italiensk Wikipedia
  • Ettersom du nevner at de fleste utenlandske klubber bruker forkortelser, er dette som oftest arvet fra en:WP, men jeg vil si at fullt navn på norske klubber også brukes av it:WP. Som forøvrig har en av de beste dekningene av norsk fotball utenom no:WP og en:WP, mye takket være Bruker:Roby Fabulous.

Der har du mine opplevelser på dette området. Jeg støtter deg i bruk av stabile sponsornavn for serier, mens jeg for bruk av forkortelser er indifferent såfremt det brukes konsekvent og for alle klubber uavhengig idrett. Anbefaler deg å bruke Mal:Fk, dersom du ikke allerede gjør dette idag. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 23:41 (CET)

Det plager meg ikke å skrive korrekte navn på artikler, men mener mangelen på standardisering av klubbnavn for norske klubber ser uheldig. Jeg forsøker så godt jeg kan å forholde meg til konsensus, men har noe inntrykk av at det er mer slik at «jeg ser hva du skriver, men det er alltid slik vi har gjort det her». Det er ingen gjennomgående logikk i å praktisere artikkelnavn annerledes for svenske og engelske klubber enn norske, er det? Angående F.C. vs FC, er man i det minste kommet fram til en gjennomgående løsning, som fungerer godt og ser ryddig ut, da den er konsekvent for engelske klubber. Eksisterende konsensus bygger ofte på hva den eller de som skrev om emnet i 2004 og 2005 gjorde det. Grrahnbahr (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 00:33 (CET)

Fiks av infoboks[rediger | rediger kilde]

En liten avsporing, men mal [for infoboks lagspillere] (fotball) trenger fiks, under «trenerklubber», som må gjøres om til «trenerklubb» for å gi resultat i artikkelens infoboks. Grrahnbahr (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 23:48 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Blodveien[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Blodveien er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Blodveien.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 07:23 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Lenkespam eller OK masselenking?[rediger | rediger kilde]

De siste dagene har Sandramarkovska lagt inn lenker til artikler på forskning.no under "Eksterne lenker" i veldig mange artikler. Dette er også brukerens eneste form for bidrag. På meg minner dette om lenkespam for å promotere nettstedet, siden ikke alle artiklene det legges inn lenker til er like relevant for Wikipedia-artikkelen. På grunn av tidligere praksis med å kalle seksjonen med kildehenvisninger for "Eksterne lenker" skapes det lett et inntrykk av at forskning.no-artiklene er kilder til våre artikler, og ikke en slags "Relaterte lenker". Mange av våre artikler bærer allerede preg av å være lenkefarmer. Artiklene fra forskning.no er imidlertid ikke de mest irrelevante lenkene, men er dette noe vi ønsker? Jeg er litt skeptisk, må jeg innrømme - ihvertfall i denne formen og dette omfanget. --- Aldebaran (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 14:40 (CET)

Forskning.no er jo i likhet med Wikipedia et fint folkeopplysningsprosjekt, så lenking til dette nettstedet er (når relevant) noe som det bør oppmuntres til.
Jeg to ti stikkprøver lenkingene fra Bruker:Sandramarkovska til forskning.no. Åtte av disse var lenker til oversikts-/introduksjonsartikler som handler om det samme som Wikipedia-artikkelen og som derfor egner seg utmerket som utfyllende supplement til wikiartikkelen. Øvrig lenking kunne kanskje egnet seg som referanselenke til enkeltopplysninger i artikkelen, men var ellers ok. Synes derfor Sandramarkovskas bidrag er prisverdig og gjør artiklene våre bedre. Ideelt sett skulle jeg selvfølgelig ønsket at Sandramarkovska hadde tatt seg tid til å lese både wiki- og forskning.no-artiklene og komplettert artikkelen og lagt inn forskning.no som referanse, men lenkinga er jo en god begynnelse. H@r@ld (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 17:19 (CET)
Enig med Harald; dette er gode lenker til nyttig stoff. --M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 23:00 (CET)
Tja, Bruker:Sandramarkovska la også inn en lenke i den utmerkede artikkelen Olympiske leker. I den aktuelle tilføyde lenken på Forskning.no som er fra august 2004 så lenkes det tilbake til blant annet til 4 artikler på Wikipedia på engelsk (en:Olympic Games, en:Olympic symbols, en:Pierre de Coubertin og en:Leni Riefenstahl) i tillegg til 4 andre eksterne lenker ved siden av en kildeboks fra Store Norske Leksikon og der har forskning.no-artikkelforfatter skrevet under som frilansjournalist forskning.no/profil/harald-aastorp og Harald Aastorp (no:wp). Så i den artikkelen er jeg noe usikker på hvor god lenke det er egentlig siden den utmerkede no:wp artikkelen som så langt har ganske få eksterne lenker som ikke er referanser. Ps. Jeg har ikke sett på andre nyinnlagte lenker fra nevnte bruker Sandramarkovska. Mvh Migrant (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 23:25 (CET)
Jeg setter i likhet med noen av de andre over pris på disse supplementene fra forskning.no. Kunne riktignok tenkt meg at selve lenkene ble bedre formatert, men det er vel en annen skål. Asav (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 10:31 (CET)
Nå har ikke jeg sett så veldig mye til disse lenkene, men av de to jeg har sett, så er det veldig hummer og kanari synes jeg. http://forskning.no/geofag-miljoteknologi/2012/01/varmen-fra-dypet virker som er greit supplement til Jorda, men http://forskning.no/historie-vitenskapshistorie-planeter/2008/02/jorda-er-flat-eller-hul-eller virker mer unødvendig. Hadde den i det minste vært litt mer utdypende (det er vel mer innhold i reklamen rundt). Slik det er nå er det bare nærmest et snevert trivia-avsnitt, bare eksternt. Ters (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 13:51 (CET)
Lenkespam er lenkespam, enten det dreier seg om lenker med «godt» formål eller «dårlig» formål. En lenke som ikke har tilknytning til artikkelen, har ikke noe i artikkelen å gjøre. Å drive med masselenking til et nettsted der det kan se ut som det passer seg, er vel lenkespam. Jeg vil tro at dette er en av oppgavene administratorer har å få slutt på. Og, når det gjelder lenkespam er det ikke noe som heter «gode» formål, fordi lenkespam ikke er objektivt, men dreier seg stort sett om å synliggjøre et nettsted. Om det nettstedet er reklamefritt/full av reklame, om forskning/om svada, fra NRK/fra Aftenposten eller whatever er/burde være likegyldig. TorbjørnS (ʦ) 25. feb. 2015 kl. 17:52 (CET)
Her synes jeg TorbjørnS ser dette unødvendig svart/hvitt. Forskning.no er et nettsted med mye godt kildemateriale, og det er vel derfor det blir mange lenker dit. Ikke fordi det er reklamefritt eller har «godt» formål i og for seg. (Og da mener jeg det ikke gjør noe om noen skulle ha interesse i at nettstedet blir synliggjort). Så kan vi vi være enige i at lenkespam er lenkespam, men jeg mener altså at dette ikke er lenkespam. Hebue (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 18:59 (CET)
Hvis lenkene legges inn som en referanse, fordi tekst fra nettstedet brukes i artikkelen, er det ikke lenkespam. Det er det heller ikke hvis lenken legges som ekstern lenke, og lenken har et innhold som kan gi mer informasjon om temaet i artikkelen enn det artikkelen kan gi. Jeg har derimot inntrykk av at det i enkelte tilfeller her dreier seg om lenker som også bare blir lagt inn i artikler, fordi det kan virke som det passer seg, og da er det lenkespam. Hvor mange lenker som legges rundt til forskning.no, som har en relevans i forhold til artikkelens innhold, er for meg likegyldig. TorbjørnS (ʦ) 25. feb. 2015 kl. 20:46 (CET)
Joda. Men Aldebaran som trakk opp saken, var «litt skeptisk» - «ihvertfall i denne formen og dette omfanget», mens TorbjørnS har «inntrykk av at det i enkelte tilfelle dreier seg om ...» Så jeg er uenig med Aldebaran at omfanget er bekymringsfult, men enig med TorbjørnS at det finnes enkelte overtramp. Så da retter vi på dem når vi ser dem, men noe generelt problem synes jeg ikke det er. Hebue (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 21:04 (CET)
Ok.. men da er vi forsåvidt enig. Sånn generelt sett anser jeg det på ingen måte problematisk å lenke der det er relevant, mens masselenking der det ikke er relevant anser jeg som problematisk, uansett nettsted eller formål. TorbjørnS (ʦ) 25. feb. 2015 kl. 21:12 (CET)

(marg) Dette gir en utfordring til de som skal kurse brukere fra sikkert flere offentlige etater om ting som bør følges opp: (en kursdag er trolig ikke nok uten litt oppfølging senere). Relevans for artikkelen i forhold til lenkeinnhold. Kildekvalitet. Måten å gjøre det på slik at det blir minst mulig justering i ettertid. Vi bør vel også fraråde at artikler som bygger på innhold fra WP blir brukt som ref. eller ext. lnk. Dessuten: har brukeren fått instruksjon/opplæring før hun startet? Hvis ikke, har hun klart seg bemerkelsesverdig bra. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 22:33 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Vannkraftverk[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Vannkraftverk er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Vannkraftverk.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 20:33 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Bruk av flere forfatterfelt i kildemaler o.l.[rediger | rediger kilde]

Foreslår at vi slutter å bruke nummererte forfatterfelt i kildemaler og tilsvarende i andre maler. Slike oppføringer kan listes i «forfattere» ved å sette et semikolon mellom hvert navn. Det vil si at vi gjør slik (hvis vi inverterer navn)

{{kilde bok
| tittel = Rundt solen i ring
| forfattere = Bing, Jon; Bringsværd, Tor Åge
}}

og ikke slik

{{kilde bok
| tittel = Rundt solen i ring
| forfatter1 = Bing, Jon
| forfatter2 = Bringsværd, Tor Åge
}}

Vi kan bruke andre separatorer, men semikolon er veldig vanlig for dette formålet. Dette vil forenkle dokumentasjonen, korte ned parameterlista i VisualEditor, og gi noe mer kompakt representasjon av malene i wikitekst ved at vi sparer noen linjer. Oppryddingen vil eventuelt bli gjort med en bot slik at bruk av kildemaler blir konsistent. — Jeblad 25. feb. 2015 kl. 22:28 (CET)

For å konkretisere problemet; det er 117 listede felt for {{kilde bok}} og 90 felt for {{kilde www}}. — Jeblad 26. feb. 2015 kl. 11:48 (CET)

Bruk av separate felt for fornavn og etternavn i kildemaler o.l.[rediger | rediger kilde]

Foreslår at vi slutter å bruke separate felt for fornavn og etternavn i kildemaler og tilsvarende i andre maler. Isteden bruker vi invertert form på navn og lar et komma skille fornavn og etternavn. Eventuell lenking fikser vi via Lua slik at vi slipper maler for å skifte frem og tilbake mellom normalform og invertert form. Det vil si at vi gjør slik (hvis vi inverterer navn)

{{kilde bok
| tittel = Peer Gynt
| forfatter = Ibsen, Henrik
}}

og ikke slik

{{kilde bok
| tittel = Peer Gynt
| fornavn1 = Henrik
| etternavn1 = Ibsen
}}

Vi kan bruke andre separatorer, men komma er veldig vanlig for dette formålet. Dette vil forenkle dokumentasjonen, korte ned parameterlista i VisualEditor, og gi noe mer kompakt representasjon av malene i wikitekst ved at vi sparer noen linjer. I tilfeller hvor separate felt for fornavn og etternavn brukes på flere forfattere sparer vi veldig mye plass. Oppryddingen vil eventuelt bli gjort med en bot slik at bruk av kildemaler blir konsistent, men merk at vi ikke har underlagsdata for alle navn på forfattere. For de som lurer på hvorfor det mangler en «e» i «forfatter(e)», så er dette noe vi kan fikse med et alias i maldata. — Jeblad 25. feb. 2015 kl. 22:42 (CET)

Ypperlig, ja til standardisering, spørsmålet er hva vi gjør for flere forfattere:
"Forfatter = Nordmann, Ola, Nordmann, Kari"
"Forfatter = Nordmann, Ola & Nordmann, Kari"
"Forfatter = Nordmann, Ola ; Nordmann, Kari"
Jeg kan begynne å titte på botscript for å fjerne fornavn/etternavnparameterene. Profoss (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 22:57 (CET)
Se seksjonen over for multiple forfattere, men de vil i standardutgaven bli seende ut som
| forfattere = Nordmann, Ola ; Nordmann, Kari
Det er ikke helt trivielt å sette opp regulæruttrykket for å gjøre endringen da det kan stå mye rart i malene. De som ikke bruker maler er greie, det er de som bruker maler som argument i kildemalene som er tricky. Dette finner vi ut av. — Jeblad 25. feb. 2015 kl. 23:03 (CET)
Ypperlig, det kom ikke klart frem, men semikolon er en god løsning for flere forfattere. Jeg baserer meg på danmichelos mwtemplates som parser template, og det ser ut til å fungere bra for å finne de med fornavn osv. Det slår meg at en enda enklere løsning hadde vært å få Bruker:Cocu til å ta en titt i modulen som kildemalen går inn i og bare laget en kategori basert på de som har fornavn osv. Profoss (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 23:26 (CET)
Jeg sendte bot igjennom for å gjøre en opptelling og det viser seg at blant 12452 artikkeler med mal:kilde bok, så finnes det 149 maler (kan være flere maler på samme artikkel) som bruker parameteret fornavn, dette er definitivt overkommelig å fikse manuelt. Profoss (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 10:00 (CET)

Bruk av malen referanser[rediger | rediger kilde]

Foreslår at vi dropper bruk av malen {{referanser}} og isteden bruker taggen <references/>. Dette kan synes som et skritt tilbake, men det gjør at VisualEditor fungerer bedre. Det vil si at vi gjør slik

== Referanser ==
<references/>

og ikke slik

== Referanser ==
{{referanser}}

Endringen vil hovedsaklig være en forenkling for brukere av VisualEditor, for de som skriver wikitekst tror jeg ikke dette spiller noen rolle. Største endring er at taggen er engelsk mens malen er norsk. I noen tilfeller er vår bruk av malen ikke helt i samsvar med taggen og de stedene mener jeg at vi foreløpig kan beholde malen inntil vi finner gode løsninger. Oppryddingen vil eventuelt bli gjort med en bot slik at bruk av maler blir konsistent. — Jeblad 25. feb. 2015 kl. 22:57 (CET)

Hvordan er syntaksen for flere kolonner? Og kan man angi referansene i referanseseksjonen og referere til dem vha en navngitt ref-tag på tilsvarende måte som med malen? --Chameleon (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 23:10 (CET)
Kortversjonen er ja. Den litt lengre versjonen er at vi bruker responsivt design for antall kolonner og fortsetter med å bruke malen for de litt mer kompliserte tilfellene. — Jeblad 25. feb. 2015 kl. 23:29 (CET)
Bruker Visuel Editor av og til, men synes ofte det er no herk. Spesielt hvis en skal internlenke og legge inn referanse.--Ezzex (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 01:56 (CET)


Vil problemet løses ved å benytte det engelske malnavnet {{reflist}}? Nsaa (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 09:09 (CET)
Uansett hva vi kaller malen så vil den være en mal og ikke fanges opp som en referanseliste. Hvis vi da ikke vil endre på koden til VE. Problemet vi forsøker å løse med denne malen er å putte ref-tagger inn i en mal via malparameteren refs, for så å putte denne malparameteren inn i elementet taggen navngir, for så å kunne bruke disse i teksten ellers på siden. Dette gir et konsept som er vanskelig å forklare for skribenter og som bryter med en enkel mental modell for maler. Vi har laget en mal som ikke er annet enn et nytt kompliserende lag, og eneste vi har oppnådd er å få et norskt navn. Vi må tenke forenkling, ikke bare å flytte rundt på et komplekst problem. — Jeblad 26. feb. 2015 kl. 10:32 (CET)
Jeg har null kunnskap om maler, klarer knapt å finne de, men tok nettopp en test med references i artikkel om Karl III Johan. Resultatet ble større skrift og en kolonne, i stedet for de tre som var. For min del kan vi gjerne slutte å bruke malen referanser, men jeg undres over hvordan jeg får frem et oppsett omtrent som i dag i artikler med mange referanser. Om noen vil vise det i f.eks artikkel om Karl Johan så må de gjerne gjøre det, så jeg ser hvordan jeg kan gjøre det fremover. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 10:46 (CET)
Det ble aldri satt opp full styling av <references>, nå ligger styling på malen, men vi kan få det til å se ut som vi vil. Eneste som vi vil få problemer med er noen veldig gamle nettlesere. — Jeblad 26. feb. 2015 kl. 11:05 (CET)
Dersom resultatet blir omtrent det samme med <references/> som med {{referanser}} så tror jeg ikke det er noe problem med å slutte å bruke sistnevnte. Inntil så skjer så avventer jeg og fortsetter å benytte {{referanser}}. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 17:20 (CET)

Bruk av separate felt for dag, måned og år i kildemaler o.l.[rediger | rediger kilde]

Foreslår at vi slutter å bruke separate felt for dag, måned og år i kildemaler og tilsvarende i andre maler. Isteden bruker vi et av flere tolkbare datoformat og lar et komma eller semikolon skille når vi har flere oppføringer. Hvilken formater som skal tillates, og hvilket skilletegn som skal brukes når og hvordan, må vi komme tilbake til. Vi ønsker antakelig å fange opp at «30.01.2015, kl. 11:25» er en datotidsgruppe, mens «1905, 1915» er to datogrupper. Det vil si at vi gjør slik

{{kilde www
| tittel = Mørk symbiose
| url = http://www.nrk.no/kultur/mork-symbiose-1.12180851
| utgitt = 30.01.2015
}}

og ikke slik

{{kilde www
| tittel = Mørk symbiose
| url = http://www.nrk.no/kultur/mork-symbiose-1.12180851
| år = 2015
| måned = 1
| dag = 30
}}

Vi skiller på offentliggjort («når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten») og utgitt («et rimelig antall eksemplarer av verket med samtykke av opphavsmannen er brakt i handelen, eller på annen måte spredt blant allmennheten»), men kun utgitt vil komme opp som førsteforslag. Feltet for offentliggjort brukes kun i tilfeller hvor vi viser til arkiver o.l. uten ordinær publisering. Ellers blir det som for #Bruk av flere forfatterfelt i kildemaler o.l. og #Bruk av separate felt for fornavn og etternavn i kildemaler o.l.Jeblad 26. feb. 2015 kl. 11:35 (CET)

@Morten, Profoss: Trenger vi et eget felt for opprinnelsesår? Er det noe tilfelle av betydning hvor opprinnelig utgivelsesår ikke kan utledes av første dtg for utgitt? — Jeblad 26. feb. 2015 kl. 11:42 (CET)
Det er en god ide å kutte ned på antallet parametere, men i stedet for formen DD.MM.YYYY burde vi bruke YYYY-MM-DD som allerede er i omfattene bruk, blant annet i besøksdato og i dato. Allerede nå kan vi kutte vekk: besøkt_måned_dag, besøkt_dag_måned, besøksår til fordel for besøkdato = YYYY-MM-DD. Profoss (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 11:48 (CET)
Jeg ser helst at vi beholder datoer som vi klarer å tolke. De underliggende bibliotekene er nokså fleksible. Eneste jeg tror vi må være litt strikse på er organisering av dag og måned når det brukes punktum, for her finnes det flere forskjellige motstridende formater. For eksempel amerikanere liker MM.DD.YY noe som er skikkelig herk. Uansett er det viktige å bli kvitt dag, måned, år i separate felt. Og som sagt standardisere på navn, besøksdato var et godt poeng. — Jeblad 26. feb. 2015 kl. 11:55 (CET)
ISO-datoformatet YYYY-MM-DD er kanskje litt uvant, men det er fullt lesbart og tolkbart for mennesker, som en liten bonus er det alfabetisk sorterbart, og i motsetning til mange andre datoformater er det også utvetydig. Det siste er en ikke så rent liten fordel. Hilsen en som jobber med tidsregistrering og -planlegging på daglig basis, og som har prøvd de fleste datoformater som finnes, samt en håndfull som ikke gjør det. - Soulkeeper (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 12:47 (CET)
Jeg har sendt boten min igjennom kilde www malen og der ser det ut til at: blant 47124 maloppføringer så var månedparameteret i bruk 227 ganger, dag i bruk 2 ganger(!) og år 1344 ganger. Den er ennå ikke ferdig, men jeg tror vi med stor sikkerhet kan si at dag er såpass lite i bruk at vi kan fjerne det fra maldokumentasjonen. I de fleste tilfellene av månede-parameteret er det brukt uten dag, men noen ganger er dato feilaktig brukt i stedet for dag. Jeg kan lage opp en wikipedianavneromsside med en tabell med alle oppføringene, så kan vi få ordnet disse og så fjernet det fra maldokumentasjonen. Profoss (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 23:58 (CET)
Hei, Jeblad. For å svare på det siste du spør om: Det er en vanlig skikk for klassiske verk at de listes i litteraturlister med to ulike årstall. Artenes opprinnelse på norsk kan f.eks. listes som
  • Darwin, C. (1859/1990). Artenes opprinnelse...
Da vises det til en distinkt utgave av verket, ikke bare en ubehandlet oversettelse eller et opptrykk. Det samme gjelder hvis et datert verk ikke er utgitt før lenge etter at det ble skrevet:
Men jeg er usikker på om dette er en nyanse som vi trenger å ta høyde for når vi lager maler. Stadig flere av malene våre blir stadig mer kompliserte, slik at de blir vanskeligere å bruke. Og dette er en nyanse som vi sjelden har praktisk bruk for i referansesammenheng. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 11:57 (CET)