Wikipedia:Underprosjekter/Lydartikler/Innspillingsveiledning

Underprosjektet «Lydartikler»

Artikkelvalg Innspillingsveiledning Opplasting Planlagte innspillinger Under innspilling

Innspillingsveiledningen er et hjelpemiddel for underprosjektet lydartikler.

Grunnleggende informasjon

Disse punktene kan sees som et regelverk for innspillinger. Praktisk informasjon som forklarer dem nærmere finnes i neste avsnitt.

• Bruk formatet Ogg Vorbis (.ogg), som er det eneste lydformat som kan lastes opp på Wikimedia Commons. Det anbefales å bruke innstillingen 48 kbit/s, 44.1 kHz mono
• Filnavnet skal være: «no-ARTIKKELNAVN.ogg». Det er en fordel om artikkelnavnet skrives kun med store bokstaver, mens resten skrives med små, da dette er en navnekonvensjon som brukes for tilsvarende filer fra andre prosjekter.
• Les teksten fortløpende, uten å nevne hva det er lenket til. På slutten kan du eventuelt lese opp en liste over relevante lenker fra artikkelen. Når du kommer til nye avsnitt leser du: «Seksjon en: (Overskrift)», «Seksjon to: (Overskrift)» osv.
• Snakk noe saktere enn du ellers ville gjort. Vanligvis snakker man med rundt 200 ord i i minuttet, men ved innlesning av artikler bør man begrense seg til omkring 150.
• Alle filer må begynne og slutte på samme måte, av hensyn til lytterne og lisenskravet.

• Begynn med: «(Artikkelnavn), fra Wikipedia, den frie encyklopedi, på N O punktum wikipedia punktum org». Dersom artikkelen er så lang at den må deles over flere filer legger du til f.eks. «Del en av to».
• Avslutt med: «Denne lydfilen og alle tekst i artikkelen er lisensiert under GNU Free Documentation License, som finnes på w w w punktum g n u punktum o r g skråstrek copyleft skråstrek f d l punktum h t m l». (GNU uttales som dyret gnu, eller det kan staves).
• Du kan etter dette, om du ønsker, legge til: «Denne artikkelen ble lest inn av (ditt navn) den (dato)».

• Filene skal lastes opp til Wikimedia Commons. Se opplasting for informasjon om dette.

Praktisk informasjon

• Snakk over eller til siden for mikrofonen, ikke direkte inn i den. Du kan også tre en stoff- eller svampbit over mikrofonen, dersom du ikke allerede har et lyddempende materiale på den. Dette bidrar til å dempe puste- og hvislelyder. Sørg for at du sitter i et rom hvor det ikke er for mye lyder utenfra. Lukk vinduet, sitt helst ikke i et rom ut mot trafikert vei, en lekeplass eller lignende, og sørg for at TV'en ikke står for høyt på i rommet ved siden av. Du kan enkelt sjekke om det er bakgrunnsstøy ved å la opptaket gå mens du er helt stille i for eksempel et minutt. Hvis det er utslag har du bakgrunnsstøy som du må prøve å gjøre noe med.
• Hvis du gjør en feil, hoster eller gjør annet som betyr at du må begynne på nytt, ikke stopp opptaket. Trenger du en kort pause, frys opptaket inntil du er klar igjen. Det er lettere å klippe ut deler som ikke skal være med enn å lime sammen flere filer. Når du må stoppe opp bør du lese inn «tre to en» før du begynner å lese videre, eller gjentar innlesning du var misfornøyd med. Dette gjør det lettere å klippe i lydfilen, ettersom du har et tydelig tegn på når du skal sette en markør.
• Pass på at du har noe å drikke tilgjengelig, helst vann. Man blir fort tørr i munnen av å lese inn lange tekster, og dette kan påvirke kvaliteten på opptaket. Vann er best fordi det er helt nøytralt; annen drikke kan lett påvirke stemmebåndene for mye.
• Sørg for at du sitter godt. Du bør være rett i ryggen, og holde hodet løftet. Da er luftveiene så frie som mulig, slik at du har god pust gjennom hele opptaket. Stemmen kan også bli kraftigere hvis man står; vurdere å gjøre det dersom du ikke synes du har nok kraft i innlesningen. Pass på at du har jevn avstand til mikrofonen gjennom hele innspillingen.
• Test volumet før du begynner innlesningen. Bruk helst et innspillingsprogram med grafisk visning av lyden, og pass på at du ikke når bunnen eller toppen når du snakker – ellers kan lyden bli klippet fordi du går utenfor referanseområdet. Dersom du har mulighet kan du også komprimere og normalisere opptaket etterpå. Dette vil gi jevnere lyd.
• Øv! Les inn noen avsnitt for å sikre at du har teknikken inne; ta gjerne samme avsnitt flere ganger og sammenlign dem. Vanlige problemer er at man tar i for mye (roper litt) på første ord, skraper med stolen eller piller på noe. Slike (u-)vaner vet man ofte ikke at man har, men opptaket vil ofte avsløre det.
• Skriv ut et manus i et format du er komfortabel med. Det er for de fleste best å ikke lese fra skjermen, men fra papir. Noen tips for å gjøre dette best mulig er:

• Bruk stor nok skrifttype, men ikke for stor. Både for liten og for stor skrift gjør det mer slitsomt å lese en tekst. For de fleste vil 12 til 16 punkter være passe. Velg også en skrifttype du synes er behagelig å lese.
• Legg inn større linjeavstand dersom du synes det er mer behagelig.
• Prøv å ikke la setninger bli delt mellom to ark; legg gjerne sideskift mellom seksjonene. Det støyer når du bytter til neste side, og hvis du deler opp teksten godt er det lettere å klippe.

• Les teksten grundig før du begynner å spille inn. Noen tips:

• Hvis det er et ord du ikke forstår, finn ut hva det betyr. Det gjør det lettere å lese setningen det står i flytende.
• Hvis en setning er veldig lang og tung, vurder om du bør redigere artikkelen litt først. Den kan være lett å forstå når den er skrevet ned, men vanskelig når du skal høre den.
• Se over ikke-norske navn på steder, personer og annet. Sørg for at du vet hvordan de skal uttales. Er det mange slike ord du er usikker på i en artikkel, vurder å spille inn en annen artikkel i stedet. Selv om du klarer det noenlunde kan hele setninger bli hakkende fordi du nøler på utenlandske ord.

• Dette er en wiki. Opptaket trenger ikke være perfekt, alt er bedre enn ingenting. Takk for at du vil prøve og snakke inn våre artikler.

Spesielle problemer

Det kan oppstå noen spesielle problemer på grunn av formateringen av artikkelen eller deler av dens innhold. Disse kan tildels løses ved at man utarbeider et manus som skiller seg litt fra den skriftlige versjonen, ikke i innhold men i presentasjonen av det.

• Fotnoter kan være vanskelige å håndtere i lydartikler. Vurder om du kan skrive om teksten litt, slik at fotnoten innlemmes i teksten til lydartikkelen (men ikke gjør om den skriftlige artikkelen for å oppnå denne effekten). For eksempel, der en fotnote viser til en artikkel fra BBC skrevet 10. november 2006 kan du legge inn «BBC skrev på sine nettsider 10. november 2006…». Dermed får de som lytter til artikkelen også kjennskap til dokumentasjonen for det som sies.
• Tabeller vil ofte være vanskelige å fremstille muntlig. Artikler hvor tabeller utgjør en omfattende del av innholdet kan derfor være greit å unngå i første omgang såfremt man ikke klarer å lage en god løsning.
• Dersom det i artikkelen henvises til en illustrasjon bør man skrive inn noe ekstra i manus til lydartikkelen, for eksempel ved å legge inn en kort beskrivelse av illustrasjonen.

Programvare

Noen vanlige programmer for lydinnspilling er:

• Audacity (åpen kildekode, for Mac, Windows og Linux) (nedlastingsside)
• Sony's Sound Forge
• Adobe Audition (tidligere Cool Edit)
• GoldWave
• GarageBand (inngår i iLife, kun Mac)