Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Vannposten)
Gå til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

2014

Uke 1 2014
Uke 2 2014
Uke 3 2014
Uke 4 2014
Uke 5 2014
Uke 6 2014
Uke 7 2014
Uke 8 2014
Uke 9 2014
Uke 10 2014
Uke 11 2014
Uke 12 2014
Uke 13 2014
Uke 14 2014
Uke 15 2014
Uke 16 2014
Uke 17 2014
Uke 18 2014
Uke 19 2014
Uke 20 2014
Uke 21 2014
Uke 22 2014
Uke 23 2014
Uke 24 2014
Uke 25 2014
Uke 26 2014
Uke 27 2014
Uke 28 2014
Uke 29 2014
Uke 30 2014
Uke 31 2014
Uke 32 2014
Uke 33 2014
Uke 35 2014

Tinget.png
Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine ved å skrive ~~~~ på slutten!

Skriv nytt innleggOppdater

Se også:   E-postlistenHjelpSletting av siderTorgetAmbassade/EmbassyCommons:Tinget

Er du på rett sted?

Om du vil… Gå til…
Få hjelp til noe på Wikipedia, eller delta i mer uformell/sosial prosjektrelatert prat Wikipedia:Torget
Få hjelp til interwiki-lenker eller Wikidata Wikidata:Wikidata:Diskusjon
Stille spørsmål om viten Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil Helst direkte i Bugzilla
Foreslå en artikkel for sletting Wikipedia:Sletting


Implementering av pending changes #2[rediger | rediger kilde]

Ser ut som om denne har status «RESOLVED INVALID». Sporingslinken har mer info, det virker som om det er omfanget av endringen som gjør at den blir ignorerert. Dvs. det blir neppe implementert om vi ikke gjør det selv. --Chameleon (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 20:15 (CEST)

Det siste innlegget i tråden har en lenke til en ny seksjon i artikkel om Pending Changes: Enabling hvor det står: «A wiki willing to enable the extension needs to be aware that a similar amount of work (several person-months of full time work) will be needed, and requires a certain amount of committed volunteers to get done.» og her lenkes videre til siden: Requesting_wiki_configuration_changes og er vi i mål med frivillige som kan ta seg av dette? --Dyveldi ☯ prat ✉ post 27. aug. 2014 kl. 21:15 (CEST)
News flash: Status har nå blitt oppdatert til «REOPENED». --Chameleon (diskusjon) 1. sep. 2014 kl. 18:18 (CEST)
Sentrale ankepunkt er nå hvorvidt nettsamfunnet er kjent med forespørselen om å sette opp "FlaggedRevs", at det er foreslått å bruke denne i konfigurasjonen kalt "Pending changes", og at utvidelsen i enkelte konfigurasjoner kan akkumulere unreviewed changes. Det er vel egentlig et ønske om at det tas en formell avstemming slik at de kan se hvorvidt løsningen er ønsket. Selv er jeg vel mer opptatt av om patruljørene ser dette som et ønsket verktøy. Det er et reelt problem at det kan oppstå akkumulering av unreviewed changes, og nettopp derfor mener jeg vi skal bruke den engelske konfigurasjonen og ikke den tyske. Vi skal ikke legge opp til tvungen review av endringer før de blir synlige, vi skal i hovedsak kun patruljere for å fjerne ordinær vandalisme. (Dvs $wgFlaggedRevsOverride = false slik at vi ikke får akkumulering av sider med tvungen review.)
Det gjenstår ikke flere månedsverk med utvikling, det eneste som trengs er konfigurering av FlaggedRevs slik at den opptrer som "Pending changes" på engelsk Wikipedia. Dette er omtrent det samme som er gjort på finsk Wikipedia. Strengt tatt så trengs det ikke noe testmiljø, dette er allerede grundig utprøvd. Utvidelsen er oversatt, det eneste som mangler er litt korrekturlesing. Hjelpesiden som ønskes oversatt er basert på hvordan tysk Wikipedia bruker utvidelsen, men hvis oversettelse av denne siden er vesentlig så tar det vel en kveld eller litt mer.
Det kan se ut som om det er flere misforståelser som har ledet frem til en konklusjon om at det trengs flere månedsverk med arbeid. Når FlaggedRevs ble tatt ibruk på engelsk Wikipedia så ble det etterspurt funksjonalitet som ikke fantes i utvidelsen. Denne funksjonaliteten er det som omtales som "Pending changes". Når andre ønsker å ta ibruk denne ekstra funksjonaliteten så trengs det ikke like mye utviklingsarbeid, det som trengs er en konfigurasjon som slår på de engelske tilleggene. Kort sagt en må slå på "Pending changes" og ikke bare "FlaggedRevs" slik det er gjort på tysk Wikipedia.
Konfigurasjonen som ble foreslått for nowiki var en helt standard konfigurasjon som kun var forskjellig i noen grenseverdier for Autopromote, det vil si når noen ble automatisk utnevnt til reviewer, og at det ble definert en kvalitetsskala for bruk i forbindelse med UA/AA. Jeg tror det er lurt å skille kvalitetsskalaene fra ordinær patruljering, og jeg tror det kan være lurt å sikre våre beste artikler mot kvalitetstap.
Det vil være ønskelig med bedre verktøy for statistikk og måltall, men utvikling av slikt er ikke det enkelte prosjektets ansvar. Dette er noe WMF må se på. Hvis WMF vil sette ut utviklingsoppgaver for slikt så kan helt sikkert noen fra nettsamfunnet på nowiki involvere seg, men da ser jeg vel for meg at dette må skje via utviklingsavdelingen til WMDE. Dette er den eneste gruppen med tilstrekkelig størrelse og tyngde til å styre et slikt prosjekt.
Forslagsvis så tror jeg det kan være en idé å sette opp en ny tråd hvor det blir satt opp noen alternativer, og hvor disse gis form av anbefalinger. Alternativer kan være (a) ingen patruljering, (b) patruljering etter dagens løsning (aka "røde utropstegn"), (c) review etter behov (Pending review) og (d) tvungen review (FlaggedRevs). Jeg mener (c) er en god løsning. 95.169.62.164 1. sep. 2014 kl. 20:39 (CEST)
Tillater meg å minne om at 95.169.62.164 har skrevet 5 innlegg så erfaringen kan det vel være så som så med? Men hvis du "egentlig" er noen andre kan du jo kvittere med en brukersignatur. Dette ble grundig diskutert før bestillingen og sentrale patruljører var med på diskusjonen og ga sin tilslutning. Nå er tråden i buggen i bevegelse så nå får vi se om de krever mer enn den enigheten som vi allerede har. Dyveldi ☯ prat ✉ post 1. sep. 2014 kl. 21:52 (CEST)
Tillater meg å minne om at det i regelen er bedre å legge merke til / vekt på innholdet i innlegg enn å tro på de som mener seg tvunget til å bruke kvantifisering for å diskreditere (uønskede?) innlegg. Når denne relativt billige hersketeknikken benyttes får det meg til å undres på hva debattanter som skjuler seg bak slike teknikker ønsker å feie under teppet eller på annet vis forhindre. Noorse 4. sep. 2014 kl. 17:15 (CEST)
Jeg la vekt på innholdet i denne diskusjonstråden: Arkiv/2014-23#Patruljering_og_pending_changes som vi har fortsatt her. For meg ser det ut til at det var mye støtte og støtten kom fra erfarne brukere og erfarne patruljører (med andre ord dem som dette berører mest). --Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. sep. 2014 kl. 19:13 (CEST)
Hvorfor var det da nødvendig å ty til diskreditering? Det kan like gjerne være en etablert bruker med tusenvis av redigeringer i artikkelnavnrommet bak IPen som en med 5 redigeringer. Dersom vi bare skulle ta hensyn til de som har mange redigeringer i artikkelnavnrommet eller på tekniske sider i diskusjoner ville en del bli utestengt fra deltagelse grunnet manglende praktisk erfaring. Noorse 4. sep. 2014 kl. 19:36 (CEST)
P.S. Denne avsporingen slutter her for min del. D.S.
Jeg forventer at erfarne brukere deltar i diskusjoner som dreier som om beslutninger på Tinget med eget brukernavn, jf Sokkedukker#Stemmegivning og følgelig antar jeg at brukeren har det antall redigeringer som telleren faktisk viser. Det hender at brukere blir logget ut i en redigeringsprosess eller har glemt å logge inn. Da er det en løsning å lage en tilleggsredigering og anerkjenne innlegget med egen brukeridentitet. Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. sep. 2014 kl. 19:50 (CEST)
Innlegg fra tynt besatte IPer kan ha så mange årsaker. Dersom man låner en maskin, kan en havne i den situasjon at passordet ligger hjemme. En kan ha tildelt dynamisk IP, som gjør at du får plass på første ledige linje fra en fordelingssentral. Om en så logger seg inn eller ikke, er en frivillig sak på samme måte som det å registrere seg. Enig med Noorse: det er innholdet som teller - ikke hvem som leverer det. (fristende å logge meg ut bare på ert her, men det vil bli WP:POINT, så jeg signerer heller) --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 21:20 (CEST)
Jeg liker dere alle tre, men kan dere ta diskusjonen deres en annen plass? Tinget er for «diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet», og denne tråden handler om implementering av pending changes. --Chameleon (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 21:26 (CEST)
Seconded! Profoss (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 21:43 (CEST)
Overflow to m:Talk:Flagged Revisions#Success in German Wikipedia. — Jeblad 5. sep. 2014 kl. 20:28 (CEST)
Så hva gjør vi, setter opp en avstemming slik som Ipblad foreslår? Dersom det stemmer at det er lite som skal til for å prøve ut dette kan det kanskje være verdt å ihvertfall prøve det ut en periode? --Chameleon (diskusjon) 10. sep. 2014 kl. 19:58 (CEST)
Buggen er "reopened" Jeblad har gitt utførlig rapport om at dette er diskutert på Tinget (de så ut til å tro at vi befant oss på Village Pump). Nå har jeg postet spørsmål om hva vi kan gjøre for å få dette iverksatt. Forlanger de en avstemning så får vi heller arrangere det, men vi kan kanskje vente et par dager og se om det kommer mer svar på hva de mangler. Dyveldi ☯ prat ✉ post 10. sep. 2014 kl. 20:20 (CEST)
  • Hadde det vært mulig med en kombinasjon hvor BLP artikler var flagget mens andre artikler hadde pending changes? Det hadde vært interessant å prøve en flagget versjon; og hvis flagginga var begrenset til BLP artikler burde det være overkommelig å få kontrollen nokså kvikt unna og det kan være gode grunner til at BLP artikler bør sjekkes før de vises (kan også være litt oppdragende). Iselilja (diskusjon) 11. sep. 2014 kl. 22:45 (CEST)
Kjekk tanke. Støtter den, men aner at det kan bli mye å gjøre for de spesielt interesserte, siden uhyre mye av siste endringer består av nettopp idrettsfolk, poppiser og filmiser. Men prøve den ut synes likevel å være OK. Andre muligheter kan være å velge noen ikke altfor omfattende kategorier. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. sep. 2014 kl. 23:10 (CEST)
Ja det er mulig. Forskjellen mellom pending changes og flagged revisions er at med førstnevnte så må tvungen revidering av nye revisjoner slås på manuelt for de enkelte artiklene, hvis ikke bestemte faktorer slår til, mens for den siste så er revidering nesten alltid slått på. Slik sett kan vi definere en retningslinje som sier at alle artikler med BLP skal gjennom tvungen revidering. All revidering utløser imidlertid ekstra arbeid og det er en grense for hvor mye patruljørene når over. — Jeblad 11. sep. 2014 kl. 23:38 (CEST)
OBS endring i status OBS vi har fått innvilget det vi ba om i Bugzilla. Status i buggen ble etter litt diskusjon REOPENED og etter en etterlysning av svar så har vi FÅTT INNVILGET DET VI BA OM. Slik jeg ser det så bør hele avstemningen lukkes og arkiveres som uaktuell. De som nå i etterkant ønsker at iverksettingen skal stoppes oppfordres til å sette opp en egen avstemning med dette som tema. Tillater meg å bemerke at vi hadde en diskusjon som viste frem konsensus og at ombestemmer vi oss nå så tipper jeg at da får i ikke noe og det er så mange som ønsker seg endring at etter min mening så bør dette respekteres (se egen ny del i diskusjonstråden nedenfor).. Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2014 kl. 17:27 (CEST) Uaktuell fordi iverksettelsen er nå stoppet (se) --Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 09:12 (CEST)

Avstemming nr. 2[rediger | rediger kilde]

For å komme videre tror jeg det enkleste er å skjære gjennom, ta en avstemming og så presentere resultatet for de involverte hos Wikimedia Foundation. Setter derfor opp et forslag, og hvis folket mener det er feil så la det eventuelt komme til uttrykk i avsnittet avsatt til dette. Jeg antar det er opplagt at en kun stemmer på ett alternativ, men at en kan kommentere på flere. Hvis ingen har innvendinger så står avstemmingen ut torsdag 18. september. Blir det dødt løp mellom alternativer så får vi ta en annen runde slik at et alternativ har en noenlunde klar majoritet.

Det er viktig å være klar over at pending changes og flagged revisions er to forskjellige måter å konfigurere en enkelt utvidelse. Hvordan en konfigurerer utvidelsen får en del konsekvenser for hvordan den oppfører seg og hvor iherdig en må være når en sjekker alle bidragene. Hjelpesiden for utvidelsen finnes på mw:Help:Extension:FlaggedRevs.

For begge de to aktuelle konfigurasjonene gjelder det at vi stemmer over en prøvetid på 3 måneder, hvor vi løpende vurderer om vi trenger justeringer i oppsettet. Etter prøvetiden gjør vi en ny avstemming om utvidelsen fungerer etter hensikten. — Jeblad 11. sep. 2014 kl. 21:26 (CEST)

Noen av begrepene som er brukt nedenfor er ikke spesielt forståelige, jeg liker ikke «anmelder», men en diskusjon om hva rollene skal hete kan tasa siden. — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 17:31 (CEST)

Alt 1: Vi skal ikke ha noen avstemming[rediger | rediger kilde]

Avgi stemme, og eventuelt kommenter, om du mener at vi ikke skal ha noen avstemming om bruk av patruljering, pending changes, eller flagged revisions i noen form.

OBS endring i status OBS vi har fått innvilget det vi ba om i Bugzilla. Status i buggen ble etter litt diskusjon REOPENED og etter en etterlysning av svar så har vi FÅTT INNVILGET DET VI BA OM. Slik jeg ser det så bør hele avstemningen lukkes og arkiveres som uaktuell. De som nå i etterkant ønsker at iverksettingen skal stoppes oppfordres til å sette opp en egen avstemning med dette som tema. Tillater meg å bemerke at vi hadde en diskusjon som viste frem konsensus og at ombestemmer vi oss nå så tipper jeg at da får i ikke noe og det er så mange som ønsker seg endring at etter min mening så bør dette respekteres (se egen ny del i diskusjonstråden nedenfor).. Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2014 kl. 17:27 (CEST)Uaktuell fordi iverksettelsen er nå stoppet (se) --Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 09:12 (CEST)
Stemmer[rediger | rediger kilde]

Bruk # {{for}} ~~~~ om du stemmer for det ikke skal være noen avstemming. (Litt krøkkete sagt, men&hellp;)

Alt 2: Vi beholder patruljering slik som nå[rediger | rediger kilde]

Avgi stemme, og eventuelt kommenter, om du mener vi skal fortsette med patruljering slik den er nå.

Tilgangsmatrise for brukere på sider og når fremvisning skjer
  Uregistrerte, Nye Autobekreftede, Bekreftede, Autopatruljør Patruljør Administratorer Passende for*
Ingen beskyttelse kan redigere;
fremvisning av endring skjer** momentant
Gjelder de aller fleste sider
Semi-protection kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant
Artikler med høyt nivå av vandalisme eller redigeringskrig fra uregistrerte og nye brukere, og for noen hyppig brukte maler og moduler
  Uregistrerte, Nye Auto-/Bekreftede Template editor Anmelder Administrator Passende for*
Template protection kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant
kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant
Høyrisikomaler og -moduler
Full beskyttelse kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant
Artikler med høyt nivå av vandalisme eller redigeringskrig fra (auto)bekreftede kontoer, og for kritisk viktige maler og moduler
* Se også: Wikipedia:Denne siden er beskyttet
** "Momentan fremvisning" betyr at redigeringer vil bli synlige for lesere som ikke er logget inn. Redigeringer er alltid synlige for innloggede brukere.
*** Når det redigeres på en side med ureviderte ventende endringer så vil administratorer og anmeldere bli spurt om å revidere ventende endringer før de kan lagre egne redigeringer.


OBS endring i status OBS vi har fått innvilget det vi ba om i Bugzilla. Status i buggen ble etter litt diskusjon REOPENED og etter en etterlysning av svar så har vi FÅTT INNVILGET DET VI BA OM. Slik jeg ser det så bør hele avstemningen lukkes og arkiveres som uaktuell. De som nå i etterkant ønsker at iverksettingen skal stoppes oppfordres til å sette opp en egen avstemning med dette som tema. Tillater meg å bemerke at vi hadde en diskusjon som viste frem konsensus og at ombestemmer vi oss nå så tipper jeg at da får i ikke noe og det er så mange som ønsker seg endring at etter min mening så bør dette respekteres (se egen ny del i diskusjonstråden nedenfor).. Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2014 kl. 17:27 (CEST)Uaktuell fordi iverksettelsen er nå stoppet (se) --Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 09:12 (CEST)
Stemmer[rediger | rediger kilde]

Bruk # {{for}} ~~~~ om du stemmer for at vi skal fortsette med patruljering slik som nå.

Minner om at vi har fått innvilget den endringen vi opprinnelig var enige om og ba om på Bugzilla. Hvis noen nå ønsker å motsette seg at den innføres så bør det gjøres i egen avstemning. At vi så høster noen erfaringer og bør diskutere dem er en annen skål. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2014 kl. 18:55 (CEST)
  1. For For Jeg ser egentlig ikke poenget med å innføre pending changes her. Greit nok at vi av og til har problemer med for stort antall av upatruljerte endringer, men jeg ser ikke at å innføre et såpass rigid system som dette er skal løse noen ting. Løsninga er heller, som jeg ser det, å (1) iverksette de som allerede er patruljører/administratorer (f.eks. via Spesial:MassMessage), og (2) anskaffe flere patruljører – det skal være nok av folk å ta av som ikke nødvendivis er aktive akkurat nå, men som kunne tenkes å bli mer aktive om de får en rolle med mer ansvar. I en wiki som er såpass liten som vår (relativt sett) så ser jeg ikke poenget i å innføre et såpass omfattende verktøy som det FlaggedRevs er, og tror heller løsninga er andre typer verktøy som patruljørene kan bruke, f.eks. verktøy for å kunne patruljere flere endringer i slengen, eller patruljere alle endringer av én bruker samtidig (om man ser at den brukeren gjør gode endringer der og da). Slike verktøy finnes til en viss grad som brukerskript, og hvis de ikke finnes så fins det folk som kan hjelpe til å utvikle dem. Jon Harald Søby (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 02:59 (CEST)
    • For For Tross sjølpålagt wikipause kan jeg ikke dy meg. Det er sikkert slik at wiki-vandaler trives best når de ser endringene sine straks, men det gjør vel også skikkelige wiki-fanter. Noe av stasen når en viser folk hvor enkelt det er å bidra på Wikipedia (endatil uten å være registrert), er jo at bidraget blir synlig øyeblikkelig. Jeg er skeptisk til å gå bort fra det. For artikler som er ille plaga, synes jeg muligheten til heil eller delvis låsing synes bedre. I tillegg er jeg skeptisk til løsninger som impliserer en slags kvalitetsmerking av folks bidrag all den tid vi ikke veit hva slags kvalifikasjoner merkerne har. Hilsen GAD (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 14:40 (CEST)
      • Stryker stemmen, se forklaring og ytterligere spørsmål langt nede i tråden. GAD (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 11:32 (CEST)
    • Spesielt i skoletiden kan man på "Siste endringer" se en håndfull adminer/patrollere som i timesvis tilbakestiller og sletter artikler, og advarer og blokkerer brukere. (Jeg har inntrykk av at flere av dem har holdt på med dette i årevis, og jeg er svært overrasket over at de fremdeles orker – kanskje noen av dem faktisk syns det er gøy.) Dersom disse adminene/patrollerne kunne brukt all denne tiden på forbedring istedenfor vedlikehold av nowiki, så hadde vel det vært kjekt. For øvrig behøver ikke en gjennomgang av redigeringer før de vises, å innebære noen større "kvalitetsmerking av folks bidrag" enn dagens patruljering gjør. Hilsen Nording/Dugnad 12. sep. 2014 kl. 18:24 (CEST)
    • Merk at Pending changes nettopp er lagd slik at en fortsatt skal se endringene med en gang. I tillegg kan en slå på en slags «bittelitt beskyttet» for spesielt utsatte artikler slik at disse kan bli revidert manuelt før endringene blir synlige. Det er kun hvis vi velger flagged revisjoner i full glory at alle artikler vil kreve full revisjon før endringer blir synlige. — Jeblad 13. sep. 2014 kl. 01:15 (CEST)
  2. For For Har fundert litt, men bestemmer meg etter å ha lest GADs innlegg. Noe av "kicket" med å redigere på WP er kanskje det å få se sine endringer komme opp med en gang, og spesielt for nye brukere. Jeg skjønner at det er et problem med vandalisme, men vandalismen er i alle fall veldig lett å oppdage, og kan tilbakestilles på et trykk. Det som jeg derimot tror er et mer alvorlig problem, er at det til tider dukker opp mye merkelig på WP, både fra erfarne og uerfarne brukere. DET utgjør en større kvalitetstrussel for WP som leksikon, og det eneste som kan fange opp slikt er at man slutter å lukke øynene for «kompisredigeringer» man kanskje har en følelse burde rettes litt opp i. Så min konklusjon er at å innføre pending changes gjør at man unngår mer av det som ellers er lettest å fange opp og ordne opp i, mens det ikke gjør noe forskjell i de tilfellene som er langsiktige kvalitetssvekkende problemer for WP. Et svært godt poeng, som også GAD bemerker, men som jeg har tenkt på i denne forbindelse selv: Her er ingenting som tilsier at jeg (som patruljør) eller andre patruljører alltid har rett når noe merkes som patruljert. Hvis man skal innføre endringer for å skjerpe kvaliteten, så må man også stille betydelig høyere krav til de som skal sitte å merke av for patruljert enn det som blir gjort i dag. Det betyr vel i realiteten av svært mange patruljører faller av (inkludert undertegnede). Personlig mener jeg at en patruljør bør vite 100% hva man gjør, ved hver eneste patruljeringsmerking, hvis man innfører disse forandringene. Gjør vi det? TorbjørnS (ʦ) 12. sep. 2014 kl. 18:40 (CEST)
  3. For For Kjøper GADs synspunkter i denne sammenhengen. 91 (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 23:47 (CEST)
  4. For For Jeg var på gjerdet før jeg leste GADs kommentar. Profoss (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 00:30 (CEST)
  5. For For enig med GAD og Søby. Bjoertvedt (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 14:58 (CEST)
  6. For For Under sterk tvil. Blue Elf (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 11:38 (CEST)
  1. Imot Imot - Jeg bruker forhåndsvisningsknappen om og om igjen til jeg har en revisjon jeg synes er verdt å poste. Dette "kikket" ved å se noe publisert er jo nettopp det som vi ønsker å bremse. Denne fristelsen til å publisere humor, vitser, lite gjennomtenkte bidrag (og vandalisme) er jo nettopp det vi ønsker mindre av. Det er jo også på denne måten redigeringskriger oppstår, publiser i full fart uten å tenke først. For uerfarne brukere er det også en effektiv måte å gå på trynet, bli skuffet, djupt såra og vonbroten på, når bidraget deres like raskt forsvinner. Det er bedre at bidragsyterne får et synlig forhold til at her faktisk finnes en kvalitetskontroll og at de så får tilfredsstillelsen av å få inn meldingen: «bidraget ditt er godkjent». Slike meldinger tikker inn fra engelsk Wikipedia og de er veldig hyggelige, dypt tilfredsstillende og motiverende. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 09:24 (CEST)

Alt 3: Vi innfører pending changes[rediger | rediger kilde]

Avgi stemme, og eventuelt kommenter, om du mener vi skal starte en prøveperiode på 3 måneder med pending changes for patruljering. Metodikken for pending changes er at siste revisjon alltid er synlig hvis ikke artikkelen er utsatt for vandalisme. Da kan tvungen patruljering slås på. Dette er slik verktøyet ble utviklet for enwiki, men konfigurasjonen slik den er foreslått ligger nærmere opp til fiwiki. Det ser ut som om denne konfigurasjonen gir noe kortere ventetid før bidrag revideres, det er færre bidrag som skal gjennom full revidering, og den er klart enklere for bidragsytere som ennå ikke har fått status som skribenter.

Valget medfører at den eksakte konfigurasjonen kan bli justert, for eksempel ved at grenser for autopromote (når noen blir skribent) blir tilpasset. En tilsvarende autoconfirm finnes for nye brukere, og denne har vi justert for noen uker side. Dette er noe vi må justere når vi ser hvordan det er å arbeide med utvidelsen.

Følgende sider gir oversikt over sider på fiwiki

  • w:fi:Special:ReviewedPages – sider med en stabil versjon (vil akkumulere over tid, merk at en stabil versjon ikke medfører at alle bidrag må revideres)
  • w:fi:Special:PendingChanges – sider som har en ventende endring etter den stabile versjonen (denne lista skal være kort)
  • w:fi:Special:ProblemChanges – sider som har en ventende endring etter den stabile versjonen, og som også er påført tags fra siste endringer (denne lista skal være kort og helst bare være fra abuse filter, nå fullstendig dominert av taggene «VisualEditor» og tildels «mobile app edit»)
  • w:fi:Special:UnreviewedPages – sider uten reviderte stabile versjoner (merk vil være lang på fiwiki, denne siden har aksessbegrensinger)

Følgende sider gir analyser av status på fiwiki

Tilgangsmatrise for brukere på sider og når fremvisning skjer
  Uregistrerte, Nye Autobekreftede, Bekreftede Skribent Anmelder Administratorer Passende for*
Ingen beskyttelse kan redigere;
fremvisning av endring skjer** momentant;
ingen godkjenning nødvendig
Gjelder de aller fleste sider
Ventende endringer
nivå 1 beskyttelse
kan redigere;
fremvisning av endring skjer etter at de er akseptert av en anmelder
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant (hvis det ikke finnes tidligere endringer som må bli godkjent)
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;***
kan godkjenne ventende endringer
Sjeldent redigerte artikler med høyt nivå av vandalisme eller brudd på BLP fra uregistrerte og nye brukere
Semi-protection kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
ingen godkjenning nødvendig
Artikler med høyt nivå av vandalisme eller redigeringskrig fra uregistrerte og nye brukere, og for noen hyppig brukte maler og moduler
Ventende endringer
nivå 2 beskyttelse
kan redigere;
fremvisning av endring vil skje etter at de er akseptert av en anmelder
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant (hvis det ikke finnes tidligere endringer som må bli godkjent)
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
kan godkjenne ventende endringer
Brukes hvis vi ønsker å beskytte UA/AA ol., og gi en egen skribentgruppe utvidete rettigheter ved redigering av disse
Ventende endringer nivå 2 med Semi-protection kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring vil skje etter at de er akseptert av en anmelder
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant (hvis det ikke finnes tidligere endringer som må bli godkjent)
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
kan godkjenne ventende endringer
Usikkert om vi bør bruke denne
  Uregistrerte, Nye Auto-/Bekreftede Template editor Skribent, Anmelder Administrator Passende for*
Template protection kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
ingen godkjenning nødvendig
kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
ingen godkjenning nødvendig
Høyrisikomaler og -moduler
Full beskyttelse kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
ingen godkjenning nødvendig
Artikler med høyt nivå av vandalisme eller redigeringskrig fra (auto)bekreftede kontoer, og for kritisk viktige maler og moduler
* Se også: Wikipedia:Denne siden er beskyttet
** "Momentan fremvisning" betyr at redigeringer vil bli synlige for lesere som ikke er logget inn. Redigeringer er alltid synlige for innloggede brukere.
*** Når det redigeres på en side med ureviderte ventende endringer så vil administratorer og anmeldere bli spurt om å revidere ventende endringer før de kan lagre egne redigeringer.


Merk at hvis vi ikke bruker nivå 2 beskyttelse så er det strengt tatt ikke nødvendig å ha en egen skribent gruppe. Jeg tror at det er ønskelig med en slik gruppe slik at vi kan gi de ubegrenset tilgag til UA/AA samtidig som vi holder igjen ovenfor autobekreftede. Det gir brukere noe å strekke seg etter. En typisk bruk av nivå 1 beskyttelse vil være på BLP, hvor vandalisme i praksis forsvinner. Det er viktig for å bygge opp Wp sitt renomé. I praksis kan alt som vi idag halvbeskytter erstattes med nivå 1 beskyttelse, det vil si at nybegynnere fritt kan redigere disse artiklene selv om de får en forsinkelse til redigeringene blir synlige. — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 17:49 (CEST)

OBS endring i status OBS vi har fått innvilget det vi ba om i Bugzilla. Status i buggen ble etter litt diskusjon REOPENED og etter en etterlysning av svar så har vi FÅTT INNVILGET DET VI BA OM. Slik jeg ser det så bør hele avstemningen lukkes og arkiveres som uaktuell. De som nå i etterkant ønsker at iverksettingen skal stoppes oppfordres til å sette opp en egen avstemning med dette som tema. Tillater meg å bemerke at vi hadde en diskusjon som viste frem konsensus og at ombestemmer vi oss nå så tipper jeg at da får i ikke noe og det er så mange som ønsker seg endring at etter min mening så bør dette respekteres (se egen ny del i diskusjonstråden nedenfor).. Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2014 kl. 17:27 (CEST)Uaktuell fordi iverksettelsen er nå stoppet (se) --Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 09:12 (CEST)
Stemmer[rediger | rediger kilde]

Bruk # {{for}} ~~~~ om du stemmer for pending changes.

  1. For For Jeg mener dette valget gir patruljørene ekstra verktøy, uten at det skaper en negativ opplevelse for bidragsyterne. Samtidig gir det en viss sikkerhet for bidragsyterne ved at de ser at noen sjekker deres bidrag. Det å bli skribent vil også være noe å strekke seg etter og vil i seg selv være positivt. — Jeblad 11. sep. 2014 kl. 21:28 (CEST)
  2. For For I hvertfall verd et forsøk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. sep. 2014 kl. 22:03 (CEST)
  3. For For Nsaa (diskusjon) 11. sep. 2014 kl. 22:17 (CEST)
  4. For For Geanixx (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 13:33 (CEST)
  5. For For Jeg er for at vi gjør et forsøk med dette. Jeg kan ikke se at det skal være stor fare med et tre måneders forsøk. Det er to mulige utfall. Kanskje viser det seg at det ikke fungerer på dette prosjektet, og da vet vi det og da får vi det slått av. Kanskje fungerer det helt fint. Det vil vi bare kunne finne ut hvis vi prøver. Det er ikke slått av på finsk wp, så selv et prosjekt på omtrent vår størrelse ser ut til å kunne håndtere dette. Jeg for min del ville akseptere at vi forsøkte den tyske løsningen også, jeg har ikke noe problem med at jeg der må velge om jeg skal se på den nyeste versjonen med et ekstra klikk hvis artikkelen ikke har vært kontrollert. Jeg tror allikevel det er lurt å starte forsøket med denne varianten ettersom det gir minst forskjell fra hva vi har nå. Haros (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 18:41 (CEST)
  6. For For Per Haros og Jeblad, "niet geschoten is altijd mis". Virker det ikke, kan det avsluttes. Virker det - kvalitetsboost for no-wiki. Noorse 13. sep. 2014 kl. 21:23 (CEST)
  7. For For Endret mening etter visualisering med tabeller. Jeg tror fremdeles det er mye å hente på å øke antall patruljører, men samtidig synes kost/nytte såpass interessant ved Pending Changes og ulempene så små, at det kan være verdt å prøve. Ulf Larsen (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 00:22 (CEST)
  8. For For Cocu (d) 16. sep. 2014 kl. 07:45 (CEST)
  9. For For Trur dette vil være bra for no-wiki. Ovesen (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 08:54 (CEST)
  10. For For --Apple farmer (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 10:16 (CEST)
  11. For For Skader ikke å prøve --- Løken (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 11:27 (CEST)
  12. For For Autvik (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 11:39 (CEST)
  13. For For Aldebaran (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 18:29 (CEST)

Alt 4: Vi innfører flagged revisions[rediger | rediger kilde]

Avgi stemme, og eventuelt kommenter, om du mener vi skal starte en prøveperiode på 3 måneder med flagged revisions for patruljering. Metodikken for flagged revisions er at siste revisjon alltid er skjult. Dette er slik verktøyet opprinnelig ble utviklet for dewiki. Det kan synes som om alternativet gir noe lang ventetid før patruljering gjennomføres av restbidragene.

Valget medfører at den eksakte konfigurasjonen kan bli justert, for eksempel ved at grenser for autopromote (når noen blir skribent) blir tilpasset. En tilsvarende autoconfirm finnes for nye brukere, og denne har vi justert for noen uker side. Dette er noe vi må justere når vi ser hvordan det er å arbeide med utvidelsen.

Følgende sider gir oversikt over sider på dewiki

  • w:de:Special:ReviewedPages – sider med en stabil versjon (vil akkumulere over tid, merk at en flagged revisjoner vil medføre at alle bidrag må revideres)
  • w:de:Special:PendingChanges – sider som har en ventende endring etter den stabile versjonen (denne lista skal være kort)
  • w:de:Special:ProblemChanges – sider som har en ventende endring etter den stabile versjonen, og som også er påført tags fra siste endringer (denne lista skal være kort og helst bare være fra abuse filter, nå fullstendig dominert av taggene «VisualEditor» og tildels «mobile app edit»)
  • w:de:Special:UnreviewedPages – sider uten reviderte stabile versjoner (merk vil være kort på dewiki, denne siden har aksessbegrensinger)

Følgende sider gir analyser av status på dewiki

Tilgangsmatrise for brukere på sider og når fremvisning skjer
  Uregistrerte, Nye Autobekreftede, Bekreftede Skribent Anmelder Administratorer Passende for*
Ingen beskyttelse kan redigere;
fremvisning av endring skjer etter at de er akseptert av en anmelder
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant (hvis det ikke finnes tidligere endringer som må bli godkjent)
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;***
kan godkjenne ventende endringer
Gjelder de aller fleste sider
Semi-protection kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring vil skje etter at de er akseptert av en anmelder
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant (hvis det ikke finnes tidligere endringer som må bli godkjent)
kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
kan godkjenne ventende endringer
Sjeldent redigerte artikler med høyt nivå av vandalisme eller brudd på BLP fra uregistrerte og nye brukere
  Uregistrerte, Nye Auto-/Bekreftede Template editor Skribent, Anmelder Administrator Passende for*
Template protection kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
ingen godkjenning nødvendig
kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
ingen godkjenning nødvendig
Høyrisikomaler og -moduler
Full beskyttelse kan ikke redigere kan redigere;
fremvisning av endring skjer momentant;
ingen godkjenning nødvendig
Artikler med høyt nivå av vandalisme eller redigeringskrig fra (auto)bekreftede kontoer, og for kritisk viktige maler og moduler
* Se også: Wikipedia:Denne siden er beskyttet
** "Momentan fremvisning" betyr at redigeringer vil bli synlige for lesere som ikke er logget inn. Redigeringer er alltid synlige for innloggede brukere.
*** Når det redigeres på en side med ureviderte ventende endringer så vil administratorer og anmeldere bli spurt om å revidere ventende endringer før de kan lagre egne redigeringer.


OBS endring i status OBS vi har fått innvilget det vi ba om i Bugzilla. Status i buggen ble etter litt diskusjon REOPENED og etter en etterlysning av svar så har vi FÅTT INNVILGET DET VI BA OM. Slik jeg ser det så bør hele avstemningen lukkes og arkiveres som uaktuell. De som nå i etterkant ønsker at iverksettingen skal stoppes oppfordres til å sette opp en egen avstemning med dette som tema. Tillater meg å bemerke at vi hadde en diskusjon som viste frem konsensus og at ombestemmer vi oss nå så tipper jeg at da får i ikke noe og det er så mange som ønsker seg endring at etter min mening så bør dette respekteres (se egen ny del i diskusjonstråden nedenfor).. Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2014 kl. 17:27 (CEST)Uaktuell fordi iverksettelsen er nå stoppet (se) --Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 09:12 (CEST)
Stemmer[rediger | rediger kilde]

Bruk # {{for}} ~~~~ om du stemmer for flagged revisions.

  1. For For Litt i tvil, men tror flagged revisions er best til å holde vekke de som ikke har intensjon om annet enn å ødelegge, samtidig som de positivt innstilte må strekke seg litt lengre for å bli tatt inn i varmen – til gjengjeld vil de merke tillitsøkningen bedre. Å få status "Automatisch bestätigter Benutzer" (autoconfirmed) på de:wp oppleves ikke som noe overskuelig hinder, jeg fikk det til min overraskelse etter noen få faktakorreksjoner, og velviljen til å bidra positivt ble ikke akkurat dårligere av å bli vist såpass tillit. Den samme psykologiske mekanismen kan meget vel virke for folk som ønsker å bidra positivt på nb:wp også. I tillegg virker de tyskspråklige fornøyd med løsningen sin, så jeg faller litt nølende ned på flagged revisions. Men pending changes er sikkert også bedre enn eksisterende løsning. Kaitil (diskusjon) 11. sep. 2014 kl. 23:21 (CEST)
  2. For For – jeg tror dette er det eneste/beste alternativet for å få redusert vandalisme-lysten (og dermed vandalismen på mer eller mindre tilfeldige artikler); tilfredsstillelsen/motivasjonen blir (nesten) borte når vandalismen ikke synes. Hilsen Nording/Dugnad 12. sep. 2014 kl. 01:20 (CEST)
  3. For For Dette fungerer meget bra på de:wiki, og som allerede nevnt over,fjerner det den umiddelbare tilfresstillelesen vandaler får ved å se resultatet på stedet. Et slags superego som demmer opp for infantil id, om man nå skulle ha forlest seg på Freud. Det vil også gjøre det enklere å isolere «seigere», mer finurlig juks. Asav (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 04:23 (CEST)
  4. For For Chameleon (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 09:36 (CEST)
  5. For For A-S. Ofrim (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 00:49 (CEST)

OBS OBS vi har fått innvilget det vi ba om i Bugzilla[rediger | rediger kilde]

Status i buggen ble etter litt diskusjon REOPENED og etter en etterlysning av svar så har vi FÅTT INNVILGET DET VI BA OM. Slik jeg ser det så bør hele avstemningen lukkes og arkiveres som uaktuell. De som nå i etterkant ønsker at iverksettingen skal stoppes oppfordres til å sette opp en egen avstemning med dette som tema. Tillater meg å bemerke at vi hadde en diskusjon som viste frem konsensus og at ombestemmer vi oss nå så tipper jeg at da får i ikke noe og det er så mange som ønsker seg endring at etter min mening så bør dette respekteres (se egen ny del i diskusjonstråden nedenfor).. Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2014 kl. 17:21 (CEST)

En avgjørelse på Bugzilla er utsatt til avstemningen er over. Mvh. Nording/Dugnad 12. sep. 2014 kl. 20:30 (CEST)
En avstemming er startet og jeg tror det er for sent å stoppe den. Iom at status nå er slik at det er uklart hva nettsamfunnet mener så bør avstemmingen gå ferdig.
WMF har underkjent at det fantes noen enighet om innføring av bug 64726 [1], og dermed var alternativt en ny avklaring. At en avstemming vil bli startet fremgår av kommentar 27 [2] (2014-09-01 11:55:35 UTC) og spesielt kommentar 28 [3] (2014-09-01 11:58:38 UTC). Disse innleggene ble skrevet etter at WMF hadde bedt om, og fått, august måned til å svare på, og avstemmingen ble startet noe over 10 dager senere. Jeg mener derfor at avstemmingen er startet på legitimt grunnlag.
Det er fint om Dyveldis dupliserte innlegg kan fjernes, disse forstyrrer avstemmingen. — Jeblad 12. sep. 2014 kl. 23:38 (CEST)
Klart alle kan starte en avstemning det har ikke noe med hva som er legitimt å gjøre. Vi hadde en enighet og vi fikk aksept for den enigheten vi oppnådde for flere måneder siden og nå har vi det ikke og nå er også buggen stoppet enda en gang. Jeg skal ikke blande meg mer oppi denne den får gå sin gang. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 00:00 (CEST)
(trekker marg) Slik det per dato ligger an, er der oppstått en underlig situasjon:
Først oppstår der en rimelig enstemmighet om utprøving av alternativer over en tremånedersperiode, og deretter en drøfting. Lansering av dette trekker ut inntil endelig noe kan skje - og så låses vi i en ny avstemning, som ikke synes å lede til annet enn status quo. Der finnes erfarne patruljører som er for alle alternativene.
Siden disse prosedyrene ser ut til å være reversible, forstår jeg ikke helt hvorfor vi ikke først kan prøve dem ut for så å bli enige om veien videre.
Jeg er svært skeptisk til netthandling - men her kan vi bestille hjemlån med prøving og full returrett. Foreslår derfor at vi hopper rett på 2eren for tre måneder - en måned til EVA, deretter alt. 3 for tilsvarende tid - og så diskusjon over hva patruljeringen synes best tjent med. Å gjøre noe annet er bare å ende med same shit in same wrapper - og der var vel noen av oss i ferd med å gå litt trøtt.
Der er nå bare litt under 200 upatruljerte, så vi funker for tiden bra slik, men det kan lett endre seg til slik det var med nesten 2000 upatr og en måned i bakleksa. Det var da vi ønsket å se på om verktøysamingen kunne forbedres. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 09:59 (CEST)
Godt forslag, Bjørn som tegner, dette fortjener i det minste et forsøk. Alt for mange mulige forbedringer forblir uprøvd fordi man «ikke har tro på» endringsforslag. Så jeg setter For For på forslaget om å teste begge alternativene slik du foreslår, og så summere opp erfaringene etterpå. --Kaitil (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 11:30 (CEST)
Sorry, Bjørn som tegner og andre som ønsker dette, hvordan en avstemning settes sammen er ofte avgjørende for hva resultatet blir. Denne avstemningen er konstruert slik at den kan bare ende i status quo, dvs omgjøring av tidligere konsensus. Hvis dette overhodet skal ha en sjanse så må alle som stemmer ytre sin mening i alle avstemningene som er presentert ovenfor (og de må ikke bare stemme for, men også tilkjennegi mot der de er mot), det er 4 avstemninger som er presentert og inntrykket er at folk plasserer en for stemme i en av dem og da er resultatet forutsigbart. Jeg har registrert at flere av de mest aktive patruljørene ønsker en endring, og det er jeg enig i. Vi burde prøve en av løsningene som gir verktøy til patruljørene. Når jeg i buggen spurte om dette var reversibelt så var det med tanke på om en prøveperiode var reell. Dette er reversibelt hvis patruljørene ikke er fornøyde. Når nå den opprinnelige konsensus reverseres så tror jeg at alle får huske på at å ta dette opp en gang til ikke bør foregå i nær fremtid. Jeblad sier i buggen «Only problem would be that people gets tired of repeated consensus building, especially if it ends in voting.» Spørsmålet om å innføre bedre patruljeringsverktøy vil nå bli utsatt på ubestemt tid, minst ett år hvis ikke flere. Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 11:40 (CEST)
Formaljuridisk har nok Dyveldi noe rett. I forhold til å oppnå noe som ligner mere på konsensus, skulle nok premissene for både alternativene og avstemningsreglene ha vært mere presisert.
For å unngå mye flisespikkeri, foreslår jeg at vi setter en strek over de ovenstående, kaller dem prøvevoteringer - og går til ny avstemning om at vi enten er for status quo - eller er med på en tremåneders prøveperiode for endringer. Denne slåes av etter tre måneder, hvoretter vi evaluerer.
Jeg ser ikke behov for annet i første trinn enn f«or status quo»/«mot s.q.»/«kommentarer» i den sammenheng + tilsvarende for første endringsalternativ. Dessuten bør det vel stemmes over om oppheving av tidligere forsøksvalg.
Deretter lager vi en ny avstemning om å prøve neste alternativ, eventuelt i begrenset utstrekning. Ved å strekke prosjektet ut i tid, gir vi alle mulighet for å få sitt. (Ole Brumm slår til). --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 13:01 (CEST)
PS: Hvis vi er enige om prøveperioder med av og på av dette og hint, kan ikke det å bestille av og på brukes mot oss. DS.
Støtter Bjørn her. Autvik (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 13:30 (CEST)
Det er på vanlig måte startet en avstemning og angitt et slutttidspunkt, da er det ganske opplagt at den fortsetter som annonsert. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 13:41 (CEST)
En ny avstemninge vil nulle ut/ugyldiggjøre tidligere avstemninger. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 13:59 (CEST)
Det er vel realisten i meg som slår til. Formelt er det jo ok, men realiteten er at selv om noe er ok formelt så slår realitetene inn når en avstemning lages og realitetene er at hvordan spørsmål stilles påvirker hva folk svarer. Det betyr jo ikke at det var meningen, det er jeg ganske sikker på at det ikke var. Setter vi opp en ny avstemnig med to alternativer, ett for dem som ønsker å beholde status quo og ett for dem som ønsker en forsøksordning med et nytt alternativ så er sjansene for å få se hvem og hvor mange som ønsker endring en god det større. Ønsker et flertall status quo så er resultatet klart, ønsker et flertall en endring så kan vi helt automatisk se bort fra ovensstående avstemning (dvs "formaljuridisk" trenger vi ikke å stemme over om den skal gjelde eller ses bort fra). Er det et klart flertall for at vi ønsker endring må vi ta en ny avstemning om hvilket av alternativene folk foretrekker, enten den tyske varianten eller den engelske, og da kan vi antagelig samtidig se på eventuelle modifiseringer av den av disse to variantene vi ønsker. Men orker folk å holde på å stemme så mye som dette vil innebære, er dere tilstrekkelig tent, sugne, på å få til noe, for her kan vi komme til å holde på en stund !!! Først og fremst trenger vi et klart svar på om vi har et flertall for en forsøksordning hvor vi tester ut hvordan dette fungerer for en begrenset periode. Etterpå kan vi evaluere og stemme over om vi ønsker å beholde eller vil gå tilbake til gamlemåten. Jeg har laget et høyst foreløpig utkast her: Bruker:Dyveldi/Avstemning--Dyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 13:59 (CEST)
Etter å ha tenkt meg litt om, slår det meg at de som er for status quo allerede er i mindretall, mens de to endringsalternativene fremstår som jevnsterke. Stemmer avgitt for begge er jo mot SQ.
I og med at det fra førsten av i vår var stemt over en prøveperiode for bare ett alternativ, kan vi få resultatet litt nærmere et slags konsensus ved at de som har avgitt stemmer for det tyske alternativet trekker sine stemmer og støtter det første. Det prøves ut i tre måneder, liten tenkepause - og så kan vi ta det andre for oss etterpå. Bare pass på å kommentere at det er et kompromiss inngått på vilkår. Dermed bryter vi ikke Ulfs rammer, men får dradd i retning av en avgjørelse i favør av i hvertfall å prøve noe nytt.
Dette burde vært med som premiss allerede ved avstemningsstart ut fra hva jeg husker fra avstemningen i vår. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 14:18 (CEST)
Til Bjørn som tegner: «Ulfs rammer»? Det er ikke jeg som har startet denne avstemningen. Det er heller ikke jeg som har «satt rammene», valgt spørsmål, men vedkommende som startet den. Det var heller ingen protester på at avstemningen ble startet og det er slik vi pleier ved avstemninger angitt en periode for avstemningen.
Vi har følgelig en pågående avstemning som er startet etter de uskrevne regler vi har (stort sett at ingen protesterer før start + at perioden er klart angitt) og da er det rimelig at den går sin gang. Når avstemningen vel er over så får en se hva resultatet er og hva en gjør da. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 15:48 (CEST)
Det var jeg som satte opp avstemmingen, noe som bør fremgå rimelig tydelig både av trådens innhold og dens historikk. [4] Jeg tror det er flertall for å beholde dagens løsning, men det er litt frustrerende at argumentasjonen som brukes er for pending changes og ikke for status quo. For meg ser det ut som om de aller fleste som har stemt for status quo ikke har skjønt hva som ligger i pending changes og tilsvarende hva som er problemet med status quo. Det er nok litt slemt å påpeke dette, men jeg tror de som stemmer bør sette seg inn i hvordan pending changes fungerer. Det er også verd å påpeke at dagens patruljering når en hard grense gitt av antall oppføringer i siste endringer hvoretter endringer glemmes. Det er ikke slik at alle endringer patruljeres, det triller hele tiden upatruljerte endringer ut av historikken. Den magiske grensen er på omtrent 3-4 døgn, men vesentlig kortere om en ikke endrer antall listede oppføringer manuelt, mens pending changes har 30 (60) dager som grense. (Litt uklart hva som er gjeldende grense for utvidelsen.) Når det gjelder ordinær versjon av flagged revisions, dvs slik denne utvidelsen fungerer på dewiki, så tror jeg denne metodikken er såvidt tung at vi har litt for få patruljører til at den vil fungere i praksis.
Slik jeg ser det så er bruk av all patruljering en avveining av kvalitet vs kvantitet. Vi kan øke kvaliteten til artiklene, men det kommer på bekostning av hvor lett det er å bidra og dermed både kvantitet på antall bidrag og antall bidragsytere. Noen vil nok mene at det er demotiverende at andre sjekker deres bidrag, uansett om kontrollen skjer etter at de har publisert sine bidrag eller ved at bidrag først publiseres etter en slik kontroll. Situasjonen slik den er nå er at mengden vandalisme er konstant og antall patruljører er fallende. Det gjør at vi vil nå et punkt hvor patruljører ikke lengre kan ta unna vandalismen. Noe slags masseopprop om at det trengs flere patruljører tror jeg ikke vil løse problemet, like lite som et masseopprop om flere bidragsytere vil fungere. Langtidsløsningen er å bedre konverteringsraten fra sporadisk bidragsyter til fast bidragsyter, men det virker som om dette problemet er mye vanskeligere å løse enn selv de mest pessimistiske mener. — Jeblad 13. sep. 2014 kl. 15:52 (CEST)
Jeblad har rett i at alle fall jeg ikke har satt meg veldig grundig inn i dette, men jeg har i alle fall lest den hjelpesida for Flagged Revisions som han har henvist til. Det som skremmer meg mest her, er det omfattende opplegget med kvalitetsflagg. Dersom dette ikke er tenkt brukt i de to alternativa som er foreslått, er det fint om det klargjøres. For den mjukeste versjonen som er presentert (bare nøye utvalgte sider trenger kontroll), skulle jeg jeg gjerne hørt mer om hva som antas å være bedre med denne enn dagens mulighet for beskyttelse av sider. Ellers veit jeg lite om omfanget av vandalisme, men jeg er ikke fremmed for at min stemme (i betydninga argumentasjon) her bør telle en del mindre enn stemmene til de heltene som strever med å holde vandalismen stangen. Jeg er derfor ikke mot prøveordninger, men dersom det skal være – som det står i avstemningsgrunnlaget – at vi etter prøvetida vurderer «om utvidelsen fungerer etter hensikten», så forutsetter det at hensikten er klart fastsatt på forhand. Hilsen GAD (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 23:38 (CEST)
Slutter meg til GAD og jeg tror ikke det er umulig å få aksept for en prøveperiode med Pending Changes (PC) dersom det klart vises hva endringene består i. Helt overfladisk virker det for meg som det viktigste endringene/forbedringene med PC er at sider som ikke er kvalitetskontrollert «forsvinner» og at PC gir større muligheter for låsing av artikler enn hva vi har idag.
Uavhenging av utfallet av avstemningen tror jeg det hadde vært gunstig å lagd en tabell (matrise) over de ulike variantene og deres egenskaper, eventuelt mangler. Siden det er endel som også har stemt for Flagged Revisions (FR) så bør det også med. Uavhengig av verktøy så tror jeg også vi har endel å hente på å få med flere som kan patruljere. Ulf Larsen (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 15:38 (CEST)
Det har aldri vært snakk om at "sider som ikke er kvalitetskontrollert «forsvinner»". Det er derimot snakk om at endringer må revideres og at for flagged revisions vil fremvisning av endringer utsettes inntil de er revidert. For pending changes vil fremvisningen skje som tidligere. Eneste reelle forskjell mellom SQ og pending changes er bedre verktøy og en mulighet til å slå på en lettvekstsbeskyttelse som medfører at revidering av endringer må skje før de blir fremvist. Med andre ord kan ordinær beskyttelse slås av i mange tilfeller, kanskje de fleste. I praksis medfører dermed pending changes at vi fortsetter patruljering som i dag, og at vi i tillegg åpner opp låste artikler. — Jeblad 14. sep. 2014 kl. 16:35 (CEST)

Dersom Tinget (og nowiki generelt) skal være befestet med det minste snev av seriøsitet, må man kunne ta for gitt at en pågående avstemning fullføres. Er altså enig med Ulflarsen. Hilsen Nording/Dugnad 13. sep. 2014 kl. 16:09 (CEST)

GAD slik jeg ser det så vil vi måtte stemme over om vi vil beholde det etter prøveperioden og et viktig tema i den tilhørende diskusjonen bør være om de som patruljerer opplever at verktøyet er nyttig og fungerer godt. Etter en prøveperiode tror jeg diskusjonen vil bli en del lettere fordi vi da her erfering med hvordan det virker. Nå tror vi veldig mye uten egentlig å ha erfaringen som burde være med. Dyveldi ☯ prat ✉ post 14. sep. 2014 kl. 00:14 (CEST)

Spørsmål og kommentarer[rediger | rediger kilde]

Kan Jeblad avklare om man kan/bør stemme mot, slik Dyveldi har gjort? Hilsen Nording/Dugnad 13. sep. 2014 kl. 20:47 (CEST)

Hvordan den enkelte stemmer må igrunnen være opp til dem. Jeg trodde vel ikke noen ønsket å stemme imot bestemte løsninger, men om de gjør det så må nok det være opp til dem hvis da ikke nettsamfunnet mener dette er galt. Det er ikke rett om jeg skal være overdommer over slikt. — Jeblad 14. sep. 2014 kl. 07:11 (CEST)
Da antar jeg at hvis alternativ X har Y for-stemmer og Z mot-stemmer, så har alternativet (Y−Z) "gjeldende" stemmer. Er nowiki-samfunnet enig? Hilsen Nording/Dugnad 14. sep. 2014 kl. 12:51 (CEST)
Da blir det lett surr. Siden det ikke er avtalt noe om hvor mange stemmer en kan avgi (riktignok vil ja til alle alternativene, eller tilsvarende nei-stemmer bli tilnærmet absurd) kan vi lett ende i en nokså vanskelig matematikk. Har man avgitt stemme for ett av endringsalternativene, synes jeg en allerede da er klar på at en ønsker endring, uavhengig av hvilken. Da er en logisk sett mot SQ som sluttresultat, og skulle ikke behøve å markere det ytterligere. Å telle motstemmene slik det antydes av Nording/Dugnad må i så fall bety at en i opptellingen må fjerne den allerede avgitte stemmen fra et annet punkt for å få antallet stemmegivere til å bli riktig. I hvertfall jeg klarer ikke å se at det blir rett først å stemme både for endring og så nøytralisere en SQ-stemme. Da blir SQ nødt til å bruke samme løsningen med å stemme mot endring og har to mot-stemmer å avgi. Der går mine øyne i kryss - situasjonen blir for vanskelig å vurdere.
Beklager Jeblad, men denne avstemningen er feil lagt opp. Den skulle først gitt valg mellom SQ og endring. Dersom endring ble valgt (det syntes å være konsensus for å se på dette allerede i vår), kunne neste trinn bli å stemme over alternativene. Dersom disse ble for jevne kunne en drøfte om begge kunne prøves for en periode før en ble enige om hvilken endring - eller ingen - som ble opplevd av de aktive patruljørene som best egnet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 13:29 (CEST)
Det jeg skrev var «Jeg antar det er opplagt at en kun stemmer på ett alternativ, men at en kan kommentere på flere» og jeg antok at ingen ville stemme både for og mot på forskjellige forslag. Hvorvidt nettsamfunnet vil godta slik kreativ stemmegiving vil ikke jeg avgjøre.
Vi har før hatt diskusjoner om hvorvidt vi skal ha avstemminger hvor en har åpne alternativer. Selv mener jeg dette er en uting, en stemmer over klare og entydige alternativer. Vi kan velge å beholde dagens låsning, vi kan velge å teste ut en løsning uten skjuling av ureviderte bidrag, og vi kan velge å teste ut en løsning med skjuling av ureviderete bidrag. Dette er så forskjellige metoder at en kan ikke putte noen av dem i en sekkepost å si at de er like. Det eneste som er likt med de to siste er at de bruker den samme underliggende utvidelsen. Ser en på hvordan de fremstår for brukere så er imidlertid dagens løsning og pending changes tilnærmet like.
En alternativ måte å stemme over dette er «1: Skal vi vise frem siste redigering for alle», «2: Skal vi skjule frem siste redigering for alle» og så et kjernespørsmål «3: Skal vi skjule siste endring inntil den er revidert for problemartikler». Den første medfører SQ eller pending changes, den andre medfører flagged revisions, mens den tredje medføer pending changes eller flagged revisions. Ulempen med disse alternativene er at det ikke er sikkert de som stemmer skjønner at noen av valgene vil medføre at det skal settes opp en ekstra utvidelse.
Om nettsamfunnet ønsker en annen måte å stemme på så feel free, men jeg tviler på om det er lurt å sette opp kreative valg som skjuler hva som egentlig skjer. Jeg skjønner at noen kanskje føler de blir snytt for sin løsning, men uansett hva som velges må det være en klar og udiskutabel konsensus. Slik situasjonen er nå så virker det for meg som om det er sådd såvidt mye tvil om avstemmingen at nettsamfunnet har sluttet å avgi stemmer, derved er vel i praksis avstemmingen tett på void. Dessverre. — Jeblad 14. sep. 2014 kl. 15:29 (CEST)

For øvrig vil jeg oppfordre alle stemmegivere til å lese dette innlegget. Hilsen Nording/Dugnad 14. sep. 2014 kl. 00:44 (CEST)

Det er for sent å begynne å tolke forutsetningene avstemningen når den nå er i gang. Premissene skulle vært klare før den ble påbegynt. Å endre premissene for en avstemning underveis fører til at de som avgir stemmer på forskjellige tidspunkter gjør det på forskjellige betingelser. Avstemningen er uklart formulert og resultatet vil da også bli uklart. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 14. sep. 2014 kl. 13:27 (CEST)
Her mener jeg at Dyveldi har feil i sin premisstolkning. De som har avgitt stemmer har tydeligvis oppfattet at de stemmer på ett og bare ett alternativ. Da er det et tatt-for-gitt premiss, og ytterliggående avgivelse av stemmer er premiss(ut)brudd. Se forøvrig min kommentar til Nording/Dugnad og Jeblad lengre oppe. Beklager bare at den kom for sent til å påvirke utformingen av avstemningen, som nå er i ferd med å bli til enhver møteleders skrekkscenario. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 13:56 (CEST)
Da var jeg uklar. Ja de som har avgitt stemme har tolket premissene for diskusjon og stemmegivning slik tråden da var. Hvis vi nå endrer disse premissene eller legger inn endringstolkinger av premissene så vil de neste som avgir stemme gjøre det under endrede forutsetninger. Støtter at dette er «enhver møteleders skrekkscenario.» Dette har mange nok erfarne og gode møteledere erfart, at en avstemning kommer helt feil ut, men slik blir de bedre til neste runde med problematiske avstemninger. Jeg heller fortsatt mot at i denne avstemningen har det kommet så mange innspill etter at avstemningen var satt i gang at nesten hvilketsomhelst resultat vil måtte tolkes så mye i lys av når stemmene ble avgitt at jeg sliter med å se at det hele kan gi noe forsvarlig og entydig resultat, hvilket det burde for å sette i gang prøveordningen. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 14. sep. 2014 kl. 14:25 (CEST)
Den eneste tolkningen jeg ser grunn til å fremme til dette er at en enten er for endringer eller går for Status quo. Ved å sette opp trealternativsavstemning blir SQ-tilhengerne fratatt muligheten til å påvirke hvilken endringsløsning som velges, dersom endringsforslagene får flertall - og vi alle berøves muligheten for å prøve oss fram, siden to adskilte prøveperioder ikke er opsjon. Dessuten blir der en usikkerhet ved at stemmegivningen til nå er ca i balanse. En mulig tolkning av det er at ingen alternativer nådde helt opp, ergo: SQ. En annen tolkning er at der er over 50% stemmer for endringer, og da må endringer inn. Usikkerhet: Hva ville i så fall blitt utfallet dersom SQ-stemmerne ble fristilt til å velge videre? Den tyske wikipedianerens tanker er interessante, men jeg har støtt på artikler som ble merket for måneder siden.
Ett spørsmål til Jeblad i den sammenhengen: Jeg fant 254 upatruljerte endringer sist jeg stilte søket på 500 og 30 dager, og kom bare 6 dager bakover. Har noen endret på innstillingene fra den tid upatruljerte forsvant etter en mnd, og vi fikk nærmere 2000? (Fellesinnsatsen etter det har vært formidabel.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 17:50 (CEST)

Hvis vi ikke har et "klart" resultat når denne avstemningen er over, foreslår jeg at vi først avholder en avstemning A hvor folk kan velge mellom Pending Changes og Flagged Revisions, deretter en avstemning B hvor folk kan velge mellom Status Quo og "vinneren" i A. Hilsen Nording/Dugnad 14. sep. 2014 kl. 23:35 (CEST)

Dersom resultatet er uklart etter avstemningen er det jo også mulig å forsøke å bygge en enighet. Dersom fordelene og ulempene ved de ulike systemene vises i en tabell, så vil det kanskje bidra til å avklare, ref. GADs innlegg over, det er uansett verd et forsøk, syns jeg. Ulf Larsen (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 23:49 (CEST)

Hvordan vil nye sider opprettet av en IP oppføre seg med flagged rev? Viser den, eller vil den først vise etter patruljering? --Chameleon (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 17:45 (CEST)

Med ventende endringer (pending changes) vil den vises med en gang mens med stabile versjoner (flagged revisions) må den gjennom revidering før den blir vist frem. Beklager den varierende navngivingen, det er ikke helt konsistent mellom forskjellige hjelpesider på de forskjellige prosjektene. — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 17:53 (CEST)
Det ser jeg på som et godt argument for flagged revisions, i dag har patruljørene lite å stille opp med mot nyopprettelse av sider. --Chameleon (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 17:57 (CEST)
Ser absolutt poenget ditt! Tror imidlertid jeg heller ville hatt revidering av nye sider som del av ventende endringer. Tror ikke dette skal være særlig vanskelig å få til, men merk at dette kommer som ekstra features. Slike ekstra features bør vi nok lage en liste over og så stemmer vi over dem til slutt. — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 18:07 (CEST)
_ og jeg sitter med flere spørsmålstegn. Hvor skal anmelderen anmelde? Til aviser eller polti? Eller kan vi oversette med:patr1 og -uljør 2?
- Hvor forsvinner patruljørene hen?
- Hvor mange kategorier trenge vi å stemme over/ gi jobb til?
Jeg begynner å forstå hvorfor noen velger å stemme for SQ, men går ut fra at til og med jeg kan klare å finne ut av leamikken etterhvert - men for all del: en ting er tabeller og skjemaer, en annen og vel så viktig ting er gode bruksanvisninger Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjørn som tegner (diskusjon · bidrag) 15. sep. 2014 kl. 17:31 (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)
Denne avstemningen er nå endret så mange ganger underveis (jeg melder meg skyldig, men det var allerede gjort før meg og ble gjort etter meg) at noe resultat som sier noe som helst kan ikke lenger forventes. Når jeg har hatt meninger om dette så har jeg brukt logikken, dette funker både på engelsk og tysk og hvorfor skulle ikke våre gode og flittige patruljører da også kunne klare det og ha glede av det? Videre tenker jeg at når brukere som patruljører mye ønsker å forsøke så støtter jeg det. Og endelig så har jeg med ujevne mellomrom (ofte lenge etter redigeringen) fått beskjed på engelsk WP at bidraget mitt var godkjent og jeg likte veldig godt å få en slik melding. Men hvis vi skal få dette gjennom så må vi rett og slett skru sammen en ny avstemning og da bør vi først diskutere hvordan den skal se ut. Jeg laget en kladd her Bruker:Dyveldi/Avstemning og hvis noen ønsker å gjøre noe så er de velkomne til å gjøre hva de vil med utkastet !! værsågod bare rediger !! --Dyveldi ☯ prat ✉ post 15. sep. 2014 kl. 19:52 (CEST)
Avstemmingens innhold er ikke endret utover et forsøk på å stoppe den. Det er bedt om en avklaring av deltagere i avstemmingen, og en slik er nå gitt. — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 21:14 (CEST)

Syns det er verdt å poengtere noe bruker Haros nevnte (i sin stemme-kommentar) når det gjelder Flagged Revisions: Selv om man i utgangspunktet får se siste kontrollerte/reviderte versjon, så er jo siste ukontrollerte/ureviderte versjon bare ett museklikk unna. Hilsen Nording/Dugnad 15. sep. 2014 kl. 20:06 (CEST)

Ser at en del ikke liker anmelder (patruljør) og er helt enig. Jeg liker heller ikke dette navnet, men vil helst unngå å ende i en redigeringskrig på Translatewiki over dette. Det ble derimot bedt om tabeller som viste forskjellene, og det er nå tilgjengelig. — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 20:51 (CEST)
Det er vel denne statusen tyskerne kaller Sichter? Hva med «revisor», eller er det begrepet blitt for tett knyttet til økonomikontroll? «Vraker», brukt i tørrfeskindustrien, dekker godt. --Kaitil (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 21:28 (CEST)
Ja de kaller det vel Sichter. Selv er jeg for Patruljør for det beskriver funksjonen og er rimelig tett opp til Reviewer, i tillegg til at det er hva vi allerede kalller rollen. Ellers så tror en annen effekt er at halvbeskyttet kan forsvinne, for å bruke tvungen revidering (nivå 1 beskyttelse) er mye mer fleksibelt og skaper færre problemer. — Jeblad 16. sep. 2014 kl. 00:39 (CEST)

Takk for fine tabeller som gjorde greia noe mer oversiktlig. Jeg har etter dette valgt å stryke stemmen min for status quo, men er fortsatt noe skeptisk til alternativa. Her er et par uklare momenter (mulig de er svart på før – dette er en veldig uoversiktlig tråd): 1) Kan det bekreftes at pending changes (som tenkt i alternativ 1) ikke innebærer noen form for visning av kvalitetsliknende flagg, slik det er antyda i hjelpesida for systemet? 2) Jeblad skriver: «Ellers så tror en annen effekt er at halvbeskyttet kan forsvinne, for å bruke tvungen revidering (nivå 1 beskyttelse) er mye mer fleksibelt og skaper færre problemer.» Jeg ser at pending changes er mer fleksibelt enn halvbeskyttelse, som vi bruker den i dag. Men fleksibilitet er ikke alltid gunstig i anarkistiske miljøer som Wikipedia. Det er derfor av interesse å diskutere retningslinjer for å velge ut artikler som trenger godkjenning: hvilke artikler; hvem avgjør; hvor mye må godkjenneren innestå for osv. Dette bør diskuteres før systemet prøves i praksis. (Etter det jeg skjønner kan modulen gjerne implementeres før dette, men noen regler bør nok være på plass før praktisk bruk.) 3) Ettersom et eventuelt forsøk skal evalueres, er det også (som jeg har skrevet før) av interesse å være enig om hensikten med systemet. Er hensikten bare å redusere vandalisme, eller skal vi også «måle» om det har effekt på annen brukeratferd (flere/færre nye brukere; flere/færre bidrag; høyere kvalitet?)? Hilsen GAD (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 11:46 (CEST)

Det er to alternative brukergrensesnitt for hvordan en setter nivåene for gjennomgangsstatus, en enkel og en litt mer kompleks. Synest igrunnen at revisjonsstatus er enklere å forstå enn gjennomgangsstatus.
1) Hva vi velger å sette opp av flagg, og hvordan disse tolkes, er opp til oss. Disse kalles flagg, men vi trenger ikke vise dem som flagg, det er bare et eller annet symbol – eller vi kan droppe dem, og er bare et eller annet nivå på en skala. Vi trenger ett flagg for å få patruljering til å fungere, og dette må ha en mapping til en marker. Denne brukes hovedsakelig for å tolke komplekse skalaer slik at det blir en enkel skala for leseren. Alt utover en enkelt status-skala er opp til oss. Jeg tror det er lurt å ha en ekstra kvalitetsskala av noe slag som vi kan bruke for UA/AA, men hva og hvordan dette skal brukes må bli opp til de som er involvert i den prosessen. Tenker vel at vi kan starte enkelt og se om vi trenger noe mer fancy atter hvert.
2) Jeg tror ikke at en ren patruljering bør være mer komplisert enn idag. Patruljering er first line of defence, forsøker vi å gjøre det mer avansert enn det så er vi over på skalaer med mange nivåer og grundige vurderinger. Hvis vi gjør det enkelt så kan vi bruke nivå 1 som et alternativ til halvbeskyttet, det betyr at flere kan redigere, men uten at vi slipper til vandalene. De vil nok forsøke seg, men de vil også oppdage at de ikke slipper forbi patruljørene.
3) Det jeg oppfatter som det primære er å redusere arbeidslasten på patruljørene. Hvis de opplever systemet som bedre så er mye vunnet. Sekundært er at vi skal vise frem mindre vandalisme, men da spesifikt at vi viser frem mindre vandalisme på biografiske artikler. Det vil være svært bra om vi kan unngå vandalisering av sider om politikere og andre personer i rampelyset. Det siste jeg gjerne vil ha svar på er om løsningen faktisk påvirker antall brukere, og om det eventuelt er synlig i statistikken. Jeg tror ikke det vil være synlig.
For øyeblikket tror jeg vi har mer enn nok med å finne ut om vi vil prøve ut ventende endringer eller stabile versjoner, jeg tror kanskje vi bør utsette diskusjonen om alternative oppsett og retningslinjer. En mulighet er å sette opp en beta-server for nowiki slik at vi kan teste ut alternativer der før de settes i produksjon. — Jeblad 16. sep. 2014 kl. 12:48 (CEST)

Endring i retningslinje for CU-sjekk - IP-kontroll[rediger | rediger kilde]

I vår retningslinje for Wikipedia:CheckUser som står i Wikipedia:Sokkedukker står det i aller siste avsnitt at anmodninger om CU-sjekk skal diskuteres på Tinget. Jeg mener at dette ikke er saker som egner seg for å tas opp på Tinget. At det ikke minst av hensyn til den det gjelder ville være hensynsløst å diskutere dette påTinget. Jeg mener at retningslinjen bør endres. Jeg foreslår at ovenstående endres slik:

Alternativ I
«Er det all grunn til å anta at det er illegitim bruk av sokkedukker på gang, kan man benytte seg av CheckUser-verktøyet. Dette må bare skje der det foreligger en konkret og begrunnet mistanke om misbruk og må alltid diskuteres på forhånd. Den korrekte fremgangsmåten er å ta saken opp på tinget diskusjonsforum for CU-sjekk og legge frem de grunnene man har til å be noen utenfra gjennomføre en slik test. »

Det må da opprettes et forum for CU-sjekk og det kan jo godt ligne på det svenske: Wikipedia:Begäran_om_IP-kontroll. Selv om jeg mener at dette ikke er ting som egner seg til å diskuteres på Tinget så mener jeg at det både av hensyn til den det gjelder og av hensyn til de som skal utføre kontrollen bør være et forum hvor andre kan se hva som er påstått og hva som er gjort. Hvor dypt eventuelle konklusjoner av en IP-kontroll skal beskrives overlater jeg til IP-kontrollørene å tenke på, om det er nok med en beskrivelse av kontrollen og konklusjonen eller om hele resultatet skal offentliggjøres. Vi har nå samlet Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle, Wikipedia:Patruljeringsforum og Wikipedia:Pågående vandalisme slik at de fremstår som forskjellige faner på den "samme" siden. Et forum for CU-sjekk kan godt bli en ny fane her. Pinger alle på Brukerliste/checkuser - Bruker:Danmichaelo-Bruker:Harald Haugland-Bruker:Haros-Bruker:Jon Harald Søby (hvis jeg har glemt noen eller oversett noe får dere korrigere meg). IP-kontrollørene bør være de første til å ha meninger om dette. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 31. aug. 2014 kl. 18:46 (CEST)

Vil bare nevne at vi har WP:CU. Mvh. Nording/Dugnad 31. aug. 2014 kl. 20:10 (CEST)
Takk, skulle tatt med den også (mer jeg har glemt/ikke sett), den vil da bli overflødig, eller kan endres til et forum. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 31. aug. 2014 kl. 20:37 (CEST)
Litt på siden i forhold til spørsmålet ditt, Dyveldi, men likevel relevant. Vi IP-kontrollører snakka litt oss i mellom for noen dager siden, og vi har kommet fram til at vi egentlig ikke trenger disse verktøyene lokalt på nowiki. Ingen av oss har brukt verktøyene på over et halvår, og det er rett og slett fordi det ikke har vært behov for det – det behovet vi trodde vi hadde/kom til å ha da vi ble valgt inn har vist seg å være langt mindre enn antatt (og det er jo en bra ting!). IP-kontroll (checkuser) er også et veldig komplisert verktøy med mye finesse som er vanskelig å bruke på riktig måte, og når det går såpass lang tid mellom hver gang vi trenger å bruke det blir det vanskelig å være sikker på at man gjør det på riktig måte. Vi synes derfor at vi burde avvikle disse rettighetene på nowiki, og heller få forvalterne til å sjekke og revisjonsslette for oss når det er behov for det. De er veldig iherdige folk hele gjengen, og har massevis av erfaring med begge verktøyene (de bruker dem jo tross alt hver eneste dag), og er dessuten veldig enkle å få tak i (jeg vil påstå det vil være mye enklere å få tak i noen av dem på #wikimedia-stewards i et nødstilfelle enn det ville vært å få tak i en av oss). Så jeg tror den beste løsninga er at vi fire kollektivt sier fra oss rettighetene, og at nowiki heretter heller bruker forvalterne om vi skulle ha behov for IP-kontroll eller revisjonssletting. Jon Harald Søby (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 23:29 (CEST)
Godt innspill. Dette støtter jeg helhjertet. Blue Elf (diskusjon) 1. sep. 2014 kl. 10:51 (CEST)
Høres ut som et godt forslag. Profoss (diskusjon) 1. sep. 2014 kl. 11:10 (CEST)
Godt tenkt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. sep. 2014 kl. 14:22 (CEST)

Takk for meget godt og relevant innspill. I tråd med det foreslår jeg da at retningslinjen: Wikipedia:Sokkedukker siste seksjon siste avsnitt endres slik:

Alternativ II
«Har man imidlertid all grunn til å tro at at det foreligger misbruk av en sokkedukkekonto, kan man påpeke dette i diskusjonen det gjelder eller på forumet Administratorenes oppslagstavle. Andre erfarne brukere vil da typisk se på saken, og gjøre en vurdering om påstanden sannsynligvis er korrekt eller ikke. Er det all grunn til å anta at det er illegitim bruk av sokkedukker på gang, kan man benytte seg av CheckUser-verktøyet. Dette må bare skje der det foreligger en konkret og begrunnet mistanke om misbruk og må alltid diskuteres på forhånd. Den korrekte fremgangsmåten er å ta saken opp på tinget med forvalterne i Wikimedia (stewards) på forumet Steward_requests/Checkuser og legge frem de grunnene man har til å be noen utenfra gjennomføre en slik test. Med dette verktøyet kan det avgjøres om to kontoer kommer fra samme IP-adresse (dette er ikke i seg noe bevis for at samme person står bak, men en klar indikasjon). Merk at reglene for bruk av dette verktøyet er svært strikte. Siden verktøyet avslører folks IP-adresser må det ikke brukes rutinemessig og uten forutgående diskusjon. Wikipedia på bokmål og riksmål har ikke egne IP-kontrollører, men hvis du trenger hjelp av de norske administratorene kan du henvende deg til dem på forumet Administratorenes oppslagstavle.»

Videre foreslår jeg at vi oppretter en kategori for retningslinjer/bruksanvisninger/essays som har gått ut på dato (Kategori:Retningslinjer og rutiner som er tatt ut av bruk) og at de sidene som flyttes dit får en toppnotis/hattnotis eller mal som sier noe slikt som at «Denne siden er tatt ut av bruk, dato, fordi ...» samt at den kan fylles ut med litt utfyllende tekst og lenkes til relevante diskusjoner som viser at den ble tatt ut av bruk. Jeg er litt lessen på å slette gamle bruksanvisninger og synes det er bedre å arkivere dem slik at det blir synlig at de har gått ut av bruk.

Til slutt foreslår jeg at sidene Wikipedia:CheckUser (og WP:CU? evt andre sider som blir uaktuelle) får et slikt merke på toppen og plasseres i den nye kategorien. Dyveldi ☯ prat ✉ post 1. sep. 2014 kl. 18:00 (CEST)

Nå ligger det to forslag i tråden og begge er mine. Jeg har i etterkant merket dem Alternativ I og Alternativ II for at tråden skal bli lettere å lese. Jeg har ikke sterke meninger om hvilket som er best. Jeg har ikke noe i mot at vi har IP-kontrollører. Jeg er vel mere ute etter at hvis vi skal ha IP-kontrollører så skal de ha samme "rettssikkerhet" som de engelske stewards, dvs at de kan vise til et forslag noen har lagt frem, hvem som la frem forslaget, hvordan det ble begrunnet og hva de gjorde med forslaget (på samme måte som stewardene kan på engelsk). Dette vil også være bedre for dem som blir utsatt for forslag om IP-kontroll. Begge hensyn veier for meg tungt. Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. sep. 2014 kl. 19:21 (CEST)
Foreslår at vi beholder Wikipedia:CheckUser. Det er fint å ha en kort beskrivelse på norsk av verktøyet. Men Wikipedia:Innsyn i personsensitiv informasjon blir jo ikke relevant lenger, så den kan vi sikkert merke som "ute av bruk" når vi har sagt fra oss rollene. – Danmichaelo (δ) 9. sep. 2014 kl. 22:09 (CEST)

I tråd med ovenstående:

Tillegg til alternativ II

Siden Wikipedia:CheckUser beholdes og teksten i avsnittet: «Forespørsler om IP-sjekk» endres slik:

«Dersom du mistenker at en IP-sjekk kan være nødvendig kan du legge inn en forespørsel under her på forumet Steward_requests/Checkuser eller dersom saken inneholder sensitiv informasjon sende en epost til en av stewardene. Du kan også be om hjelp og råd på norsk på Administratorenes oppslagstavle Dersom saken inneholder sensitiv informasjon kan du sende en epost direkte til en av IP-kontrollørene.»

og håper dette nå blir bra og i tråd med det IP-kontrollørene ønsker seg. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 12. sep. 2014 kl. 18:19 (CEST)

WMNO og en slettet tullesak[rediger | rediger kilde]

Jeg undres på hva meningen er med dette blogginnlegget som er skrevet «på oppfordring» - og muligens med litt datahjelp fra noen i kretser nær styret i WMNO.

Stian Tranung er masterstudent ved «Oslo knus og hærverkskole» for å bruke en gammel benevnelse. I tilknytning til denne laget han seg et prosjekt om å konstruere en bygd et sted i Norge. Kronen på verket skulle være å få inn en WP-artikkel om stedet. Det fikk han ikke. Noen stoppet prosjektet. Men WMNO fikk nyss om det, og oppfordret ham til å skrive på bloggen deres. Til dags dato har ingen reagert på saken. Det forundrer og skuffer meg.

Jeg ser denne som analog med flere blokkeringssaker og lengre diskusjoner om reaksjoner og holdninger til slikt. NRK ble i sin tid utestengt for noen timer - og «vi» syntes det var OK, så lenge vi ikke kunne være sikre på om der kom mere fra samme hold. Andre små og større saker har gitt konsensus på at slik vil vi ikke ha det. Da er det at WMNOs reaksjon og mangel på ditto kommer i relieff.

Det er nå jeg fristes til å sitere noe tysk om Absicht og Verstimmt, men lar det være. Men jeg er nok en smule skuffet over tankegangen hos noen i WMNO i forhold til å skulle støtte WP. --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 10:34 (CEST)

Har du sett WP:TO#Skåkdalen? Hilsen Nording/Dugnad 8. sep. 2014 kl. 10:53 (CEST)
Enig med Bjørn som tegner her, og velfortjent kudos til Bruker:Orland. Det som forundrer meg mest, er at noen i WMNO i fullt alvor trodde at en nyopprettet artikkel ville slippe gjennom nåløyet, og at dette ikke bare var bortkastet tid for både kunststudenten og WPs bidragsydere. Her er det kanskje noen som vet for lite om hvordan patruljeringen fungerer? Asav (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 10:55 (CEST)
Grunnen til at jeg tok den opp her, er at der er holdninger ute og går som jeg setter spørsmålstegn ved. En ting er et ikke vellykket gjennomført forsøk på kunststunt - en annen ting hvordan vi tar mot slike meldinger.
Kanskje vi bør tenke litt over hva dette signaliserer. Jeg ser ingen spor av noen angrende synder - snarere full absolusjon uten at noen synes å ha tenkt lengre enn til at «dette var jo morsomt». I tillegg har en av oss fått passet påskrevet som naiv uten at noen har tenkt at «dette kunne kanskje like gjerne vært meg». Det kaller jeg for uthengning og en uting. Jeg har selv hatt det travelt med WP i en grad som har vekket mishag hos WMNO. Nå bidrar de ukommentert til neste fase. Undres på hvor langt studentens støttespillere har tenkt, siden der ikke har ringt noen alarmklokker.
Jeg har tidligere forsøkt å få litt omtanker rundt forholdet noWP og WMNO. Den sistnevnte ble stiftet for å støtte opp under WPs virksomhet. I rest my case. --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 11:41 (CEST)
Slike tulleartikler blir vel vanligvis definert som "Forstyrrelse av Wikipedia", og belønnet med advarsler og/eller blokkering. Vedkommende som står bak denne forstyrrelsen (og sløsing med bidragsyteres tid og motivasjon) blir istedet "belønnet" med å få skrive et blogg-innlegg! Av hvem? - jo av den foreningen som hårdnakket hevder at de har som formål å støtte Wikipedia! For en inspirasjon dette kan bli for tøysekopper rundt om i det ganske land! Kanskje vi skal la ukens konkurranse være "hvem kan opprette flest tulleartikler uten å bli avslørt"? Patruljørene og administratorene har jo ikke noe annet fornuftig å drive med allikevel, og så får jo WMNO testet "undersåttene" sine i samme slengen. Seriøst: WMNO lar altså vandalen komme til orde uten å understreke at denslags er fullstendig uakseptabel oppførsel på Wikimedias prosjekter. Det tror jeg er MEGET uklokt, for å si det mildt. Jeg er skuffet, men dessverre ikke overrasket. --- Aldebaran (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 13:47 (CEST)
På en workshop Wikimedia Norge hadde på Kunsthøgskolen i august kom jeg (ansatt i Wikimedia Norge) i snakk med en student som fortalte om sitt bachelorprosjekt på Kunsthøgskolen våren 2014. Det omfattet å skrive en Wikipedia-artikkel om et sted som ikke finnes. Prosjektet ble altså gjennomført i våres, og jeg ville ikke ha oppfordret til å konstruere en Wikipedia-artikkel som denne. Min hensikt med å be studenten om å skrive et blogginlnlegg var å vise hvor god kvalitetskontrollen på Wikipedia er.--WMNOastrid (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 13:59 (CEST)
Jeg er ikke skuffet over at blogginnlegget ble postet. Det jeg synes er skuffende er at innlegget ble publisert UTEN at WMNO samtidig understreket at slike tulleartikler og tulleredigeringer på Wikipedia er helt uakseptabelt. Jeg trodde det var WMNOs standpunkt, så hvorfor ikke være helt tydelige på det - det er jo tross alt WMNOs på egen bloggside? --- Aldebaran (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 14:24 (CEST)
Hvilken av Wikipedias administratorer eller patruljører varslet du om at vedkommende hadde planer om å skrive en artikkel som hadde til hensikt å svekke Wikipedias troverdighet, WMNOastrid? Asav (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 14:41 (CEST)
Asav, på hvilken måte svekker dette Wikipedias troverdighet? 176.11.184.165 8. sep. 2014 kl. 14:55 (CEST)
Hvis du ikke skjønner at en artikkel hvis innhold er rent oppspinn svekker et leksikons troverdighet, bør du kanskje sette deg litt bedre inn i hva Wikipedia er. Asav (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 14:59 (CEST)
Artikkelen ble skrevet og slettet i mai. Astrid snakket med studenten i august. Da var artikkelen om Skåkdalen allerede slettet for lenge siden. Hensikten med bloggposten var altså å vise at kontrollrutinene fungerer. At noen tolket den annerledes er en annen sak.
Noen ser ut til å lese denne saken som at noen i WMNO hadde oppfordret studenten til å skriv en tulleartikkel på Wikipeidia, eller at de visste om det før den ble publisert; det er altså ikke sant.
Noen synes at bloggposten burde vært forsynt med et formanende etterord som minner om Wikipedias regler. Noen synes å mene at bloggposten er en gapestokk. Begge deler er lov å mene; det er helt normal uenighet. Men det er greit å minne om at fullstendig konsensus fremdeles er en utopi. Og å minne om at Tinget ikke har arbeidsgiveransvar eller redaktørrolle. Det er forskjell på å være uenig, og å stille til veggs. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 15:10 (CEST)
Det forandrer selvsagt saken om møtet skjedde post facto! Men apropos Wikipedia, forresten: Velkommen hit, 176.11.184.165. Jeg ser det er ditt første bidrag her. Asav (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 15:14 (CEST)
Når jeg leser denne tråden, blir jeg alvorlig redd for at noen trodde Wikimedia Norge har bestilt eller oppfordret til tulleartikler. Det er selvsagt ikke tilfelle, og kunne ikke ha skjedd. Foreningen har her en blogg med varierende og wp-relaterte innlegg fra interne og eksterne. I dette tilfellet var vinklingen en hendelse med en gammel tulleartikkel. Det er jo slik at vandaler og tullebrukere kommer og går i stort antall, men sjelden vi kommer nærmere inn på dem enn det som fremgår av redigeringene. I så måte har det en liten interesse for oss wikipedianere å høre en historie bak noe slikt tøv, og hva vedkommende opplevde. Denne type tull er selvsagt noe man ikke vil ha. Det spiser minst like mye wikitid fra andre gjøremål som annen vandalisme, og må behandles tilsvarende strengt. Her var det likevel snakk om at man tilfeldigvis i ettertid kom i kontakt med en bruker med denne historikken, og ba om å få høre om det. Selv leste jeg ikke publiseringen av innlegget som noen slags velsignelse av det som var gjort eller fryktet noen smitteeffekt, men om andre gjorde det, er det veldig greit med tilbakemelding på det her. Det blir lest. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 17:57 (CEST)
Nesten hver gang jeg diskuterer Wikipedia med noen, vil et flertall av de som ikke har redigert selv hevde at Wikipedia er ikke seriøst fordi de har ikke noe kvalitetskontroll og hvem som helst kan skrive hva som helst. Også folk som har gjort konstruktive endringer tror at det ikke er noen kvalitetskontroll fordi det de skrev ble stående uten endringer. Det må en svær folkeopplysningskampanje for å forklare hvordan kvalitetskontrollen virker for å motvirke all nedrakkingen. Bloggposten er et bittelite bidrag i retning av å forklare dette for de fleste mystiske systemet. H@r@ld (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 18:05 (CEST)

<- Beklager først og fremst at jeg hengte ut WMNOastrid uten å ha satt meg godt nok inn i tidsforløpet. Men dette kunne blitt formet til en god PR-sak i de rette hender. Hint: Intervju med studenten, intervju med patruljøren, og noen ord om at vandalisme stort sett ikke overlever mange minuttene i Wikipedia-hverdagen. «Tatt på fersk gjerning: WIkipedia-politiet fakker hundre syndere om dagen.» Asav (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 19:51 (CEST)

@ H@r@ld kanskje mest: Jeg ser jo også poenget med at kvalitetskontrollen vår funket. Jeg har av og til tenkt på at patruljører og adminer i praksis utgjør WPs skjulte våpen mot uetterretteligheter. Det var ikke helt dit jeg ville. Ordningen funket bra nok tross alt.
Vi blir likevel lett stående med nesa i en klut fordi ingen kan være sikre på om alle vi har kompetanse nok i forhold til hva vi gjør. Den som vil, finner alltids svakheter. Like fullt er vi nok bedre enn de verste ryktene.
Klart alt mulig kan leses på flere måter. Jeg ser en kreativ sjel som prøver å være sjangreoverskridende, men blir stoppet i stuntet. Rapporten om dette er grei nok, helt til han med nicks nevnelse kopierer inn kommentarene fra to personer fra WP (fri lisens) og klarer å henge ut et forsøk på hjelpsomhet i forhold til sjangren som bare dumt. Synd at vi så sjelden ser styret i WMNO patruljere eller rapportere ting. Fra det hold har vi fått høre noe om å møte nykommere på en god måte. Tabben kunne like gjerne vært min. Upatruljerte endringer var i ferd med å vokse oss godt over støvleskaftene, så det var travle tider.
Fra WMF sin side, loves brukere en viss beskyttelse for sitt private liv i den grad de ikke selv har lagt ting fram på brukersider. Jeg ville ha bedt om at brukernavnene ble avblendet før dette ble lagt ut. Bloggen ville ikke tapt på det.
Den som vil lese skjevt: «Kunststunt på WP er OK, men ikke regn med at de blir stående - der er tydeligvis noen skarpinger som kan ta slikt.» Men slike stunts er ikke OK! Tenk om de ble stående. --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 21:00 (CEST)
Han er nok ikke så kreativ og idéen var ikke hans. Noen andre hadde den først og leser du diskusjoner på Wikipedia så var det ikke vanskelig å se, det var andre som fant på dette først og den ble stående ganske lenge før den ble slettet. Den var mye bedre konstruert enn bachelorstudenten sitt forsøk. Historien hans er noe mangelfull for han forteller ikke alt han la ut på nettet som han nå har fjernet, jeg søkte opp denne før den ble slettet så han la mye arbeid i å etablere lurebygdeprosjektet sitt. Når folk går inn for å lure inn en artikkel så er det ikke så lett å se og vi er jo avhengige av at de som skriver er ærlige. Jeg er nok enig i at dette burde vel ikke vært belønnet med reklame for hvor flink han var til å lage oppgave, men at her kunne noen sagt fra at det ikke er særlig ok å forsøke å lure dem som leser Wikipedia for det er dem han holder ap med, leserne våre som leser i god tro. Vi andre tar jo også det som skrives i beste mening og i god tro og når vi forsøker å være imøtekommende og hjelpe så gjør han det til en vits, ærlig talt, grow up. Vi holder på med kunnskap ikke vankunne og dette er ikke en vitsemakerbutikk. Dyveldi ☯ prat ✉ post 8. sep. 2014 kl. 22:06 (CEST)

Så mye ståk pga. Skåkdalen … Bidragsyteren som Bst mener har "fått passet påskrevet som naiv", har sikkert selvironi nok til å bare le av denne tøvete saken. Etter mitt syn understreker hele denne artikkel-episoden viktigheten av å kreve at nye artikler ikke bare opprettes med faktapåstander, bilder (som kan være falske) o.l., men også med referanser til troverdige kilder. Mvh. Nording/Dugnad 9. sep. 2014 kl. 17:11 (CEST)

Poenget er ikke at bloggeren har lagt dette inn, men at det er gjort tydeligvis etter avtale med WMNO som dermed pådrar seg en betydelig smule medansvar. Det er det som gjør meg en smule syrlig her. At vi skal passe på WP er en del av mandatet vi har påtatt oss. Slik sett er saken betimelig - hadde bare WMNO sett seg nøyere for. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 17:25 (CEST)
Tror du må lese svarene du har fått i denne tråden om igjen. Det er IKKE Wikimedia Norge som har bedt om å få opprettet Skåkdalen, og dermed så ser ingen andre problemer med denne bloggposten. Syns Morten Haugen oppsummerer bra, les hans svar. --- Løken (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 17:36 (CEST)
Løken: Tråden handler vel ikke om hvem som har bedt om å få opprettet noen artikler, men om hvem som har gitt vandalen full positiv eksponering gjennom å oppfordre til et blogginnlegg der han kunne triumfere med hvordan han hadde greid å lure noen selv om han ble tatt? Noorse 9. sep. 2014 kl. 17:42 (CEST)
Bloggposten viser at Wikipedias kvalitetskontroll fungerer og reklamerer positivt for Wikipedia. Er det ikke det vi ønsker? Bloggen til WMNO er i første omgang der for reklame for nye bidragsytere, ikke for allerede etablerte bidragsytere med års erfaring. Jeg kan skjønne at de som driver med patruljering kan reagere, men når WMNOastrid går ut og forklarer hvorfor bloggposten ble publisert, burde man kunne godta den forklaringen. --- Løken (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 17:49 (CEST)
Hadde det bare vært slik at ikke-wikipedianere oppfattet det slik som du gjør her Løken. Jeg så at det står skrevet, av flere. Det betyr dessverre ikke at det er en generell sannhet. De som har reagert overfor meg har oppfattet dette motsatt av det du og Morten sier her. Astrids forklaring lå ikke på bloggen, og er dermed ikke noe de har sett. De reaksjonene jeg fikk gikk på at "ok, de som tester wikipedia får lov til å blogge om hvor vellykket det har vært :)". Det ble også diskutert hvordan en kunne gjøre flere slike tester, og om det kunne unngås å bli tatt. Jeg frarådet dette. Så god reklame? Tja... Noorse 9. sep. 2014 kl. 18:00 (CEST)
Tja, det var ikke akkurat artig å få lenke til bloggen via kjente i det som tidligere var ABMu-sektoren "har du sett hvordan du omtales her?". Ei heller spørsmål fra andre kjenninger om hvorfor WMNO premierer utspekulerte vandaler med positiv eksponering via deres egen blogg. Jeg hadde ikke noe godt svar. Det eneste jeg sa var at det trolig var en glipp fra folk som ikke kjenner til at vi til vanlig premierer sånt med blokkering og sletting.
Ellers skjønner jeg jo meget godt hvorfor du nektet å anta AGF overfor en veletablert bruker når det kan ende slik. Jeg tror ikke jeg kommer til å hjelpe nykommere innimellom andre gjøremål uten å ha tid til å trippelsjekke bidragene deres i fremtiden. Det overlater jeg heller til andre :) Noorse 9. sep. 2014 kl. 17:35 (CEST)
Denne kunne WMNO tatt seg bryderiet med å kommentere, med en gang den ble publisert. Når de tar inn innlegget uten å gjøre noen kommentarer så legger de det hele åpent (som flere har viser i det ovenstående) for tolkninger som ikke er trivelige. Dyveldi ☯ prat ✉ post 9. sep. 2014 kl. 20:21 (CEST)

Bruk av fullt navn[rediger | rediger kilde]

Foreslår at det startes en diskusjon om hvorvidt det er ønskelig å bruke fullt navn med pålitelig identifikasjon for de skribentene som ønsker det. Programvaren støtter bruk av fullt navn, men det mangler litt for å få dette til å bli helt sømløst. Slik det nå fungerer er at muligheten til å oppgi fullt navn vil bli påslått for alle, uten at det kreves ytterligere verifikasjon. En mulighet er å verifisere fullt navn manuelt, en annen er å bruke en eller annen tjeneste for å verifisere navnene (FEIDE, VISA, m.fl.). Det første er relativt enkelt, det andre bittelitt vanskeligere. Begge krever litt programmering, manuell løsning er litt enklere enn automatikk. Først må det avgjøres om bruk av fullt navn er ønskelig, dernest må det beskrives nøyaktig hvordan dette skal fungere. Jeg mener det er ønskelig, men at det må være mulig å kun bruke pseudonym for de som ønsker det. Uansett vil pseudonym bli oppgitt de aller fleste steder, viktigste forskjell er at fullt navn kan brukes for kreditering av bidrag. — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 10:58 (CEST)

Så lenge en snakker ønskelig og ikke obligatorisk, er det mulig å drøfte slikt. WMFs «Privacy Policy» er jo ikke vedtatt som bindende her - bare lagt ut derfra som bindende for medlemsorganisasjoner. Det er ikke uten grunn at WMF sentralt legger stor vekt på å beskytte den enkelte bidragsyter. Grunnen til at det skal kunne brukes nicks i stedetfor full ID finner vi ved å tenke leksikonlaging i diktaturland der historieskrivning og pressefrihet foregår etter prinsipper vi kjenner fra dystopien 1984.
Vi har vel også sett at vandaler og POV-pushere ikke bare har nøyd seg med å rasere brukersider og lignende, men også begynt å nærme seg enkelte brukeres privatsfære - eller truet med det. Ubehagelig for å si det mildt. Ulfs eksempel over viser nok noe om hva åpenhet kan føre til, ja.
Når det er sagt, vil det være en fordel om de som bruker fullt navn også går god for det. Men det forutsetter IMØ at en lager seg et register for slikt, som bare er for noen få brukere å få innsyn i.
Etter å ha møtt en del av de faste wikifantene på treff og lignende, kan jeg gå god for en del signaturer, både nicks og mere åpne. Vi hadde for en del år siden et forsøk på å kjede sammen folk som gikk god for hverandre. Kanskje heller noe å ta opp igjen med henblikk på at dersom noen skulle behøve kred under fullt navn, kan dette bekreftes via andre kjente brukere? Dette behøver ikke nødvendigvis være i åpne fora, siden det mest sannsynlig vil dreie seg om privataffærer og en sak mellom opphavsperson og den som evt skal evaluere noe (CV f. eks). E-mailfunksjonen er vel til også slik bruk? (WPs er forøvrig slik laget, at en kan forbli anonym med de rette innstillingene, selv i en korrespondanse). Da vil forøvrig identifikasjonen kunne foregå ved at en kopierer inn pass eller førerkort som bevis for seg selv. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 12:07 (CEST)
Det er flere forhold her, de viktigste er kanskje å oppgi selve navnet og autorisering av bruken av dette navnet. I programvaren finnes en løsning for å oppgi fullt navn, men ingen løsning for autorisering. En må ha begge for å si om personen er den han eller hun sier de er. Merk at å oppgi fullt navn som skribent på Wikipedia ikke er noen udelt fordel hvis en gjør sprø ting i andre fora, og at det finnes enkelte der ute som liker å støvsuge nettet etter slike påfunn. — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 12:23 (CEST)
«Sprø ting i andre fora», som å demonstrere mot ekstremister f.eks? Om en har oppgitt fullt navn så bør en nok holde seg langt unna artikkel om Den islamske staten Irak og Levanten. Men det er sannsynligvis bare begynnelsen. Hva med dusinvis av tilhengere av Anders Behring Breivik, vi som har redigert der bør neppe føle oss for sikre med fullt navn, samme for hundretalls, for ikke å si tusentalls artikler.
Det holder med at det er en person med svært sterke følelser for en eller annen sak og vedkommende med fullt navn risikerer store problemer. Og jeg kjøper ikke at vi kan ha løsninger for å koble virkelig navn med brukernavn, når ikke engang store firma og statlige institusjoner klarer å levere tilfredsstillende sikkerhet rundt personlige data er det ingen grunn til å tro at vi kan det. Ulf Larsen (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 12:49 (CEST)
Tror ikke jeg har lovd noe om sikkerhet rundt personlige data? Det jeg har sagt er at programvaren har en mulighet for å vise fullt navn og at om vi slår på dette (etter konsensus!) så må vi ha en mulighet for å autorisere bruk av disse navnene. Slik autorisering impliserer at en identifisering blir gjort, og bruk av fullt navn i denne konteksten impliserer at navnene blir publisert. Fullt navn er normalt ikke oppfattet som sensitive persondata selv om de helt klart er identifiserende data. — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 12:59 (CEST)

Vi har allerede en mulighet for å bruke fullt navn, som jeg og noen andre gjør, men det er ikke noe vi bør hverken oppfordre til eller legge til rette for. Grunnen er at risikoen for problemer for den enkelte langt overgår eventuelle fordeler, i tillegg har en fersk bidragsyter ofte ikke tenkt grundig gjennom slikt. Det er bidragsytere som har blitt hetset på Facebook, som har blitt oppringt, som har fått mordtrusler osv.

De mange ganger som jeg har kjørt kurs har jeg klart advart mot å bruke fullt navn og jeg pleier å si at med mindre man er helt klar over hva man gjør så bruker man pseudonym. For Wikipedia har det ingen betydning om jeg kaller meg Ulf Larsen eller Uffeguffe, så lenge jeg har en brukerkonto. Den eneste grunnen jeg kan se for å bruke fullt navn er at en er så prinsipiell og sta (som jeg) at en nekter å bruke pseudonym, ellers bør en kalle seg Kalle Kanin eller Klara Klok.

Det er mulig Jeblad drar opp dette pga avslaget på søknad om midler, SNL fikk som kjent hele potten på 5 millioner pga at Wikipedia ikke tilfredsstilte kriteriet om signerte artikler. Vel, selv om alle her kobler sine signaturer til virkelige navn, så betyr ikke det at vi får noen penger, departementet og NB vil finne nye krav vi ikke tilfredsstiller. Enkelt sagt: Vi får ingen offentlig støtte og det er helt greit, vi klarer oss bra og får være fornøyd med at SNL overlever, det har visse positive sider for oss. Ulf Larsen (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 12:33 (CEST)

Tror kanskje det er lurt å diskutere bruk av fullt navn på Wikipedia og se bort fra hva en har gjort i andre forum. Har en gjort ting i andre forum så er det i beste fall sekundært i forhold til Wikipedia.
Vil også påpeke at jeg mener bruk av fullt navn må kobles med autorisering av dette, en skal ikke uten videre kunne kalle seg Kalle Kanin eller Klara Klok og påstå at dette er ens fulle og korrekte navn. Det er også viktig å være klar over at det er mye enklere å fjerne et fullt navn enn et brukernavn, et brukernavn vil spres ut på diskusjonssider mens et fullt navn vil kun brukes på noen få spesialsider.
Om vi bruker fullt navn så vil det nok plassere oss i en bedre posisjon ved senere støttetildelinger, men jeg mener at dette er mindre viktig enn å gi et navn og et fjes til skribentene. Ved å si hvem vi er så blir det vanskeligere å hevde at Wikipedias skribenter er useriøse tullebukker. — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 12:44 (CEST)
Hvordan skal en kunne se bort fra hva en har gjort i andre fora? Har ikke folk flest en jobb? En hobby? Et privatliv? Politisk interesse, osv. osv. Og selv om vi går ut fra homo wikipedius, når hun eller han har skrevet fjernet noe som f.eks ekstreme ukrainske nasjonalister liker svært dårlig, da hjelper det ikke at vår homo wikipedius kun lever av og for Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 12:54 (CEST)
Ulf har et godt poeng. Det er trolig smartere å være wikifant som «Klara Uklok» enn som «Helle Dussen, adresse og telefonnummer». Jeblads poeng ser ut til å dreie seg om kreditering. Der kan en legge opp til en omvei a la den jeg skisserte, som kan aktiveres ved behov. Ellers har jo deptet et ikke helt dårlig poeng, som er lett synlig ved å forsøke å finne ut hvem har bidradd med hva i en artikkel. Selv for gode eller anbefalte artikler vil enkeltbidrag drukne i massen av andre som har finpusset, lagt inn blålenker osv. Dermed står og faller WPs etterrettelighet på skikkelige muligheter for å gå ting etter i sømmene. Ideelt sett bør alt som står være referansebelagt. I praksis må vi nøye oss med et noe enklere nivå - men dog slik at en leser kan finne hva en har ting fra. Jeg ser SnL har lansert noe lignende som et større framskritt for dem. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 13:11 (CEST)
Jeg er litt usikker på hva Jeblads poeng og forslag går ut på, men dersom han egentlig mener "Autentisering" der han skriver "Autorisering", gjetter jeg på at dette gjelder i tilfelle en skribent selv ønsker å skrive under fullt navn. Det innebærer altså ikke et forsøk på å innføre en generell plikt til å identifisere seg på Wikipedia (noe jeg selvsagt aldri vil gå med på). Er dette en noenlunde riktig tolkning av innspillet ditt, Jeblad? Hvis min tolkning er riktig, ser jeg ikke noe problem med at Wikipedia har autentiseringsmekanismer for de som selv ønsker å bruke fullt navn. Det må imidlertid ikke resultere i at en som identifiserer seg med fullt navn blir opphøyet til en slags "superbruker" med utvidede fullmakter. --- Aldebaran (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 13:39 (CEST)
En bruker autentiserer seg ovenfor et system, mens noen andre autoriserer brukerens rett til å bruke spesifikke egenskaper ved systemet. Identifisering er prosessen hvor en bruker (entitet) blir identifisert som en spesifikk person (eller representant eller maskin). For øyeblikket har ikke Mediawiki prosesser for å fremtvinge identifisering. Når du logger på Wikipedia så autentiserer du deg. Når en byråkrat gir deg adminrettigheter så autoriserer han deg. Hvis et subsystem verifiserer at du heter Donald Duck så kan det autorisere deg slik at du kan bruke dette navnet eller det kan la deg bruke navnet uansett. Slik MW er kan du oppgi hva du måtte ønske som fullt navn. Jeg mener det må finnes en eller annen autorisasjonsmekanisme om fullt navn skal gi mening.
Slik det muligens vil fungere er at brukeren fyller inn et navn, hvis vedkommende ønsker å oppgi det, og så oppgis en henvisning til et eksternt system som kan autentisere brukeren med dette navnet. Eksempler på slike systemer er FEIDE og VISA. Det er også mulig å la andre brukere gå god for brukere som oppgir sitt fulle navn, men da har en problemet med at noen kan bevist godkjenne en fake identitet.
Det er ingen krav om identifisering slik MW er lagd nå, heller ikke om fullt navn slås på. Hvis noen ikke vil oppgi fullt navn så er det bare å unnlate å fylle ut feltet og alt er som før. De eneste stedene fullt navn brukes er ifm kreditering og mw:magic words, men fullt navn kan med fordel legges til i historikken til artikler. — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 14:09 (CEST)
OK, så det er altså like mye for å forhindre ID-tyveri - det vil si at noen bruker en annens identitet (navn) som brukernavn? At det kun er brukere som oppgir fullt navn som må "bevise" at de faktisk er den personen de utgir seg for å være? --- Aldebaran (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 14:28 (CEST)
Dette bare til informasjon, og ikke som meningsytring: Da WMF sentralt ønsket at OTRS-medarbeiderne skulle registrere seg, førte det til stor ståhei, ikke fordi man ikke stolte på WMF, men fordi man ikke ville ha personlige opplysninger (inkl. kopi av ID) liggende på servere i USA. Jeg sa jeg ville gå med på å legitimere meg overfor Wikimedia i Norge, men ikke ha personalia lagret i USA. Det førte til at flere ville registrere seg i Norge, så vi har tydeligvis, fortjent eller ufortjent, et godt navn i verden. Hvorom allting er, droppet WMF hele registreringen. Men det skyldtes som sagt utbredt mistillit til amerikanske myndigheter, ikke til Wikimedia. Asav (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 14:39 (CEST)
Bråket den gangen gjaldt vel kravet om kopi av id-papirer og hvem som skulle ha tilgang til disse kopiene, og ikke så mye at de enkelte måtte oppgi navnet sitt. Fullstendige kopier av id-papirer er alltid ugreit. I dette tilfellet er situasjonen slik jeg ser det at noen brukere oppgir fullt navn og da bør vi ha løsninger som sikrer at disse navnene er korrekte og sporbare. (Det sagt så har jeg ikke så mye tro på at det finnes tilstrekkelig konsensus for noe slikt.) — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 15:37 (CEST)
Jeg kan ikke se at Jeblad har vist noen god grunn for at vi «bør vi ha løsninger som sikrer at disse navnene er korrekte og sporbare». Om jeg kaller meg Ulf Larsen eller Uffepuffe eller Sinsentrikken, for Wikipedia er det ett fett, det er et brukernavn. Wikipedia har ingen interesse av at at det er korrekt og sporbart.
Hva som betyr noe for Wikipedia, enten jeg kaller meg Sinsentrikken eller ei er hva jeg bidrar med. Om jeg er autodidakt eller har doktorgrad i emnet, null interesse, det er teksten og hvordan den er underbygd med referanser som vi bryr oss om. Vi har ikke noe behov for å etablere noe som helst system for dette. I tillegg er det, som jeg over har vist ved en rekke eksempler, svært god grunn til å fraråde nye brukere å velge et brukernavn som noen kan benytte til å finne ut hvem de faktisk er. Ulf Larsen (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 15:45 (CEST)


Hvis det skal være en vits i la dataprogrammene foreta en autentisering av en brukers navn så må et menneske kontrollere at dette er riktig. Det innebærer at vedkommende må sende en kopi av passet sitt til noen og denne noen må så være tilstrekkelig kunnskapsrik til å kunne avgjøre at det han har fått kopi av er et ekte og gyldig pass. Dette krever faktisk en del kompetanse og for at en slik kontroll skal være reell bør den som kontrollerer ha en del erfaring med ID-dokumenter. Uten kontroll ville det å tillate datasystemene å hevde at en bruker var autentisert bare være lure Wikipedia sine lesere, uten reell kontroll ingen reell autentisering.

En annen måte å autentisere på er å logge på med BankID (nettbank) eller via MinID (slik du gjør til selvangivelsen og diverse offentlige tjenester). Jeg tillater meg å tvile på at noen av disse systemene kommer til å legge til rette for at brukere skal kunne logge seg på Wikipedia som en autentisert bruker.

Dette vil heller ikke løse det politikerne kaller "signert" i forbindelse med artikkelskriving i snl.no. "Signert" i denne forbindelsen betyr også at redaksjonen går god for både navn og i tillegg de faglige kvalifikasjoner til skribenten.

Dette forslaget ser jeg som fullstendig ugjennomførbart og det kommer i strid med prinsippet om at Wikipedia ikke kontrollerer brukernes identitet. Her skriver vi med den autoritet kildene gir oss. Dyveldi ☯ prat ✉ post 9. sep. 2014 kl. 15:58 (CEST)

Det er flere systemer tilgjengelig, og dette er allerede diskutert med noen av dem så det er ikke der problemet ligger. Det er overhodet ikke snakk om å sende hverken pass eller noe annet til dataprogrammerere. Løsninger for identity federation ble diskutert allerede i 2008-2009 med FEIDE. Den gangen gjaldt det skoler og deres tilgang i Wikipedia. De kan bruke OAuth, noe vi også kan. Siden den gangen er det kommet til et utall leverandører av federated identity med varierende grad av sikkerhet. Det som vil være nødvendig i denne sammenhengen er å autorisere bruk av et navn én gang. Problemet er om vi ønsker dette. Hvorvidt noen går god for faglige kvalifikasjoner er et separat problem. Det finnes ingen prinsipp såvidt jeg vet om at Wp hverken kontrollerer eller ikke kontrollerer brukeres identitet. Det som finnes er en noe ullen formulering ifm bruk av CU, og det har vist seg i praksis at brukere som oppgir feil credentials og blir avslørt har fått bidrag gjennomgått. Og la oss droppe surr om pass. Pass er bad idea av flere grunner. — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 16:49 (CEST)
Tror man kan spørre seg: 1) Hva er hensikten? 2) Kan det gjennomføres på en måte som har ønskelig grad av sikkerhet? 3) Er gevinsten større enn kostnaden? og 4) Er det noe vi/wikipediasamfunnet ønsker? Uansett rekkefølge må alle spørsmål besvares på en måte som er positive i forhold til forslaget. Jeg er sterkt i mot. All cred til personer med spesiell utdanning eller bakgrunn som står fram under full identitet, og på den måten er med å løfte wikipedias renomé. For andre wikipedianere er det en forutsetning at redigeringer kan gjennomføres anonymt overfor alle, eller i det minste for det store flertall. Anonymitet er i forhold til statlige myndigheter (ikke bare norske) og andre forhold, som arbeidsgivere og søkemotorer. Jeg kommer ikke til å legge lokk på diskusjonen, men anmoder om at man lander riktig. Grrahnbahr (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 19:08 (CEST)
1) Økt tiltro til skribenter med fullt navn, 2) det er allerede for en stor del implementert (både fullt navn og autenisering på eksterne tjenester), 3) eneste "kostnad" er at pseudonyme skribenter vil få relativt sett mindre tiltro enn skribenter som signerer, 4) «Jeg kommer ikke til å legge lokk på diskusjonen, men anmoder om at man lander riktig.» Seriøst? — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 19:26 (CEST)
Jeg er imot å bruke fullt navn eller å skape et system der det etterstrebes. Jeg er også imot at wikipedia skal motta midler fra staten. Jeg skjønner ikke hvorfor dette taes opp igjen. Dette har vært diskutert før og det ble ikke stemning for det, heller ikke på noen andre wikipediaer. Hold fred.--Ezzex (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 19:47 (CEST)
Til Jeblad: Om en ønsker å ta dette i bruk for å få økt tiltro til skribenter med fullt navn, så er det ennå en grunn til å være mot. Jeg kan ikke se at vi har noe å hente på å lage et A-lag og et B-lag her. Hva som teller er hva vi bidrar med, punktum. Det eneste tilfelle jeg har argumentert for noe annet er innlegg av IP-adresser på Tinget. Det fikk ikke noe støtte og det er ikke noe problem for meg. Så igjen, la oss se på hva bidragsyterne kommer med, ikke hvem de er. Ulf Larsen (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 19:55 (CEST)

Å registrere seg med fullt navn innebærer at noen foretar registreringen. Gjør vedkommende det selv uten at noen kontrollerer at navnet er riktig så er det hele en illusjon. Om «Ole Olsen» velger å kalle seg «Oscar Hansen» her vil føre til at han er registrert med et navn, men gjøres ikke en forsvarlig kontroll så er hele registreringen bare en illusjon og vedkommende er akkurat like anonym og kunne like gjerne kalt seg «AnonymiusAnonymiussen». Skal det ikke være noen kontroll med en slik registrering så må brukerne legge inn tilstrekkelig biografisk informasjon på brukersiden sin til at de er entydig identifiserbare. Alle skal kunne bidra på Wikipedia og vi skal ikke ha noe krav om at brukerne kan identifiseres. Det er da heller ingen vits i å innføre noe slikt, Wikipedia får ikke økt troverdighet (og statsstøtte blir det heller ikke med mindre alle anonyme brukere nektes adgang til å redigere i artikkelrommet, se tråden Wikipedia:Torget# Lillebror får penger). Wikipedia sin troverdighet hviler på de kildene vi bruker. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 9. sep. 2014 kl. 20:11 (CEST)

Jeg er lite begeistret for tanken om å skape et system som kanskje legger press på de som er anonyme til å identifisere seg. Jeg har også blitt mer skeptisk til evt. skjult id etter Snowden-avsløringene (mange kan skaffe seg denne informasjonen, ingenting er sikkert lenger). Jeg har et tilfeldig brukernavn og trives med deg. Selv om jeg bor i en større norsk by så kommer jeg aldri til å identifisere meg. Da sier jeg heller adjø til prosjektet. Jeg er også redd for at det skal utvikle seg et A og B-lag mellom de som opererer med fult navn og de som er anonyme.--Ezzex (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 20:57 (CEST)
Mekanismer for å autentisere brukere for tilgang via andre systemer er allerede implementert og satt i produksjon. Systemene baserer seg også på veldefinerte standarder. Tror det er litt sent å hevde at dette ikke er mulig, det er mer snakk om hvordan dette kan brukes. Vi kan si at vi ikke aksepterer at fullt navn skal overføres til Wikipedia, dvs at det ikke skal skje noen autorisasjon av slike data fra de aktuelle systemene, men vi kan nok ikke si at det ikke skal skje noen autentisering via disse systemene. — Jeblad 9. sep. 2014 kl. 20:59 (CEST)
Jada, Jeblad. Jeg har problemer med Disqurs som ser ut til å forandre systemet sitt mellom hver gang jeg er innom. (Les: prøver å kommentere noe.) De har hatt problemet med for mange troll i forhold til moderatorkapasitet, og endt med å kreve fullt navn før man får gi et pip fra seg. Det er vel ikke der WPs problem ligger. Vi greier da å fjerne tøv og drittpreik ganske så fort, enten vi er anonyme eller navngitt. Ikke en gang nattetøv får bli særlig gammelt før det blir vekk.Den jobben går på frivillig basis og er mye mere effektiv enn betalte tjenester. Da gjenstår vel bare om noen anonyme har behov for å dokumentere innsatsen sin ved å avsløre nicket - og autentifisere dette. Det må vel kunne foregå på andre måter enn ved å legge inn nye funksjoner på WP eller WM.
Engelsk WP har inngått alllianser med noen universiteter for å kvalitetssikre og forbedre medisinsk info på WP. Studenter kan få points for utvidelser eller kvalitetshevinger. Slike prosjekter vil kreve en form for identifisering av studenter i forhold til fakultetet. Det behøver ikke nødvendigvis berøre alle brukere utenom gruppen som jobber med det. Vi synes ikke helt å være der ennå, så dette er definitivt ikke et «skulle hatt det for noen uker siden-prosjekt». Det med enklere patruljering derimot - - . --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 21:34 (CEST)
Det eneste scenariet der det kan være behov for en bekreftelse av identitet er såvidt jeg kan se ved mistanke eller påstand om ID-tyveri. At det er teknisk mulig å verifisere identitet er det vel ingen tvil om. Er systemet sikkert mot uautorisert tilgang til brukerdata? Garantert ikke! Vil frivillige flokke seg til Wikipedia for å bidra hvis navngitte A-brukere får definere hva som til enhver tid er fasiten (mens vi "kulier" må nøye oss med å bekjempe vandalisme - og det som A-brukerne definerer som vranglære)? Jeg er stygt redd for at dugnadsprosjektet vårt vil kollapse fullstendig hvis noe sånt forsøkes gjennomført. Signerer Dyveldis kommentar: Wikipedia sin troverdighet hviler på de kildene vi bruker. --- Aldebaran (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 21:20 (CEST)
Behovet for identifisering av "ID-tyveri" vil være hvis noen stjeler "dingsen" din og dingsen husker passordet ditt og i tillegg har kontroll på eposten din. For å få tilbake kontrollen på Wikipediakontoen må du ha kontroll på eposten din og kontrollmekanismene vil da ligge hos epostleverandøren (og det er tilstrekkelig). Når det gjelder FEIDE så er dette ikke alment tilgjengelig, det gjelder kun i deler av utdanningssektoren. Dette er Wikipedia på norsk, for alle som bidrar på norsk helt uavhengig av sektor i Norge og helt uavhengig av hvor i verden de måtte befinne seg.
Når det gjelder skolelever og studenter så er det min klare mening at de skal ha lov til å prøve og feile og også med lærers veiledning, men at det bør skje helt anonymt. Jeg ser intet behov for at vi skal kunne identifisere hvem en bachelorstudent (eller lignende) er når de har forsøkt seg på Wikipedia (særlig når de gjør den under en lærers veiledning og de kanskje ikke får en A for produktet sitt). Vi har intet behov for å vite hvem en stakkers student er når de skriver her (og særlig når det er et krav fra lærer og del av et kurs/en utdanning). Vandaler derimot identifiserer vi på grunnlag av bidragene og stopper på helt andre måter og majoriteten av ungdommen (og alle andre brukere) er ærlige og skikkelige folk (noen kan være i overkant glade i artikler om nærstående objekter og subjekter, men vi har da andre mekanismer for det).
Når det gjelder VISA så kan Jeblad da umulig mene at jeg skulle avsløre at jeg har et visa-kort og logge meg på med det? Å knytte Wikipediapålogg opp til eksterne identifiseringssystemer vil frata oss kontrollen, utlevere Wikipediaaktivitet til eksterne aktører og i tillegg ekskludere grupper som ikke har tilgang på akkurat den tjenesten det gjøres avtale med.
Hvis enkelte brukere ønsker å "stå frem" med navn så er de velkomne til det, men dette må være den enkeltes valg og personlig anbefaler jeg det ikke før du har redigert en stund og skaffet deg oversikt over om du virkelig ønsker det. Det gjelder særlig profilerte brukere, patruljører og administratorer som løper størst risiko å støte på nettTrollene, som dog ikke er mange, men som finnes. Når det gjelder Disqus så fordrer den for eksempel en Facebook konto, men hvem i allverden tror at navnet på en slik konto er kontrollert (bortsett fra journalister og de store avisene som reklamerer med at de bare lar navngitte brukere delta i diskusjonene)?
Når jeg skriver på Wikipedia så skal det ikke spille noen rolle hvem jeg er utenfor Wikipedia, jeg skriver med kilder og skriver det andre har sagt og så krediterer jeg kildene mine fordi det er de som skrev i kilden som gjorde jobben, forskingen, fant ut noe som var brukanes og nyttig her. Jeg bare utnytter andres b.., svette og tårer så æren tilhører den som skrev kilden min. Dyveldi ☯ prat ✉ post 9. sep. 2014 kl. 23:25 (CEST)
Angående ID-tyveri er det ikke nødvendig at noen stjeler "dingsen" eller passordet for å opptre under falskt navn, Dyveldi. Det jeg mener er: Det holder at noen bruker navnet til en annen person som brukernavn på Wikipedia og utgir seg for/påstår å være vedkommende. Jeg snakker ikke om å tømme bankkontoen, men om misbruk av andres navn - hvis dét er en bedre betegnelse. Det vil jo kunne oppleves som ganske ubehagelig av offeret - kanskje helt ødeleggende dersom bidrag og innlegg på Wikipedia er gjort som en slags hevn/mobbing/svertekampanje eller bare for å drite ut noen. Vi har jo OTRS for å verifisere ID når det gjelder opphavsrett. Er det ikke mulig å bruke det systemet i slike tilfeller også?
Å innføre obligatorisk identifiseringsplikt vil imidlertid være helt ødeleggende for Wikipedia, og jeg tror ikke kulturdepartementet vil bli imponert og ofre penger på et dugnadsprosjekt uten bidragsytere (og bidragsytere tror jeg vil fordufte om noe slikt ble forsøkt gjennomført). Eneste etat som vil juble er nok det hemmelige statspolitet. Skal det være noen vits i å ha signerte artikler må jo (de signerte) artiklene låses for redigering av andre enn den som har signert? Denne tilnærmingen har ikke vært noen suksess for de som har prøvd den - kanskje en betinget suksess målt i statlige pengeoverføringer, men ikke målt i artikkelproduksjon. --- Aldebaran (diskusjon) 10. sep. 2014 kl. 04:36 (CEST)
Det er ikke snakk om obligatorisk identifikasjonsplikt. Noe slikt vil også fordre endringer både i programvare og retningslinjer som jeg tror er umulig å gjennomføre. Det er snakk om at de som ønsker å bruke fullt navn kan få bruke dette, og underforstått at det brukes eksterne systemer for å verifisere disse navnene. Disse brukerne må da autentisere seg ovenfor eksterne systemer for å bli autorisert for å bruke navnene. Slik ekstern autentisering for å få autorisering for spesifikke rettigheter er allerede implementert og satt i produksjon.
Jeg har ikke foreslått at artikler skal låses for redigering av andre enn de som bruker fullt navn, og jeg tviler på om det er noen vilje til å innføre noe slikt. Det jeg har foreslått er kun at brukere skal kunne opptre med fullt navn og at disse navnene skal fremstå noen få steder hvor kreditering brukes, slik som på bidrag i historikken.
OTRS har ingen spesielle metoder for å verifisere ID. Folka på OTRS bruker epost og i noen tilfeller telefon for å nøste opp hvem som er hvem og om det er sannsynlig at de besitter nødvendige rettigheter. Dette er en tungvint prosess som skalerer dårlig. — Jeblad 10. sep. 2014 kl. 13:19 (CEST)
Jeg tror jeg vil legge til at også IP-brukere, (som dog ikke alltid er så anonyme som de tror) kan være blanda drops. Noen av dem er etterhvert ganske drevne til å lage gode innlegg og artikler som de selv ordner med både kategorier, referanser og mere til. Bare så synd at de av og til har dårlig selskap på samme IPen, og blir blokkert (i utide for dem da.) Men det er strengt tatt deres problem. Men vi bør ikke behandle dem dårlig av den grunn. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 23:47 (CEST)
Systemet vi bruker nå er basert på en litt begrenset og gammel utgave av OAuth. Systemer som kan bruke dette er slikt som Google, Twitter og Facebook. Med bridges kan et utall andre systemer knyttes opp. Nei du skal ikke sende noen en kopi av VISA-kortet ditt, men det er mulig å gjøre autentisering via VISA-systemet. Bruk heller Google som eksempel, hvis vi velger å logge på via det systemet kan vi få både verifikasjon av konto via SMS på mobilen og to-faktor autentisering via en app på mobilen. Ja det finnes fortsatt anonyme kontantkort, men de er neimen ikke lette å få tak i.
Mange tror at systemer som Google, Twitter og Facebook er lette å fake, men det er en ting å sette opp en tilfeldig fake'a konto, noe helt annet å få en verifisert konto hos dem. Jeg hører stadig at folk sier det er lett å få til, dvs å få en verifisert men fake konto, men jeg ser ikke ofte at noen klarer det.
Når det gjelder identifisering av studenter så er det diskutert, og implementert, systemer for å spore dem bak brannmurer. Jeg tror ikke det er slått på for nowiki, men det ble diskutert å ta det ibruk for noen år siden. Systemet er basert på w:en:X-Forwarded-For som i praksis lar en admin blokkere maskiner inne på en skole selv om skolen opptrer med en enkelt adresse. — Jeblad 10. sep. 2014 kl. 00:27 (CEST)
Aldebaran takker for avklaring, skjønte at det ikke kunne være tømming av bankkonto type straffbart ID-tyveri, men så gjetta jeg feil. Det at noen brukernavn er konstruert som et personnavn betyr jo ikke at brukernavnet ligner på personens riktige navn. Hvis en bruker på denne måten forsøker å late som om han/hun er en annen person så vil vi vel måtte håndtere det på samme måte som når noen påstår at de er professor og derfor har rett og så viser det seg å ikke stemme. Hvis noen forsøker å utgi seg for å være en ekte person og så ikke er det så kan det jo gjøres med et hvilketsomhelst brukernavn ved å skrive på brukersiden at jeg heter .... og ja det vil være misbruk av andres identitet. Oppdager vi noe slikt så vil jeg nok si at da bør vi både blokkere og forsøke å finne ut hvilke IPer dette kommer fra. Dette tror jeg er såpass alvorlig at skulle noe slikt skje så er det bare å samle informasjon og levere anmeldelse til politiet. Jeg har vanskelig for å forestille meg at dette ikke er straffbart.
Det er imidlertid slik at navn ofte ikke entydig identifiserer hvem en person er. Det er 45 personer som i følge SSB heter bare «john johansen» i Norge og inkluderer vi personer som heter john johansen pluss ett eller flere andre navn så kommer vi opp i 272 personer. Et annet eksempel er Jan Olav Johannessen som det er 4 av i Norge. ssb.no oppgir ikke antall hvis det finnes 3 eller flere som har et navn, så vi kan ikke sjekke om et navn er unikt. Jeg har også sett eksempler på personer med samme navn som er født på samme dag i samme år. Det vil si at det kan være vanskelig å avvise et brukernavn fordi vi tror at det er et ekte navn, men at det ikke er brukerens rette navn. For å entydig identifisere en person så må vi ha en god del mer enn et navn.
Jeblad, jeg snakker ikke om redigeringer som kommer fra IP-adresser som tilhører skoler, universiteter, høyskoler e.l. hvor vi kan ha grunn til å tro at det er en student eller elev som redigerer og noen ganger bedriver dårlig humor eller vandalisme. Jeg snakker om studenter som registrerer seg, velger et brukernavn og så under en lærers veildening skriver oppgaver som er en del av studiet og en del av det kurset/den utdanningen de tar på en høyskole eller et universitet. Der er intet behov for å lokalisere hvilken IP den registrerte brukeren skriver fra og vedkommende kan skrive både fra lærestedet sine IPer, egen IP eller fra en annen IP. Det vi trenger fra studentene er at vi får lærerne til å hjelpe til med å merke oppgavene deres med malen {{Studentoppgave}} slik at vi er oppmerksomme på at dette er et skolearbeid som skal leveres som en del av et studium. Det er ikke særlig gøy å få eksamensoppgaven kritisert i full offentlighet og står vi overfor en studentoppgave bør vi både la dem få jobbe i fred til de er ferdige og så vise at vi er klare over at de jobber under en lærer. Alminnelig høflighet er her som ellers en selvfølge.
Kontantkort er ganske riktig ikke lovlig uten å være registrert hos teleoperatøren med fødselsnummer (fødselsdato+personnummer), men de sosiale mediene krever ikke at du leverer et telefonnummer, de klarer seg med en epostadresse.
Visa-kortet mitt er knyttet til banken min og til banksystemene. Jeg ser det som helt uaktuelt at Wikipedia skal ha tilgang til å få vite navnet mitt hos banken min eller at banken min skal ha kontakt med Wikipedia. Skulle jeg registrert navnet mitt så hadde jeg avgjort ikke gitt noen tillatelse til å bruke bankopplysninger.
Hele Wikipediasystemet er basert på tillit og slik må det være. Brytes tilliten så får vi heller gjøre noe med det, men inntil det er bevist at det foreligger noe slags kokkelimonke så skal vi ta ting i beste mening og anta at en bruker er en bruker og at hver bruker bruker en konto, navnet er uten betydning. SummaSummarum: Hvis en bruker ønsker å stå frem med eget navn og egen identitet så skriver vedkommende selv de nødvendige opplysningene inn på brukersiden sin og så stoler vi på at det er riktig inntil det motsatte er bevist. Dyveldi ☯ prat ✉ post 10. sep. 2014 kl. 20:05 (CEST)
Beklager, men nå får jeg ingen sammenheng ut av det du skriver og finner ikke nye svar eller spørsmål, utover at du reitererer tidligere bidrag, så tror jeg trekker meg fra diskusjonen hvis ikke andre har konkrete ting de ønsker svar på. — Jeblad 10. sep. 2014 kl. 20:20 (CEST)
Jeg synes ikke dette er noen god ide. Det kommer helt opplagt som en følge av at Wikimedia Norge ikke fikk statsstøtte, fordi Wikipedia ikke krever bidrag under fullt navn. Jeg mener pengefokuset i WMNO er uklokt, og jeg tror ikke et system med verifisering av navn vil hjelpe på det. Dessuten tror jeg det vil gi vann på mølla til de som mener at uregistrerte brukere og registrerte brukere uten de riktige vennene ikke skal ha lov til å diskutere ting på Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 11. sep. 2014 kl. 22:11 (CEST)

Change in renaming process[rediger | rediger kilde]

Part or all of this message may be in English. Please help translate if possible.

-- User:Keegan (WMF) (talk) 9. sep. 2014 kl. 18:23 (CEST)


På bakgrunn av denne meldingen bør vi endre det som står på Wikipedia:Endring av brukernavn, jeg har såvidt begynt på et forslag på diskusjonssiden der og tar gjerne i mot hjelp. Malen upassende brukernavn må også endres. Forøvrig bør man sjekke om man har en global brukerkonto og evt. endre det i innstillingene sine. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 20:29 (CEST)

VisualEditor available on Internet Explorer 11[rediger | rediger kilde]

VisualEditor-logo.svg

VisualEditor will become available to users of Microsoft Internet Explorer 11 during today's regular software update. Support for some earlier versions of Internet Explorer is being worked on. If you encounter problems with VisualEditor on Internet Explorer, please contact the Editing team by leaving a message at VisualEditor/Feedback on Mediawiki.org. Happy editing, Elitre (WMF) 11. sep. 2014 kl. 09:29 (CEST).

PS. Please subscribe to the global monthly newsletter to receive further news about VisualEditor.

Notis om kandidatartikkel: Finn Varde Jespersen[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Finn Varde Jespersen er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Finn Varde Jespersen.
--M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 08:31 (CEST) Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.