Arkiv Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra [[../../]]. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Jeg ser at det ligger endel fylkesveier i WP hvor en entydig betegnelse mangler. For det første er nummereringen fylkesvis - dvs. at Fylkesvei 252 kan eksistere både i Nord-Trøndelag og Hedmark. Dernest er det mange som skriver "FV252", "FV 252" og "Fylkesvei 252" om hverandre. Er det noen som har gode forslag til hvordan dette kan ordnes og hvordan man kan rette opp i det som finnes? Daghb 18. mar 2004 kl.22:57 (UTC)
Hva med å bruke fylkeskoden (AK, OP, HE osv.) bak veinummeret? Edstrom 19. apr 2006 kl.00:15 (UTC)
Ennå bedre å sette fylket i parentes bak nummeret, FV252 (Hedmark). Slik blir lenkene penere, og man kan enkelt lage en pekerside. OPus- (Disk.|Bidrag)19. apr 2006 kl.05:27 (UTC)
Det skrives for eksempel fylkesvei 252 (med minuskelf) og forkortes Fv252. –Peter J. Acklam 19. apr 2006 kl.21:05 (UTC)
Hvordan blir interwikilenkingen når artiklene ikke overlapper helt? Jeg har skrevet Dream Team og USAs basketlandslag og prøvd å lenke videre - men der svensk interwikilenker fra landslagsarikkelen til de andre språks Dream Team-artikler, må jeg her lenke fra Dream Team til andre lands Dream Team og fra USAs basketlandslag til den svenske landslagsartikkelen, og en robot som sjekker vil vel gå litt i surr om den sveiper innom svensk w for å sjekke lenkene? Og hvordan skal svensk w linke til den norske om én artikkel der tilsvarer to her? (Nettopp disse to artiklene kan kanskje gjøres om til en med en redirect fra Dream Team, men det hadde vært kjekt å få litt innsikt. Mer lys.) Nisto 5. mar 2006 kl.13:04 (UTC)
Selv om man ikke alltid må følge andres eksempel, hjelper det i lenkearbeidet hvis man har 1-til-1 forhold. Foreslår å samle det i én artikkel under den generelle betegnelsen, dvs. USAs basketlandslag, med et eget avsnitt om spesialtilfellet Dream Team. Og inntil det eventuelt kommer noen flere Dream Teams som ikke gjelder USAs basketlandslag, kan det passe med en omdirigering derfra til landslagsartikkelen. --Eddi (Snakk) 6. mar 2006 kl.02:01 (UTC)
Dream Team er en upresis benevnelse. Det har blitt brukt om (minst) fire forskjellige av USAs basketlag til VM/OL. Det har vel også her i Norge blitt brukt om det norske herrelandslaget i fotball under Drillo (bl.a. sarkastisk siden de var så flinke til å drømme seg bort...), og brukes generelt (spesielt i avisoverskrifter) om gode lag. Foreslår derfor at all informasjonen samles under USAs basketlandslag og at Dream Team blir stående som en kort forklaring av begrepet og eksempler (et google-søk gir mange nok) med lenke til USAs basketlandslag. Hvis man mener at det ikke er noen nevneverdige eksempler, kan man også lage er redirect. --Tiny green 30. mar 2006 kl.00:16 (UTC)
Fotball VM er til sommeren, og mange artikler som er relatert dit (som arenaer) mangler fortsatt. Er det noen som har lyst til å jobbe litt med dette slik at vi har mye info om arrangementet når VM starter? Mvh Røed 7. mar 2006 kl.00:26 (UTC)
Kan godt ta i et tak jeg ! Ferale 7. mar 2006 kl.07:58 (UTC)
Jeg flytta selve innholdsdiskusjonen for denne artikkelen til artikkelens egen disksjonsside. Synes det var mer rydding. Håper det er greit ;-) Kenneth T. Brodal 31. mar 2006 kl.07:37 (UTC)
De siste dagene har det oppstått en til dels aggresiv diskusjon om bildelisenser og reglene for disse, se blant annet Wikipedia:Sletting/bilder og Brukerdiskusjon:Frode Inge Helland. På opplastingssiden står følgende utvetydige setning: «Hvis du laster opp en fil som du har opphavsretten til, må du lisensiere den under GNU fri dokumentasjonslisens eller slippe den til public domain.». Teksten på opplastingssiden ble endret etter en relativt kort debatt på Tinget i januar. På grunn av uenighetene, tror jeg det er lurt at denne diskusjonen taes litt videre.
Jeg har derfor følgende spørsmål:
Må alle filer som opplaster selv har rettighetene til frigies, eller kan det tenkes unntak?
Jeg var av de som var for å stramme inn på bruken av hjemmesnekrede lisenser men jeg tror endringene har blitt alt for radikale. For øyeblikket er lisenser som er i bruk på commons bannlyst på norsk Wp. For øyeblikket er det flere lisenser som ikke er godtatt. CC-BY-SA flyter rettighetsmessig noe sted mellom public domain og GFDL, med unntak av at alle bidragsytere til et arbeid må listes og ikke bare de fem siste(?). En har også den noe humuritiske situasjonen at GPL ikke er lov. BSD-lisensiering som er noe mer «åpen» (den tillater kommersialisering) enn GPL er heller ikke lov. (GPL er ganske restriktiv for å beskytte sluttbrukeren) — Jeblad 13. mar 2006 kl.09:21 (UTC)
Jeg synes man bør ha en formell avstemning om dette. Man bør sette opp helt klare regler for hvilke lisenser som godtas.
Jeg ser for meg følgende alternativer:
Man tillater bruk av logoer, varemerker og betingede bilder, også når opplasteren selv er fotografen av det betingede bildet.
Man tillater bruk av logoer, varemerker og betingede bilder, men alle bilder der opplasteren selv er fotografen må frigis under GFDL/cc-by-sa/PD. Dette har ikke tilbakevirkende kraft, vi beholder altså alle gamle betingede bilder.
Man tillater bruk av logoer, varemerker og betingede bilder, men alle bilder der opplasteren selv er fotografen må frigis under GFDL/cc-by-sa/PD. Dette har tilbakevirkende kraft, alle betingede bilder der opplasteren selv er fotografen må frigis eller slettes
Man godtar også cc/by/sa/nc, i tillegg til logoer, varemerker og frie bilder. Gamle betingede bilder gjøres om til denne, eventuelt slettes.
Man godtar ikke bilder som ikke er under en fri lisens (jeg regner ikke cc/by/sa/nc som fri i denne sammenheng), slik som bl.a. de.wikipedia.org og nn.wikipedia.org gjør det. Da kan man like gjerne skru av bildeopplasting på no.wikipedia.org, og bare bruke Commons (slik som no.wikinews.org har gjort).
Hva om vi oppretter en underside og stemmer over dette, og lar avstemningen gå over f.eks. to uker? Så kan vi si at det som blir bestemt der gjelder for minst ett år fremover, så debatten legges død. –Kjetil Ree 15. mar 2006 kl.13:45 (UTC)
Støtter forslaget om å holde en avstemning. For min egen del synes jeg det er litt frustrerende å forsøke å følge opp det jeg har oppfattet at vi er enige om, for så bli motsagt av andre brukere. – Andreas, 17. mar 2006 kl.11:03 (UTC)
Vel, siden ingen har ytret seg mot forslaget om å ha en formell avstemning om dette skal jeg sette opp en slik senere i kveld. Kjetil Ree 20. mar 2006 kl.12:38 (UTC)
Forslag til stemmemåte: Alternativene listes opp i rekkefølge, fra liberal til restriktiv (rekkefølgen over så grei ut). Det er anledning å stemme på mer enn et alternativ (noen vil kanskje ha så restriktiv linje som mulig og stemmer for eksempel på de 3 mest restriktive). Alternativet med flest stemmer blir gjeldende (hva med stemmelikhet? hypotetisk problem?). Forøvrig gjelder vanlige stemmeregler (registrtert bruker, første redigering 1 uke før annonsering av avstemming mm). ZorroIII 20. mar 2006 kl.12:59 (UTC)
En bør skille mellom foto og andre former for bilder. Foto tatt av opplasteren bør ha en fri lisens og helst lastes på commons. Andre former for bilder (F. eks. et slektstre) må i enkelte tilfeller kunne få en annen lisens, eventuelt en lisens som er fri med som lar det ligge på no. --Nina 20. mar 2006 kl.13:38 (UTC)
Avstemninger kan ha en tendens til å virke splittende i stedet for samlende. Ideelt bør en finne retningslinjer fra oven (Wikimedia Foundation) som gir svar på problemstillinger, og finnes det ikke bør retningslinjer / regelverk etterlyses fra styret. Men kanskje det finnes? Noen aktuelle kilder: commons:Commons:Licensing#Acceptable_licenses, en:Wikipedia:Image_use_policy#Rules_of_thumb, en:Wikipedia:Image_copyright_tags#General_non-free_licenses, commons:Commons:FAQ. Og hvor ligger grunnlaget for å tillate ulike lisenser i samme artikkel? Som i tilfeller der bilder / illustrasjoner ikke gis ut under GFDL. Jeg ville også tatt en grundig sjekk på jussen bak praksisen med å laste opp filer som opplasteren selv ikke har opphavsrett på. Som når en laster opp logoer, frimerker og pressebilder eller filer funnet på internettsider. Strengt tatt bør det vel da ligge ved en erklæring fra vedkommende som sitter på opphavsretten om at verket er frigitt under GFDL? Og om bruk av PD-verk, her er en interessant utgreiing av Bruker:Tskoge. roarjo 20. mar 2006 kl.18:44 (UTC)
Når man leser de sidene du nevner her er det en ting som går igjen: Do not upload ... en eller annen ikke-fri lisens. Det virker som det er svært få Wikipedier som tillater ikke-frie lisenser (jeg ser her bort fra den svært svært liberale bruken av «free use»«fair use»rettet av kjetil r selv,stygg skrivefeil på enkelte store Wikipedier, der man kan laste opp hva som helst og merke det {{promophoto}} o.l.), og jeg kan ikke se at vi bør tillate ufrie bilder her på no heller.
Jeg tror vi bør ha en avstemning om dette snart, da dagens praksis sikkert vil skli helt ut om vi ikke får klare retningslinjer snart. Om man følger «retningslinjer fra oven» vil det vil si at vi bare skal tillate frie bilder (Det var vel mr. Wales selv som ved dekret forbød bruken av ufrie bilder på en i sin tid), men jeg regner med at såpass mange her vil reagere på en slik regelinnføring at en avstemning er nødvendig, selv om det kan virke splittende.
Jeg dropper å sette opp avstemningen i kveld, i påvente av flere kommentarer/tanker rundt dette. Kjetil Ree 20. mar 2006 kl.19:56 (UTC)
Det er det en:WP gjør, ikke sant? (det om promophoto) De har jo bilder av hver eneste kjendis og Simpsonsfigurer. Er ikke dette mulig på no:WP? Så hvis man skriver om en artist eller f.eks Homer Simpson, så kan maqn ikke ha et bilde av den personen? Det er jo dårlig. Er det blitt avstemning? Hvor stemmer jeg? --Marcus 23. mar 2006 kl.14:21 (UTC)
Dette siste er et resultat av forskjellen mellom lovgivningen i USA og Norge, og er ingenting vi kan forandre på med en avstemning her. Når det er sagt, foreslår jeg at avstemningen settes opp så snart som mulig. Denne debatten ser ikke ut til å ta av. – Andreas, 23. mar 2006 kl.16:25 (UTC)
Jeg støtter Andreas' forslag. Jeg setter opp et forslag til en slik avstemningsside sent nå i kveld i løpet av morgendagen, så kan vi diskutere avstemningens rammer i et par dager før vi setter i gang med selve stemmingen. Kjetil Ree 23. mar 2006 kl.17:59 (UTC)
Wikpedia-brukere som også er artikkelobjekter[rediger kilde]
Apropos, Eirik Newth er hva jeg har registrert bidragsyter her på norske WP, men jeg vet ikke om han er registrert som bruker (tror det ikke). Forfatteren Jan Bojer Vindheim er en registrert bidragsyter. Jeg mener å huske at de på engelsk WP har et opplegg for å gjøre brukere oppmerksom på disse forholdene, bl.a. vel for å komme mulige objektivitetskonflikter i forkjøpet. Har vi noe slikt? --meco 17. mar 2006 kl.10:20 (UTC)
Jeg laga Mal:Wikipedianer til dette formålet. Den skal settes på diskusjonssiden(e) til aktuelle artikler (altså ikke på artikkelsida). JonHaraldSøby 17. mar 2006 kl.11:38 (UTC)
Programmet går på Kanal 24 akkurat nå for de som har lyst til å høre Mvh Røed 27. mar 2006 kl.21:29 (UTC)
Hva med en vårrengjøring fom. nå og ut april, eller så lenge det er nødvendig? Det er både mange ukategoriserte artikler og artikler som trenger opprydning. Nå som vi snart runder 55 000 artikler, synes jeg at vi som er faste bidragsytere stopper litt opp og tar en kraftig opprydning før vi skriver noe nytt. Unntaket er selvfølgelig høyaktuelle emner som eventuelt måtte dukke opp, og som fortjener en artikkel. Toreau 20. mar 2006 kl.15:57 (UTC)
Oppdatert: For å gjøre det hele litt matematisk; om 30 personer rydder opp i 10 artikler hver i løpet av én måned, så er det altså snakk om hele 300 artikler. Det burde være mer enn mulig! Toreau 20. mar 2006 kl.17:00 (UTC)
Oppdatert #2: De som føler at 10 artikler er for lite, står selvfølgelig fritt til å forsyne seg av flere. :) Toreau 21. mar 2006 kl.08:42 (UTC)
Støtter at vi bør jobbe med kvalitet, tror på stadige bidrag. Prøver selv å følge opp ukategorisert, jobbe med oversettelser som er halvferdige osv. Ulf Larsen 20. mar 2006 kl.16:32 (UTC)
Jeg henger meg på dette. Listen over artikler merket med «opprydning» blir jo heller lengre enn kortere, så et krafttak her kan absolutt forsvares. Kjetil Ree 20. mar 2006 kl.16:45 (UTC)
Tja, 10 artikler i løpet av april skal jeg vel alltids få til. OPus- (Disk.|Bidrag)20. mar 2006 kl.17:04 (UTC)
Det er bra. Hva med å kategorisere opprydningsartiklene litt bedre først? Kanskje lage en egen mal for biografier som trenger opprydning? Jeg anser biografier for å være viktigere enn de andre artiklene, iallfall i de fleste tilfellene. Toreau 20. mar 2006 kl.17:17 (UTC)
Jeg anser populærkulturelle artikler, gjerne om filmrelaterte ting, som viktigst;) Begynte forøvrig med 9-ball, en av de første artiklene jeg snubla over i opprydningskategorien for mars 2006. OPus- (Disk.|Bidrag)20. mar 2006 kl.17:26 (UTC)
Ti før utgangen av april? Greit! Ctande 20. mar 2006 kl.17:40 (UTC)
Jeg er også med. Cnyborg 20. mar 2006 kl.18:51 (UTC)
Mine (første) 10 skal da være i boks. Det viktigste er å kategorisere, før isfjellet kalver. --Frodese 20. mar 2006 kl.19:28 (UTC)
Har allerede startet. Jeg har tatt mange opprydningsartikler i det siste og vil fortsette med det. Jeg tar også for med historiestubber for tiden. Shauni 20. mar 2006 kl.20:31 (UTC)
Kjempebra tiltak! Jeg stiller også opp! Helga 20. mar 2006 kl.21:29 (UTC)
Starta med litt vårrengjøring på loftet (arkivet). Men her helt klart med på dette suverene tiltaket. –Wintermute 20. mar 2006 kl.21:36 (UTC)
Jeg er med. Harald Hansen 21. mar 2006 kl.09:53 (UTC)
Jeg synes det er vanskelig å vurdere når jeg kan ta bort merkingen. Det hadde vært greit med en liste en eller annen plass hvor vi kan føre opp artikler vi har bearbeidet slik at andre kan være med å vurdere om det nå ser greit ut. Eller er det enklere å ta kontakt med den som har lagt inn merket slik at vedkommende kan få siste ord? Når merket er tatt bort er «forsvinner» den i mengden... Shauni 21. mar 2006 kl.20:59 (UTC)
Jeg er enig med deg, Shauni. Støtter forslaget om en liste hvor vi kan skrive inn de vi er usikre på.
10 artikler hver innen utgangen av mars, foreslår jeg... (ikke de viktig opprydding-artiklene da, det tar jo litt lengre tid) :-) - så tar vi 10 til i april... Helga 21. mar 2006 kl.21:25 (UTC)
Har sett på kategorien Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler, er mange der og må si jeg er litt skeptisk til at man oversetter bare en mindre del av en artikkel. Hva verdi har det for brukerne? Om man finner en lengre artikkel på f.eks engelsk Wikipedia, så kan man vel oversette sammendraget, legge inn interwikilenker; så kan andre eventuelt fylle ut derfra. Slik det er nå synes jeg tildels vi seiler litt under «falskt flagg». Foreslår at vi inkluderer oversetting i vårrengjøringen, og at vi heretter prøver å unngå slike delvis oversatte artikler. Ulf Larsen 22. mar 2006 kl.11:47 (UTC)
Kanskje vi burde hatt en underprosjektside for slikt vedlikeholdsarbeid? Mye godt vedlikeholdsarbeid blir gjort, men når kan man ta bort en tagg? Et eksempel: I historikken til kunstig satellitt ser det ut som om opprydningsmerket har vært der hele tiden. Jeg synes ikke denne artikkelen fortjener opprydningstaggen og det fremkommer heller ikke av diskusjonssiden hva som eventuelt skal ryddes opp i. Jeg har kommet over en del artikler jeg mener ikke skal ha denne merkingen, men som ingen tør ta bort. Et eller annet sted burde en kunne ta opp til avgjørelse å få fjernet merker en er i tvil om. Det kan godt tenkes at alle ikke er enige med meg i de merkingene jeg har tatt bort de siste par dagene, men slik jeg har valgt å gjøre det nå, håper jeg bare at dersom noen er sterkt uenige, settes merkingen på igjen. Shauni 25. mar 2006 kl.20:16 (UTC)
Holder på å oversette artikkelen om Alberto Fujimori, som jeg fant på liste over delvis oversatte artikler. Tar det delvis og merker mine bidrag med «Vårrengjøring» så det vises på redigeringslisten, håper å bli ferdig med denne og flere andre artikler i løpet av våren. Ulf Larsen 26. mar 2006 kl.00:09 (UTC)
Jeg har laget liste over artikler som jeg synes ser OK ut nå. Den finnes på Bruker:Helga/Vårrengjøring. Jeg ber de som har lyst å få en avklaring på artikler henvende seg hit. Helga 28. mar 2006 kl.16:53 (UTC)
Helt enig med Shauni. Har man kommet fram til noe offisielt sted for slikt? Marcus 7. apr 2006 kl.14:57 (UTC)
Inntil videre kan du bruke Bruker:Helga/Vårrengjøring som jeg i påvente av en diskusjonsside har opprettet. Helga 8. apr 2006 kl.14:36 (UTC)
Ellers? Hvordan er motivasjonen hos folk? Er det noen som holder på med de viktige oppryddings-artiklene? Helga 8. apr 2006 kl.15:13 (UTC)
Har ikke blitt my opprydd, men holder en del på med generell vedlikehold. Kom nettopp en kommentar på IRC om hvorfor man bruker {{Ukategorisert}}. Men jeg skal i hvertfall ta mine 10. – Wintermute 8. apr 2006 kl.15:22 (UTC)
Argh! Kanskje hadde jeg ikke bodd sammen med en dataing. hadde jeg også skjønt hvordan IRC brukes... Hjelp til en strandet IRC-jomfru?? Helga 8. apr 2006 kl.20:06 (UTC)
Sådær, da er vårrengjøringa over. Det hadde vært bra om noen hadde tatt en titt på ryddinga mi, og vurdert om det er bra nok, om små justeringer må til, eller om {{opprydning}}staggen må tilbake.. OPus- (Disk.|Bidrag)10. apr 2006 kl.07:31 (UTC)
Så flink du er, OPus :-) Har justert et par småting. Kan du være så snill og se her? Helga 11. apr 2006 kl.16:02 (UTC)
Hei alle sammen! Jeg savner litt tilbakemelding på mitt initiativ Bruker:Helga/Vårrengjøring, hvor jeg har opplistet artikler jeg har funnet eller ryddet i selv som synes ok for meg. Kan flere engasjere seg littegranne? Helga 13. apr 2006 kl.19:47 (UTC)
Tusen takk til Shauni som hjelper til! @-'-,-- Rose til deg! Helga 13. apr 2006 kl.21:28 (UTC)
Buddhismen trenger språkvask, og er samtidig en svært viktig artikkel. Derfor gjør jeg dere alle oppmerksom om at dere gjerne (bør) redigere den! Artikkelen er forøvrig ikke satt på listen over viktige opprydninger. (Hvis jeg får tid, skal jeg jeg se på den) --Marcus 18. apr 2006 kl.15:09 (UTC)
Har nå gjort ferdig en total oversettelse av Angrepet på Pearl Harbor og har fjernet tagg for opprydding. Ulf Larsen 21. apr 2006 kl.20:58 (UTC)
Artikkelen om Val-d’Isère bruker «’» som apostrof i tittelen, fremfor det mer vanlige «'». Dette er ikke i tråd med vanlig praksis på Wikipedia – verken den norsk eller de utenlandske, så vidt jeg kan se. Hvilken apostrof bør brukes? Tegnet «'» kalles riktignok apostrophe mark i Unicode, mens «’», som kalles right single quotation mark, ser mer korrekt ut sammenlignet med f.eks. trykte bøker. Vi har i alle fall mange artikler som må flyttes hvis vi skal bruke «’» som apostrof. –Peter J. Acklam 24. mar 2006 kl.08:42 (UTC)
Jeg er ingen typograf, men slik jeg forstår det er den rette apostrofen («'») et rent «datamaskin-tegn» som egentlig ikke har noe i typografi å gjøre. Og at det dermed er «’» som skal brukes, rent typografi-messig. En annen side av saken er at Wikipedia befinner seg på nettopp datamaskiner, og det er mye lettere å skrive en rett apostrof inn i en søkeboks, enn den «riktige» apostrofen, som man nærmest må ha kjennskap til ASCII eller HTML for å kunne bruke. - Soulkeeper 24. mar 2006 kl.14:11 (UTC)
Så vidt jeg vet er «'» og «"» kompromisser fra skrivemaskinens dager. Det ville bli for mange taster om man skulle ha med «‘», «’», «“» og «”». Selv om skrivemaskinens dager er over har vi fremdeles det samme tastaturet. Og så vidt jeg vet brukes heller ikke intervallstrek (–) i titler. Der brukes bindestrek (-) for enkelhets skyld, selv om også det er galt typografisk sett. –Peter J. Acklam 24. mar 2006 kl.15:07 (UTC)
Jo, tankestrek/intervallstrek brukes i titler på norsk wikipedia. Det samme gjelder ellipse. Zerblatt 24. mar 2006 kl.17:17 (UTC)
Et eksempel på dette er Egil Johansen (1934–1998). Jeg synes dog at - burde brukes foran – i titler, slik at man kan skrive artikkelnavnet rett inn. Men den diskusjonen er tapt for lenge siden. Helga 17. apr 2006 kl.16:48 (UTC) (Ups... glemte å logge inn)
Jeg ser at Thomas Hylland Eriksen, Erling Fossen, Trygve Hegnar og Rolv Wesenlund er kategorisert som Norske rikssynsere (uten at kategorien ennå er opprettet). Jeg har problemer med å se at denne kategorien passer inn i Wikipedia. Jeg tror det blir vanskelig å bli enig om en presis definisjon og/eller avgrensning av kategorien. Andre synspunkter? Ståle 24. mar 2006 kl.14:57 (UTC)
Jeg håper flest mulig vil delta i prosessen. Kjetil Ree 24. mar 2006 kl.16:15 (UTC)
Det hadde vært fint med en forklaring på hva man skal stemme over. Det bør være lenker til de aktuelle lisensene, samt en forklaring på ting som by-nc-sa, by-nd o.l. –Peter J. Acklam 24. mar 2006 kl.17:45 (UTC)
Wikipedia gir tilleggsutdannelse +++.[rediger kilde]
En lærerik (og morsom) historie som viser hva Wikipedia også kan bidra med....:
Jeg har lagt inn en del artikler her på Wikipedia om ting jeg mener å ha kjennskap til. I slike artikler hender det ofte at man legger linker til ord som bør forklares nærmere. Forhåpentligvis finnes det en artikkel om dette ordet, men i frustrerende mange tilfeller blir linken rødmerket. Slike røde ord er «noe svineri», og det hender at man vil rette på dette ved å lage en liten artikkel om emnet, dersom det er et enkelt ord å forklare. Av en eller annen grunn hadde jeg nevnt norske karelere(minoritetsgruppen i Nord-Norge) i en artikkel jeg hadde laget. Linken ble ubehagelig rød...... Jeg tenkte at en liten tilleggsartikkel om karelere må det vel gå an å få til, og søkte på Google. Resultatet var nedslående. Ingen opplysninger om når de innvandret, hvor de bosatte seg, hvor mange de var, hvilket yrke de bedrev, hvilket språk de praktiserte eller hvor mange i Norge som regner seg for «karelere» i dag. Det var 1310 tilslag om karelere, men enten var det en helt annen betegnelse, om karelere i Karelen, eller i beste fall som en bisetning i artikler om kvener. Oppslag i norske leksika ga heller ingen opplysninger.
Jeg prøvde å følge sporet om kvener, og fant ut at de hadde en hjemmeside med en e-post adresse.
Jeg sendte derfor en enkel henvendelse dit, med noen spørsmål som jeg håpet at «noen» kunne svare på......... Dette var for 3 dager siden. Jeg bor i Arendal og har aldri hverken hatt interresse for, eller kjennskap til minoritetsgrupper i Norge.
....... Nå er jeg invitert til Østlandske kveners landsmøte i Oslo i morgen (lørdag) kl. 13:00 med etterfølgende sosial samling...... E-posten min er sendt ut til 23 medlemmer av forbundet som kan tenkes å ha opplysninger som trengs for å lage en artikkel, og jeg er lovet en fyldig orientering hvis jeg kommer....
Hmmm... Min første tanke var at dette kan jeg da ikke, men..... på den annen side..... Hvorfor ikke? Man lever sannsynligvis bare EN gang. - Så kanskje.... blir det en artikkel om norske karelere her på Wikipedia........ --Friman 24. mar 2006 kl.22:56 (UTC)
Du er jo åpenbart velkommen, så det verste som kan skje er at det er uinteressant, og jeg tror man går glipp av mye bra om man aldri tør risikere å oppleve noe som kan vise seg å bli uinteressant. :-) –Peter J. Acklam 25. mar 2006 kl.06:09 (UTC)
Dette er jo kjempeinspirerende. Det skal bli interessant og artig å følge med på hva resultatet av dette kan bli! --meco 25. mar 2006 kl.11:07 (UTC)
Jeg leste ovenstående med interesse. Flott at noen lar seg fange inn og engasjere på en slik måte. Jeg vil gjerne i den forbindelse anbefale en av de aller vakreste bøker jeg har lest: Suenjelfolket ved veis ende av same og tidligere readaktør i Arbeiderblasdet, Reidar Hirsti, Tiden norsk forlag 1978, ISBN 82-10-00978-8 (heftet) og ISBN 82-10-00979-6 (innbundet).
Den er nydelig illustrert med fotografier av Karl Nickul og av forfatteren selv. Begrepet kulturtap får en mer utvidet og nærgående ubehagelig mening.
--Frode Inge Helland 25. mar 2006 kl.12:19 (UTC)
Rapport fra møtet: Etter denne reaksjonen her måtte jeg jo bare reise til møtet.... Jeg hadde ingen peiling på hva som ventet, men var forberedt på et par alternativer:
A: En gjeng med vodkadrikkende finner i opprivende samtaler.
B: En forsamling læstadianere, med salmesang og boller og brus.
Sannheten var at jeg møtte en forsamling av sindige og engasjerte mennesker med måteholdne rødvinsglass, som gjorde sitt ytterste for å hjelpe meg. Jeg ble fortalt en hel masse om karelernes historie og vandringer, både i Russland og Finland. Men hvordan karelerne kom til Norge var det ingen som visste. Årsaken er at denne historien er svært gammel (kanskje mere enn 1000 år). De siste 3-400 årene har det ikke vært noen innvandring fra Karelen til Norge, og det er ingen som betegner seg som karelere i Norge i dag. De opprinnelige norske karelerne er gjennom tidene blitt assimilert i den kvenske befolkningen (de snakket omtrent samme språk). Selv om det sikkert i dag finnes mennesker med karelske røtter, vil de i dag betegne seg som kvener eller nordmenn.
Seansen var slutt kl. 20:00. (etterhvert håpet jeg faktisk at den skulle vare lengre - mye lengre - ...). Jeg ble tilbudt både medlemskap i kvenforbundet og privat overnatting, og i ettertid angrer jeg på at jeg ikke sa JA til begge deler....
Men.... Det kommer en artikkel her på Wikipedia om Kareler (Norsk minoritetsgruppe). Den blir ikke lang og omfattende, men historien bak den er litt spesiell..... --Friman 26. mar 2006 kl.01:16 (UTC)
Se så! Da ligger artikkelen der. Den ble liten, og lite spennende. Likevel ble den stor, fordi: Plutselig ble det norske samfunnet:
Et helt (og stadig omtalt) folkeslag fattigere.
Kvitt et omtalt minoritetsproblem.
Det kommer an på måten å se ting på.
Slik vil det være helt til «noen» der ute fra en bortgjemt fjorddal i Finnmark protesterer på diskusjonssiden og hevder: Hei! Vi representerer de norske karelerne. Vi lever i beste velgående og har tatt vare på det karelske språket og tradisjonene. Da får Wikipedia vist en annen fantastisk styrke, som intet annet oppslagsverk kan bidra med........ --Friman 26. mar 2006 kl.15:53 (UTC)
Kan hva som helst forsvare sin plass?[rediger kilde]
Kategorien Norske arkitekter inneholder få kjente arkitekter og tilsvarende mange ukjente og mindre interessante. Det minner farlig om annonser. Det virker ogå fjollete å henvise til få eller et enkelt verk og så tilføye at vedkommende var opptatt av f. eks sosial boligbyging - som der ikke er anført et eneste eksempel på? Er det virkelig nok at man er utdannet arkitekt, så er man så interessant at man må inn i Wp? Hva med utmerkede rørleggere og syklister?
Dette virker ikke særlig seriøst.
Bør der ikke være en terskel?
--Frode Inge Helland 25. mar 2006 kl.08:49 (UTC)
Det skal være en terskel, men det kan være at ingen her på Wikipedia kjenner nok til hvilke arkitekter som fortjener plass, og da blir det stående slik det er nå. Hvis du mener det er noen sider som bør slettes, før den aktuelle siden opp på denne siden. –Peter J. Acklam 25. mar 2006 kl.11:01 (UTC)
Hvis man spesifikt ser på Kategori:Norske_arkitekter, så er det stor overvekt der av arkitekter som virket for 50-100 år siden - altså arkitekter som for lengst har sluttet å praktisere, så jeg kan ikke se at dette skal være noen klar overvekt av annonser iallefall. Dette problemet gjelder vel norske biografier generelt - vi bør kanskje ta tak i dette i et prosjekt? Mortendreier 25. mar 2006 kl.11:06 (UTC)
Jeg er enig i at det mangler mye og at mange arkitekter bør få en biografi. Noen av artikklene er også veldig små stubber, men dette vil komme etterhvert når det blir skrevet mer om arkitektur. Slike små stubber blir laget når navnet på personen opptrer i en artikkel for å få vekk en rød lenke og håpet er jo at de skal bli bedre utfyllt med tid og stunder.--Nina 25. mar 2006 kl.11:16 (UTC)
En vanskelighet er at først på slutten av 80-tallet ble eierne av arkitektkontorer forpliktet til å oppgi medarbeideres navn i forbindelse med det enkelte prosjekt. I mange tilfeller gjorde medarbeiderne helt selvstendige arbeider som eierne kanpt nok influerte på. Likevel ble byggene helt og holdent signert i deres navn. De ansvarlige medarbeiderne forble anonyme, bortsett fra arbeidstegningene, hvor deres intialer ble påført. Derfor er det kun i tegningarkiver man kan finne hvem som har stått for utforming og gjennomføring av det enkelte prosjekt.
Arkitekt Ulf Grønvbold som var første leder for Arkitekturmuseet, nå underlagt Nasjonalmuseet, var svært opptatt av dette og sitter inne med atskillig kunnskaper. Det kunne være en god ide og henvende seg til ham for å få synspunkter på en eventuell terskel. Jeg mener det er uholdbart slik det er nå.
--Frode Inge Helland 25. mar 2006 kl.12:50 (UTC)
Problemet er også at en har for lite kunnskap om feltet og ikke klarer å skille mellom arkitekter. Jeg tror vi skal la kategorien være slik den er og jobbe for å fylle ut med relevant kunnskap over tid. --Nina 25. mar 2006 kl.13:00 (UTC)
Enig med deg, Nina. Dessuten føler jeg at vi har en ganske godt etablert praksis i hva som "fortjener sin plass" og ikke, hvor sletting-forslag blir tatt opp i riktig fora. Helga 17. apr 2006 kl.16:47 (UTC)
Og etymologisk har vel disse to ordene stikk motsatt betydning. Og vi har i så fall valgt galt ord. Skal vi rette det opp med det samme? --meco 25. mar 2006 kl.11:42 (UTC)
Vi har hatt en diskusjon om det før, men jeg husker ikke helt hvor (men siden intet skjedde antar jeg at vi beholder stubben). JonHaraldSøby 25. mar 2006 kl.12:01 (UTC)
Boksmålsordboken sier at stubb betyr «kort stykke», «bit» og det passer godt. –Peter J. Acklam 25. mar 2006 kl.14:11 (UTC)
Ja, det er vel også en viss tradisjon på norsk for å bruke stubb om et kort tekststykke, en tekststubb. Spire er derimot et nyord i denne sammenhengen. Wolfram 25. mar 2006 kl.14:14 (UTC)
Jeg synes stubb er greit, og på nynorsk synes jeg det er flott at de har funnet et så vakkert ord. Helga 25. mar 2006 kl.15:27 (UTC)
Jeg ser en forskjell som ikke er helt uvesentlig i denne sammenhengen; «stubb» beskriver noe som er lite, kanskje til og med en rest (stump, rest som står igjen av noe/kort stykke/kort historie) og er mer en definisjon av artikkelens størrelse, mens «spire» beskriver noe som er lite men skal bli større (første skudd, begynnelse (til vekst, utvikling)), og altså ikke er konkluderende vedrørende størrelsen, snarere ser framover mot den kommende veksten. Ettersom det er det siste som er hele poenget med artiklene på Wikipedia, mener jeg at «spire» er et langt bedre ordvalg enn «stubb» for å beskrive Wikipedias korteste artikler. Debatten jf. et kjappt Google-søk skjedde for nesten ett år siden se Arkiv 8 (21). Den viste nok et lite flertall for «spire» men det ser ut som om hele debatten forstummet 26. juni 2005. Ettersom jeg forstår er «stubb» en direkte følge av at ordet «stub» benyttes på engelsk Wikipedia. Jeg føler derfor for å fornorske bokmåls-Wikipedia slik at «stubb» erstattes med «spire». Bør det ikke kunne stemmes over dette? --Frodese 25. mar 2006 kl.16:15 (UTC)
Problemet med spire, slik jeg ser det, er at spire antyder ikke bare at en artikkel er kort, men også at den er uferdig og at leseren kanskje bør vente med å lese den til en annen gang. Ordet stubb, derimot, beskriver bare at artikkelen er kort. Stubb er for øvrig et godt norsk ord – jf. gatestubb, skjeggstubb – så fornorskingsargumentet er tvilsomt, tror jeg. –Peter J. Acklam 26. mar 2006 kl.08:47 (UTC)
Jeg støtter ordet «spire», det beskriver bedre hva som er ment. --Tokle 25. mar 2006 kl.20:38 (UTC)
Stubb er et kort stykke som ikke impliserer at noe skal bli større. Jeg tror kanskje at spire kommer av en iver etter å lage norske begrep? — Jeblad 26. mar 2006 kl.04:03 (UTC)
Men når vi stubbmerker en artikkel, så er det jo gjerne fordi at vi vil at den skal bli større. Og da passer det jo bra med et begrep som gir assossiasjoner til vekst. For øvrig er spire et penere ord enn stubb, både på grunn av det rent fonetiske; en større andel av vokallyder, og på grunn av meningsinnholdet; mens en stubb gir assossiasjoner til et tre som er hugget ned (destruktivt), gir spire assossiasjoner til et tre som er i ferd med å vokse opp (konstruktivt). -Soulkeeper 26. mar 2006 kl.11:07 (UTC)
Jeg tror du forveksler ordene stubb og stubbe. –Peter J. Acklam 26. mar 2006 kl.12:21 (UTC)
Det har du helt rett i. Men ifølge bokmålsordboka er meningsforskjellen såpass moderat at argumentet mitt fortsatt er valid. :) Stubb i betydningen "rest som står igjen av noe" syns jeg blir helt feil i forhold til Wikipedia-stubber. Men greit, stubb i betydningen "kort historie eller vise" er ikke så verst. - Soulkeeper 26. mar 2006 kl.12:43 (UTC)
Er det virkelig så nøye? Ingen av ordene blir brukt i malen(e) så det er jo ingen lesere som blir utsatt for det. Pyramide 26. mar 2006 kl.17:13 (UTC)
Jeg synes spire er bedre enn stubb. Men hva med bare ordet «kort»? Trenger ordet være et substantiv? --Kissa 26. mar 2006 kl.18:27 (UTC)
Etter hvordan debatten her har utviklet seg, foreslår jeg også avstemming over forslag til navnebytte fra Stubb til Spire men jeg vet ikke hvem som eventuelt tar avgjørelse om dette og hvordan det gjennomføres. --meco 27. mar 2006 kl.18:16 (UTC)
Slik jeg oppfatter denne debatten, er hovedargumentet for "stubb" at det er helt greit ifølge bokmålsordboka, mens hovedargumentet for "spire" er at det er bedre (vakrere, mer treffende), og det siste synes jeg er et mye bedre argument! Faktisk synes jeg nynorske oversettelser som regel er bedre enn tilsvarende bokmålske; man er relativt språkinteressert hvis man er nynorsk oversetter, for å si det sånn. Andreas 5/4 -06
Dette handler ikke om en bokmål/nynorsk-debatt ettersom «spire» er et ord som benyttes i begge de norske skriftformene. Dette handler om norsk vs. engelsk. Wikipedia på norsk skal være nettopp det og en bør derfor benytte de beste norske formene som finnes og ikke former som fungerer utmerket på engelsk, men som oversatt eller tilrettelagt for norsk blir direkte misvisende. Stemme medfølger. --Frodese 6. apr 2006 kl.17:06 (UTC)
Det er en avsporing å trekke inn engelsk her. Dette handler ikke om norsk kontra engelsk, men om spire kontra stubb, som begge er fullgode norske ord. –Peter J. Acklam 7. apr 2006 kl.13:56 (UTC)
Da syns jeg vi skal starte avstemning. For at diskusjonen kan fortsette under avstemningen og for at folk skal få anledning til å gjenta eller utdype sine tidligere påstander, eventuelt komme med nye momenter – og samtidig beholde stemmegivning og debatt adskilt men samlet, lager jeg en === underseksjon === i tilknytning til debatten som kun er for stemmegivning. __meco 6. apr 2006 kl.08:35 (UTC)
Jeg sier en ting: hva er spire?. Det er greit å ha noe vakkert, men det er jo bare et leksikon. Kort er et godt forslag, men føler vi burde ha et ord som ikke er brukt i alle sammenhenger. Og: Forandring fryder ikke! PS jeg kan stemme selv om jeg ikke er admin? --Marcus 7. apr 2006 kl.14:57 (UTC)
Det har du gjort, og det kan du! __meco 7. apr 2006 kl.15:03 (UTC)
Alle kan stemme, ja. Administratorer har ingen særrettigheter i forhold til andre brukere. JonHaraldSøby 7. apr 2006 kl.15:04 (UTC)
Avstemning: skal stubb erstattes av spire?[rediger kilde]
Avstemningen pågår i 10 – ti – dager, fram til 16. april kl. 08:38.
Stemmer avgis med bruk av malene For, Imot eller Nøytral
Dette kan jo bli jo spennende, omtrent som et italiensk presidentvalg, men vi slipper ihvertfall med en ny opptellingF.bendik 12. apr 2006 kl.22:27 (UTC)
I andre avstemminger på NO er det vanlig å kreve at brukeren har hatt aktivitet før avstemmingen er igangsatt. For øyeblikket er det stemmer både for og mot av brukere som ikke oppfyller dette kravet. Det kan bli diskusjon om disse stemmene, selv om det ikke eksplisitt er stilt som krav i den ovenforstående teksten. — Jeblad 12. apr 2006 kl.23:16 (UTC)
ForLenny Leonard 20. apr 2006 kl.13:53 (UTC) (stemte fire dager etter at avstemningen var avsluttet)
Da er ihvertfall avstemningen avsluttet, og det ble ikke flertall for endringsforslaget. Det som imidlertid er blitt klart er at minoriteten er betydelig. Kanskje kommer forslaget opp på ny om noen tid. Til da, og selvfølgelig med relevanse for alle andre avstemninger som måtte bli avholdt framover, bør kanskje John Erling Blad sin betenkning om inaktive brukeres deltakelse i avstemningen innarbeides i noen form for avstemningsreglement. Kanskje bør kravet være at man må ha vært i aktivitet før tidspunktet da avstemningen påbegynnes? __meco 18. apr 2006 kl.13:04 (UTC)
Vi er nok enige om at det bør stilles krav til stemmerett. Og visse krav bør gjelde selv om kravene ikke nevnes eksplisitt. For en stund siden ble forslag og diskusjon om generelle avstemningsregler startet på Wikipedia-diskusjon:Avstemninger. --Eddi (Snakk) 18. apr 2006 kl.23:44 (UTC)
Resultatet er klart: 23 for, 28 mot, 4 nøytrale og 1 ugyldig. Dermed beholdes stubb. – Stian Berg Hansen20. april2006 kl. 14:01 (UTC)
Det er kanskje ikke så mange som har interesse for irske poeter på 1200-tallet, men kanskje en del som liker detektivarbeid? Jeg har for øyeblikket et uløst problem, eller et åpent spørsmål, om emnet. Jeg har lagt inn noen tekstsitater nederst på diskusjonssiden min med noe spørsmål, og er takknemelig for åndlig veiledning. --Finn Bjørklid 26. mar 2006 kl.00:21 (UTC)
Mulig det bør gjøres en grensegang for når et radio/tv-show blir omfattende nok til at det har leksikalsk interesse. Slik jeg tenker er dette helt sammenlignbart med å ha egne artikler om faste spalter i aviser. Jeg tror grensegangen er vanskelig men vi bør nok ha noen regler på det. Skal et fast program på P3 med? Hva med Radio 1? En lokalradio på Toten? Hvor fast skal det være? En gang i uka? Over hvor lang tid? Antall lyttere? — Jeblad 26. mar 2006 kl.04:08 (UTC)
Hvis noen skriver en artikkel med et minimum av verifiserbart, noenlunde godt skrevet innhold, om et hvilket som helst radioprogram som noen gang har vært sendt på eteren, ser jeg ingen grunn til å slette den. – Andreas, 26. mar 2006 kl.15:05 (UTC)
Jeg tror ikke jeg fikk gjennom hva som var grunnen til at jeg spurte. Hvis det at noe er sendt er kriterium for at vi skal omtale det så må blant annet slike ting som musikk på Uhort/Urort inkluderes. Det betyr at å bruke en plateutgivelse som kriterium for hvorvidt et band skal listes ikke er godt nok. I og med at jeg ikke ser noen god grunn til å behandle etermedier spesielt så er en i den situasjonen at spaltister i en avis også må kunne få en omtale. Det betyr i siste instans at alle som noengang har skrevet et leserbrev skal ha en omtale. — Jeblad 26. mar 2006 kl.21:17 (UTC)
Det har godt mye bra på Radio Toten, radiobingo og spørrekonkurranse («Dyr på æll? Dæ må vara ællefant!»). Forøvrig tror jeg ikke det trengs definitive regler for hva som skal godtas av radioprogrammer foreløpig, det er ikke akkurat mange artikler om radioprogram enda. Faste programmer på landsdekkende kanaler syns jeg dog det ikke bør være nødvendig å diskutere. --Torstein 27. mar 2006 kl.17:52 (UTC)
Hvis alle radioprogram kan omtales på Wikipedia blir Wikipedia et sted for hva som helst, hvilket jeg trodde Wikipedia ikke var. Her er et nytt eksempel Radioselskapet. Vel, vel, sier jeg, men ikke i betydningen at alt er vel. --Finn Bjørklid 3. apr 2006 kl.12:35 (UTC)
Hei allesammen...!Jeg lurer på om d går å laste ned 1942 spillet på pc.Og hvor kan jeg laste d ner fra... — Dette usignerte innlegget ble skrevet avHansemann (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Hei du. Dette er ikke et forum for piratkopiering av programvare. Kjetil Ree 26. mar 2006 kl.13:30 (UTC)
Det er ikke slik at enhver nedlasting av spill er piratkopiering, så det er kanskje greit å la tvilen komme vedkommende til gode. –Peter J. Acklam 28. mar 2006 kl.14:43 (UTC)
Det er sant. Et litt mer diplomatisk svar på det opprinnelige spørsmålet: Dette er ikke et forum for nedlasting av programvare. ;) - Soulkeeper 10. apr 2006 kl.08:10 (UTC)
En ambassade er et lands representasjon i et annet land. Et land har bare en ambassade i et annet land, lokalisert til landets hovedstad. Jeg er derfor fristet til å flytte Amerikas forente staters ambassade i Oslo til Amerikas forente staters ambassade i Norge ettersom ambassaden representerer USAs interesser i Norge og ikke (bare i) Oslo. På eget nettsted kaller ambassaden seg for United States Embassy, Norway. Bør jeg motstå fristelsen? --Frodese 27. mar 2006 kl.08:51 (UTC)
Flytting foretatt. --Frodese 28. mar 2006 kl.06:32 (UTC)
Apropos ambassade. En ambassadør er sitt lands representant til et land.og som en konsekvens bør det vel stå i teksten at ambassaden er USAs diplomatiske representasjon til Norge. F.bendik 28. mar 2006 kl.18:56 (UTC)
Gjorde dette også. --Frodese 29. mar 2006 kl.08:04 (UTC)
Det har oppstått en diskusjon om det skal være Gilgamesj eller Gilgamesh (og tilsvarende for endel andre navn knyttet til mesopotamisk mytologi). Vi har jo hittil hatt som politikk å konsekvent bruke norske transkripsjonsregler, eksempelvis for russiske navn (altså Abramovitsj, ikke f.eks. Abramovich). Andre leksika følger norske transkripsjonsregler, bør vi også gjøre det på alle områder hvor navn må transkriberes? Det kunne være praktisk å komme frem til generelle retningslinjer. Wolfram 27. mar 2006 kl.17:23 (UTC)
Hvordan skal en forholde seg til litteratur hvor kun en liten del, eller bare et enkelt kapittel omhandler, eller er relevant for den aktuelle artikkel- Skal det gjøres oppmerksom på dette ved å føye til ev. kapittel nr. eller navn? I Serumløpet til Nome har jeg føyd til en slik bok.F.bendik 28. mar 2006 kl.05:44 (UTC)
I en ren litteraturliste vises det som oftest bare til boka men i en referanse viser en til hvor i boka opplysningene finnes. Den aktuelle artikkelen er forresten i ferd med å bli vesentlig bedre enn orginalen som den ble oversatt fra! Bra jobba! :D — Jeblad 28. mar 2006 kl.06:07 (UTC)
I formelle bibliografiske standarder finnes det grundige regler for alle varianter, også slike. I det praktiske liv kan selv rigide bibliotekarer som undertegnede komme med råd om minimumsløsninger. Se eksemplene under. M. Haugen 28. mar 2006 kl.07:29 (UTC)
Jonas Lie. «Artikkeltittel». I: Boktittel. Forlag, år. (evt, for økt tydelighet: I: hans bok boktittel osv)
Henrik Ibsen. «Artikkeltittel» I: Boktittel (red. av B. Bjørnson og A. Kielland). Forlag, år
Orland: kan ikke du sette opp ett forslag til oppsett for hvordan slikt bør gjøres på wikipedia? Jeg tenker da både på hvordan en litteraturliste og en referanseliste bør se ut og hva som er forskjellen på disse. Det er også lurt av oss å bruke et av de formaliserte formatene for referanser - jeg er vant til Harvard fra det akademiske miljøet, men det finnes sikkert en egen norsk standard for slikt, men det kan sikkert du mer om en meg. Mortendreier 28. mar 2006 kl.08:29 (UTC)
Jeg har samlet det som finnes på nett av slike råd Her I Urnes stavkirke er det prøvd et system der Referanser brukes som fotnoter Eksterne lenker er nettsteder og Litteratur er bøker etc. Litteratur er her skrevet slik det er vanlig på mitt fag med unntak av at ISBN er tatt med der det er mulig. Det er ikke vanlig å ta med forlag i slike litteraturlister men utgivelsesår og sted. --Nina 28. mar 2006 kl.09:12 (UTC)
Det burde skrives en side om bruk av fotnoter (referanser), litteratur og eksterne lenker slik de brukes i Wikipedia, eller er tenkt å bli brukt. For øyeblikket brukes de mye etter eget hode og det er mye improvisasjoner. Kanskje trenger ikke en slik side være særlig omfattende men kan vise til noen fungerende eksempler? Det er ofte lettere å sette på slikt mens man skriver enn å skulle sette det på i etterkant. — Jeblad 28. mar 2006 kl.09:19 (UTC)
Det hadde vært fint om systemet med ukens artikkel hadde vært litt tydeligere. Er det slik at en finner forståtte artikkler på den aktuelle ukes diskusjonside? Wikipedia:Ukens artikkel/2006 Jeg tror dette er litt uklart for de fleste og da er det lett å overse at artikkler er blitt foreslått. --Nina 28. mar 2006 kl.12:59 (UTC)
Ja, artiklene foreslås på den aktuelle ukas diskusjonsside. Skal se om jeg finner noen steder der jeg kan skrive det inn. JonHaraldSøby 28. mar 2006 kl.13:30 (UTC)
Burde ikke hver og en artikkel ha egen begrunnelse..? Ja! Det er gøy for brukeren og tips for andre. Hva synes dere? Dere tenker jo uansett før dere velger, kan dere ikke skrive det dere tenker..? --Marcus 1. apr 2006 kl.17:27 (UTC)
Det er som regel begrunnelser for hvorfor man foreslår en artikkel, ja… JonHaraldSøby 1. apr 2006 kl.18:34 (UTC)
Gjorde nettopp to søk etter hverandre på «isa» fra søkesiden. Artikkelen Isa kom ikke opp på lista over treff. Da jeg skrev inn ordet i søkeboksen i venstre marg og trykket «Gå» fikk jeg sida fram. --meco 28. mar 2006 kl.14:06 (UTC)
Forklaringen kan være at «Søk» søker gjennom en databasedump som er X timer eller dager gammel, mens «Gå» går direkte til siden enten den finnes eller ikke. Jeg vet ikke hvor stor X er eller om det er forklaringen i dette konkrete tilfellet. --Eddi (Snakk) 28. mar 2006 kl.14:48 (UTC)
Nei, artikkelen er ikke ny, så det må være noe annet. --meco 28. mar 2006 kl.16:59 (UTC)
Den er fra 6. mars. Det er relativt nytt. JonHaraldSøby 28. mar 2006 kl.17:03 (UTC)
Er det så at vi har en søkedatabase som kan være 3 uker eller mer på etterskudd, vil jeg si at Wikipedia har et stort problem av teknisk karakter. Er det noen som eventuelt sitter på noe mer informasjon om dette? --meco 29. mar 2006 kl.07:04 (UTC)
Vel, det er nok ikke teknisk dette problemet er, det er heller økonomisk; om man skulle oppdatere søkedatabasen hver gang en artikkel ble endret, ville det ha tatt ekstremt mye datakapasitet. Det har man ikke penger til; dessuten, jeg synes det er viktigere å bruke de pengene man har til å kjøpe nye sørvere enn at søkedatabasen skal være konstant oppdatert. JonHaraldSøby 29. mar 2006 kl.09:47 (UTC)
Jeg tror det er en teknisk ting. MySQL, som er den databasen Wikipedia benytter, har et fulltekstsøk som i utgangspunktet kun indekserer ord som er minst 4 tegn lange. Det kan i dette tilfellet bety at bare de største databasene (engelsk, tysk osv.), som har tilgang til flest MySQL-servere, har denne grensen satt lavere. Eller - det kan bety at grensen er standard 4 tegn, men at det kjøres en egen jobb «en gang i blant» som legger til indekser for kortere ord. Bare en teori, selvfølgelig, men prøv f.eks. å søk etter «USA» i den engelske og den norske Wikipedia-en. Toreau 29. mar 2006 kl.14:02 (UTC)
At årsaken til miséren er av økonomisk karakter gir ikke meg noen impuls til å søke å minimere dens betydning. «Jamen, vi/de gjør så godt vi/de kan!» er helt irrelevant for evalueringen av kvalitet og pålitelighet. Slike feil, mangler og svakheter syns jeg vi skal være dønn åpne på – overfor oss selv såvel som dem som kun bruker leksikonet til oppslag. På IRC-kanalen #Wikipedia-no står det ofte i overskriften «Wikistatus ustabil». Er dette noe som skal være bare til internt bruk og holdes tett til brystet av oss som beveger oss litt sentralt i Wiki-hierarkiet? --meco 29. mar 2006 kl.17:48 (UTC)
Litt morsom setning de linker oss med… «Les mer om Solovkiklosteret og se bilder derfra på Wikipedia her.» Men godt at de bruker oss! Det er derfor vi er her, er det ikke? JonHaraldSøby 28. mar 2006 kl.14:56 (UTC)
På Wikipedia på engelsk har de nå lenke til Featured articles i navigasjonen. Kanskje vi burde få det også? Noen synspunkter? JonHaraldSøby 28. mar 2006 kl.19:01 (UTC)
Jeg har nå lagt inn lenker til disse i navigasjonen til venstre. JonHaraldSøby 7. apr 2006 kl.14:13 (UTC)
Med mindre jeg tolker Språkrådets ordliste feil, så betyr ordet «norsk» brukt som et adjektiv kun noe eller noen med tilknytning til Norge; altså kan man ikke bruke «norsk Wikipedia», men man må bruke «Wikipedia på norsk» (her er «norsk» et substantiv). Det er kanskje noe å være obs på. JonHaraldSøby 28. mar 2006 kl.19:04 (UTC)
Selv jeg som er relativt pedantisk mener at man må være passe vrang om man tolker norsk Wikipedia som noe annet enn Wikipedia på norsk. –Peter J. Acklam 28. mar 2006 kl.21:18 (UTC)
Her syns jeg vi skal tenke oss godt om. --meco 29. mar 2006 kl.07:00 (UTC)
Det er selvsagt ingen fanesak for meg (jeg ser det ikke som spesielt viktig), men ville bare gjøre oppmerksom på at det muligens er sånn (jeg er ikke sikker). JonHaraldSøby 29. mar 2006 kl.09:43 (UTC)
Jeg synes du har en for streng tolkning. Dels står det «som gjelder, skriver seg fra, er karakteristisk for Norge og nordmenn», og vår WP har en nær tilknytning til Norge og nordmenn. Og dels er «norsk ...» et helt vanlig uttrykk i masser av sammenhenger. Ordboken nevner «et n- produkt» som eksempel, og jeg tviler på om de fleste vil legge noen særlig strenge krav til grunn ved bruk av et slikt uttrykk. Vår WP har klart sitt utspring og sitt tyngdepunkt i Norge og blant nordmenn. Cnyborg 29. mar 2006 kl.10:31 (UTC)
Sett på en annen måte blir Wikipedia på norsk også missvisende. Dette er ingen oversettelse av noen anne Wikipedia, men en egen norsk en. Skal man først være pedantisk skal det hete: «Norsk Wikipedia på norsk». –Wintermute 29. mar 2006 kl.10:46 (UTC)
Apropos at dette kalles norsk Wikipedia og vi stort sett er nordmenn bosatt i Norge som redigerer og styrer de lokale forhold. Dette er vel formelt en amerikansk organisasjon vi jobber gratis for – riktignok en non-profit ideell organisasjon. Men i hvilken grad er vi underlagt norske lover i det vi gjør? Har norske myndigheter jurisdiksjon til å håndheve særnorske lover og regler for det som er skrevet? Jeg ser da bort fra at en person er strafferettslig ansvarlig for det vedkommende gjør. (Dette har muligens blitt utredet tidligere, men jeg er fersk her.) --meco 29. mar 2006 kl.17:36 (UTC)
Jeg er enig med Wintermute. La oss beholde det som det er... Helga 29. mar 2006 kl.20:21 (UTC)
Da jeg inne på artikkelen om Arne Garborgs klikket på romanen Fred, kom jeg ikke til en side som omhandlet romanen, men en side som gav en slags definisjon av ordet "Fred". For det første mener jeg at en slik definisjon hører mer hjemme i en ordbok enn i et leksikon, og kunne egentlig tenke meg å skrive rett inn i linken en artikkel om romanen i stedet, for det andre må Wikipedia ha en løsning for oppslagsord som fortjener to eller flere forskjellige artikler.
Jeg foreslår altså at artikklen om ordet "Fred" fjernes, og erstattes av en artikkel om romanen. Fjerningen er det vel en adminstrator som eventuelt må gjøre? Dernest lurer jeg på hvordan jeg eventuelt kan lage en ny link på samme oppslagsord, altså få skrevet en artikkel om Garborgs roman uten selv å måtte fjerne eller redigere vekk den artikkelen som allerede som finnes om ordet.
Vi har ordninger for flertydige titler allerede. Jeg skjønner ikke helt hva du spesifikt refererer til, for det er ingen lenke fra Fred i Garborgartikkelen, og vi har ikke noen artikkel som heter Fred. Det naturlige vil være at boken ligger på Fred (roman), og at Fred brukes til en forklaring av konseptet. Jeg vet ikke hvor du har funnet ordbokdefinisjonen, men som du kan se på en:Peace er det mer enn nok å skrive i en slik artikkel. Cnyborg 28. mar 2006 kl.22:08 (UTC)
Det var på nynorsksidene. Fred (roman) må være greit, da må den lenken også endres formoder jeg. Skal se om jeg får gjort det. Takk for hjelp.
Funksjonen «Flytt» kan brukes til å omdøpe en side. Det gamle sidenavnet vil da fremdels eksistere men som omdirigeringslenke til den nye siden, men her kan det opprettes ny artikkel om ønsket. --meco 29. mar 2006 kl.06:58 (UTC)
Fred er et emne som er overmodent for en artikkel, med definisjoner, forskjellige kulturers tolkning, noe om fredsarbeid osv. Jeg putter det inn på ønskelisten med en gang... Harald Hansen 29. mar 2006 kl.08:25 (UTC)
Vi får relativt mye nye brukere nå om dagen men ikke så mange kommer med bidrag. På 9 dager har vi fått rundt 500 nye brukere. Dette tilsvarer ~20 000 brukere over ett år. Vil det være lurt å slette brukere uten aktivitet etter en tid? For eksempel at en ny bruker som ikke har gjort redigeringer utenfor brukerrommet etter 4 dager blir slettet? — Jeblad 28. mar 2006 kl.23:56 (UTC)
Hvis de har skikkelige brukernavn og ikke gjør noe ugagn, ser jeg ingen grunn til å slette dem. Jeg tror det vil være negativt for Wikipedia om noen kommer tilbake for å bidra, og så er kontoen deres inndradd. Jeg skjønner at et utall sovende brukere kan forstyrre statistikken, men det syns jeg vi må tåle. --Eddi (Snakk) 29. mar 2006 kl.00:20 (UTC)
Fire dager var iallfall i knappeste laget. Skulle en frist settes må den være mye lengre. Ellers enig med Eddi. --Finn Bjørklid 29. mar 2006 kl.01:24 (UTC)
Det er ikke mulig å slette brukere på Wikipedia (vel, teoretisk kunne utviklere gjøre det, men det har aldri skjedd og vil trolig heller aldri skje). At de færreste som registrerer seg blir aktive bidragsytere er gammelt nytt; uansett kan jeg ikke se at det er noe problem. Å rutinemessig slette folks kontoer ville bare bidra til å forvirre dem. Dersom det var slik at en aktiv bruker ønsket seg et navn (eksempelvis Finn) som var registrert av en bruker som aldri hadde gjort noen redigeringer ville dette kunne løses ved å skifte navn på brukerne. Wolfram 29. mar 2006 kl.01:59 (UTC)
Dessuten hender det at brukere registrerer seg for å kunne sette sine innstillinger. Kanskje de vil bruke en annen stil eller lignende. Klarer ikke å se noen grunn til å slette brukere. JonHaraldSøby 29. mar 2006 kl.09:35 (UTC)
Jeg ser heller ingen grunn til å slette inaktive brukere. Det er både innstillinger som Jhs nevner og muligheten for å bruke overvåkingsliste - jeg har f.eks. noen artikler på overvåking på wikipediaer som jeg ikke kan lese i nevneverdig grad fordi det er større mulighet for at det dukker opp bilder der enn på andre prosjekter, og da vil jeg ha tak i de bildene. Andre ønsker å følge med på artikler som er oversettelser av noe de har skrevet eller artikler om noe de er interessert i, uten at de nødvendigvis ønsker å delta eller i det hele tatt skriver norsk. Men det jeg kunne ønske meg for å bøte på Blads anliggende er statistikk som viser hvor mange brukere det er som har bidratt f.eks. i løpet av siste måned eller uke, f.eks. med oppdatering ukentlig. Vi hadde noe slikt tidligere, men den har ikke blitt oppdatert på flere måneder nå, og jeg savner muligheten til å se reelle tall over bidragsytere. Cnyborg 29. mar 2006 kl.14:25 (UTC)
Kan nevne at Bruker:Skotten (som jeg bruker som kallenavn overalt ellers) er en bruker som har en edit. 4 dager er alt for kort frist, men etter f.eks 1 måned kunne brukeren blitt slettet om at personen ikke har gjort noen redigeringer. dette må selvfølgelig opplyses om på loginskjermen (eller når du har tastet feil passord). Mvh Røed 29. mar 2006 kl.20:38 (UTC)
Hva om en redigering gir f.eks. en måneds timeout, to redigeringer gir to måneder osv.? Da ville alle faste bidragsytere i praksis få en livstidskonto etter ikke så veldig lang tid. - Soulkeeper 29. mar 2006 kl.20:51 (UTC)
Det som er litt kilent er hvor mange av disse kontoene som brukes til trolling, eller er planlagt brukt til slikt. Bakgrunnen for dette er at det i det siste er lagd ekstremt mange kontoer som tilsynelatende ikke har noen aktivitet. Det er langt mer slikt på engelsk Wp enn her, spørsmålet er vel egentlig når dette tar av og om vi har nok administratorer til å håndtere det. Vi kan kanskje gjøre noen tekniske kunstgrep for å bedre situasjonen noe men problemet er voksende. — Jeblad 30. mar 2006 kl.01:05 (UTC)
Hvordan kan trolling være noe problem ved kontoer uten aktivitet — og kan kontoer ha "skjult" aktivitet (utover å brukes for å sette personlige innstillinger)? I det hele tatt har jeg ikke lagt merke til at useriøse brukere har vært et nevneverdig problem. At det opprettes mange kontoer for tiden skulle jeg tro er et resultat av at Wikipedia blir stadig mer kjent i Norge. Wolfram 30. mar 2006 kl.01:12 (UTC)
Ser ikke noen grunn til at nye brukere som ikke bidrar skal få beholde kontoen sin. Spesiellt uregistrerte brukere, bør slettes etter en satt frist. Hva er poenget med flere hundre inaktive brukere, som ikke bidrar i det hele tatt?. Ferale 30. mar 2006 kl.01:16 (UTC)
Hva er poenget med å slette dem — rent bortsett fra at det som påpekt over ikke er noen aktuell problemstilling? Wolfram 30. mar 2006 kl.01:46 (UTC)
Spørsmålet er vel om noen, og eventuelt hvor mange, som er opprettet for å drive trolling. Problemet oppstår når en har en etablert konto som er relativt gammel og aktiviteten ikke blir detektert. Aka, den er ikke "ny" og den er ikke anonym. Mulig vi kan finne noen andre kriterier for hvordan vi kan oppdage dem, eventuelt høre med vandal fighters på engelsk Wikipedia. — Jeblad 30. mar 2006 kl.12:30 (UTC) 30. mar 2006 kl.12:24 (UTC)
Det er vel bl.annnet et spørsmål om hva vi sier er ny. Hvis «ny» kunne bety mindre enn x ok redigeringer i artikkler, ville vel akkurat det problemet bli mindre. Haros 2. apr 2006 kl.07:23 (UTC)
Vel, siden jeg nå er en ny bruker (registrerte meg i går) kaster jeg meg inn i debatten. Hadde nok blitt nokså skuffa hvis min konto hadde blitt slettet om 3 dager bare fordi jeg ikke skrev noe. Driver selv et diskusjonssted på nett - og ser poenget ved at det må være lov å registrere seg og dermed kanskje "glemme" hele greia noen måneder for så å komme tilbake til kontoen sin. Men kanskje man kan sende ut en mail til brukere som ikke har hatt aktivtet de siste par månedene og minne de på at de har en brukerkonto på Wikipedia og ønske de velkommen tilbake? Jonragne 2. apr 2006 kl.06:44 (UTC)
Jeg er gammel bruker nesten uten edits på noen av de andre språkene, så jeg har ikke noen problemer med å se din sysnvinkel. Det må være lov til å ha bruker bare for å bruke overvåkningsliste f.x.. Haros 2. apr 2006 kl.07:23 (UTC)
Enig. Mulighet for bruk av overvåkningsliste bør være en akseptabel, selvstendig grunn til å ha konto, uten andre forpliktelser. Ingen registrerte brukere bør derfor slettes. --Eddi (Snakk) 2. apr 2006 kl.12:18 (UTC)
Siden artikkelforfatteren ikke har gyldig e-postadresse må jeg stille spørsmålet her. Er yrkestittelen bokbinder gått ut og erstattet med håndbokbinder? F.bendik 29. mar 2006 kl.06:11 (UTC)
Realiteten i bruk av ordet er jo uomtvistelig, i og med lenken. Men det blir på en måte i begynne i gal ende, ettersom vi ikke har mor-artikkelenBokbinder. Jeg ser for meg at dette kan gå inn som del av den større artikkelen Bokbinder, med en redirect herfra. M. Haugen 29. mar 2006 kl.06:20 (UTC)
Faget heter fortsatt bokbinderi og utøveren kalles bokbinder i omtaler av utdanningstilbudene ved norske skoler. «Håndbokbinder» er nok et moderne «pynteord» som er blitt til som en konsekvens av at også dette faget i alt overveiende grad er automatisert og preges av masseproduksjon. Egentlig betegner det bare en bokbinder som satser på god, gammeldags håndverksproduksjon. 91 29. mar 2006 kl.06:28 (UTC)
Selv om artikkelforfatteren skulle vært anonym, er riktig sted å stille spørsmålet primært på artikkelens diskusjonsside, eller i dette tilfellet alternativt på artikkelforfatterens diskusjonsside. Vedkommende er daglig aktiv så han leser det nok. --meco 29. mar 2006 kl.06:47 (UTC)
Det er jeg som startet artikkelen (har nå verifisert epostadressen), og håndbokbinder er en norsk yrkestittel: Opplæringskontoret for søm og små verneverdige fag. Jeg la inn artikkelen sammen med en hel drøss andre håndverk i fjor en gang. Harald Hansen 29. mar 2006 kl.08:22 (UTC)
Slike spørsmål bør tas på artikkelens diskusjonsside (og kun tas opp her om man ikke får noen respons). JonHaraldSøby 29. mar 2006 kl.09:38 (UTC)
Når man oversetter navn slik mener jeg man bør bruke enten en offisiell oversettelse (hvilket ikke synes å finnes i dette tilfellet) eller oversette så korrekt som mulig. Å kalle den «Amerikas…» blir å lage et navn som ikke finnes, den heter bare «of the United States» og ikke «of the United States of America». Cnyborg 29. mar 2006 kl.10:34 (UTC)
I utgangspunktet enig med du, men en redirect har vi råd til. Toreau 29. mar 2006 kl.13:53 (UTC)
Det mest ofisielle navnet på USA jeg kjenner til er Amerikas forente stater. Derfor innspillet. Redirect er nesten like godt. --Frodese 29. mar 2006 kl.19:50 (UTC)
Det er tydeligvis kvalitetskrav på Wikipedia. Jeg har ikke peiling på hvordan man legger inn ting som er vanlig på en Wikipedia-artikkel, men ettersom jeg ikke har linjer eller innholdsfortegnelse betyr det at det er mer tull og tøys, uencylopedisk og copyrighted.
Selvfølgelig er det krav om kvalitet på artiklene. Det skulle da bare mangle! Nå vet jeg ikke hva du eksakt hentyder til, men hvis du har problemer med noe, så kan det lønne seg å se på artiklene som er referert til på hjelpsiden. Toreau 29. mar 2006 kl.13:40 (UTC)
Du kommer langt med å legge inn oppslagsordet i fet tekst, og så putte inn {{ukategorisert}} nederst i artikkelen. Hvis den er veldig kort, for eksempel fire setninger eller færre, så putt gjerne inn {{stubb}} også nederst. Det markerer artikkelen så det er lett for andre å rydde opp senere. Harald Hansen 29. mar 2006 kl.15:39 (UTC)
- jeg vet ikke helt hva jeg skal velge. Det virker som om no:wiki er (og vil være) et seriøst leksikon. Men, en stubb jeg nettopp fant virker ganske komisk og ubehjelpelig, den var 90% mal og 10% artikkel.
Var nokså sikker på at dette var en tulleartikkel - helt til jeg så at den var laget av en registrert bruker som også er sysop. Det fikk meg til å titte videre, og jeg fant flere likelydende "artikler". Det viser seg at de ble masseprodusert i januar.
Er dette vanlig på norsk wikipedia? Personlig synes jeg det er vanskelig å ta en slik artikkel alvorlig - og når det etterhvert viser seg at det er rundt 500 av dem - tja...
Noorse 29. mar 2006 kl.13:45 (UTC)
Personlig synes jeg det er bedre enn ingenting, iallfall som et referansepunkt. Etter hvert vil nok spesielt fugleinteresserte komme til for å utvide artikkelen. Toreau 29. mar 2006 kl.13:51 (UTC)
Jeg hadde syntes det var helt ok om det i hvert fall var en hel eller kanskje to linjer tekst i artikkelen. Slik den (og flere andre) står nå virker det på meg nesten parodisk, og med mange slike artikler beveger vi oss i hvert fall ikke noe nærmere målet om økt kvalitet... -- SLB (diskusjon) 29. mar 2006 kl.13:54 (UTC)
Hva legger du i «økt kvalitet»? Er det bedre med ingen artikkel enn en liten artikkel? –Peter J. Acklam 9. apr 2006 kl.10:27 (UTC)
Som sagt, jeg trodde de første par artiklene jeg traff på var en (dårlig) spøk... Det er så at det ligger jobb i å finne engelske og latinske navn, men om man har gått så langt som dette - hvorfor ikke gjøre litt til og legge inn en skikkelig taksoboks, eller bilder? Nå er det en jobb som fremdeles må gjøres, for å få en viss enhet mellom artiklene - som like gjerne kunne ha vært gjort av en bot. Disse artiklene var (for meg) ganske intetsigende - jeg fikk en følelse av å bli holdt for narr, og begynte å sjekke videre om norsk wikipedia var et prosjekt å investere tid i eller ikke. Heldigvis fant jeg artikler som folk har investert mer i enn disse. En spøk kan være artig, men om norsk wikipedia er det - da har jeg andre ting å investere i. Noorse 9. apr 2006 kl.10:45 (UTC)
Toreau, hvor lenge tror du etterhvert vil være for +/- 500 artikler? Og bedre enn ingenting? Nærmere enn dette kan du da ikke komme? Noorse 29. mar 2006 kl.13:57 (UTC)
Jeg ser helt klart problemstillingen. Men i dette tilfellet, det gjelder en fugl, så mener jeg det er bedre enn ingenting. Fugler ser jeg på som et tema med «få interesserte» (misforstå meg rett), og jeg anser det som veldig vanskelig å gjøre artiklene mye bedre enn det der i utgangspunktet.
Jeg vil heller ha én kort artikkel som forklarer hva et begrep er, i dette tilfellet en fugl, enn null treff på et søk etter en ting. Toreau 29. mar 2006 kl.14:09 (UTC)
Et lite tillegg til denne diskusjonen; ifm. verdensmesterskapet på ski i 2005, lagde jeg stubb-biografier til en rekke av deltagerne. Jeg vil påstå at det har slått heldig ut; veldig mange av artiklene har blitt fulgt opp og utvidet etter den tid. Jeg tror det er enklere å «fylle på» en artikkel, enn å starte en ny (og samtidig sørge for at den dekker alle kvalitetskrav). Toreau 29. mar 2006 kl.14:15 (UTC)
Jeg registrerte også disse artiklene da de først kom, og er enig med Noorse at det er i tynneste laget. Men jeg trakk den slutningen at siden det var en registrert bruker var dette ment som en praktisk begynnelse på et større arbeid og at utvidelser vil komme etter hvert. Har Noorse spurt artikkelforfatteren først om dette er tilfellet? Det synes mest naturlig før man legger spørsmålet åpent på Tinget. --Finn Bjørklid 29. mar 2006 kl.14:22 (UTC)
En ting som jeg synes er viktig med artikler er at de sier noe mer en det rent opplagte, en del om temaet. Artikkelen her synes jeg er heller tvilsom, da de fleste vet at en lerke er en fugl. Faktisk ville jeg si at i den formen burde den flyttes til Wiktionary og slettes fra Wikipedia. Generellt vil jeg foretrekke to ganske gode artikler fremfor en utmerket artikkel, men jeg vil foretrekke en ganske god artikkel fremfor ti mikrostubber. Sjakkalle 29. mar 2006 kl.14:28 (UTC)
Jeg synes vi bør være forsiktig med å lage den type korte artikler. Ikke minst fordi vi tildels «reklamerer» med antall artikler; om mange av de da er så korte at det er meningsløst, så risikerer vi å skyte oss selv i benet. Noe direkte forbud er vel vanskelig, kan være grunner til å ha muligheten, men syns vi bør være forsiktig med å lage så korte artikler. Ulf Larsen 29. mar 2006 kl.14:47 (UTC)
Jeg er litt uenig i begge påstandene. For det første så skjønte jeg ikke at det var snakk om en lerke før jeg sjekket artikkelen og sjekket CapLex sin artikkel om sammen sak. Poenget mitt er at jeg ikke klarte å lese skjærpiplerke som en type lerke. Jeg har ikke peiling på fugler, så for meg kunne det like gjerne vært skjærpipl-erke e.l.
For det andre så er det som oftest andre medier som er opptatte av størrelsen, dvs. antall artikler, i Wikipedia. Selv er jeg ikke det. Og om man sammenligner nevnte artikkel med f.eks. CapLex, så er det ikke den store differansen i innhold. ;)
Jeg ville imidlertid tatt kontakt med forfatteren av alle disse stubbene, slik at vedkommende også får uttalt seg. Toreau 29. mar 2006 kl.14:53 (UTC)
Jeg synes dette er helt greit. Ved å søke på fuglens norske navn finner jeg det latinske, og med det latinske navnet kan jeg søke på mer informasjon på andre språk. De fleste har ingen anelse om hva fuglen heter på engelsk, f.eks. Når det gjelder å flytte den til Wiktionary, så er det ganske meningsløst, da den plutselig blir en artikkel igjen hvis noen har to setninger og et bilde fra Commons. Harald Hansen 29. mar 2006 kl.15:36 (UTC)
Jeg mener at kort artiklerr er ikke noe negativt da di ihvertfall er det om emnet. Kan i værste/beste fall være like bra som lange artikler. Har f.eks funnet artikler som ligner mer på en en innlevert stil (fordi de er etter min mening alt for lange, flere sider lange, noen ganger med urelevant innhold). Enkelte artikle rer nok lengre, men se også i Caplex, som også har mange korte artikler, spesielt om stedsnavn der vi har lengre artikler. Synest dette er en grei begynnelse jeg, så kan de heller bli utvidet etter hvert. Kvalitet bør vel kommer foran kvantitet, men så lenge disse «korte» artiklene er gode, ser jeg ingen grunn til å ikke ha de der. Ferale 29. mar 2006 kl.16:12 (UTC)
Jeg har selv utvidet noen få av disse artiklene. Selv om jeg ikke har peiling på fugler, har stubbene gitt meg muligheten til å finne, og lime inn, noen fakta fra bl.a. engelsk Wikipedia. Jeg har også irritert meg litt over at de alle er så minimalistiske. Men de tjener uansett en hensikt, da de gir et visst utgangspunkt. Jeg vet i hvert at jeg aldri ville ha skrevet noe om fugler hvis det ikke hadde vært for dem. - Soulkeeper 29. mar 2006 kl.17:13 (UTC)
Det er greit. Det er en begynnelse. Det at noen syns det er alldeles skrekkelig med en haug med så stubbete stubber provoserer kanskje noen av dem til å prøve å fylle dem ut litt, og vips! En ny hobbyornitolog in spe er født. Det Harald Hansen skriver om at det gir mulighet for et referansepunkt for videre søk – der man før ikke hadde noe å gå på – er et godt poeng, for jeg har opplevd den situasjonen mange ganger: «hadde jeg bare visst det engelske (eller latinske) navnet..!» --meco 29. mar 2006 kl.17:25 (UTC)
Det eneste jeg synes er uheldig med slike artikler er hvordan det lille innholdet som er helt forsvinner i {{stubb}}, {{taksopprydning}} og lignende. På engelsk, og sikkert andre, har de en {{sub-stubb}}. Det kunne kanskje vært en idé å ta tak i. Da sørge for at malen er liten og diskré, og fortrinsvis bruke den som eneste mal, slik at innholdet blir synlig. Videre bør man prøve å være obs på disse, og så fort som mulig få lagt inn interwiki-lenker, så blir de med ett et springbrett videre. – Wintermute 29. mar 2006 kl.19:13 (UTC)
Jeg datt tilfeldigvis inn på "Mandarinand". Der sto det å lese at mandarinanden er en fugl. "Det må en gjøk ha skrevet", tenkte jeg. Og siden jeg var i gang med å tenke, så kom jeg til å tenke på at jeg hadde nesten 60 bilder av en vill mandarinand, tatt nedenfor huset ved Lillevannet i Ålesund der jeg bor (de fleste mislykkede). Så tok jeg to av de beste bildene, ga avkall på rettighetene, tørket en tåre og satte dem inn. Så ville jeg utvide artikkelen til: "Mandarinand er en flott fugl." For det var det som slo meg da jeg fikk se bildene igjen. Men så ble jeg nyskjerrig og slo etter i fuglebøkene mine og førte inn noen av opplysningene, men passet på å bytte om på ord og setninger for ikke å komme i klammeri med noen.
Så vil jeg anbefale alle som leser dette å gå inn på stubben om mandarinanden (anda?). Det er hevet over enhver tvil: Der er faktisk en fugl. Ingen tvil om det.
Jeg fant ikke den {{sub-stubb}} på engelsk WP som Wintermute nevnte, men så har de også over 1900 ulike (sikkert masse duplikeringer). Skal vi også ha et slikt megalohierarki til søkke oss ned i administrativt «overhead»? Hadde vi fått en søkefunksjon som gjorde det mulige å søke på flere kriterier samtidig hadde det spart oss for dette tullet. Nå driver folk og sløser bort arbeidskapasiteten sin på å organisere stubb-hierarki og finne pene ikoner til stubb-boksene, som jeg er helt enig i ofte overskygger den spiren av en artikkel som måtte eksistere og gir siden et svært uryddig preg. Legg til {{opprydding}} og {{uencykolopedisk}} i tillegg og vi har ikke lenger et leksikon, men et hypertekstuelt tivoli for vårt åsyn. --meco 30. mar 2006 kl.09:51 (UTC)
Den engelske Wikipedia hadde en substubb mal en gang, men den ble slettet. Til dels var dette fordi man fikk i gang et stort stubbkategoriseringsmaskineri som tømte substubb-kategorien. Til dels fordi man ikke ville gi inntrykk av at å lage substubber var en OK type artikkel. Substubber, med omtrent intet innhold blir gjerne hurtigslettet eller raskt flettet inn i en annen artikkel. Jeg husker at jeg omdirigerte omtrent 400 artikler om ubebodde øyer i Maldivene, hvis innhold var f.eks. «Milaidhoo er en av de ubebodde øyene i Baa Atoll» til de respektive øygrupper der den infoen (dvs. en liste over de ubebodde øyene) var allerede. Hvis man ikke har noe å si om et tema, synes jeg ikke man skal starte en artikkel om det temaet. Hvis man har lite å si om temaet, kan det være best å skrive om det ved å utvide en litt større artikkel. Når den store begynner å bli for lang er det gjerne en god ide å splitte ut temaer til separate artikler, slik som f.eks skjedde med den engleske sjakkåpningsartikkelen. Sjakkalle 31. mar 2006 kl.06:15 (UTC)
Jeg reagerte på samme måte når det gjaldt fugleartikler til å begynne med. Senere innser jeg at den som har lagt inn stubbene faktisk har gjort en kjempejobb, fordi alle fuglene er påført sin latinske betegnelse, og de er derfor entydige. De er derfor enkle å utvide, og jeg har gjort dette i en del tilfelle (f.eks. Ravn, Myrhauk, Enghauk ....). Jeg har dessuten lagt inn linker til de enkelte fuglelydene i artiklene, og det virker ganske bra. --Friman 5. apr 2006 kl.08:13 (UTC)
Det var jeg som la inn alle de små fugleartiklene. Jeg vet at artiklene er små og jeg var selv i tvil om jeg skulle legge inn så minimalistiske artikler, men her er begrunnelsen:
Enkelte fugler har navn som ikke sier noe om at det er en fugl, så det kan faktisk være informativt selv det lille som står. Spør mannen i gaten om hva en boltit eller hortulan er. Du vil garantert få mange «ha'kke peiling». Og mange forveksler sjøhest med havhest. Det første er en fisk. Det andre er, kan man nå få vite, en fugl.
Jeg har inntrykk av at nybegynnere på Wikipedia synes det er enklere å utvide en artikkel enn for å starte en ny. Dermed øker sjansene for større og bedre artikler når vi allerede har en stubb.
Det er faktisk litt jobb å finne frem det norske, latinske og engelske navnet på hundrevis av fugler, som er nødvendig for å lage selv de små stubbene, når også interwikilenker skal med. (Dog mangler fremdeles interwikilenker på en del av fugleartiklene.) Jeg synes egentlig man bør være fornøyd med at noen gjør den jobben også.
For alle som har lyst, er det nå bare å sette i gang med å oversette fra en: og andre Wikipedier, uten at de behøver å slå opp i fuglelitteratur for å finne det norske navnet på for eksempel det som på engelsk heter dotterel, før de kan gå i gang med en norsk artikkel.
Hensikten min var altså å legge et grunnlag for flere artikler, men hvis dette irriterer eller provoserer er det bare å si ifra.
For øvrig vil jeg si at det er et dårlig argument mot små artikler at det «ødelegger» effekten av å reklamere for antallet artikler. Hvis dette er et problem bør man heller slutte å reklamere så mye for antallet artikler. –Peter J. Acklam 8. apr 2006 kl.21:23 (UTC)
Enig med Peter i at det er mye bedre med en kort artikkel enn ingen artikkel, og at det også gjør terskelen for å skrive mer om emnet lavere for mange brukere. Wolfram 9. apr 2006 kl.10:33 (UTC)
Dette var for kort, hvorfor ikke gå litt videre slik at man virkelig har en god start - f.eks. vha en taksoboks? Dette kunne enkelt kunne ha vært føyd til i samme bot-run. Heldigvis ble de ikke produsert 1. april, da hadde jeg aldri tatt dem seriøst... Noorse 9. apr 2006 kl.10:50 (UTC)
Vel, deg om det. Informasjonen som står der er korrekt. Grunnen til at jeg ikke la inn mer var den at det var enklest for meg å legge inn stubbene da jeg hadde navnelistene for hånden, for så å utvide dem senere, men jeg har altså ikke kommet lenger. Jeg har ikke tatt meg tid til å skrive noen bot som kan legge inn taksonomibokser automatisk. Jeg får ikke betalt for dette, men sysler med dette på fritiden. –Peter J. Acklam 9. apr 2006 kl.11:22 (UTC)
Jeg kjenner ingen som betales for dette. Gjør du? Jeg sa heller ikke at informasjonen ikke var korrekt. Det var ikke poenget. Poenget var at det kanskje hadde vært klokt å vente litt til det var et litt mer komplett bilde enn det som ble satt inn. Det er veldig enkelt å farge alle røde lenker på en artikkel blå med slike artikler. Men sett fra mitt ståsted ville jeg a) ikke hatt hverken navn eller ip-adresse forbundet med slikt, eller b) kunnet gjøre det uten at jeg hadde hatt en følelse av å skjemme ut wikipedia med sub-standard artikler... Men, som du sa - meg om det. Noorse 9. apr 2006 kl.11:41 (UTC)
Kanskje det burde være en offisiell politikk på dette området. Kanskje det burde være et minstemål som håndheves slik at alle artikler mindre enn minstemålet blir slettet. Slik det er nå blir det bare synsing frem og tilbake. –Peter J. Acklam 9. apr 2006 kl.12:38 (UTC)
Lurer på om ikke dette ville være en god ide - liker forslaget ditt! Om dette skulle gjøres - hvordan burde det bli gjort/satt opp? Noorse 17. apr 2006 kl.08:50 (UTC)
Jeg vet at dette er kontroversielt, og at det finnes mange gode argumenter mot dette, men jeg er likevel så dristig at jeg spør: Wikipedia trenger penger, og samtidig har Wikipedia et svært høyt trafikknivå, hva med å godta et reklamebanner eller to på nettsiden - om det drastisk kunne forbedre økonomien til Wikipedia?
Mvh Olavos
Olavos
Synes ikke det er en god ide. Det er bedre om alle arbeider for offentlig støtte til prosjektet som vil kunn spare store utgifter for nettop det offentlige. Tenk på alle skoleelevene som får direkte adgang til informasjon de ellers må betale dyrt for. Wp redusere behovet for trykt informasjon som eter opp både skog og elevstipend. Det er ikke lett for en politiker å nekte bidrag til et idelt foretakende hvor alt skjer på dugnad og bare, de maskinelle drifitugiftene skal svares for. Dette er både folkeopplysning og faginformasjon.
Det er ikke bra å komme ilommen på næringslivet. de vil ha noe igjen for reklamekronene. Hvem vil stole på et reklamefinansiert Wp - kanskje artikkelen om Caesar og Xantippe, men ikke den om regnskogene, om skadelige tilsetninger i matvarer, om industrien og den økologiske balansen.
For den som ønsker å parkere Wp er dette den perfekte måten. Det er vanskelig nok å skape tillit til et kunnskapsunivers som tillater selv femåringer å delta, om man ikke skal møte den mistilliten som reklamesponsing kan føre med seg. Og hvem vet hvor pengene egentlig vil komme fra. Der er mange ufjelge muligheter.
Trafikkøkningen vil tvinge frem en stadig større serverpark, og det koster penger. Tror imidlertid det er mulig å få mye penger ved innsamling, som sist fundraise som ga $ 350 K. MEN, det forutsetter at man jobber jevnt med det, og at bidragsyterne ser at pengene kommer frem. Slik det er idag så har ihvertfall ikke jeg klart å finne ut hvor pengene fra siste innsamling har gått - og stiftelsen har fremdeles ikke noe budsjett for første kvartal 2006, på tross av at vi om to dager starter på annet kvartal 2006. Har gitt penger ved de to siste innsamlingene men det blir ikke mer penger fra meg, det får holde med artikler - så lenge jeg ikke får noe informasjon om hva pengene brukes til.
Og når det gjelder penger; så er det viktig å huske at det er menneskene som skriver her som gjør nettstedet stort, så vanskelig å lage et slikt miljø - og så lett å ødelegge. For min del er jeg skeptisk til reklame, selv Google-varianten, og tror at vi med målrettet arbeid med innsamling og en transparant drift av stiftelsen vil ha mulighet for å holde hodet over vannet - reklamefrie. Ulf Larsen 29. mar 2006 kl.22:57 (UTC)
Det var en sak 30. desember på Times Online[1] der Jimmy Wales antydet at han vanskelig så at Wikipedia kunne forbli reklamefri i uoverskuelig framtid. Jeg har imidlertid nå forsøkt å finne mer informasjon om dette her på Wikipedia selv – både på den norske og den engelske – uten å finne noe. Kanskje kan noen andre gi pekere til hvor dette har vært tatt opp her i brukersamfunnet? Jeg er overbevist om at «Jimbo» og de to andre lønnede ansatte i Wikimedia Foundation har et ganske formidabelt press på seg fra kommersielle aktører som ønsker å sponse eller på andre måter dra veksler på Wikipedias voldsomme popularitet – og jeg finner det underlig ikke å finne dette gjenspeilet i våre fora. --meco 30. mar 2006 kl.09:28 (UTC)
Jeg drister meg til å stille et spørsmål i den forbindelse. Har norsk Wikipedia en egen serverpark eller er "alt" sentralisert. Hvis man gir penger til Wikipedia - går dette til direkte til norsk Wikipedia eller til den internasjonale stiftelsen. Poenget mitt er vel at det er vanskeligere å gi offentlig støtte til Wikipedia hvis pengene går utenlands. Jonragne 2. apr 2006 kl.06:59 (UTC)
Det finnes ingen egen norsk serverpark, nei. Se meta:Wikimedia servers. Arj 2. apr 2006 kl.21:51 (UTC)
Når jeg åpner http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside hadde jeg helst sett at markøren sto og blinket i søkeboksen. Når jeg får opp innloggingssida hadde jeg likeledes gjerne sett at markøren automatisk befant seg i brukernavn-feltet. Hvorfor er det ikke sånn? --meco 29. mar 2006 kl.17:54 (UTC)
Jeg forstår ikke svaret ditt på noen punkter. For det første, kan du oppgi noe mer om hva slags tekniske grunner som skulle gjøre valg av standard plassering av markøren umulig – alternativt hvor du har dette fra? Dernest, hva er det du oppgir alternativer til? Og til sist, hva er monobook.js? --meco 30. mar 2006 kl.09:19 (UTC)
09:44 < ZorroIII> there is a request to have focus on the search box, so that users can type
search queries right away without having to select it first. Is this possible?
09:45 < TimStarling> the browser will scroll the page so that the search box is on the screen
09:46 < TimStarling> and it stops cursor keys and mouse wheels working in some cases
09:46 < ZorroIII> ic
09:46 < TimStarling> so we don't want it
09:46 < ZorroIII> is this something that can be made user configurable?
09:47 < TimStarling> most people just have their browsers set up to search wikipedia directly, I think
09:47 < TimStarling> firefox has a bookmarklet by default
Meco: Om du bruker Firefox kan du bare skrive «wp <søketerm>» i adressefeltet for å søke i Wikipedia. JonHaraldSøby 30. mar 2006 kl.09:47 (UTC)
Ja, jeg bruker Firefox så langt mulig (bruker maskiner på flere forskjellige steder), men det er jo ikke det poenget jeg tar opp her. Det det handler om er: Når jeg først kommer inn i åpningsbildet på Wikipedia (altså Hovedsiden), hadde det vært masse besparelse i arbeid (over tid) å slippe å gripe fatt i musa og klikke i søkefeltet, for så først å skrive inn søkebegrepet. Jeg er blant dem som med stor glede benytter seg av hurtigtaster framfor å bevege meg over på musa. Jeg forstår litt av det TimStarling skriver om at nettleseren vil skrolle og skaper problemer for museskrolling, men ikke helt, og jeg skulle gjerne hatt dette bedre utdypet. --meco 30. mar 2006 kl.10:04 (UTC)
Ved å sette fokus i tekstfeltet så har ikke hele browservinduet fokus og scrollbaren til høyre vil ikke fange events fra hjulet på musa. — Jeblad 30. mar 2006 kl.10:53 (UTC)
Dette er tvert feil. Har du i det hele tatt forsøkt? 85.164.157.79 30. mar 2006 kl.14:00 (UTC)
Dette avhenger av nettleseren og systemet. Før i dag prøvde jeg dette med Firefox under Blackbox på maskinene på universitetet, og da virket det slik 85.164.157.79 mener det gjør. På hjemmemaskinen min (Firefox & GNOME) virker det slik John Erling Blad mener det gjør. Kjetil Ree 30. mar 2006 kl.14:06 (UTC)
Med Windows + IE eller Firefox, som det store flertallet av jordas befolkning benytter, virker dette utmerket. Det ville være en fordel om administrator Blad begrenser sine bombastiske uttalelser. 85.164.157.79 30. mar 2006 kl.14:12 (UTC)
Med Windows XP + Opera 8.52 virker det også. BjørnN 30. mar 2006 kl.14:25 (UTC)
Er det forskjeller mellom browsere? Så rart... :D — Jeblad 30. mar 2006 kl.14:22 (UTC)
Hvis dere leser hva TimStarling skriver, ser dere at «it stops cursor keys and mouse wheels working in some cases». I Internet Exploder for Windows fungerer ikke piltaster, page-up/down eller home/end når fokus er på søkeboksen. –Wintermute 30. mar 2006 kl.14:33 (UTC)
Heller ikke i Firefox for Windows. JonHaraldSøby 30. mar 2006 kl.14:53 (UTC)
En litt lengre forklaring. Såkalte events fra human interface devices vil bli forsøkt håndtert av det elementet, ofte kalt en widget, som er under pekeredskapen eller som av en annen grunn eksplisitt får systemets events. Når fokus settes vil den aktuelle boksen registrere mekanismer for å håndtere en eller flere typer av slike events. Events som det ikke registreres en handler for, eller hvor registrerte handlere ikke håndterer eventet, vil bli levert videre til neste widget og eventuelt dennes registrerte handlere. På ett eller annet nivå så blir disse eventene kanskje routet til scrollbaren. Et widget kan registrere handlere for slike event eller den kan la være. Det en derfor ender med er at ethvert element som kan gis en scrollbar, eller av noen annen grunn kan scrolles, kan fange dette eventet og scrollbaren til browservinduet vil aldri se noe til disse. Tilsvarende handlere kan registreres for nesten alle events som genereres i et vindussystem som er basert på, eller minner marginalt om X11. Dette gjelder blant annet MS Windows. Typiske problemer som en støter på ved å manipulere disse mekanismene er uforutsigbarhet for en bruker, spesielt for de som bruker spesielle accessibility devices. Når det gjelder problemet Tim Starling nevner så gjelder dette handlere for key events som vaneligvis er en enkelt handler. Det er trivielt å sette opp slike handlere på en webside for de som ønsker å prøve. For event handlers på andre systemer kan Xlib - Programmers manual fra O'Reilly Media være et utgangspunkt. — Jeblad 30. mar 2006 kl.15:03 (UTC)
Meco, jeg vet det ikke var dette du spurte om, men er du klar over at du kan bruke en s.k. "access key"? For søkefeltet er dette en "f". Du kan med andre ord bruke Alt-F for å plassere skrivemerket i søkeboksen (bortsett fra med @!$ Opera, der du må bruke Shift+Esc efterfulgt av F) -mats 30. mar 2006 kl.16:42 (UTC)
I Opera (OS X) kan du eventuelt bruke tab som går rett til søkeboksen. –Wintermute 30. mar 2006 kl.20:43 (UTC)
Til ZorroIII (la først nå merke til hva kallenavnet ditt faktisk betyr – Zorro den tredje – fonten på vanlig WP-tekst har ikke serifer på versalenI så jeg oppfattet navnet før bare som en litt meningsløs forvanskning av noe som hadde med en eller annen slags «rull/roll» å gjøre): Hva er en monobook.js-fil? Hvor finner jeg ut om og hvordan jeg evt. kan bruke den?
Til Jon Harald Søby (for 10 år siden hadde du blitt flamet for båndbreddesløsing pga. signaturen din…): Fikk først nå ordentlig med meg det du skrev om «wp <søketerm>», og det er jo en kjekk funksjon – den søker jo bare på engelsk WP da..
Til -mats: Nei, jeg er ikke klar over det med «access key». Prøvde å trykke Alt-F nå (sitter med Mozilla Firefox), og vips så var markøren i søkeboksen. Det var kjekt! --meco 31. mar 2006 kl.08:45 (UTC)
Jeg har beskyttet Wikipedia:Sletting/Slettet, en bruker hadde slettet et avsnitt. Det er vel det beste å la beskyttelsen stå, arkiver skal jo bare oppdateres av administratorer. BjørnN 30. mar 2006 kl.06:31 (UTC)
jeg har to IP-adresser. En hjemme og en på arbeidsplassen. Så jeg får to personligheter som ikke er i forbindelse med hverandre. Brukersiden til den ene personligheten er helt tom, mens den andre har fått form som en dorull. Det er upraktisk for jeg bruker den ene brukersiden til å holde orden på bidragene og til å navigere i dem, mens i den andre råder stillhet og depresjon.
Er det mulig å koble disse?
På pc med "feil" brukernavn kan det kanskje være en ide å logge ut (velg "logg ut" øverst i høyre hjørne) , og så deretter logge inn med det "riktige" brukernavnet. ZorroIII 30. mar 2006 kl.07:55 (UTC)
Hvordan går man fram for å redigere denne siden? Jeg har en nødvendig tilføyelse - SAMBOK - , og ville i tillegg lagt til en forklarende tekst til noen av basene. M. Haugen 30. mar 2006 kl.21:34 (UTC)
Du kan ikke redigere sider i spesialnavnerommet! Men sider som MediaWiki:Isbn kan redigeres av administratorer. 85.164.157.79 30. mar 2006 kl.22:48 (UTC)
Men noen må jo ha skapt siden en gang, og den er ikke god nok slik den står i dag. Hvem kan redigere? M. Haugen 31. mar 2006 kl.06:21 (UTC)
Ideen om digitalisering høres fin den, spørsmålet er i hvilken grad det blir gjort tilgjengelig for andre. Å gå til biblioteket fra PC høres ålreit ut. Jeg har flere ganger jobbet med saker hvor de eneste sporene ved kildeskjekk jeg får via Goggle har min egen artikkel på Wikipedia og den ditto engelske. --Finn Bjørklid 1. apr 2006 kl.13:14 (UTC)
«Rediger»-lenke ved hver seksjon mangler[rediger kilde]
Jeg ser at rediger-lenkene, helt til høyre på skjermen ved begynnelsen av hver seksjon, er blitt borte etter siste døgns backup av Tinget. Hva har skjedd? --meco 31. mar 2006 kl.08:12 (UTC)
…og i det jeg postet ovenstående var de på plass igjen… mystisk… --meco 31. mar 2006 kl.08:13 (UTC)
Sider blir beskyttet mens de arkiveres. --–Duffman 31. mar 2006 kl.09:38 (UTC)
Forøvrig kommer det ikke redigeringslenker til hver seksjon når man ser på en diff. JonHaraldSøby 31. mar 2006 kl.10:52 (UTC)
Jeg ser at en rekke aktive diskusjoner nå ganske enkelt er fjernet fra Tinget og arkivert. Dette finner jeg totalt uakseptabelt. En slik praksis knebler effektivt aktuelle debatter. Det må gå an å gjøre dette på en mindre krøkkete måte! --meco 31. mar 2006 kl.08:51 (UTC)
Helt enig. Den siste arkiveringen ble foretatt alt for tidlig. Jeg foreslår at vedkommende som gjorde dette flytter diskusjonene tilbake hit. Kjetil Ree 31. mar 2006 kl.09:25 (UTC)
Tinget flyter over av saker for tida. Det er håpløst å få oversikt over hvilke debatter som er aktive og ikke. I løpet av 2-3 uker har det kommet over 60 saker hit. Hvilke debatter ønskes flyttet tilbake? ZorroIII 31. mar 2006 kl.09:28 (UTC)
hva mer er det å debattere der da? ZorroIII 31. mar 2006 kl.12:51 (UTC)
Transkripsjoner
Litteraturhenvisninger
Ukens artikkel
Ustabil søkefunksjon
Omtale av Wikipediaartikkel
Dette er 22 av totalt 96 seksjoner som er arkivert siste døgn. --meco 31. mar 2006 kl.10:13 (UTC)
Det er mye som tyder på at vi må klargjøre rettningslinjer for hva som skal arkiveres. En diskusjon om det kan foretas på Wikipedia-diskusjon:Arkivering. Det første som slår meg inn er: Ikke arkivere tråder der innlegg har kommet siste uke, og bli flinkere til å flytte diskusjoner (som kan være ferskere enn en uke) til mer egnet sted. Muligens også ha en boks med pekere til (viktige) pågående diskusjoner og avstemminger andre steder. Kom med innspill på Wikipedia-diskusjon:Arkivering. –Wintermute 31. mar 2006 kl.10:28 (UTC)
Det ble diskutert hvor en skulle sette en grense for hva som skulle arkiveres. At ikke alle er enige er greit nok og det er vel ikke noe stort problem for de som mener at en diskusjon skal gjenåpnes å flytte disse tilbake. Skyt ikke pianisten var et velkjent oppslag i Vesten. Kanskje man bør ha en {{Skyt ikke vaktmesteren}} — Jeblad 31. mar 2006 kl.12:31 (UTC)
Enig med John Erling her. «Totalt uakseptabelt» og «knebling» er altfor tøffe uttrykk for noe som er et praktisk tiltak mot en overtunge side, spesielt når det er enkelt å flytte tilbake hvis man må. En annen sak er selvsagt retningslinjer. --Finn Bjørklid 1. apr 2006 kl.16:25 (UTC)
Da er 20 av de 22 forespurte debattene lagt tilbake. Da arkivet er beskyttet er det kun administratorer som kan legge tilbake. Denne episoden viser klart at en Wiki ikke er egnet til å kjøre mange parallelle debatter på samme diskusjonsside. Vi bør derfor vurdere hvordan vi kan organisere Tinget best mulig for å unngå at man drukner i debatter. Mer enn 20 debatter samtidig tror jeg er uhensiktsmessig. ZorroIII 31. mar 2006 kl.12:58 (UTC)
Vi slipper å arkivere Tinget hvis vi bytter det ut med et PHP-forum. I tillegg blir det mer brukervennlig og oversiktlig. – Stian Berg Hansen31. mars2006 kl. 18:21 (UTC)
Jeg synes bruk av en ekstern forumløsning er en veldig dårlig idé. Det blir langt fra mer brukervennlig og oversiktlig, slik det er nå er det lett å finne alle bidragene til en bruker, både de leksikalske bidragene og diskusjonsbidragene. Dette vil man miste med en ekstern forumløsning Kjetil Ree 31. mar 2006 kl.18:44 (UTC)
Eksterne forum er nok ikke noen god idé. Vi får vel heller legge hodene i bløt og lage en løsning som fungerer i den strukturen vi har. — Jeblad 2. apr 2006 kl.06:52 (UTC)
Enig i at man ikke bør velge et eksternt forum. Det er nok å sette seg inn i her, om ikke man skal opprette en ny bruker et annet sted også. Jonragne 2. apr 2006 kl.07:06 (UTC)
Snart, sannsynligvis i løpet av helgen, kommer det en opprydning av de lokale stilarken. For detaljer, og fortløpende oppdatering se: Wikipedia:Stilark. Det vil i hovedsak dreie seg om opprydning og et par nye klasser. Men man kommer også til å fjerne a { text-decoratio: underline; } slik som de har gjort på nesten samtlige andre Wikipediar. Understreking av lenker vil da bli frivillig for anonyme brukere. Kom gjerne med innspill eller ønsker. –Wintermute 31. mar 2006 kl.10:46 (UTC)
OK, jeg vet det er første april, men kan man helst ikke legge inn tøysete oransje bannere på beskyttede sider som MediaWiki:Recentchangestext som andre brukere ikke har mulighet til å fjerne? Sjakkalle 1. apr 2006 kl.09:20 (UTC) (også kjent som «surpromp»)
Jeg lot meg lure. Jeg leste artikkelen og lurte på hvordan jeg skulle kunne skille ut en vandaliserende trygdebruker fra en hvilken som helst annen som vandaliserer, og klikket på den eksterne lenken. Eh... vent litt, hvilken dato er det i dag? :-) Jeg sendte ut en mail i fjor på at PI var blitt forkortet til 3.2 etter en beslutning fra EU. Året før sendte jeg ut en mail om at spagettihøsten i Italia ikke ville bli som forventet grunnet en spagettivirus. Alle spagettitrær måtte derfor hogges ned, men det vil bli økt import av spagetti fra Kina. Men den var visst litt for opplagt. --Finn Bjørklid 1. apr 2006 kl.13:10 (UTC)
"Dette kan bare en Arbeiderparti-regjering finne på" var min tanke. Veldig bra aprilsnarr for en som var litt trøtt i trynet...! Helga 1. apr 2006 kl.16:11 (UTC)
Den var glimrende. Akkurat troverdig nok. Jeg lo godt av den om partiet som ikke var med på ordningen. :no var forøvrig ikke alene om å lage en aprilspøk, :it hadde også en. VG brukte wikipedia som kilde for sin artikkel om hvorfor vi narrer hverandre. Haros 1. apr 2006 kl.16:29 (UTC)
Hva var det :it sin aprilspøk gikk ut på? --Knut Aril 1. apr 2006 kl.22:13 (UTC)
Den var ikke sofistikert innholdsmessig, men var basert på at alle brukere hadde signal om ny melding. Haros 2. apr 2006 kl.07:06 (UTC)
Takk for komplimenter. Til de som følte at DLF-kommentaren var å gå for langt beklager jeg hvis noen ble såret; det var en referanse til uttalelser som kom fra en bruker som ble langtidsblokkert hvis tirader ofte refererte til hans tilhørighet i DLF og brukte 'uføretrygdede' som skjellsord. Cnyborg 1. apr 2006 kl.22:09 (UTC)
Veldig på kornet i forhold til de tiradene! :D — Jeblad 2. apr 2006 kl.06:50 (UTC)
Enig, derfor lo jeg da som nevnt over godt av den. Såpass må da tåles. Haros 2. apr 2006 kl.07:06 (UTC)
Jo, jo trygdehistorien var god nok den, og jeg fikk meg en god latter da jeg så den. Syntes bare at det var best å ikke legge det ut på beskyttede sider. Sjakkalle 2. apr 2006 kl.07:58 (UTC)
Jeg synes ikke at det å bruke Mediawiki:Sitenotice var så veldig problematisk i dette tilfellet. Den er ikke så veldig påtrengende med bare en linje, og var det beste stedet for å sørge for at flest mulig fikk se meldingen. At ikke alle kan redigere den ser jeg ikke at hadde noen store konsekvenser; selve aprilspøken var redigerbar. Cnyborg 2. apr 2006 kl.09:32 (UTC)
OK, den var litt mer påtrengende. Cnyborg 3. apr 2006 kl.07:44 (UTC)
Nå foregår det to diskusjoner her. Den ene om Jhs sin simulering av privatmelding. Den sto fra 9.03 til 9.22. Tydeligvis et privat initiativ. Den andre, som vel var den «offisielle» aprilspøken het Wiki for trygd. __meco 3. apr 2006 kl.07:32 (UTC)
Wiki for trygd var ikke offisiell; den ble bare nevnt på IRC et par timer før den ble lagt ut. Cnyborg 3. apr 2006 kl.07:44 (UTC)
Betyr det at vi ikke har noe 1. april-prosjekt som allerede nå kan begynne å utpønske neste års grusomme spøk? __meco 3. apr 2006 kl.08:45 (UTC)
En av utfordringene her på Wikipedia er å skaffe frie bilder fra filmer og annet opphavsrettsbeskyttet materiale. På tysk wikipedia har jeg funnet et par løsninger. Den ene er å fotografere filmplakaten med omgivelser - eksempel Filmplakat Dresden som ligger på Commons, men uten lisensopplysninger så den vil vel bli fjernet? Den andre er å «lage et verk»? ut fra filmblader, omtale osv - Flyer zu „Brokeback Mountain denne ligger på tysk wiki og har GFDL lisens. Er dette noe vi kan bruke? Svart 1. apr 2006 kl.15:14 (UTC)
Både og. Filmplakaten i friluft kan jeg se for meg, men å avfotografere et oppbladd magasin ser bare dumt ut når det er bildene i magasinet som teller, og ikke magasinet i seg selv. --Finn Bjørklid 3. apr 2006 kl.12:43 (UTC)
Har gjort mitt beste, men hvordan får jeg kategoriene 2006-03 og 2006-04 koblet sammen? Selv om noen ordner opp i det, så vil jeg gjerne vite det til senere månedsskifter... Helga 1. apr 2006 kl.16:18 (UTC)
De er koblet sammen i den forstand at de begge er underkategorier til Kategori:Opprydning. Det er ikke meningen at man skal gjøre noe mer med dem enn det; slik er det lettere å holde oversikt over hvilke oppgaver som er eldst og dermed bør fås unna først. Når 2006-03 er tom blir den slettet. Hvis en av artiklene i den blir redigert uten at ryddemerket blir fjernet hopper den automatisk over til 2006-04. Cnyborg 1. apr 2006 kl.16:27 (UTC)
Ønsker vi det? At de re-dateres ved redigering som ikke gir grunnlag til å fjerne {{opprydning}} og/eller {{stubb}}? Ved å endre kategoriseringen i malen til <includeonly>[[Kategori:Opprydning {{subst:CURRENTYEAR}}-{{subst:CURRENTMONTH}}|{{PAGENAME}}]]</includeonly> får vi datostempling for datoen malen ble plassert, og ikke sist oppdatering. – Wintermute 4. apr 2006 kl.10:34 (UTC)
Dette vil ikke funke med mindre man subst-er opprydningsmalen, og har <includeonly> rundt kun ordet subst:. Hvis man skriver det slik du beskrev ovenfor, vil datoen bli satt i malen, og aldri bli endra (altså man subster {{CURRENTYEAR}} i malen, og får 2006). Vi har testa ut substing i en mal uten at hele kildekoden til malen vises tidligere, og det funker desverre ikke. OPus- (Disk.|Bidrag)5. apr 2006 kl.05:54 (UTC)
Jeg innså dette i arbeidet med en annen mal i går. Har vridd og vrengt skallen for å finne en løsning. Uten hell. Men jeg er fortsatt overbevist om at man kan få det til på et eller annet snedig vis. Det trengs bare en kreativ hjerne, en lang tannbørste og god tolmodighet. (Evt. en oppgradering, eller to, av Mediawiki.) – Wintermute 5. apr 2006 kl.06:43 (UTC)
...Veldig lang tannbørste... Det man kan gjøre er å lage en mal som heter opprydning2, der man legger inn:
Hvis man så subst-er {{Opprydning2}} vil det hele bli korrekt. Dette krever selvsagt at kategorien fjernes fra opprydning, at alle lærer seg å subste opprydning2, og at ingen bruker bare {{Opprydning}}... Kanskje litt for mye forlangt? :) OPus- (Disk.|Bidrag)5. apr 2006 kl.06:52 (UTC)
Jeg skjønner ingenting av det dere diskuterer, men skal illustrere dette for dere: Barb Wire er en stubb som ligger i Kategori:Stubber 2006-04 - denne har ikke vært redigert i april. Hvordan havner den da i 04-kategorien? Vi trenger jo ikke en kategori for hver mnd - det er jo like så greit at alle ligger i samme (de som ikke er kategorisert med biografistubb, geografistubb osv...) Helga 8. apr 2006 kl.20:13 (UTC)
Det foreligger et forslag til retningslinjer for brukersider som bl.a. drøfter hva man kan ha og hva man ikke bør ha på sidene sine, råd om redigering av andres sider, beskyttelse og sletting. Før retningslinjene settes i verk, utbes eventuelle kommentarer på diskusjonssiden. --Eddi (Snakk) 1. apr 2006 kl.19:13 (UTC)
Det er ikke kommet noen kommentarer på diskusjonssiden siden 31. januar, og forslaget er ikke redigert siden 2. april. Da kan vel forslaget anses for anbefalt. --Eddi (Snakk) 17. apr 2006 kl.02:51 (UTC)
Dumpet over artikkelen ligning som er kategorisert under viktige artikler som trenger opprydning. Opprydning til side, så kunne det være aktuelt for meg å bidra litt til denne biten, spesielt med tanke på differensialligninger, differensligninger (eller rekurensrelasjoner som UIO visstnok kaller dem), og kanskje partielle differensialligninger.
Generelt - hvordan går man frem for å bruke matematiske notasjoner (som summetegn, brøker, etc), jeg ser at det finnes math-tagger for latex, er det dette som er vanlig å bruke?
Og når det gjelder kategorisering - hvordan skal man kategorisere slike artikler?
Her står det noe om det på engelske wikipedia: [2]
og [3]. Har selv prøvd litt med math-tagger, og det virker ikke så vanskelaig bare man får lært det. Pyramide 1. apr 2006 kl.20:23 (UTC)
no.wikipedia.org har et problem med gamle bilder uten klar kilde eller lisens. Det er i utgangspunktet opplasters ansvar at bilder har klar lisens og kildehenvisning. Jeg forslår herved at følgende fremgangsmåte brukes til å rette opp i dette:
Opplaster skal alltid ha melding når et slikt tilfelle oppdages. Det skal påføres bildesiden når opplasteren har fått beskjeden. Bildet skal også legges til en egen kategori.
Om dette ikke er på plass innen 72 timer etter at opplasteren har fått beskjed kan bildet hurtigslettes. Den som sletter bildet skal samtidig slette alle henvisninger til bildet.
Om bildesiden henviser til tilsvarende bilde på Wikipedia på et annet språk, skal den som oppdager bildet samtidig se om den nødvendige informasjonen finnes på den andre Wikipedien. Om bildet der er slettet, eller om det ikke har klar lisensavgivelse og kilde, kan det uten videre også slettes her på no.wikipedia.org.
Jeg skulle gjerne sett at disse reglene ble vedtatt nå snart, så man kan få fortgang i prosessen med å rydde opp i gamle synder. Bruker:Duffman og Bruker:Andreashjortland har allerede støttet dette forslaget til retningslinjer, hva med dere andre? Er det noen som har noe i mot at disse nå innføres som offisielle retningslinjer? Kjetil Ree 1. apr 2006 kl.22:42 (UTC)
Hvis opplaster får beskjed, og han får hjelp til å rette på problemet om han ønsker det, så virker det greit. Problemet for øyeblikket er vel at de lisensene som kanskje virker klare er litt forvirrende og problematiske. — Jeblad 2. apr 2006 kl.06:47 (UTC)
Retningslinjene virker fornuftige, og en gjennomført håndheving kan forhåpentligvis sikre oss mot problemer med dette senere. Men ellers synes jeg det nesten uten unntak er bedre å legge bilder på Commons, og prøver stadig å få ulike bilder over dit. Ulf Larsen 2. apr 2006 kl.13:32 (UTC)
Det er fornuftige retningslinjer for bilder som lastes opp nå, men jeg er helt uenig i å innføre en såpass rigid prosess når det gjelder de gamle bildene som det blir vist til. Bildene uten tilfredsstillende lisens- og kildeopplysninger er nesten utelukkende lastet opp fra andre wikipediaer og flertallet er nok i orden (mange er kart osv.). Bildepraksisen på Wikipedia var annerledes før i tiden, og for opplasting av bilder gjaldt det i begynnelsen samme praksis som for tekst, nemlig at opplasteren lovet at bildet var i orden ved å laste det opp. Etterhvert ble det vanlig å legge til mer informasjon, og man tok i bruk lisensmaler i løpet av 2004, først på engelsk Wikipedia og senere på de andre. Dagens mer omstendelige krav kan ikke gis tilbakevirkende kraft på den måte at en opplaster som fulgte daværende praksis får ansvaret for å bringe opplysningene i overenstemmelse med nåværende praksis under trussel om sletting. Å oppdatere opplysninger om bildene fra dengang Wikipedia var ung og slette de som vi ikke finner opplysninger om er et større arbeid som vi må ta oss den tiden vi trenger til og gjøre sammen. Bilder bør ikke under noen omstendighet slettes uten at man har sett etter om det finnes lisensopplysninger på en av de to største wikipediaene eller commons.
Ellers kan det være verdt å minne nyere brukere om at commons ikke eksisterte i Wikipedias tidlige år. At det er best å ha bilder på commons er det ingen som er uenige i idag, men det er altså en grunn til at bilder fra 2003 og 2004 ligger her og ikke på commons. Wolfram 2. apr 2006 kl.23:47 (UTC)
Når jeg går gjennom bildene uten lisensmerke er jeg langt fra sikker på at flertallet er i orden. Kartene er selvsagt i orden i hovedsak, og de fleste bildene du har lastet opp finner man igjen på tysk Wikipedia, men andre brukere fra 2003/04 hadde imidlertid et noe mer avslappet forhold til hva som kunne lastes opp (eksempel).
Så hva mener du er den mest hensiktsmessige fremgangsmåten for bilder som f.eks. Bilde:Bengurion.jpg, der bildet ikke finnes i fem andre Wikipedier jeg har sett etter i, og opplasteren bare var aktiv en kort periode for et års tid siden? Kjetil Ree 3. apr 2006 kl.09:24 (UTC)
I tilfeller der bildet ikke finnes igjen på andre wikipediaer, og det ikke er gitt opplysninger om at det stammer fra en annen wikipedia, er det hensiktsmessig å spørre brukeren. Hvis man da ikke får noe svar kan man slette det (samme gjelder naturligvis hvis det er åpenbart eller svært sannsynlig at bruken av bildet er et brudd på opphavsretten). I tilfeller der det er opplyst at bildet stammer fra annen wikipedia (f.eks. i formen "fra en:") og bildet ikke gjenfinnes der, må man gå utfra at det var problemer med opphavsretten og at bildet derfor har blitt slettet der det opprinnelig var lastet opp. Slike bilder kan man uten videre slette. Wolfram 3. apr 2006 kl.09:36 (UTC)
I det konkrete tilfellet over, hvor det er lite sannsynlig at opplasteren kan bidra med opplysninger, ville jeg slettet bildet av Ben Gurion og heller sett om det fantes noen andre bilder av ham med lisensstatusen i orden. Wolfram 3. apr 2006 kl.09:40 (UTC)
Det er i slike tilfeller at det er synd man ikke kan sende e-post til brukeren, på grunn av den nye regelen om at e-postadresser må bekreftes. Kjetil Ree 3. apr 2006 kl.09:50 (UTC)
Ja, men for bilder lastet opp av ikke særlig aktive brukere og som overhodet ikke har noen informasjon om hvor det stammer fra har det vel hele tiden vært akseptert at man kan slette det. Wolfram 3. apr 2006 kl.13:05 (UTC)
Jeg ser nå at mal:GFDL og mal:PD kom i henholdsvis september og oktober 2004. Hva da om man går varsomt frem overfor bilder lastet opp før høsten 2004, men er litt strengere med bilder lastet opp etter dette? (man bruker selvsagt sunn fornuft og unngår å slette kart, og bilder der det er sannsynlig at opplasteren selv er fotografen) Kjetil Ree 3. apr 2006 kl.09:46 (UTC)
Ja, det var jo omtrent det jeg hadde i tankene. Innføringen av lisensmalene skjedde gradvis og ble vel først i begynnelsen av 2005 regelen heller enn unntaket på norsk WP. Wolfram 3. apr 2006 kl.13:05 (UTC)
Funksjonen meta:Help:Patrolled edit ble fjernet etter kort tid, men er nå visstnok (i all hemmelighet?) implementert på andre wikipedier. Vi bør vel gjøre det samme så fort som mulig?! --–Duffman 2. apr 2006 kl.12:56 (UTC)
JAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!! ;-) Det har forøvrig ikke vært «snikinnført» andre steder, de har hatt en avstemning (e.l.) om å få det, som dette. JonHaraldSøby 2. apr 2006 kl.13:08 (UTC)
Men etter at funksjonen ble fjernet fikk vi ikke vite at det var mulig å innføre den igjen. --–Duffman 2. apr 2006 kl.13:11 (UTC)
Ja, dette må vi ha. --Eddi (Snakk) 2. apr 2006 kl.13:27 (UTC)
Dette er noe jeg lenge har ønsket å få tilbake. Det ble litt for mye for noen prosjekter, men no: har ikke mer trafikk enn at dette skulle fungere utmerket, og da slipper de som sjekker å gjøre dobbelt arbeid samt at vi kan se om alle er sjekket. Cnyborg 2. apr 2006 kl.15:53 (UTC)
I tillegg til å avgjøre om vi skal ha funksjonen må vi også vurdere om bare administratorer skal ha adgang til å markere artikler som kontrollert. Jeg mener at det er det tryggeste; ellers kan snedige vandaler merke sine endringer som kontrollert og dermed snike seg gjennom lettere enn før. Cnyborg 2. apr 2006 kl.15:56 (UTC)
Gir deg delvis rett i det Chris, på nl-wiki er denne tilgjengelig for alle registrerte brukere, men jeg kan ikke si vi har hatt mye problemer med det, selv om det er en kjent mulighet. Noorse 2. apr 2006 kl.18:01 (UTC)
Jeg føler litt av poenget blir borte hvis hvilken som helst registrert bruker kan merke sider som patruljert. --–Duffman 2. apr 2006 kl.18:07 (UTC)
Alle kan uansett bruke systemet på en positiv måte, fordi man kan se hvilke som ikke er sjekket av en administrator og gå gjennom disse selv. Grunnen til at jeg mener det bør begrenses er at vi ser mer og mer vandalisme fra registrerte brukere (det vil si, fra folk som registrerer seg for å vandalisere), antagelig blant annet fordi det er kjent at vi ser spesielt nøye på anonyme redigeringer. Cnyborg 2. apr 2006 kl.19:58 (UTC)
Noen som gidder å forklare meg hva dette er? :-) Mortendreier 2. apr 2006 kl.16:14 (UTC)
Se m:Help:Patrolled edit. Det gjør slik at man kan se hvilke endringer som har blitt sjekka opp og hvilke som ikke har blitt sjekka opp. JonHaraldSøby 2. apr 2006 kl.16:17 (UTC)
Jeg er selvsagt for ekstra verktøy for å begrense vandalisme, skjønt jeg ser ikke dette helt for meg, muligens for at jeg er ikke spesielt god i hollansk, men pluss-stemme står nedenfor. --Finn Bjørklid 2. apr 2006 kl.21:33 (UTC)
Hva er det vi egentlig stemmer for? For funksjonen eller for at funksjonen kun er for administratorer? mali 3. apr 2006 kl.10:37 (UTC)
Det utløsende spørsmålet var at "Vi bør vel implementere meta:Help:Patrolled edit her så fort som mulig?!" --Eddi (Snakk) 4. apr 2006 kl.00:32 (UTC)
Hvis andre tror det kan være et nyttig verktøy har jeg naturligvis ingenting imot at det tas i bruk, men slik jeg ser det krever dette verktøyet uforholdsmessig mye arbeid i forhold til den gevinsten vi oppnår. Wolfram 3. apr 2006 kl.12:57 (UTC)
Jeg har ikke satt meg så godt inn i det, men skjønner hva intensjonen med det er. Ser at det har kommet vis/skjul patrolled edits på siste endringer-siden, men skjønner ikke hvordan artiklene skal (?) merkes (?). Kan noen gi en oppdatering :-) ? Helga 12. apr 2006 kl.22:46 (UTC)
Når du klikker Godkjenn endringen kommer du til en skjerm som sier "Endringen er markert som godkjent.", er det mulig å fjerne dette? bare irriterende å måtte klikke en ekstra gang. Mvh Røed 13. apr 2006 kl.02:21 (UTC)
Helga: Når du ser på differ får du den lenka som Røed nevner. Jeg, for min del, bare lukker tab'en i Firefox når jeg har markert en endring… Veit ikke om det går å fjerne markert-sida. JonHaraldSøby 13. apr 2006 kl.07:29 (UTC)
Skulle gjerne hatt en lenke til anmodningen om patruljefunksjon, og svaret. --Eddi (Snakk) 13. apr 2006 kl.15:59 (UTC)
Aha! NÅ ser jeg det.... Hjertelig takk! påskeHelga 13. apr 2006 kl.19:07 (UTC)
Noen av oss snakker om å organisere et treff for Wikipedianere i Oslo, antakelig i første halvdel av mai. Bakgrunnen er at enkelte fra blant annet Nederland er i Oslo. Jeg legger denne notisen på siden til noen av de brukerene som jeg vet er i eller fra Oslo. (Hvis du er i eller fra Oslo og jeg ikke legger notisen på siden din betyr det kun at jeg ikke vet hvor du holder til!) — Jeblad 3. apr 2006 kl.06:00 (UTC)
Er i Oslo fra kvelden søndag 7. mai til 8. mai, hadde vært bra om det kunne vært da. Antar oppdateringer på møtet vil bli publisert på tinget. Mvh Røed 3. apr 2006 kl.10:05 (UTC)
Skjer det noe med Wales da? JonHaraldSøby 3. apr 2006 kl.10:06 (UTC)
Sendt mail til jimbo. Det vil uansett bli i slutten av mai mens dette her er i starten av mai. — Jeblad 3. apr 2006 kl.11:33 (UTC)
Ai, det er visst konfirmasjon den 7. mai. Som onkel er jeg forventet å stille opp hos familien med åpen lommebok. En annen dag i mai er kanskje bedre? --Finn Bjørklid 3. apr 2006 kl.12:38 (UTC)
Hold meg oppdatert! - Helga 8. apr 2006 kl.14:14 (UTC)
Som tidligere foreslått kan det gjerne være en egen side for oppslag om slike treff, f.eks. på Wikipedia:Kafeen, med passende lenker fra Tinget, hovedsiden, brukerportalen, velkomstmalen osv. Men det blir kanskje lettere å opprette siden når man har arrangert det første trefet. --Eddi (Snakk) 8. apr 2006 kl.23:40 (UTC)
10 000 registrerte brukere på norsk WP[rediger kilde]
Siden Hovedsiden er låst for redigering, ville det vært fint om noen med admin-myndighet kan følge opp Tron Øgrims oppfordring på diskusjonssida der. __meco 3. apr 2006 kl.11:48 (UTC)
HEI! TROM-TROMMELOM! - BANG! HURRA! Vi er over 10 000 idag!
Dette gjør oss til en STOOOOR kulturbevegelse i Norge. (Hadde vi vært et parti, noe vi gusjelov ikke er, hadde vi hatt et anstendg medlemstall.)
Er vi ikke stolte av det, da? Skal ikke det på forsida? Skal vi ikke SKRYTE?
og REKRUTTERE FLERE? (Hvor lenge til 15 000? I høst?)
Tøgrim HURRA 2006 HURRA 04 HURRA 03
Finnes det en «mal» som sier antall registrerte brukere, a.la {{NUMBEROFARTICLES}}? OPus- (Disk.|Bidrag)3. apr 2006 kl.12:40 (UTC)
Nei, man kan bare se det på Spesial:Statistics. Wolfram 3. apr 2006 kl.12:52 (UTC)
Jeg ser på forsiden deres at det i tillegg til norsk (bokmål) så er det nynorsk, nabospråkene og de 3 «viktigste» fremmedspråkene som det skal lenkes til. Hvordan definerer dere viktigst? Jeg vil kunne påstå at spansk er «viktigere» enn tysk, men det er min personlige mening. Kjetil2006 3. apr 2006 kl.14:38 (UTC)
Man skal lenke til alle språk. Forsida er et unntak når det gjelder rekkefølge. For rekkefølge, se Wikipedia:Interwiki. (Det er ikke så viktig at man følger den rekkefølga slavisk, for roboter vil fikse det før eller siden.) JonHaraldSøby 3. apr 2006 kl.15:38 (UTC)
Roboter kan ikke endre beskyttede sider som vel er grunnen til at det ikke er flere lenker på forsida. Fornadanprat 3. apr 2006 kl.15:57 (UTC)
Kommer an på hvorvidt roboten logger på og om den har tilstrekkelige rettigheter. Veldig mye av interwiki settes opp av anonyme. — Jeblad 3. apr 2006 kl.17:04 (UTC)
Hovedgrunnen til mitt spørsmål var egentlig at jeg lurte på om dere behandler spansk forskjellig fra tysk og fransk. Etter min mening, er spansk vel så viktig som tysk. Om viktighetsgraden likestilles, så burde spansk vært lenket til forsiden. Om ikke, så ser jeg heller ingen grunn til at tysk skal være der. Nå skal det sies at jeg ny her og jeg kjenner dermed ikke til språkhistorie og språkkunnskaper blant norske brukere av Wikipedia. Kjetil2006 3. apr 2006 kl.17:37 (UTC)
Det har nok noe med hvilke språk det er flest som kan her; det er flere nordmenn som leser tysk enn spansk. De språkene det blir oversatt mest fra hit er tysk og engelsk; jeg vil så tro at nederlandsk kommer før fransk. Det er lenket til spansk WP på forsiden, nederst på siden sammen med noen andre språk og en liste over alle språk. Cnyborg 3. apr 2006 kl.17:43 (UTC)
Språkene i interwikilisten på forsiden er nabospråkene og de såkalte primærfremmedspråkene i Norge, som er engelsk, tysk og fransk. Utvalget har å gjøre med hvor mange nordmenn som forstår språkene, og også med utgavenes størrelse. At den nest største utgaven av Wikipedia, på det nest viktigste fremmedspråket i Norge, ikke burde være på listen, er et noe originalt forslag. Interwikilisten skal gi en kjapp snarvei til de mest brukte utgavene. Jo flere interwikilenker man legger til, jo mer tungvint blir listen å bruke. Andre viktige europeiske språk som italiensk, spansk, nederlandsk osv. kan man finne på listen som Chris nevner og i en egen boks på forsiden. Wolfram 3. apr 2006 kl.22:24 (UTC)
Over til et helt annet fenomen som jeg har lagt merke til at er utbredt på norsk Wikipedia: semikolon (;) slik det er brukt to steder i avsnittet over. Istedet for å avslutte setningen med punktum (.) og deretter starte en ny setning brukes det ofte semikolon. Er det bare en motesak (les uvane), eller er bruken innenfor gramatikkreglene? JohnM 3. apr 2006 kl.19:20 (UTC)
Jeg har også lagt merke til at det er mer brukt her enn man er vant med ellers. Men en rask titt på de første tilfellene jeg fant, som ikke var del av fjesinger, så ut til å være riktig. Selv er jeg ikke vant med å bruke tegnet; slik det kanskje fremgår i forrige setning. Se forøvrig hva språkrådet har å si om saken. (Nå må jeg ha stilt meg åpen for hugg.) – Wintermute 3. apr 2006 kl.19:31 (UTC)
Ja, det har du nok. Semikolon kan bare brukes mellom selvstendige hovedsetninger. I ditt tilfelle er setningen etter semikolonet, «slik det kanskje fremgår i forrige setning», ikke en selvstendig hovesetning, men en bisetning. Hadde du skrevet «det fremgår kanskje i forrige setning» ville det blitt riktig. For øvrig er Cnyborgs og Wolframs bruk av semikolonet helt korrekt. –Peter J. Acklam 4. apr 2006 kl.12:16 (UTC)
Det som må kunne sies å være en uvane (i Norge) er tvert imot at semikolon ofte brukes istedenfor kolon. Hanno 4. apr 2006 kl.22:29 (UTC)
Tilbake til språk. Det er et poeng med tysk som ikke har vært nevnt, tysk wiki er en av de aller største wikipediaene, i likehet til engelsk, men i motsetning til spansk. --Finn Bjørklid 4. apr 2006 kl.23:15 (UTC)
Infoboksen som vi legger inn i artiklene om dyr og planter på norsk wp skiller seg vesentlig ut fra f.eks. engelsk, tysk eller nynorsk. Sammenlign f.eks Hoggorm, Gran eller Osp med de andre språkene. Er dette bevisst, eller har det bare blitt sånn? Hvis ingen har noe imot det kunne jeg godt tenke meg å endre den slik at vi bruker en boks som ligner mer på den de bruker på andre språk. JohnM 4. apr 2006 kl.04:58 (UTC)
Jeg har ikke noe imot det. Jeg har hittil jobbet lite med biologiemner – men, jeg vil oppfordre deg, når du jobber med takso-/infoboksmaler at du pøver å kategorisere dem. Her gjenstår det en del arbeid som vi vel må forsere hvis vi skal holde oversikten over prosjektet framover. __meco 4. apr 2006 kl.10:22 (UTC)
Rette plassen til å ta opp dette til diskusjon er Wikipedia-diskusjon:Taksoboks. Men jeg kan nevne med det samme at valget var veldig bevisst. De andre wikipediane kommer nok til å angre før eller senere at de ikke har gjort som oss. (Tror nå jeg!) Hanno 4. apr 2006 kl.22:31 (UTC)
Takk for tilbakemeldingene. Hvis boksen vår er gjennomtenkt, noe innlegget over tyder på, så er det nok bedre å la den være som den er. JohnM 8. apr 2006 kl.10:58 (UTC)
Kan dette dilemmaet løses? __meco 4. apr 2006 kl.15:14 (UTC)
Det går dessverre ikke; når du overvåker ei side er det alltid hovedsida du overvåker, og så følger diskusjonssida med. JonHaraldSøby 4. apr 2006 kl.19:40 (UTC)
Da er dette et alvorlig problem som hemmer den løpende debatten. Det bør vurderes hva som kan gjøres for å bøte på dette. En omgåelse av problemet er naturligvis å opprette en diskusjonsside som en uavhengig side, men helst skulle utviklerne ha løst dette slik at overvåking av diskusjonsside (bakside) og forside kan innstilles uavhengig av hverandre. Det er kanskje Mediawiki som er rett adresse for en slik henvendelse? __meco 4. apr 2006 kl.20:22 (UTC)
Helt uenig, det vil gjøre siden tung og uhåndterlig. Wolfram 5. apr 2006 kl.00:28 (UTC)
Enig med Wolfram. Kjetil Ree 5. apr 2006 kl.07:46 (UTC)
På nl: (sukk - der kommer jeg igjen ;) ) har vi omorganisert slik som det foreslåes her, akkurat fordi siden ble for tung og (jeg mener huske) upraktisk å arkivere bl. a. delsidehele siden. Ta en titt, og se om det er så ille som dere tror og mener :). Noorse 5. apr 2006 kl.09:26 (UTC)
Jeg tror ikke det vil bli noen alvorlig ulempe om man omorganiserer WP:S slik. Jeg veit av erfaring at sida blir mye lettere å arkivere da. For å følge med på endringer i de forskjellige slettingsforslagene trenger man bare å gå til Spesial:Recentchangeslinked/Wikipedia:Sletting. JonHaraldSøby 5. apr 2006 kl.09:37 (UTC)
En annen tilnærming, som kan gjøres i tillegg til eller i stedet for ovennevnte, er å la nåværende side Wikipedia:Sletting kun være diskusjon rundt slettingskandidater. Diskusjoner rundt slettingspolitikk, nominasjonsprosesser og denslags, flyttes til Wikipedia:Rettningslinjer for sletting. – Wintermute 5. apr 2006 kl.10:21 (UTC)
En kjempefordel ville være at en kan lenke rett til diskusjonen fra slettemalen som legges inn på den aktuelle siden, eventuelt også fra en diskusjonsside om en skulle ønske det. — Jeblad 5. apr 2006 kl.09:41 (UTC)
Det ser jeg som en minimal fordel. Å finne slettingsdiskusjonen skulle ikke by på noe særlig vanskeligheter. Når det gjelder argumentet over, at det blir lettere å arkivere, vil jeg si det sånn at vi ikke har slettingsdiskusjonene for å få et flott arkiv, men for å komme til enighet der og da på en enklest mulig måte. Jeg er fremdeles skeptisk til å arkivere alt, særlig diskusjoner som handler om levende personer. På engelsk Wikipedia har man fått et monster av en slettingsprosess som det er veldig mange som er veldig kritiske til og slik har det vært veldig lenge. På andre wikipedier har man mye slankere prosesser og mye mindre byråkrati. Det kan være verdt å se på to andre wikipedier: På nynorsk har man nesten ingen slettingsdiskusjoner (kanskje sletter vi vel mye?). På tysk har man et system der det opprettes en ny underside for hver dag (men en mindre Wikipedia kunne selvsagt nøyet seg med hver uke isteden), mao. arkiveringen skjer av seg selv og man kan delta i mange diskusjoner uten å måtte redigere mer enn en side og uten å ha spesielle kunnskaper (se de:Wikipedia:Löschkandidaten og f.eks. de:Wikipedia:Löschkandidaten/5. April 2006). Når man setter inn slettingskandidatmerket på en artikkel bringes man direkte til f.eks. Wikipedia:Löschkandidaten/5._April_2006#Le_pont_des_soupirs . Jeg synes det siste fremstår som en bedre løsning; å lage en side for hver diskusjon vil gjøre det enda mer tidkrevende og tungvint å delta i slettingsdiskusjoner. Ikke minst for mindre erfarne brukere vil det bli vesentlig vanskeligere. Wolfram 5. apr 2006 kl.12:02 (UTC)
Når du skriver så prøv å tenke etter om du har matriale som underbygger dine påstander. I noen tilfeller kan det være lurt å legge ved en notis om slikt som en referanse, men veldig ofte så bør du også si noe om hvordan resultatene fremkommer. Hvem kjøper en ting, hvem selger den, når har det skjedd, hvor skjedde det. Hvis andre alt har gjort vurderingene, sett på en referanse og forklar hva referansen impliserer. — Jeblad 6. apr 2006 kl.01:45 (UTC)
I hvilken utstrekning gjelder norske lover her?[rediger kilde]
Vi kaller dette norske Wikipedia og vi stort sett er nordmenn bosatt i Norge som redigerer og styrer de lokale forhold. Dette er vel formelt en amerikansk organisasjon vi jobber gratis for – riktignok en non-profit ideell organisasjon. Men i hvilken grad er vi underlagt norske lover i det vi gjør? Har norske myndigheter jurisdiksjon til å håndheve særnorske lover og regler for det som er skrevet? Jeg ser da bort fra at en person er strafferettslig ansvarlig for det vedkommende gjør. (Jeg har blitt bedt om å søke i gamle tråder for svar på dette spørsmålet, men med 17 tidligere arkiver er det en jobb jeg kanskje kan slippe hvis noen kan gi noen svar eller pekere her). __meco 6. apr 2006 kl.08:15 (UTC)
Alle norske statsborgere er underlagt norske lover uansett hvor de befinner seg. I tillegg er alle som oppholder seg i Norge underlagt norske lover. Wikipedia som verk er derimot underlagt amerikanske lover, ikke norske. 139.115.80.166 6. apr 2006 kl.08:26 (UTC)
Og det betyr at det er amerikanske opphavsrettlover, og ikke norske, som gjelder? - Soulkeeper 6. apr 2006 kl.08:30 (UTC)
Vi følger de norske opphavsrettslovene, i tilfelle vår Wikipedia blir utgitt på DVD eller lignende. --Torstein 6. apr 2006 kl.08:42 (UTC)
Hvem har bestemt det? __meco 6. apr 2006 kl.08:43 (UTC)
Brukerne på norsk Wikipedia. For å være på den sikre siden. 139.115.80.166 6. apr 2006 kl.08:45 (UTC)
Jeg tror ikke vi kan velge selv hvilken juridiksjon innholdet på norsk wikipedia skal ligge under, det må ha et juridisk(?) grunnlag. Jeg har selv bragt frem spørsmålet og fått svar om at vi følger norsk juridiksjon, det fint, men det er ingen som har lagt frem noen begrunnelse. Det er mange selvutnevnte jurister her, og endel av diskusjonene bærer preg av mer eller mindre kvalifisert synsing, nå er kanskje tidspunktet for å skjære igjennom og få klarhet i dette og beslektede spørsmål? Svart 6. apr 2006 kl.09:37
Vi velger ikke jurisdiksjon selv. Som sagt er norske statsborgere og folk som oppholder seg i Norge underlagt norsk rett, mens Wikipedia som verk er underlagt amerikansk rett. Brukerne på norsk Wikipedia har imidlertid valgt at den norske utgaven av Wikipedia skal følge norsk lov i tillegg. Det har man full anledning til. 139.115.80.167 6. apr 2006 kl.09:41 (UTC)
Tak for svaret. Det er altså slik at vi først følger amerikansk rett og, så har vi valgt at norsk wikipedia skal følge norske rettsregler i tillegg? Hva skjer hvis/der det er konflikt mellom amerikansk og norsk lovgiving? Jeg vil også påpeke den selvfølgeligheten at man ikke nødvendigvis er nødt til å være norsk nordmann i Norge for å bidra på norsk-wiki. Svart 6. apr 2006 kl.09:59 (UTC)
Ved evt. konflikt følger Wikipedia amerikansk lovgivning, mens norske statsborgere følger norsk lovgivning. Det du påpeker er et godt poeng - Wikipedia er et internasjonalt prosjekt og har ingen tilknytning til Norge. Det er derfor nokså snodig at man har valgt å tilpasse Wikipedia norsk lovgivning i tillegg til amerikansk. 139.115.80.167 6. apr 2006 kl.10:08 (UTC)
Det blir for dumt om vi skal ha ett sett med regler for norske bidragsytere, og ett sett med regler for ikke-norske. Når det store flertallet av bidragsytere befinner seg i Norge bør reglene her ta utgangspunkt i norsk lov (f.eks. ingen fair use) Kjetil Ree 6. apr 2006 kl.10:11 (UTC)
Det er ikke det det er snakk om. Wikipedia bør ha ett sett med regler som gjelder for alle utgaver av Wikipedia. Så er hver bidragsyter ansvarlig for i tillegg å følge sitt lands lover. Din tolkning faller på sin egen urimelighet fordi verden ikke er inndelt i norske og ikke-norske borgere. 139.115.80.166 6. apr 2006 kl.10:15 (UTC)
En overveldende majoritet av brukerne her er norske borgere; om de befinner seg i Norge eller ikke er ikke avgjørende, ettersom norsk lov gjelder for norske borgere uansett hvor de måtte befinne seg. Av hensyn til hvilket forhold vi skal ha til rettighetshavere i Norge, og i videre forstand til presse og allmenheten, bør prosjektet forholde seg til norsk lov. Ellers risikerer vi å få en situajon hvor vi ikke har noen mulighet til å kontrollere om bilder er lovlige eller ikke såfremt vi ikke kan dokumentere statsborgerskapet til den som laster det opp, og vi risikerer å bli kjent som et nettsted som overser norsk lov, med negativ omtale som følge. Cnyborg 6. apr 2006 kl.12:45 (UTC)
Betyr det at hvis jeg reiste til USA og lastet opp bilder på engelsk-wiki under en eller annen lisens som var akseptert der, men i mot norsk lovgiving så ville jeg da bryte norsk lov? Jeg tror vi bare må akseptere at dette er uklart farvann. Svart 6. apr 2006 kl.13:07 (UTC)
Det er helt klart at du som norsk statsborger er underlagt norsk lov hvor enn du befinner deg. Men hvis du reiser til USA og laster opp bilder som aldri har vært utgitt i Norge trenger du ikke bekymre deg om akkurat åndsverkloven. 139.115.80.166 6. apr 2006 kl.13:28 (UTC)
Du er alltid underlagt norsk lov, og loven i det landet du oppholder deg i. Ganske morsomt hvis de to lovene er motstridende. — Jeblad 6. apr 2006 kl.13:23 (UTC)
...men det er nå en gang slik det er. På grunn av at Wikimedia-stiftelsen har base i Florida må vi forholde oss til lovgivningen i Florida og i USA. Som norsk statsborger og/eller person som har opphold i Norge, må man forholde seg til norsk rett. Fordi så godt som alle bidragsytere på norsk Wikipedia faller enten er norsk statsborger eller har opphold i Norge, er det en klar fordel om norsk Wikipedia har implementert rutiner for å sikre at ikke bare Floridas og USAs lovgivning blir etterlevd, men også Norges. (Hvis noen kan dokumentere at de ikke er norske statsborgere og ikke oppholder seg i Norge, kan vi heller gjøre unntak.) I de tilfellene det er direkte motstrid mellom Norges og Floridas og/eller USAs lovgivning, må vi velge den løsningen som er strengest, for å være på den sikre siden. – Andreas, 6. apr 2006 kl.13:39 (UTC)
I det vi eventuelt skulle velge å slutte med å følge norsk lovgivning, ville vi også opphøre som referanse- og sitatkilde for norsk media og andre instanser som ønsker å holde seg innenfor norsk lov. – Wintermute 6. apr 2006 kl.13:11 (UTC)
Så din påstand er altså at "norsk media og andre instanser som ønsker å holde seg innenfor norsk lov" ikke bruker andre utenlandske kilder som "referanse- og sitatkilde"? Hva med engelsk wikipedia, de bruker da stadig den? Og Britannica? Og AP, AFP og andre nyhetsbyråer? De er heller ikke underlagt norsk rett. 139.115.80.166 6. apr 2006 kl.13:31 (UTC)
Min oppfattning er at i det noen i stor utstrekning publiserer materiale som ikke er i henhold til norsk lov, så bryter de norsk lov, uavhengig om materialet er lovlig der kilden befinner seg. Dette med mindre det kan falle inn under sitatretten. Jeg synes det er fordelaktig at vi kan hevde at så lenge du publiserer materialle du har funnet i norsk Wikipedia står du ikke i fare for å bryte norsk lov. Beklager dersom stutt eller uklar ordleggning forhindret dette budskapet. – Wintermute 6. apr 2006 kl.13:53 (UTC)
Ingen norsk nyhetstjeneste vil forholde seg til et nettsted som planmessig bryter norsk lov, uansett hvor dette nettstedet ville befinne seg. AP, AFP, og andre nyhetsbyråer er svært nøye på å etterleve gjeldende opphavsrettslovgiving for sitt materiale. Det er derfor de brukes. — Jeblad 6. apr 2006 kl.13:54 (UTC)
Det er en selvfølge (for meg iallefall) at vi skal holde oss innenfor norsk lov, hvis noe annet blir vedtatt, vil nok norsk Wikipedia miste mange bidragsytere. Jeg har en mistanke om at Bruker:139.115.80.166 er ute etter oppmerksomhet eller etter å provosere med selve provokasjonen som hensikt. Jeg har sjekket brukersidene til denne IPen, og funnet ut at kritikken han/hun har fått på brukerens diskusjonsside har blitt slettet gang på gang (24. mar 2006 kl.09:07, 23. mar 2006 kl.09:06, 22. mar 2006 kl.15:15, 8. feb 2006 kl.09:37 (slettet av Duffman (!), 28. nov 2005 kl.09:12 og 23. nov 2005 kl.09:17). Elisabethd 6. apr 2006 kl.14:11 (UTC)
Hva er det du antyder? --–Duffman 6. apr 2006 kl.15:15 (UTC)
Du, Duffman sto for en av slettingene av alt som sto på brukersiden til Bruker:139.115.80.166 ved en anledning. Ta en titt i historikken. __meco 6. apr 2006 kl.15:33 (UTC)
Det er helt vanlig at man fjerner gammel tekst når man legger inn subst:velkommen. Elisabethd får finne noe annet å gjøre enn å kritisere aktive bidragsytere. --–Duffman 6. apr 2006 kl.15:45 (UTC)
Den mistenkeliggjøringen av Bruker:139.115.80.166 som Elisabethd synes å bringe til torgs her anser jeg uheldig. Jeg har i likhet med henne nå gått gjennom hele denne brukerens diskusjonssidehistorikk (og lest alt sammen). Ganske riktig er det en del slettinger, men det er det for det første i seg selv ingen ting suspekt med. Dernest, tar man innhold og sammenheng i betraktning finner jeg at det inntrykk jeg sitter igjen med er av en absolutt seriøs og hardtarbeidende bruker som uvisst av hvilken grunn har valgt, over lang tid, ikke å registrere seg. Han/hun har gjentatte ganger blitt kritisert for dette og også blitt fortalt at man da ikke kan vente å bli tatt seriøst. For meg virker dette som intoleranse, og mistenkeliggjøringen fra Elisabethd her nå finner jeg svært uheldig. Slike ad hominem-utspill skaper masse røre og forstyrrer fokuset i en viktig og vanskelig pågående debatt. __meco 6. apr 2006 kl.15:33 (UTC)
At «alle norske statsborgere er underlagt norske lover uansett hvor de befinner seg» – slik Bruker:139.115.80.166 hevder – er nytt for meg. Så vidt jeg vet har norske lover (f.eks. Straffeloven, se lovdata) kun anvendelse i Norge (samt Svalbard, Jan Mayen og andre steder hvor norsk jurisdiksjon gjelder). Jeg vil gjerne se en referanse/kilde til at påstanden er korrekt. –Peter J. Acklam 7. apr 2006 kl.13:52 (UTC)
Jeg ringte justisdepartementets lovavdeling angående dette med juridiksjon. Jeg traffe ei hyggelig dame som kom med alle mulige forbehold, men skulle sjekke dette med juridiksjon og opphavsrett nærmere. Når det det gjelder generelt så er det i følge den nye straffeloven en hovedregel at handlingen også må være ulovlig i det landet den blir foretatt. Her er de aktuelle kapittelet i dagens straffelov - 1ste Kapitel. Den norske Strafferets Virkekreds. med forbeold Svart 10. apr 2006 kl.08:13 (UTC)
Det du viser til her gjelder strafferett (hvor det forøvrig listes opp mange unntak fra hovedregelen); åndsverksloven er mest aktuell i forhold til erstatningskrav fra rettighetshavere, og det går ikke under straffeloven. Cnyborg 10. apr 2006 kl.11:52 (UTC)
Mitt innlegg er et svar på den generelle påstanden av typen: «alle norske statsborgere er underlagt norske lover uansett hvor de befinner seg» - så vidt jeg forstår er det i og for seg riktig, fordi Stortinget kan vedta lover som regulerer nordmenns oppførsel i utlandet, f.eks i forbindelse med kjønnslemlestelse. Men dagens lovgiving har som hovedregel at handlingen må være ulovlig i det landet den utføres i, med flere unntak. Svart 10. apr 2006 kl.14:24 (UTC)
Det gjelder fortsatt bare strafferett (du skriver "dagens lovgivning", men det blir for generelt - strafferett er bare en liten del av dagens lovgivning). Dagens lovgivning har ikke som hovedregel at handlingen må være ulovlig i det landet den utføres i. 85.164.170.231 10. apr 2006 kl.14:33 (UTC)
For alt jeg vet kan du ha rett, men jeg hadde gjerne sett at du bygger opp din påstand med lovregler, kilder ol. Det er litt vanskelig å forholde seg til et anonymt innlegg uten dokumentasjon. Jeg håper å få svar angående åndsverksloven i morgen. Svart 10. apr 2006 kl.14:46 (UTC)
Etter å ha skumlest det ovenfor, er jeg fortsatt ikke overbevist om at norsk lov er uten videre gjeldende her. Det er ingen her som kan stå til ansvar for innholdet på denne nettsiden, hvor informasjonen er fysisk lagret i USA. De enkelte bidragsytere er nok hovedsaklig plassert i Norge, men også andre steder. Jeg kan ikke se at jeg som norsk statsborger er underlagt norsk lov for handlinger som begås i andre land - jeg mener bestemt at man er underlagt jurisdiksjonen i det land man befinner seg. Mao - jeg ville tro at hovedansvaret for innholdet på disse nettsidene hviler på den organisasjon i USA som huser filtjenerne (altså underlagt amerikansk lovgivning), og at den enkelte har et ansvar for å rette seg etter lovgivningen i det enkelte land man befinner seg (for de flestes vedkommende norsk lovgivning). Hvis det skulle komme til en publikasjon i Norge på DVD e.l., må den som står for den publiseringen juridisk stå til rette for det, men det er et helt annet spørsmål. Konsekvensen av alt det jeg har skrevet er at en person som er fysisk lokalisert i USA vil ha mulighet til å anvende "fair use"-prinsippet mht opphavsrett, i det både ansvarshavende for nettsidene og den som laster opp er underlagt amerikansk juridiksjon, som hjemler for det.
Alt dette burde det egentlig komme en avklaring på Wikimedia sentralt fra --Lipothymia 10. apr 2006 kl.16:21 (UTC)
Norsk lov gjelder norske statsborgere uansett hvor de befinner seg. Det er grunnleggende juss. 85.164.170.231 10. apr 2006 kl.16:29 (UTC)
Så hvis jeg kjører i 150 km/t på Autobahn, så bryter jeg altså den norske veitrafikkloven, er det det du mener!? Den kjøper jeg ikke. --Lipothymia 10. apr 2006 kl.21:02 (UTC)
Med alle mulige forbehold så har jeg har fått en slags avklaring om hvilken jus som gjelder for norsk wikipedia. Kort fortalt så gjelder norsk opphavsrett osv hvis "handlingen" utføres i Norge og/eller er beregnet på norsk offentlighet (se straffeloven §12 annet ledd). Det samme gjelder privatsrettslig (erstatning). Det er ingen forskjell om handlingen er utført i Norge eller utlandet, og så vidt jeg forstår om det er utført av en nordmann eller utlending. Det er mye som er uklart her, f.eks hvilken opphavsrett som gjelder materiale fra andre land og forholdet til amerikansk lov, men det ser ihvertfall ut til at vi i første omgang må forholde oss til norsk lov. Svart 11. apr 2006 kl.13:24 (UTC)
Hvilket land WPs servere og selskap er lokalisert i utenfor Norge, er irrelevant. De norske lovene som realistisk sett kan overtres i WP-artikler er Åndsverkloven, Personopplysningsloven, ærekrenkelser/rasisme etc (regulert i straffeloven og Markedsføringsloven (flere?). Dette vil oftest være en søksmålssak mellom den eller de som føler seg krenket og den som har kommet med ytringen (=poster WP). Satt på spissen kan en sammenligne dette med om noen tagger en ulovlig ærekrenkelse på en vegg i Oslo kan ikke eieren av veggen bli holdt ansvarlig for påstandene. Veggen (/eller WP) er bare et medium for ytringen, ikke den/det som har fremmet ytringen. Hadde WP vært et norsk selskap derimot, ville WP ha vært underlagt norsk redaktøransvar. At mange Wikipedianere er anonyme kompliserer nok jussen ytterligere... Når det gjelder brudd på opphavsrett, så har både Norge, EU-landene og USA undergegnet Berne-konvensjonen, slik at mange av de samme reglene vil gjelde (f.eks. at verk faller i det fri 70 år etter skaperens død). Rasisme, villedende markedsføring, og ærekrenkelser blir jo raskt redigert vekk fra WP, så er vel lite trolig at dette kan bli sak av? H@r@ld 20. apr 2006 kl.20:28 (UTC)
Avstemning om endring fra stubb til spire[rediger kilde]
I tilknytning til debatten som har pågått om dette er det nå påbegynt avstemning som varer i 10 dager. Avstemning er annet sted på denne siden for å holde avstemningen og diskusjonen samlet. Vennligst kommenter der, ikke her. __meco 6. apr 2006 kl.08:41 (UTC)
Av og til pågår det avstemninger på så mange steder at det er vanskelig å holde oversikt. Burde vi hatt et eget rom for avstemninger? Evt. en samleside med lenker til de forskjellige avstemningene som pågår til enhver tid? Elisabethd 6. apr 2006 kl.09:46 (UTC)
Hvem skal holde den siden oppdatert? 139.115.80.167 6. apr 2006 kl.09:49 (UTC)
Hvis du ønsker å delta i diskusjoner er det en fordel om du logger på. — Jeblad 6. apr 2006 kl.17:20 (UTC)
Jeg ser ikke noe stort problem med vedlikehold; de som starter en avstemning gjør det på fellessiden, og rydder opp etter seg. Om det er en fordel med en slik side eller ikke er jeg fortsatt ikke sikker på, så jeg tar ikke stilling til det ennå. Cnyborg 6. apr 2006 kl.18:49 (UTC)
Jeg har satt opp ei lita side for veddemål angående når vi får 100 000 artikler her på Wikipedia på norsk, på Wikipedia:100 000. Alle veddemål må plasseres innen vi når 65 000 artikler. May the best (wo)man win!JonHaraldSøby 6. apr 2006 kl.19:29 (UTC)
Veddemål? Det ser mer ut som en avsteming for meg. Uansett synes jeg det er galt å gi inntrykk av at vi arrangerer veddemål på norsk Wikipedia. –Peter J. Acklam 8. apr 2006 kl.10:44 (UTC)
Ja, veddemål er kanskje et dårlig uttrykk. Men avstemning er heller ikke riktig; man stemmer ikke på noe. JonHaraldSøby 8. apr 2006 kl.11:01 (UTC)
Så nå skal det lages en masse artikler bare for å passere denne grensen, slik at den som tippr riktig får kreditt for det ?? Er det ikke bedre å heller rydde opp og kvalitets sikre de artiklene som allerede finnes, i stedet for å arrangere tippekonkurranse/veddemål om når wiki passerer 100 000 ?? Ferale 8. apr 2006 kl.23:28 (UTC)
Det blir jo ikke det da, Ferale. Man lager nye hvis man vil, og rydder opp i rotete om man vil. Frihet! Og ser ut som at mange gjør en god jobb, og rengjører nå om våren! --Marcus 10. apr 2006 kl.17:03 (UTC)
Noen både rydder (etter denne listen her) og lager nye artikler, til og med. Helga 12. apr 2006 kl.22:39 (UTC)
Denne malen medfører trafikk på irc-kanalen uten at vedkommende som står for boten og driften av boten involverer seg. Hvis vedkommende ikke følger opp, eller ønsker å følge opp, er det en fordel at det blir gitt uttrykk for dette så andre kan overta ansvaret for boten eller den kan bli tatt ned. Drift av en automatisert bot impliserer at den ansvarlige monitorerer driften av boten 24 timer i døgnet, eller som minimum logger aktiviteten. — Jeblad 6. apr 2006 kl.23:09 (UTC)
Dessuten bør reklame for malen fjernes fra velkomstmeldingene hvis det viser seg at ingen følger opp. --–Duffman 7. apr 2006 kl.05:15 (UTC)
Informasjon om boten er lagt på Maldiskusjon:Hjelp. Lenke til logg over botens aktivitet befinner seg samme sted. __meco 7. apr 2006 kl.08:42 (UTC)
Det er ikke meninga at det er bottens eier som skal hjelpe folka; det er grunnen til at den rapporterer til IRC-kanalen, at de som er der kan hjelpe til. Velkomstmeldingene er et helt fint sted å informere om denne malen. JonHaraldSøby 7. apr 2006 kl.10:47 (UTC)
Jeg tror problemet kan være at de brukerne som befinner seg på irc-kanalen ikke har tid til å hjelpe de nybegynnerne som bruker malen for å få hjelp. Det pågår en debatt om dette på Maldiskusjon:Hjelp, og det er det inntrykket jeg har fått så langt. __meco 7. apr 2006 kl.11:32 (UTC)
Ingenting der annet enn ditt harmdirrende utfall forklarer (og ingenting rettferdiggjør) den forføyning du nå har gått til. Heller ikke er dette noe du har varslet på malens diskusjonsside. Heller ikke på Wikipedia-diskusjon:Chat som ville vært naturlig. Bruker:Pgk som drifter Helpmebot har gitt beskjed om at boten kan sparkes ut av kanalen dersom den er til plage. Det du har gjort er å slette en mal som det refereres til flere steder etter eget forgodtbefinnende (ihvertfall er noe annet ikke dokumentert). __meco 23. apr 2006 kl.15:16 (UTC)
Jeg ser nå at du la inn følgende forklaring på ovenstående innlegg:
Den slags karakteristikker av en vanlig bruker fra en administrator er sterk kost. __meco 23. apr 2006 kl.15:21 (UTC)
Jeg støtter slettinga av Mal:Hjelp. Greit som en test, men testen feilet og boten må vekk fra kanalen. ZorroIII 23. apr 2006 kl.16:24 (UTC)
Dette er ikke en slettingsdiskusjon (post fakto). Her er det prinsipper og etterlevelse av samme fra en toneangivende administrator det fokuseres på. __meco 23. apr 2006 kl.16:34 (UTC)
Jeg trodde overskrifta her var «Ureglementert sletting av Duffman». Jeg mener slettinga var helt på sin plass. Kanskje Duffman var lei av at du absolutt skal overprøve alt og alle avgjørelser som administratorer gjør og at han derfor la inn den forklaringa? ZorroIII 23. apr 2006 kl.16:59 (UTC)
Om Duffman har noen innsigelser på min deltakelse i Wikipedia-prosjektet er han sikkert moden nok til å uttrykke det med saklig gjennomtenkte argumenter og ikke som lakoniske kommentarer i redigeringsforklaringen. Av det du skriver kan jeg få forståelse av at du selv har innsigelser i forhold til aktiviteten min. Kanskje du da kan komme med eksempler og ikke vage, generelle referanser som fort kunne oppfattes som ad hominem-argument («ta mannen istedenfor ballen»). __meco 23. apr 2006 kl.17:11 (UTC)
Slettingen ble iverksatt etter at den ble brukt for aktivitet som var perifer i forhold til målsettingen. Duffman spurte på kanalen og det var ingen innsigelser på slettingen såvidt jeg husker. Bruken av denne boten har vært diskutert tidligere og ingen har tatt ansvar for å følge den opp. Boten mangler også mekanismer for å bli kontrollert fra kanalen. For øyeblikket tror jeg ikke noen er satt opp som operatør på kanalen og dermed er eneste måte å stoppe boten å fjerne malene den bruker fra de aktuelle sidene eller å slette malene fullstendig. Dette har jeg tatt opp med den som kjører boten uten at noe synes å ha skjedd. — Jeblad 23. apr 2006 kl.16:41 (UTC)
Men det er da vel ikke så at sletting av en mal kan avgjøres av brukerne på IRC-kanalen #wikipedia-no? Det er flere administratorer som ligger mye på kanalen etter hva jeg har inntrykk av. Var det ingen ansvarlige som reagerte på denne fremgangsmåten? Du og Duffman er jo to av de mest framtredende i så måte. __meco 23. apr 2006 kl.17:02 (UTC)
Det er brukerne av irc-kanalen som bestemmer hvordan den skal brukes. Du har fått opprettet et system som linker irc-kanalen og Wikipedia, denne linkingen ble etterhvert plagsom og brukerne gikk lei. Da sletting så ut til å være eneste tilgjengelige virkemiddel for å stoppe bråket på kanalen, ble malen slettet. ZorroIII 23. apr 2006 kl.17:08 (UTC)
Her svares det ikke på de spørsmål jeg stiller om hvordan kanalen har blitt plaget, men greit nok, diskusjonen kan skje selv om dette ikke skal fram. Og hvis du trenger kreativ bistand for å komme på alternative måter å stoppe «bråket» på så kunne f. eks. referansen til malen på ymse hjelpesider i Wikipedia-navnerommet fjernes, og som jeg nevnte annet sted, boten kunne lett ha blitt fjernet, f. eks. ved en henvendelse til han som er ansvarlig for den. __meco 23. apr 2006 kl.17:20 (UTC)
Meco, du har ikke lest hva John Erling Blad skrev. For øyeblikket tror jeg ikke noen er satt opp som operatør på kanalen og dermed er eneste måte å stoppe boten å fjerne malene den bruker fra de aktuelle sidene eller å slette malene fullstendig. Dette har jeg tatt opp med den som kjører boten uten at noe synes å ha skjedd. — Jeblad 23. apr 2006 kl.16:41 (UTC)Noorse 23. apr 2006 kl.17:38 (UTC)
Jeg har lest det, og har vanskelig for å forholde meg til det på grunn av uklare premisser. Som John Erling skriver så er det jeg som opprettet malen og fikk Bruker:Pgk/en:User:Pgk til å betjene kanalen vår slik boten ellers fungerer på #wikipedia-bootcamp. Det har vært diskusjon om dette bl.a. på malens diskusjonsside, så jeg klarer ikke helt å se fornuftsgrunnlaget for valg av framgangsmåte her. Dette er noe jeg for øvrig har tatt opp flere ganger på Wikipedia:Sletting at en del administratorer altfor ofte (i mine øyne) blåser i rutiner og regler (eller mangel på sådanne) i tilfeller som helt åpenbart ikke har noe presserende ved seg. __meco 24. apr 2006 kl.10:59 (UTC)
Sletting er i utgangspunktet overlatt til administratorenes skjønn, og det er ingen regel som tilsier at enhver sletting må tas opp på Wikipedia:Sletting, tvert imot. I dette tilfellet var det snakk om en bot som visstnok oppførte seg plagsomt for irc-kanalen. Jeg ser ikke noe galt i at Duffman sletter en mal for å stanse denne botten. Dersom det senere skulle bli enighet om å gjenopplive botten er det ikke noe problem å gjenopprette malen. Diskusjonen om man vil ha en slik bot og de administrative sider som hører med bør tas et annet sted enn Wikipedia:Sletting, som er tenkt for diskusjon om artikler. Wolfram 24. apr 2006 kl.11:13 (UTC)
Om det er så at slettinger kan foretas vilkårlig, om de skal skje etter fastlagte retingslinjer eller om vi skal ha en usalig blandig av de to prinsipper kan vi godt drøfte, men da bør en egen tråd opprettes om det. (Noe den som svarer på dette kan gjøre). __meco 24. apr 2006 kl.11:41 (UTC)
I forhold til denne sakens særskilte momenter er det å nevne som du ikke nevner, nemlig at jeg gjentatte ganger har søkt å få svar på hva de påståtte problemene skulle bestå i. Jeg har ikke fått antydning til svar som jeg klarer å se relevansen av. At du aksepterer utsagn om at det har vært problemer som har skapt irritasjon for brukere på kanalen er forståelig, men kanskje ikke at du på det grunnlaget velger å engasjere deg all den stund min innsigelse hele tiden har vært at denne saken burde og kunne vært håndtert på en mer oversiktlig og inkluderende måte, først og fremst ved at mine gjentatte spørsmål kunne latt seg besvare av Agtfjott, Duffman, ZorroIII eller andre som har opplevd seg plaget på kanalen. __meco 24. apr 2006 kl.11:41 (UTC)
Forøvrig, Meco, det er DU som har fått opprettet denne boten - sånn sett burde det være DITT ansvar å få den fjernet. Det bør være rimelig klart for deg at den er uønsket. ZorroIII 23. apr 2006 kl.17:43 (UTC)
Det har vært en diskusjon omkring dette tiltaket (Hjelp-malen og Helpmebot) på Maldiskusjon:Hjelp, men det jeg opplever å ha fått ut av den diskusjonen er en rekke goddag-mann-økseskaft-svar på ulike spørsmål som jeg stiller (og det samme syns jeg viser seg igjen i diskusjonen her på Tinget). __meco 24. apr 2006 kl.10:59 (UTC)
Hvem har ansvar for helpmebot på #wikipeda-no, og hvordan blir vi kvitt den permanent? Den er en pest som må utryddes. --–Duffman 21. apr 2006 kl.18:26 (UTC)
Det er ingen som har ansvar for den. den ble lagt inn på forespørsel fra Bruker:meco__. Muligens burde vedkommende som har lagd den lagt inn noen funksjoner for å styre den, som minimum at en kunne redusere meldingene fra den eller at en kunne be den om å kun rapportere en enkelt gang. Slik den nå er så vil den prompte vedvarende inntil den aktuelle malen blir fjernet. — Jeblad 21. apr 2006 kl.19:00 (UTC)
Hva er det som er så plagsomt med den? Jeg har aldri sett den i aktivitet, selv om jeg tilbringer en god del tid på kanalen. Forstår heller ikke hva folk ar imot å hjelpe nybegynnere… JonHaraldSøby 21. apr 2006 kl.22:56 (UTC)
Er selv ikke akkurat lei om den forsvinner, lag heller noe med en lenke til irc slik at folk kan få hjelp på direkten istedenfor en spambot. Noorse 23. apr 2006 kl.16:20 (UTC)
Kan noen angi noe om hva denne boten gjør som er plagsomt? Etter intensjonene skal den være dørgende stille med mindre det er brukere som ved hjelp av hjelp-malen aktiverer den, og da er det et enkelt grep for å få den stille igjen. Etter botens brukerlogg (lenke ligger på maldiskusjon:Hjelp) skal den ikke ha sagt et pip i lange perioder. __meco 23. apr 2006 kl.16:39 (UTC)
Problemet er blant annet at du introduserte den for deretter å forsvinne, mens du venter at andre skal gjøre jobben for deg og være takknemlige. Videre er den bortimot umulig å få stoppet når den først setter i gang. Den skule hjelpe nye, men forutsetter at folk vet hvordan ting virker for at de skal kunne bruke den. Om de vet hvordan den skal brukes, hva skal de da med den? Noorse 23. apr 2006 kl.17:24 (UTC)
Jeg har gjentatte ganger stilt spørsmål – både her og på Maldiskusjon:Hjelp – om hva denne jobben som kanalens brukere etter sigende må slite med etter botens inntreden. Jeg har så langt overhodet ikke fått noe svar. Fremdeles uten å gi antydning til svar på dette gjentar du nå det tohodete trollets mantra: «Boten bråker og forstyrrer aktiviteten på kanalen, og, du har pålagt oss ekstraarbeid som du selv ikke tar del i». Nå bringer du en ny vinkling inn i diskusjonen om at Hjelp-malen er en Catch 22-variant ettersom brukere som klarer å bruke den ikke behøver hjelp og brukere som trenger hjelp ikke klarer å bruke den. Du framsetter dette som et faktum gjennom et retorisk spørsmål. Jeg finner det svært vanskelig å følge det jeg opplever som en snirklete diskusjon. __meco 24. apr 2006 kl.11:16 (UTC)
Er det ønskelig å sette opp en side for å kunne gå rett på irc-kanalen #wikipedia-no for nye brukere? Dette kan eventuelt legges i velkommen-malen? jeg tror dette vil være en større hjelp for nye brukere enn en {{hjelpmeg}}-mal. Dette forutsetter at brukerene på irc-kanalen mener en slik løsning er akseptabel. Det er et par løsninger som er akseptable sikkerhetsmessig, og noen som er til å leve med. — Jeblad 9. apr 2006 kl.09:32 (UTC)
Det er vel kanskje mulig å krympe dem den andre veien? Om man aldri rører en mal pga slikt, kan den nesten like gjerne slettes - den foreldes. Noorse 9. apr 2006 kl.10:27 (UTC)
Jeg tror nok den malen trenger en gjennomgang fra tid til annen. Hele bruken av den malen trenger en gjennomgang da den er lagt på en serie sider som nok ikke er i bruk. — Jeblad 9. apr 2006 kl.13:09 (UTC)
Denne begynte å få stadig mer preg av regulær misjonering. Jeg har tilbakestilt kveldens innlegg men artikkelen bør antakeligvis gjennomgås. Bruker:193.217.191.137 har også gjestet andre artikler som har blitt noe merkelige. — Jeblad 6. apr 2006 kl.23:28 (UTC)
Ja — noen temmelig sterke POV-omlegginger på JHVH, for eksempel... -- Olve 9. apr 2006 kl.02:02 (UTC)
Hva skjer med Wikipedias økonomi? Intet budsjett for 2006, selv om vi er ferdig med første kvartal, ingen rapport over hva pengene fra den siste innsamlingen gikk til, ingen nye servere innkjøpt (eller om de er, så er ikke serverlisten oppdatert). Det virker som en total informasjonstørke. Hva skjer? Har forsøkt på flere steder å få innformasjon om dette, skrive innlegg, men null respons. Det er langt fra den transparante informasjonslinje en slik stiftelse bør ha. Det er merkelig, og man undres over hva som foregår. Ulf Larsen 7. apr 2006 kl.06:25 (UTC)
Lenkene du har lagt ut illustrerer mitt poeng. Budsjettet for 1. kvartal 2006 finnes ikke, antall servere står på 172 (som det har gjort ca. siden nyttår) og intet om hva pengene fra siste innsamling skal gå til. Så jeg undres - hva skjer, og hvorfor blir vi ikke informert? Det er ikke bra, syns jeg. Ulf Larsen 7. apr 2006 kl.14:08 (UTC)
SLik jeg forstår det hjelper donasjonene til at WP blir mer «smooth»? En dag var WP nede og slikt er verre enn man kanskje tror. Noen mister motet og kommer aldri tilbake. Er det bra da? Jeg ble dritsur, jeg. For jeg skulle gjøre leksene mine, hadde framføring dagen etter og hadde ikke gjort leksene (skulle gjøre dem dagen før). Dette kunne hindre skolearbeidet mitt (fikk utsatt framføring...) og andres. Det er på tide at "eierne"/de som drar i snorene fikser ting opp slik at ikke ting henger seg opp. Jeg er kind og average; (jeg har ikke skjønt:) Hva hjelper donasjonene med? Marcus 29. apr 2006 kl.22:05 (UTC)
Fant en link med Resolutions fra styret i stiftelsen, der er det endel av det jeg savnet. Listen med serverinnkjøp har og blitt oppdatert nå, det er bestilt 44 nye servere, så når de er på plass passerer vi 200. Donasjoner går mye til innkjøp av servere ja, og det trengs, Wikipedia er nå en av verdens 20 mest besøkte nettsteder iflg Alexa. Så langt jeg kan se har vi også veldig bra plassering på søk nå; vår artikkel om et emne er som regel inne på første side av Google/Yahoo osv - og det gir jo enda mer trafikk. Så mer penger til servere trengs utvilsomt... Ulf Larsen 30. apr 2006 kl.09:40 (UTC)
Det ville vært fint om du la de lenkene og den informasjonen du fant på en egen side, slik at andre kan gjøre nytte av det. --–Duffman 30. apr 2006 kl.10:02 (UTC)
Har lagt lenken til vedtak her [[4]], skal se om jeg og kan legge inn noe på Ofte stilte spørsmål. Ulf Larsen 30. apr 2006 kl.11:30 (UTC)
Hei! Jeg er ny på Wikipedia, men har så smått begynt å gi bidrag, da innenfor faget mitt; arkeologi. I dag gikk Guaca inn og rettet på meg: 'Universitetets Oldsaksamling' til 'Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo.
Jaja, det passer kanskje best sånn i Wikipedia, men det offisielle navnet var nå en gang Universitetets Oldsaksamling fram til 1996, da museet gikk inn i Kulturhistorisk Musem (KHM). Jeg er litt i tvil om hva jeg gjør nå. Skal jeg begynne å rette opp artikkel Oldsaksamlingen også?
Hilsen Per He.
«Universitetets Oldsaksamling» sier ikke noe om hvilket undiversitet; det kan nok være (og det er nok høyst sannsynlig) flere universiteter som har oldsaksamlinger. Derfor tror jeg det kan være bedre å ha den på Oldsaksamlingen ved Universitet i Oslo, selv om dette kanskje ikke er det offisielle navnet. JonHaraldSøby 7. apr 2006 kl.10:43 (UTC)
Redicts er lagd på det vanelige og tidligere navnet til samlingen. — Jeblad 7. apr 2006 kl.10:53 (UTC)
Nei, det er feil. Det er nok flere universiteter som har oldsksamlinger, men det er bare en av disse samlingene som heter det! Her er de fem oldsaksamlingene som finnes i Norge, og deres (etter hvert utdaterte) navn: Oslo (Universitetets Oldsaksamling), Bergen (Bergen Museum), Stavanger (Stavanger Museum; etter 1973 Arkeologisk museum i Stavanger), Trondheim (Videnskabsselskabets Museum) og Tromsø (Tromsø Museum). I arkeologisk sammenheng er det ingen som helst tvil om hvilket museum det refereres til når det står Universitetets Oldsaksamling. Det gjelder også utenfor landets grenser! — Dette usignerte innlegget ble skrevet avPer He (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Universitetets Oldsaksamling er endret til en pekerside. Tar du og går etter og sjekker om navnene er riktige? — Jeblad 7. apr 2006 kl.12:37 (UTC)
Jeg mener som Per He at både Oldsaksamlingen og Universitetets Oldsaksamling er entydige begrep som viser til institusjonen i Oslo. Men når pekersiden først er oppe og går, så har jeg rettet pekeren i Trondheim til Vitenskapsmuseet. M. Haugen 18. apr 2006 kl.08:16 (UTC)
Tydeliggjøring av anbefalte og utmerkede artikler[rediger kilde]
Jeg vil sette spørsmålstegn rundt tydeliggjørelsen av de utmerkede og anbefalte artiklene. Jeg mener at de utkårede artiklene ikke kommer godt nok frem for allmuen. En utmerket artikkel burde ha blitt bedre merket, slik at brukere med en gang de åpner artikkelen ser at dette er en artikkel som har vært gjennom en avstemming, og har blitt utsatt for en grundigere kvalitetssikring. Forslag? --mariule 7. apr 2006 kl.12:59 (UTC)
Jeg synes det holder, så lenge det ikke er noen kvalitetssikring av endringer i etterkant av avstemningen. --–Duffman 7. apr 2006 kl.13:06 (UTC)
Enig med Duffman, synes merkingen er akkurat passe som den er. Og det er temmelig varierende kvalitet også på de artiklene som har fått en slik status. Wolfram 7. apr 2006 kl.13:27 (UTC)
Skal det gjøres noe mer med dem må de vurderes ut fra andre kriterier enn lengde og antall bilder. — Jeblad 7. apr 2006 kl.13:57 (UTC)
Jeg gikk innpå språkvask for å finne noen artikler jeg kunne rydde opp i. Jeg så da en artikkel som jeg ikke visste hva var, DeviantArt. Det virker som de har skrevet en side som bare er til reklame for deres nettside. Jeg vet ikke om slik bør slettes, eller om vi skal ha (jeg vet ikke om man kan kalle det) reklame på Wikipedia. -- Kasperschei92 7. apr 2006 kl.16:58 (UTC)
DeviantArt er et meget kjent (og enormt) nettsted der folk publiserer tegninger, fotografier, dikt og lignende. Jeg vil ikke oppfatte den artikkelen der som reklame. Men i andre tilfeller der noe kan oppfattes som reklame, enten slettes det, eller det skrives om for å være objektivt. JonHaraldSøby 7. apr 2006 kl.17:02 (UTC)
Landsby er redirigert til "Tettsted". Denne artikkelen er så full av misforståelser at det ikke kan bli værende slik det nå er. Landsby og tettsted er to ulike strukturer med ulike historiske og landbruksmessige forutsetninger.
Kan noen åpne for at der kan lages et innslag om "Landsby"?
Klikk på navnet som blir redirigert. På siden du komer til står det opprinnelige navnet (det med redirecten) øverst. Klikk på denne lenken og du havner på en side hvor du ser en vinkelpil og den siden du ble redirigert til. Klikk på rediger og skriv inn den nye artikkelen.
Jeg vil tro du bør lenke til andre artikler som beskriver tilsvarende strukturer, for å ikke gi inntrykk av at landsby er eneste begrep. — Jeblad 9. apr 2006 kl.07:46 (UTC)
Hvor lenge skal en diskusjon stå før den arkiveres? Jeg vil tro at en løpende arkivering er en fordel, og i den sammenhengen så har jeg satt opp en bot for å gjøre slikt. Under uttesting er denne kjørt med en ukes ventetid etter siste innlegg før en debatt stenges og den arkiveres. Debatten legges da på en egen side og det skrives inn en lenke som typisk vil bli plassert i en boks på toppen av Tinget. En uke er antakeligvis for lite, en måned er alt for mye. To uker gir en side omtrent som Tinget er nå, 9. april. Hvor lenge skal vi la debatter stå? Jeg kan eventuelt la boten teste for noe som markerer om debatten skal bli stående og ikke arkiveres automatisk om det er ønsket. — Jeblad 9. apr 2006 kl.09:15 (UTC)
Dette er også et fint sted å diskutere dette. Så kan vi flytte det hele over til Wikipedia-diskusjon:Arkivering etterpå. Mitt innspill til denne saken er at jeg syns det hadde vært smart om en eventuell arkiveringsbot (eller en manuell arkivar) merket tråder litt før de ble flyttet, f.eks. to dager før. Dermed kunne folk som ville ha et ord med i laget 1) skynde seg å komme med sitt innlegg eller 2) fjerne merkingen. I sistnevnte tilfelle ville merket naturligvis komme opp igjen ved neste arkivar-/botgjennomgang dersom ingen likevel skrev noe mer. Noe tilsvarende hadde jeg også gjerne sett på Wikipedia:Sletting slik at både artikkel og dens seksjon på slettingssiden ble merket f.eks. to dager før den ble slettet slik at den/de som hadde skrevet den fikk anledning til å sikre seg en kopi, eller artikkelen kunne bearbeides med henblikk på å bringe den i samsvar med de innvendingene som gjorde at den ble besluttet fjernet. __meco 10. apr 2006 kl.08:39 (UTC)
De siste endringene av venstremargen er ikke særlig heldige da de gjør det vanskelig for en ny bruker å finne de sentrale stedene på Wikipedia. Var det ikke en uoffisiell avstemming om vi skulle ha boksen som nå er borte? — Jeblad 9. apr 2006 kl.13:12 (UTC)
Det er ikke foretatt noen endringer i venstremargen. Det som derimot skjer en gang i blant er at de endringene som er gjort gjennom MediaWiki-filer viker for den opprinnelige oversettelsen av programvaren, som vi gjorde i 2003 og som mildt sagt ikke er helt oppdatert. Wolfram 9. apr 2006 kl.15:45 (UTC)
Jeg har lagt inn ballongnavigasjon i min monobook.js. Når jeg velger "Redaktører", så får jeg listet opp bidragsytere på engelsk eller tysk wikipedia. Kan dette rettes? mali 10. apr 2006 kl.22:32 (UTC)
Skal prøve å finne ut av det. Telleren ligger på tools.wikimedia.de og virker bare for artikler på en.wikipedia.org. Det skyldes ikke ballongene, men jeg skal si fra til ballongprogrammereren, så kan han kommunisere med telleprogrammereren. (Jeg kopierer også denne tråden til Wikipedia-diskusjon:Ballongnavigasjon.) --Eddi (Snakk) 10. apr 2006 kl.23:00 (UTC)
Brukerne på nynorsk Wikipedia har gjort fremstøt for å forsøke å få slutt på at domenet wikipedia.no er en omdirigering til no.wikipedia.org, og vil bruke det til denne portalen. Vi bør ta stilling til hva vi ønsker domenet skal brukes til.
Slik jeg ser det er det en rekke grunner som taler for å beholde status quo:
Vi har brukt dette domenet lenge, bl.a. i profileringen av vår utgave - som erstatning for "norsk Wikipedia" som nynorskbrukerne har krevd at vi skulle slutte å bruke. Sist vi diskuterte dette foreslo Bruker:Olve at vi, som varig løsning, skulle kunne bruke domenet i vår profilering.
Å kutte omdirigeringen vil bryte mange lenker på nettet som er ment som direktelenker hit.
Eksempelvis wikipedia.de omdirigerer til de.wikipedia.org, til tross for at det finnes mange Wikipediaer på tyske språk, deriblant høytysk, nedertysk, alemannisk og luxembourgsk, og språk som snakkes i Tyskland, deriblant dansk og sorbisk. Grunnen til at wikipedia.de ikke er noen portal som foreslått over, er at flertallet vil forvente å komme til de.wikipedia.org. På samme måte vil 9 av 10 forvente å komme til bokmål heller enn nynorsk.
En portal vil ikke innebære noen vesentlig fordel for nynorsk Wikipedia. Folk vil ikke komme direkte dit, men til en side uten innhold, som ikke sier noe om Wikipedia, hvor man må klikke seg videre. Dagens situasjon er at folk som vil til nynorsk og bruker wikipedia.no kommer til vår forside som har en klar og tydelig lenke til nynorsk helt øverst i introduksjonen med informasjon om hvor mange artikler det finnes der (i tillegg til utvalgt artikkel fra nynorsk), og som dermed selv fungerer som inngangsport til nynorsk, på samme måte som en portal ville gjøre.
Resultatet av å gjøre wikipedia.no til en portal ville altså bli at 9 av 10 må klikke seg videre en ekstra gang når de bruker domenet, mens for den siste tiendedelen blir situasjonen egentlig den samme.
De fleste internettbrukere går dessuten lei av sider uten innhold hvor det bare står "velkommen. klikk her" o.l. Folk vil direkte til saken.
En portal vil altså gjøre domenet forholdsvis ubrukelig. Google.no er et godt eksempel. Man kunne tenke seg at google.no ble brukt utelukkende til en side for å velge målform. Da ville neppe mange bruke domenet.
Som oppsummering ser jeg flest ulemper og ingen fordeler av betydning ved å bryte omdirigeringen fra wikipedia.no til no.wikipedia.org. Wolfram 11. apr 2006 kl.13:34 (UTC)
Jeg ser overhodet ingen grunner til å ødelegge omdirigeringen, og er lut lei av nynorskdusinet og deres enorme, destruktive innflytelse. --–Duffman 11. apr 2006 kl.13:46 (UTC)
Her er jeg for en gangs skyld enig med Duffman og Wolfram :) Svart 11. apr 2006 kl.13:49 (UTC)
Oioioi... «... deres enorme, destruktive innflytelse.»... Ikke lett å ta slike formuleringer alvorlig... :] Olve 25. apr 2006 kl.18:42 (UTC)
Jeg må også si meg enig i Wolframs synspunkter. Jeg vil tilføye at profilen på forslaget var voldsomt preget av språkkamp; å ha lenke til plattdüütsch med 2300 artikler men ikke til tysk med 382 000 i den øverste delen viser at dette er tenkt som en plattform for minoritetsspråk. Når det kommer et slikt forslag er det all grunn til å tro at vi ender med en evigvarende språkstrid på en slik portal. Cnyborg 11. apr 2006 kl.13:52 (UTC)
Såvidt jeg vet har ikke høytysk status som lokalt språk i Skandinavia — i motsetning til plattysk, som har status som lokalt språk på Sønderjylland. Utkastet (!) var ikke ment som «minoritetsimperialisme», men som en portal til lokale språk. For tydelighets skyld bør det vel ellers henvises til http://utne.nvg.org/wikipedia/forslag_2.html — et forslag som kun har samisk, finsk, svensk og dansk som «toppinnførsler», og andre språk av lokal relevans som mindre lenker under. Om forslaget skal kritiseres, så bør en i det minste kritisere det oppdaterte forslaget (offentliggjort den 10. april), ikke sant? :] Olve
Bare en tilføyelse: Jeg er veldig for samarbeid mellom nn: og no:, men jeg tror det er mye bedre å være portaler til hverandre, og ikke minst ha forsider som har faktisk innhold, slik vi har utvalgt artikkel fra nynorsk Wikipedia her, enn rene dødsider som en målformsvalgs-portal er. Wolfram 11. apr 2006 kl.13:55 (UTC)
Skriver vanligvis ikke innlegg av typen «enig med siste taler», men gjør et unntak her. Ser ingen grunn til å endre på noe som fungerer bra - endres dette vil vi i verste fall bare risikere å irritere våre brukere og kanskje miste noen av de. Det er bra at nynorsk Wikipedia vokser seg store, og vi har gode grunner for å samarbeide tett, men en slik endring bør vi absolutt avstå fra. Ulf Larsen 11. apr 2006 kl.14:01 (UTC)
Enig med alle overfor--Nina 11. apr 2006 kl.14:05 (UTC)
Jeg stiller meg 100% bak Wolframs argumenter. Også Cnyborgs påpeking av språkkamp. Bare la meg komme med en oppfordring til andre kommentarer før det skjer: Forsøk å unnlate å ta «mannen», og ikke «ballen» - ikke fall for fristelsen med verbale slag og spark under beltet mot nynorsk og nynorskbrukere i denne forbindelsen. --Finn Bjørklid 11. apr 2006 kl.14:14 (UTC)
Ja, la oss holde denne diskusjonen på et sivilisert nivå. Det fortjener den. Og vi. (Og for tydelighets skyld: «Vi» betyr her «vi bokmålsfolk» så vel som «vi nynorskfolk» — og til og med «vi som synes at begge målformer er greie» (!) -- Olve 25. apr 2006 kl.18:42 (UTC)
I all hovedsak er jeg enig med det som er sagt over, men jeg skjønner allikevel godt nn: sitt ønske og utspill. Jeg synes derfor vi bør besvare utspillet med å intensivere arbeidet med å gjøre en tydligere lenking fra bokmål til nynorsk, og motsatt. – Wintermute 11. apr 2006 kl.14:18 (UTC)
Jeg er helt enig i at enda tydeligere lenking mellom oss og nynorsk hadde vært fint. Den tekniske løsningen er dessverre ikke optimal, men inntil videre kunne vi kanskje også legge inn lenke til nynorsk Wikipedia i venstremenyen (slik vi hadde et kort tidsrom for lenge siden)? Jeg hadde i utgangspunktet også ønsket meg å ha utvalgt artikkel fra nynorsk over vår egen. Wolfram 11. apr 2006 kl.14:25 (UTC)
Jeg skjønner ikke hvorfor nynorsk skal være over bokmål på no:wp, men en link til nn:wp kan legges inn på MediaWiki:Sidebar. --–Duffman 11. apr 2006 kl.14:29 (UTC)
Jeg er enig i det over. Men en klarere, større font f.x., lenke til :nn hadde vært greit. Slik det er nå må man nesten lete litt for å finne hvor man skal klikke. Haros 11. apr 2006 kl.15:37 (UTC)
Den var i fet skrift, vet ikke hvem som endret på det. Wolfram 11. apr 2006 kl.15:39 (UTC)
Det er vel omtrent det som skal til etter min mening. Kanskje dessuten ha det som en egen linje helt nederst i den boksen. Haros 11. apr 2006 kl.15:44 (UTC)
Det er en god idé. Eller kanskje en egen boks bare med lenken til nynorsk øverst i høyre hjørne eller noe slikt? Wolfram 11. apr 2006 kl.15:47 (UTC)
Det er også en god idé. Haros 11. apr 2006 kl.15:54 (UTC)
Tja, jeg føler meg nok som den hviterussiske opposisjonen her, men vil likevel tillate meg en fritenkende og inkluderende holdning som utgangspunkt. Inviteres det til debatt bør en ikke starte med å konkludere. Jeg konstaterer (jf. ovennevnte) at det er bokmålsbrukere som benytter begrepet «språkkamp». Jeg ser ikke helt hva slags kamp det skal ligge i å veilede brukerne i hvor en finner de to norske Wikipediaeene, og hva deres domener er. Jeg anfører videre:
Selv om en har gjort noe over lengere tid er det ingenting som hinder nytenkning. Ofte er det til og med en fordel.
no-domenet skiller ikke mellom de to norske skriftspråkene, og er et norsk domene uansett hva slags skriftspråk en benytter. Dette bør Wikipedia reflektere.
To gode eksempler er www.wikipedia.dk og www.wikipedia.nl der landdomenene benyttes opplysende i forhold til benyttede skriftspråk på Wikipedia, selv om de har få artikler og/eller brukere.
www.wikipedia.no bør ligne mer på disse enn utkastet som det er referert til.
www.wikipedia.no er uansett en hjelpeside til det som er encyklopedien (dvs i dag no.wikipedia.org) enten en setter på en redirect eller ikke. At noen brukere som benytter no-domenet istedet for org-domenet må klikke en gang til ser jeg ikke som noe problem, så lenge Wikipedia er hva det er, et gratis nettleksikon.
Jeg ser det som riktigere og viktigere å være åpen og inkluderende, heller en lukket og ekskluderende.
Det virker som argumentet for en portal er at det er ønskelig å symbolsk å markere at språkene er likestilt. Men hvilke praktiske grunner finnes det for å lage en slik portal? Hva man kan gjøre på en portal som man ikke kan gjøre på en forside? De portalene som finnes omfatter i all hovedsak språk som ikke er gjensidig forståelige. For Norge er dette ikke tilfelle, siden alle forstår alle målformer. Jeg glemte også å nevne at en rekke offentlige sider, f.eks. http://odin.dep.no/, er i utgangspunktet på bokmål, og man må klikke en ekstra gang for å få opp den nynorske versjonen. Wolfram 11. apr 2006 kl.15:09 (UTC)
Vel, som Frodese påpeker så er det vel formelt korrekt å ha no.wikipedia.org som en pekerside som går videre til nb.wikipedia.org (bokmål) og nn.wikipedia.org (nynorsk). Men jeg er helt mot, rett og slett fordi jeg mener det vil medføre en god del unødvendig arbeide. Heller da tydeliggjøre lenker mot nynorsk på bokmålsforsiden. For min del kan vi gjerne bytte om utvalgt artikkel så nynorsk kommer øverst som en gest til de som bruker nynorsk. Er enig i at man skal ta ballen og ikke mannen, men er redd for at om nynorsk wikipedia kjører denne saken så risikerer man vondt blod mellom de to wikiene. Men bevares, om nynorsk wikipedia krever det så ser jeg vel ingen annen utvei enn å gå over til å bruke nb.wikipedia.org - det er jo det som er korrekt. Ulf Larsen 11. apr 2006 kl.15:59 (UTC)
Jeg trur ikke noen tenkte å gjøre noe med *.org. Det var wikipedia.no som var ønsket/foreslått som felles portal. Kjetil Lenes 11. apr 2006 kl.16:07 (UTC)
Jeg synes det beste hadde vært å bruke en portal. Men det spiller ikke så stor rolle. Det tar (for meg) 0,1 sekund kortere å skrive wikipedia.no enn det tar å skrive no.wikipedia.org (eller nn.wikipedia.org, for den saks skyld). At folk bruker wikipedia.no for å komme seg hit kan vel helst kalles en uvane. Det er også det mest korrekte å la wikipedia.no være en peker. Eksempelet som kom øverst var sinnsykt dårlig, men slik de har gjort det på wikipedia.nl og wikipedia.dk er kjempebra. JonHaraldSøby 11. apr 2006 kl.16:09 (UTC)
Hvis vi slipper å reklamere for nn:wp ved å ha en portal som wikipedia.dk, stemmer jeg for dette. --–Duffman 11. apr 2006 kl.16:20 (UTC)
Den danske siden er riktignok mye bedre enn det som ble foreslått av Olve, men fremdeles mener jeg det er bedre å integrere utgavene tett enn å ha en tom portalside for valg av målform. Den danske løsningen er en kopi av den sveitsiske, som passer godt for så forskjellige språk som tysk, fransk og italiensk. Jeg kan heller ikke se at det vil være noen god løsning fra et nynorsksynspunkt at vi slutter å ha promotere nynorskutgaven aktivt, som foreslått av Duffman. De fleste leserne kommer tross alt via søkemotorer eller den engelske utgaven, ikke via domenet wikipedia.no. Wolfram 11. apr 2006 kl.16:52 (UTC)
Føler at vi offesielt burde kansje ha en portal hvor bokmål, nynorsk (og samisk) var representert, men føler samtidig at vi bør følge praksis som blir ført i Norge hvor det er en tydlig link på forsiden til andre språk. (som Norge.no og odin.dep.no som ble nevnt av Wolfram). Grunnet at en del allerede lenker til wikipedia.no skal til bokmålsversjonen bør vi holde oss til dagens praksis (med litt tydligere linker) Mvh Røed 11. apr 2006 kl.16:25 (UTC)
Bruk en litt mer intelligent redirect som sjekker brukerens preferanser. har vedkommende satt opp browseren til å velge nynorsk så send vedkommende til nn.wikipedia.org, hvis han har definert bokmål så send han til no.wikipedia.org. Hvis ingen er definert så la brukeren velge på en "portalside". — Jeblad 11. apr 2006 kl.16:42 (UTC)
Hvis dette kunne la seg gjøre har det kanskje noe for seg, selv om det må bli et annetvalg. Vi burde kanskje stemme over saken. Wolfram 11. apr 2006 kl.16:52 (UTC)
Dette har også, som Wolfram vet, blitt fremsatt som forslag på nn:Samfunnshuset. -- Olve 25. apr 2006 kl.18:42 (UTC)
En annen mulighet er å bruke en slik "portal" som en smart frontend. Da kan en bruker søke på en artikkel å få den som er i henhold til hans preferanser, eller hvis denne ikke finnes, en artikkel på alternativ målform. Det er en del ting som må fikses på sentralt hold om en gjør noe slikt da en slik portal vil kunne bli blokkert. Hvorvidt en slik løsning er ønskelig er en helt annen sak. En bør også få med seg at vi neppe har folk til å sette opp det som skal til. — Jeblad 11. apr 2006 kl.17:01 (UTC)
Det er fint at de tar opp denne saka her på Tinget. Her får de sjå saka frå eit nynorsksynspunkt: Dei to første bokstavane i wikiadressene (no.wikipedia.org, osb.) er språkkodar, og denne diskusjonen (no/nb/nn) er over. Men wikipedia.no, wikipedia.dk, osb, er noko anna, det er domeneendingar knytt til land, og ikkje til språk. Her til lands skriv vi på tre språkversjonar av wikipedia, ein flott måte å få det fram på er å vise det med ein portal som denne: wikipedia.dk. Dette inneber sjølvsagt eit ekstra klikk, men berre for førstegongsbrukarane, som går inn på «feil» adresse (hit, og ikkje til no.wikipedia.org eller nn.wikipedia.org. Det positive er at brukarane blir klår over at det faktisk eksisterer tre versjonar. Viss de har vanskar med å sjå korfor dette er viktig for oss kan de tenke over korleis det følest når t.d. den norske pressa skriv om «Wikipedia» og med det meiner den engelske utgåva. Eit anna framlegg som har vore oppe (både her og på Samfunnshuset) er å la nettlesarinnstillingane bestemme, slik at du med å klikke på wikipedia.no kjem først fram til «ditt» språk (som google.no, som for meg kjem opp på nynorsk). Men situasjonen er ikkje heilt samanliknbar: Det er faktisk skilnad på dei ulike språkversjonane. Bokmålswikipediaen er over tre gonger så stor som nynorskwikipediaen, og har mange artiklar som nn manglar, dermed er det ofte best å gå dit. I nokre samanhengar kan det for lesaren vere nok med ein kortare artikkel, og det kan vere lettare å gå til nn. På visse saksområde, t.d. språk, som er det eg kjenner best, kan nn også ha betre artiklar. I ein del tilfelle er det ulik innfallsvinkel til same artikkel. Kva wikipediaversjon ein brukar vil velje vil dermed variere frå situasjon til situasjon. Ei løysing som .dk-portalen vil også spegle den norske språksituasjonen betre enn .de-portalen: Nynorsk, bokmål og (nord)samisk er offisielle språk, nynorsk og bokmål er formelt likestilte, og nynorsk har mange brukarar. Og ja, eg er heilt samd med Wolfram i at begge Olve sine framlegg til portal er langt dårlegare enn den danske, som er stilig og rein, og godt kan stå som modell for oss. Eg veit at vi har krysstilvisingar forsidene våre i mellom, og det er fint, men det druknar allikevel lett i all den andre informasjonen (og det feltet som visest best er, og skal vere, søkefeltet..).Sjølv om starten på nb/nn-delinga kanskje ikkje var den beste, ser det for meg ut til at det kjem mykje positivt ut av denne todelinga. Framfor alt får vi nynorskbrukarar også eit leksikon, sjølvsagt, noko som er viktig for oss som står litt svakare ovafor marknadskreftene, men nn-prosjektet rekrutterer wikipedantar som elles ikkje ville ha skrive i det heile (meg, t.d.), og kopieringa av artiklar oss i mellom går begge vegar. Med dette utgangspunktet håpar eg at vi kan vere i stand til å lage ein wikipedia.no -portal i lag, etter mønster frå .dk, utan å underslå språkmangfaldet her til lands. Trondtr 11. apr 2006 kl.23:49 (UTC).
Jeg har litt vanskelig for å se hva du argumenterer for men det er et par forhold som jeg umiddelbart oppfatter som viktig å presisere.
· Wikipedia.no er ikke en adresse for et Foundationprosjekt (Adressen er eid av et norsk selskap og brukes av enkelte som ikke kan riktig adresse)
· En fungerende ekstern portal er langt mer enn en side med et par lenker videre og har vi kapasitet til å starte et slikt prosjekt (Vi bør ikke lage en halvdårlig løsning bare fordi noen maser lenge nok og mye nok)
· De norske språkvariantene er likestilt i Wikipedia som alle andre språk
· Lenking til språkvarianter fanges normalt opp av iw-lenker og ikke eksterne portaler (Lenken http://www.wikipedia.dk , eller kanskje heller http://www.wikipedia.nl, er et eksempel på hvordan disse videresender til Wikimedias standardløsning for slike portaler)
· Brukere har allerede gjort et valg hva de vil ha gjennom prioriteringer av de forskjellige språkene i browseren (Dette er en definert standard for hvordan slike problemer skal løses)
For meg virker det som om hele diskusjonen er sentrert rundt et ønske om å legge inn et ekstra navigasjonstrinn for å tvinge brukere med feil url til å ta et bevist valg mellom de norske språkvariantene. Den eneste nytteeffekten jeg kan se av en slik løsning er en mindre reklameffekt for nynorsk wikipedia, samtidig som den medfører at adressen wikipedia.no blir ubrukelig for de som har valgt å lenke på denne adressen. Skal en gjøre noe med denne adressen så bør det løse problemet med eksisterende lenker og det bør gi en praktisk nytteeffekt utover å introdusere en ren splashside. Med andre ord, http://www.wikipedia.no/wiki/Hovedside bør ende på bokmål og http://www.wikipedia.no/wiki/Hovudside skal ende på nynorsk. I det tilfellet hvor en side finnes på begge målformer velges den som er i henhold til brukerens valg av målform. — Jeblad 12. apr 2006 kl.07:43 (UTC)
Jeg ønsker å poengtere at det ikke er bare opp til oss her på bokmålswikipedia hva som skal ligge under wikipedia.no. Det er nemlig ikke vi som eier domenet. Domenet wikipedia.no ble tatt for litt over et år siden av en som ønsket «å redde det fra haier», og han gjorde (prisverdig nok) www.wikipedia.no til en omdirigering til no.wikipedia.org, som på det tidspunktet var en felles, norsk wikipedia.
Da herværende wikipedia i april i fjor på demokratisk vis besluttet å kutte ut nynorsken, siden nynorsk jo hadde fått sin egen, raskt voksende wikipedia, ble omdirigeringen på wikipedia.no likevel liggende uforandret, i påvente av en samlet henvendelse fra begge «leirer» med beskjed om hva vi ønsker skal ligge der.
Målet med denne debatten bør være en flertallsavgjørelse, eller aller helst konsensus, om hva vi skal foreslå for eieren av domenet at han bør gjøre med det. Denne beslutningen må både bokmålsbrukere og nynorskbrukere (og evt. andre wikipediabrukere i Norge) få være med å ta.
Eg argumenterte for: At vi på nb- og nn- skulle bli samde om å bruke wikipedia.no som eit landsdomene, som peiker til dei norske wikipediane, no.wikipedia.org, nn.wikipedia.org og se.wikipedia.org. Andre land har vi ikkje å gå til, så å seie. Som Verdlanco peiker på, vil domeneigaren rette seg etter ein konsensus oss i mellom. Det å lage ein god wikipedia.no portal kostar ikkje mykje arbeid (jf. Olve sine utkast). Vi tar rett og slett den danske, og det faktum at dei er nøgd med han er i seg sjølv eit vektig motargument mot innvendingane her. Som eg før har sagt er val av browsarspråk og val av wikipedia to ulike ting. Vi bruker alle fleire språkversjonar av wikipedia, men vi har alle berre eitt språk som førsteval i nettlesaren. Du har heilt rett i at poenget med diskusjonen er at vi vil synleggjere nynorskwikipediaen. På same måten som mange pressekommentatorar seier "wikipedia" og meiner (og les) en.wikipedia.org, er det mange som ikkje er klår over at nynorskwikipediaen finst. Derfor er dette viktig for oss. Vi vil ikkje at det harde arbeidet vårt skal vere usynleg, og går for den danske løysinga, rett og slett. Trondtr 12. apr 2006 kl.11:21 (UTC).
Jeg skal være den som er virkelig destruktiv i denne debatten (noen ville sikkert sagt at det er bedre å holde kjeft), men for meg er det ganske likegyldig hva som skjer. Wolfram har noen greie argumenter for hvorfor det bør bli som det er, men ingen av dem får meg til å rope "Eureka". Jeg ser heller ikke hvorfor det er så viktig med forandring for de andre nynorsbrukerne (selv om jeg er mest her på no, har jeg også syslet litt på nn.) De fleste jeg kjenner kommer seg inn på de norske wikipediaversjonene via no.wikipedia.org og nn.wikipedia.org, men det er mulig at jeg har unormale venner. Floyd 14. apr 2006 kl.02:01 (UTC)
Jeg synes absolutt ikke at man bør la være å endre på ting FORDI de alltid har vært slik. Da ville alle endringer blitt ganske umulige. Bør det endres, så bør det endres. For øvrig vil søkefeltet på portalen gjøre at de fleste slipper å trykke en gang til for å komme til sin Wikipedia. Selv bruker jeg ihvertfall Wikipedia mest for å søke på artikler. Ornilnas 23. apr 2006 kl.17:10 (UTC)
Et hovedpoeng ser ut til å forsvinne litt i mengden i denne diskusjonen: Eksistensen av :nn: er faktisk ikke et problem for :no:, men en nyttig ressurs: På mange fagfelter er Nynorsk Wikipedia bedre enn Bokmålswikipediaen OG OMVENDT. I stedet for å «påpeke» hvor «farlige» disse nynorskfolkene er og å prøve å demme opp for denne skumle innflytelsen, kan man jo rett og slett se ting fra den positive siden og påpeke hvor mye lettere dette gjør det for begge disse (og svensk og dansk også) å bli fortere større og bedre selv... :) Olve 25. apr 2006 kl.18:56 (UTC)
Jeg liker å ønske IP-brukere velkommen, både fordi det forebygger vandalisme og får folk til å registrere seg, og fordi jeg da slipper å dobbeltsjekke brukere med "blå" diskusjonsside når jeg rc-patruljerer. Det er imi en god del IP-brukere som bare legger inn interwikilenker, og jeg unnlater å ønske disse velkommen, både fordi mange av dem sannsynligvis ikke kan norsk og fordi det kan være forstyrrende å få beskjed om nye meldinger. Blå diskusjonssider ville imi gjort rc-patruljering enklere, så mitt spørsmål er: skal vi lage en velkomstmal for iw-folk (gjerne med flere språk), eller er det såpass plagsomt for iw-folk å få beskjed om nye meldinger at vi bør la være? --–Duffman 11. apr 2006 kl.21:57 (UTC)
Jeg tror ikke folk som kommer for å legge inn interwiki kommer så ofte tilbake (jeg ser sjelden at en IP legger inn interwiki på mer enn én artikkel); ellers er det en god ide. JonHaraldSøby 12. apr 2006 kl.10:06 (UTC)
Da bør det vel være i orden om jeg ønsker også disse folka velkommen, slik at diskusjonssidene deres blir blå. --–Duffman 12. apr 2006 kl.10:16 (UTC)
Men hvorfor er det så viktig? Så at du t.o.m. ønsket en som først gjorde hærverk på Stoltenberg og deretter fjernet teksten hjertelig velkommen... Hvorfor? Noorse 13. apr 2006 kl.08:43 (UTC)
I forbindelse med skriving av en juridisk artikkel ("Opphavsrett"), dukket det opp et viktig prinsipielt spørsmål. Artikkelen omtaler begrepet slik det er regulert i norsk rett. Kort tid etter ble artikkelen flagget som "gir ikke uttrykk for et globalt perspektiv", som forsåvidt er helt korrekt.
Bør en artikkel om et juridisk oppslagsord omtale norske, nordiske, europeiske, amerikanske, internasjonale, eller generelle regler? Eller gape over alt?
Hvis det skrives om andre lands rettsregler på norske Wikipedia, vil en stor del av leserne misforstå og tro at dette er gjeldende rett i Norge også. (?) Mange tror for eksempel at vi har "Copyright-lovgivning" i Norge. Dersom en velger ut bare noen få lands lovverk (typisk USAs) vil dekningen fortsatt forbli ikke-global.
Hvis det skrives om rettsreglene i abstrakt forstand, det vil si de underliggende prinsipper for regulering av dette fenomenet, kan en risikere at den norske Wikipedia-artikkelen ikke gir konkrete svar på spørsmålet leseren er ute etter. (Vi må gå ut fra at norske lesere primært er ute etter kunnskap om norske rettsforhold).
Tyske Wikipedia har ofte fire avsnitt med henholdsvis generelle prinsipper, Tysklands, Østerrikets, og Sveits' lovregulering. Samme metode forekomer på Engelske Wikipedia.
H@r@ld 12. apr 2006 kl.01:21 (UTC)
Så lenge artikkelene ligger under opphavsrett bør den omhandle nettop dette, opphavsrett i generell forstand. En artikkel norsk opphavsrett eller opphavsrett i Norge, eller tilsvarende kapittel, kan ta for seg særnorske forhold. – Wintermute 12. apr 2006 kl.06:17 (UTC)
Den om norske forhold kan kanskje legges under Åndsverkloven, mens Opphavsrett henviser til Åndsverkloven, Åndsverk, Copyright og eventuelle andre relaterte lover/begreper? - Soulkeeper 12. apr 2006 kl.07:50 (UTC)
Åndsverkloven er ikke det samme som Opphavsrett. Åndsverkloven er imidlertid den viktigste rettskilden til Norsk opphavsrett, sammen med forskrifter, dommer, m.m. Samme gjelder alle andre jus-artikler også. H@r@ld 20. apr 2006 kl.11:33 (UTC)
Når det gjelder «opphavsrett i generell forstand» så finnes ikke begrepet, da dette først og fremst er et vestlig fenomen. Jeg ville satt på en ingress som omtalte begrepet og så satt på et kapittel som eksplisitt omtalte norske forhold. Det aktuelle prosjektet ville nok fortsatt mene at artikkelen har slagside. — Jeblad 12. apr 2006 kl.08:50 (UTC)
Bare for å klargjøre for de som ikke har lest kravet om NPOV: en artikkel om opphavsrett som skrives fra et norsk ståsted bryter prinsippet om geografisk og kulturelt NPOV. Og hvis man skiller siden ut i en egen artikkel om opphavsrett i Norge, vil det antagelig bryte forbudet mot såkalte POV forks (se en:NPOV). --–Duffman 12. apr 2006 kl.09:04 (UTC)
Jeg synes vi bør gape over alt. Norsk, amerikansk, australsk, naurisk, sovjetisk, etiopisk og meksikansk lovgivning. Hele pakka. POV forks handler ikke om slikt; en såkalt «POV fork» er om man skiller ut et avsnitt som for eksempel «Kritikk mot Microsoft» i en egen artikkel; metoden med å skille ut artikler til «X i Norge» anser jeg som en av de bedre metodene å unngå systematisk bias. JonHaraldSøby 12. apr 2006 kl.10:03 (UTC)
Enig med Jhs i at vi bør forsøke å gape over alt, og artikler av typen «X i Norge» som utdypende artikler er en god måte å splitte opp artikler som ellers ville blitt altfor lange. Det gjør det også enklere å kunne skrive en hovedartikkel der alle områder får omtrent like mye oppmerksomhet. I hovedartikler vil det ofte være umulig å kunne være helt globale, men man kan gi et representativt bilde, og så bruke underartikler for å dekke opp emnet innenfor de enkelte områder. Cnyborg 12. apr 2006 kl.11:47 (UTC)
Burde ikke alle innslag være utstyrt med en oppdateringsdato. Historien forandres mans den skrives. Et vanlig leksikon har en utgivelsesdato. Alt som står der er basert på kunskap om innholdet fra før denne dato. men innholdet i Wp er som lyset fra stjernene i melkeveien (flott, hva!) som har høyst ulik alder. Derfor er det vanskelig å sjekke aktualiteten i Wp. Dette beurde lett kunne ordne automatisk.
Har forstått det slik at ® ikke brukes på Wikipedia. Jeg hadde likevel sett at dette ble brukt på handelsnavnet for legemidler for å skille dem fra virkestoffet.
Virkestoffet bør være oppslagsord, men problemet er at "folk flest" bare kjenner til merkenavnet, omdirigeringer fra handelsnavnet er derfor oftest nyttig.
Altså: Er det OK å bruke ® på handelsnavn for legemidler?
--Bruker:Mpkgr 12. apr 2006 kl.09:18 (UTC)
Du har rett i at det ikke brukes slike symboler på Wikipedia. Jeg skjønner heller ikke hvorfor du ønsker å endre på dette? --–Duffman 12. apr 2006 kl.09:31 (UTC)
Ikke jeg heller, så lenge legemidlene og stoffene har forskjellige navn. Om de har samme navn ser jeg heller ikke at dette kan være et stort problem… JonHaraldSøby 12. apr 2006 kl.09:58 (UTC)
Vel, hensikten er å gjøre leserne mer oppmerksom legemidlenes aktive forbindelser og merkenavnet. Jeg tror dette er viktig for legemidlene, særlig pga ny ordning ed likeverdig bytte på apotekene etc. De fleste vet at 7up® og Sprite® er sitronbrus, men ikke at Apocillin® og Weifapenin® er penicillin. --GR 12. apr 2006 kl.10:10 (UTC)
--GR 12. apr 2006 kl.10:10 (UTC)
Men hvorfor må du ha et symbol for å vise dette? Setningen din fungerer like bra uten symbolet: "De fleste vet at 7up og Sprite er sitronbrus, men ikke at Apocillin og Weifapenin er penicillin." --–Duffman 12. apr 2006 kl.10:13 (UTC)
(redigeringskonflikt) Derfor burde vi lage artikler som forklarer at disse er merkevarer som består av penicilin… JonHaraldSøby 12. apr 2006 kl.10:14 (UTC)
Generisk bytte er et veldig stort problem. Grunnen er at en ønsker å til en hver tid bruke det registrerte legemiddelet som er billigst og dette varierer fra uke til uke. Jeg tror at problemet er større enn myndighetene aner da det skaper forvirring blant pasientene og de ikke vet hva de bruker fordi utseeende på legemiddlene er forskjellig. Jeg syns det er veldig viktig at artikklene på WP er skrevet slik at en finner de aktuelle registrerte legemiddlene under innholdstoffet og at disse klart skiller seg fra omtalen av virkestoffet. Kan et slikt symbol hjelpe med dette fordi det visuelt skiller mellom dem vil det være en fordel. Om der er regler som ikke tillater dette på WP er det å beklage.--Nina 12. apr 2006 kl.10:30 (UTC)
Det blir altså på en måte tilsvarende skillet mellom omtale av virkelige mennesker og fiktige figurer. Fiktive figurer skal omtales med «anførselstegn» for å vise at det er fiksjon. Det har imidlertid vært stemning for å begrense bruken av anførselstegn rundt fiktive figurer, og heller presisere i artikkelteksten at det er snakk om fiksjon. Jeg mener det samme da bør gjelde for legemidler. Forklar heller i innledningen hva det dreier seg om. Og også gjerne med bruk av kategorier. --–Duffman 12. apr 2006 kl.10:37 (UTC)
Jeg er med på det med egne artikler om merkenavn, men da må det ideelt sett f.eks. lages 6-7 artikler for ibuprofen. Jeg tror dette er merkevarekonserverende og ikke i Open-source-ånd. Husk at patentet på legemidler går ut etter et visst antall år, og deretter er generiske navnet viktigst for å sikre konkurranse. Vel enden på visen er vel at man får lage egne artikler på de mest profilerte legemidlene. Disse bør bare inneholde kommersielle opplysniner, det vesentlige er link til virkestoffet. Dette er f.eks gjort for Subutex. --GR 12. apr 2006 kl.10:39 (UTC)
Jeg ser ikke hvorfor et R-merke medfører at det behøves færre artikler? Jeg tror det beste er å ha en artikkel om virkestoffet med et avsnitt kalt 'Merkenavn' e.l. Lag omdirigeringssider til virkestoffartikkelen. --–Duffman 12. apr 2006 kl.10:44 (UTC)
Det er vel ikke snakk om egne artikler for merkevarene, bare et spørsmål om hvordan de omtales i andre artikler. Og i så henseende bør man ikke bruke (R) på merkenavn, hverken for legemidler eller annet, fordi det rettslig sett betyr at merkenavnet er registrert i det landet leseren befinner seg. Og det kan være helt feil alt etter hvor man befinner seg. I stedet bør man bruke (TM), som bare sier at det er et merkenavn og ikke noe om den rettslige statusen. Forøvrig tror jeg ikke at de som har problemer med generisk bytte vil bruke Wikipedia for å finne ut av det. I hvert fall ikke i dag. Kanskje om en del år når den gjennomsnittlige wikipedant begynner å få problemer... --Eddi (Snakk) 12. apr 2006 kl.10:47 (UTC)
Jeg kan ikke se en eneste fornuftig grunn til at vi skal begynne å bruke symbolet ® her. Det er bare en juridisk melding om at et navn er et registrert varemerke, og slik merking er verken nødvendig eller vanlig i Norge; beskyttelsen av varemerket er ikke avhengig av at man merker det. Ser man i http://www.felleskatalogen.no/ er det ingen legemidler som har med ® i navnet der. Skal vi bruke det på legemidler må vi også bruke det på alle registrerte varemerker; gjør vi ikke det gir vi inntrykk av at noen ting er registrerte varemerker mens andre ikke er det. Problematikken omkring generisk bytte er irrelevant i forhold til artikkelnavnet; en artikkel om virkestoffet og en om legemiddelet vil oppklare det, uansett om man har med et symbol eller ikke. Å tro at bruken av symbolet vil skille artikler om legemidler fra artikler om virkestoffer er også en misforståelse av hva symbolet er; flere virkestoffer har varemerkebeskyttede navn, og må da også ha en ® med i tittelen. Det gjelder f.eks. ibuprofen, som er et syntetisk stoff som eies av Boots Group. Cnyborg 12. apr 2006 kl.10:49 (UTC)
Jeg ønsker en måte å skille mellom virkestoff og legemidler visuelt som er innenfor praksis og regler på WP. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig å skrive en artikkel om hvert enkelt legemiddel nettopp fordi de er aktuelle en periode for så å kunne forsvinne enten pga. at der er lite salg av det aktuelle legemiddel eller fordi det kommer nye bedre midler. (Dette gjelder ikke alle) En skal heller ikke undervurdere legemiddelbrukere og om de bruker WP for å finne informasjon. Legmidler på Blå resept skrives ut til mennesker i alle aldre og problemet er der alltid. --Nina 12. apr 2006 kl.11:04 (UTC)
Sett på redirects til omtale av virkestoffene eller til en gruppe medisiner med samme virkning. I den aktuelle artikkelen kan de aktuelle merkenavnene nevnes sammen med produsent. Hvis en gjør noe slikt bør en imidlertid ta med de viktigste eller mest aktuelle merkenavnene og produsentene. Jeg tror ikke vi skal legge opp til generelt å skrive om de enkelte produktene. Taleodomid og lignende produkter vil vel være unntak. Altså, artikkelen er om Penicilin, det er en redirect fra Apocilin og en punktliste i artikkelen nevner merkevarenavnet. — Jeblad 12. apr 2006 kl.11:07 (UTC)
Jeg kunne altså tenke meg en markering av merkenavnet, med TM eller hva som helst, men skjønner det er vanskelig. En annen måte å klargjøre skillet mellom generiske og kommersielle navn for legemidler, er at man i utgangspunktet ikke lager egne artikler om de enkelte merkenavn, men at man omdirigeres til siden for virkestoffet. Dersom det er noen spesielle historiske eller kommersielle opplysninger om merkenavnet, tas dette med i artikkelen. Slik er det i den engelske utgaven. Søker man på viagra, kommer en til Sildenafil. (Skal man omdirigeres fra 7UP til sitronbrus?)--GR 12. apr 2006 kl.11:12 (UTC)
Et annet eksempel er Prozac (TM) (fluoxetin, i Norge: Fontex(TM)). Dette merkenavnet har mange konnotasjoner ut over det rent farmakologiske. --Guttorm Raknes 12. apr 2006 kl.11:35 (UTC)
Kan det være en idé å ha en mal man kan legge inn som sier noe sånt som Denne artikkelen omtaler (det kommersielle) produktet xx produsert av firmaet yy eller noe slikt? Forutenom det er støtter jeg Cnyborg vedr. det juridiske og at det således ikke er nøvendig å merke navnene i norsk Wikipedia. Helga 12. apr 2006 kl.15:13 (UTC)
Jeg er overbevist. Redirects er best. Til og med tyskerne omdirigerer fra stoltheten Aspirin til Acetylsalicylsäure. --Guttorm Raknes 12. apr 2006 kl.17:47 (UTC)
Jeg er enig i at det bør være mulig på en enkel måte å grafisk skille merkenavn fra fellesnavn. Dette kan tjene en rekke formål, først og fremst folkeopplysning om at merkenavn er merkenavn. Dette kan gjøres på ulike måter, f.eks. vha. anførselstegn, kursiv, versaler, eller særlige merketegn (R eller TM). Hvis man skal velge mellom (R) og (TM) mener jeg som tidligere begrunnet at man bør velge (TM). Men om dette innføres på ett emneområde må ikke alle følge slavisk etter. Emner og artikler bør prioriteres hvor det er stor fare for forveksling og/eller store konsekvenser av forveksling. Når det gjelder legemidler mener jeg at Wikipedia ikke bør være, og ikke bør ta sikte på å være, førstevalg for legemiddelbrukere for informasjon om legemidler. Det finnes en rekke oppslagsverk som er mye bedre enn Wikipedia i så henseende, f.eks. Felleskatalogen. FK er per definisjon reklame (legemiddellovens definisjon), men de er i det minste rettslig ansvarlige for hva som står. Jeg beklager jeg om jeg flåsete antydet at legemiddelbrukere er mindre oppegående enn wikipediabrukere. Det var ikke hovedpoenget. --Eddi (Snakk) 12. apr 2006 kl.17:58 (UTC)
Wikipedia kan bli en viktig informasjonskilde om legemidler for lesere uten medisinsk bakgrunn. Felleskatalogen, Norsk legemiddelhåndbok, SPCer fra legemiddelverket og RELIS-databasen er alle beregnet på helsepersonell. De er utmerkede kilder som bør brukes som eksterne kilder i WP-artikler om legemidler. Utfordringen blir sørge for at det blir både leselig for "folk flest" og faglig godt nok. Wikipedia har postensiale til å bli mer omfattende, fleksibelt og oppdatert enn offentlige pasientrettede legemiddelinformasjonssystemer. Forresten bruker det produsent- og myndighetsuavhengige RELIS (regionalt senter for legemiddelinformasjon) konsekvent ® ved omtale av merkenavn.--Guttorm Raknes 13. apr 2006 kl.05:53 (UTC)
RELIS bor i Norge og retter seg mot et norsk publikum. Wikipedia bor i USA og retter seg mot et internasjonalt publikum. Derfor bør WP ikke bruke (R). --Eddi (Snakk) 13. apr 2006 kl.15:41 (UTC)
Ønske om mal som tilsvarer «cite book» i den internasjonale Wikipedia[rediger kilde]
Hadde det vært mulig å fått laget en slik mal til den norske Wikipedia også? Svært tungvindt å måtte «oversette» litteraturreferanser fra den internasjonale utgaven til norsk.--Lenny Leonard 12. apr 2006 kl.14:51 (UTC)
Det finnes ingen internasjonal Wikipedia. Man har imidlertid Wikipedia på engelsk. Vi har {{Kilde bok}} her, men den har ingen valgfrie parametere, slik som den engelske. JonHaraldSøby 13. apr 2006 kl.07:31 (UTC)
Jeg har oversatt den nåværende engelske Cite book-malen. Den ligger nå på Mal:Bøtte og spade (permanent lenke). Hvordan den ser ut i bruk kan du se eksempel på her (permanent lenke). Kanskje vi kan få en diskusjon om tillemping av denne? __meco 13. apr 2006 kl.13:01 (UTC)
Den diskusjonen bør snart finne sted, ettersom jeg anså den som fungerende da den ble lagt ut her, og har brukt den i et par artikler, for at den siden har blitt slettet. Se Bobleplast og Benjamin Thompson. Lenny Leonard 20. apr 2006 kl.19:10 (UTC)
I referanser bruker en forfatternavn utgivelsesdato og sidetall. Bøkene listes alfabetisk med alle opplysninger under overskriften litteratur. --Nina 20. apr 2006 kl.19:21 (UTC)
Har lett gjennom Wikipedias hjelp-seksjoner, men finner ikke svar på spørsmålet. Saken gjelder artikkelen om min mann, Jan Brøgger. Han ble døpt Jan Christian, men brukte aldri det andre navnet. I alt han skrev het han Jan Brøgger. Dvs. han brukte sr. (senior) etter navnet fra og med Epidemi-boken. Det var for å forhindre forveksling med vår sønn som heter det samme. Så skal jeg rette overskriften, eller er skikken å bruke alle døpenavnene på personen?
Vet ikke hvordan jeg undertegner, om det går automatisk? Mitt brukernavn er iallfall bodille.
Vi pleier å bruke det mest brukte navnet som oppslagsord, og inkludere alle navn i artikkelteksten. Du kan underskrive med ~~~~ -- mvh Wolfram 13. apr 2006 kl.08:38 (UTC)
Takk for svaret. Det er greitt å sløyfe det andre fornavnet i oppslagsordet. Men hvor vil du foreslå at det fullstendige døpenavnet settes inn? mvh ~~~~
Står ikke det fullstendige døpenavnet allerede der (Jan Christian Brøgger)? Oppslagsordet er det som står helt øverst i stor skrift, i internettadressen og i sidetittelen. Det som står i begynnelsen av selve artikkelen (i fet skrift) trenger ikke å være identisk med oppslagsordet. Wolfram 13. apr 2006 kl.22:07 (UTC)
I en del artikler brukes det en egen linje med tekst som viser videre til utdypende artikkel om et emne. Slike tekstlinjer finnes blant annet på Portugal (Utdypende artikkel: Portugals historie) og i denne artikkelen er disse lenkene konsekvent røde. Jeg mener at slike lenker bør inn i den vanlige teksten i artikkelen, men som minimum skal de ikke legges til før den aktuelle artikkelen det linkes til finnes. Dette er ikke informasjonsbærende slik det fremstår og oppfattes som rent fyllstoff. — Jeblad 13. apr 2006 kl.09:17 (UTC)
Jeg er enig i at de ikke bør stå i denne formen som røde lenker. Men når slike artikler finnes, kan det være brukervennlig å fremheve en utdypende artikkel på denne måten. --–Duffman 13. apr 2006 kl.09:22 (UTC)
Jeg er ikke enig i dette. Disse røde lenkene viser tydelig at her kan det lages en mye mer utdypende artikkel om emnet. Slike lenker gir nye brukere tips om hva vi trenger av artikler. Skal en eventuelt fjerne disse (og jeg vet at jeg har lagt igjen en del slike fordi jeg har hatt planer om å skrive disse), MÅ de overføres til ønskede artikler. Shauni 13. apr 2006 kl.10:55 (UTC)
Enig med Shauni, jeg synes det er greit at de er røde for å vise hva som bør skrives. Cnyborg 13. apr 2006 kl.11:41 (UTC)
Jeg har jobbet litt med de samme temaene som Shauni, og liker ikke praksisen med å etterlate seg en mengde av røde lenker i artiklene, særlig hvis han ikke har planer om å lage artikler til de lenkene med det første. I tillegg til å skjemme teksten og gjøre lesningen vanskelig er røde lenker med på å diktere det videre arbeidet med artikkelen og temaet. Siden man står fritt i å lage røde lenker er det vel også greit å fjerne dem? Svart 13. apr 2006 kl.12:13 (UTC)
Hva med å la disse linjene stå i kommentarer inntil artiklene er på plass? For dem som redigerer er kommentarene synlige og kan være en inspirasjon til artikkeldannelse likevel. --Eddi (Snakk) 13. apr 2006 kl.15:45 (UTC)
Synes ikke vi skal være redde for å ha en del røde lenker. De kan bidra til å inspirere andre til å skrive om temaet og dermed vil de være røde bare i en begrenset periode. Derimot mener jeg vi bør være bevisste på hvilke artikler vi lager lenker til. Etter min mening bør det bare lenkes til artikler som er relevante ifb med den artikkelen det lenkes fra. Som eksempel slo jeg opp en tilfeldig artikkel, UFO, der det ikke er lenket til relevante ord som «identifisert» eller «uidentifisert», men er lenket til et i denne sammenhengen irrelevant ord som «meningsmåling». Jeg mener det er bedre å rydde opp i slikt enn å slette midlertidige, men relevante, røde lenker. JohnM 13. apr 2006 kl.16:01 (UTC)
Jeg mener at det både bør være lov og ønskelig at man marker en utdypende artikkel på denne måten. Selv om lenken er rød er det en informasjon hva som må komme, enten av den nåværende artikkelforfatteren eller av en annen. Vi har for eksempel liste over franske konger og de fleste lenkene er røde. Vi kan ikke fjerne de røde lenkene i påvente at de skal skrives. --Finn Bjørklid 13. apr 2006 kl.16:12 (UTC)
Innled første avsnitt med «Portugals historie ...» da ser alle at her er det mere å lese. den aktuelle formen er en uting og en variant av «klikk her...», «Les mer...», «Mere...» og alt annet som slike lenker er kalt på ymse nettaviser. Slike lenker skal inn i teksten. Dette er ikke snakk om hvorvidt en trenger en større artikkel om Portugals historie men om en måte å sette opp slike lenker som er rent fyllstoff så lenge den aktuelle siden ikke finnes. — Jeblad 13. apr 2006 kl.17:05 (UTC)
Du mener at vi skal opprette artikkelen, fylle ut første avsnitt bare for at lenken ikke skal være rød? Er det liksom bedre enn å ha en rød lenke ved å opprette en ufullstendig artikkel? Jeg synes du ofte har mye fornuftig å si og er ofte enig med deg, men på dette punktet har jeg problemer med å følge deg. --Finn Bjørklid 13. apr 2006 kl.21:13 (UTC)
Jeg prøver med et par eksempler. Det første er det jeg mener er feil å bruke i Wikipedia
De fire viktigste delene i portugisisk politikk er presidenten, parlamentet, regjeringen og domstolene. Presidenten velges for en periode på 5 år og er samtidig øverste leder for de militære styrkene.
Jeg vil heller ha noe hvor lenkingen kommer som en del av den naturlige teksten
Politikk
Portugals politikk er sentrert rundt fire viktigte felt; presidenten, parlamentet, regjeringen og domstolene. Presidenten velges for en periode på 5 år og er samtidig øverste leder for de militære styrkene.
Det overstående er selvstendige seksjoner i artikkelen om Portugal som begge viser til mer omfattende artikler om emnet, men lenkingen i det siste tilfellet er implisitt i den løpende teksten. Jeg er altså ikke motstander av å ha en utdypende artikkel om emnet men jeg er motstander av formen lenkingen har i det første tilfellet.
Jeg ville vel foretrekke at det ikke ble brukt fet tekst i det siste tilfelelt (lead in) men ble brukt en ordinær lenke. Jeg tror det fortsatt er klart for leseren hva det lenkes til og at dette er en mer omfattende artikkel om emnet.
Da forstår jeg deg bedre. Du vil ha en annen formatering, og er ikke imot lenken som sådan - selv om den er rød. Jeg synes ikke dette er noen stor sak, men personlig synes jeg at hvis man i en oversiktsartikkel om f.eks. Portugal har korte omtaler av ulike aspekter, men vil henvise til en hovedartikkel om et bestemt aspekt, da synes jeg at jeg at følgende formatering ikke bare ser ålreit ut for mitt blikk, men også signaliserer at det er hva det sier, en større artikkel, og ikke en hvilken som helst lenke.
Men vi har vel alle våre preferanser. Jeg liker ikke å se lenker i mellomtitler. Jeg synes disse små grafikkbitene som skal signalisere språk i eksterne lenker, disse svære blå parantsene, ser forferdelige ut. Men det er meg. Andre har kanskje en annen mening. --Finn Bjørklid 14. apr 2006 kl.00:40 (UTC)
Vi har nå fått Recent Changes Patrol på no:wp, og masse røde utropstegn skriker mot oss på Spesial:Recentchanges. Forhåpentligvis blir det færre av dem etterhvert som administratorene blir vant til å merke sider som patruljert, eller 'godkjent' som det heter her. Etter litt prøvetid kan vi vurdere å åpne patruljering for andre brukere også. Personlig syntes jeg det ble for masete med alle de røde utropstegnene, så jeg dempet dem med stilarket mitt. Hvis andre mener det samme, kan vi eventuelt gjøre det i fellesstilarket, slik at det gjelder for alle. --–Duffman 13. apr 2006 kl.13:13 (UTC)
Men hvordan gjør vi det? (Godkjenner altså) OPus- (Disk.|Bidrag)13. apr 2006 kl.13:30 (UTC)
Klikker på diff og Godkjenn endringen. Eller for nye artikler, Godkjenn denne artikkelen. --–Duffman 13. apr 2006 kl.13:43 (UTC)
Hvis du er admin så gå på Spesial:Preferences, velg fanen Redigering, huk av ved Mark edits I make as patrolled. Da vil alle redigeringer du gjør bli merket som ferdig patruljert og mengden røde lenker vil forhåpentligvis bli kraftig redusert. — Jeblad 13. apr 2006 kl.16:58 (UTC)
Jeg oversatte det til Merk mine redigeringer som godkjent. --–Duffman 13. apr 2006 kl.17:06 (UTC)
Cut'n'paste... Jeg ser vist ikke hva som er engelsk lengre.. :D — Jeblad 13. apr 2006 kl.17:46 (UTC)
Mitt umiddelbare inntrykk er at dette må være et bra hjelpemiddel mot vandalisme, ser ut som vi er på rett vei, igjen... Ulf Larsen 13. apr 2006 kl.19:26 (UTC)
Det har oppstått uenighet om den forrige avstemningen om meta:Help:Patrolled edit, idet enkeltbrukere har tolket avstemningen dithen at merking av patruljerte sider kan bli åpnet for enhver registrert bruker. Vi må derfor ha en ny avstemning for å få klarhet i dette, ettersom det i første avstemningsrunde ikke var alle som tok stilling til om funksjonen skulle begrenses til administratorer eller om den skulle være åpen for alle registrerte brukere. Skal merking av patruljerte sider åpnes for alle?
Jeg stemmer mot å åpne det for alle i første omgang. Jeg mener å ha observert at det er en økende andel vandalisme fra registrerte brukere, hvilket gjør meg skeptisk til å åpne funksjonen for alle. Dersom dette viser seg å ikke være tilfelle - det er ikke akkurat noen vitenskapelig test bak det - er jeg villig til å revurdere mitt standpunkt, fordi det vil være bra å ha med flere på redigeringskontrollen. Cnyborg 13. apr 2006 kl.23:58 (UTC)
Enig, jfr. det jeg skrev ovenfor. --–Duffman 13. apr 2006 kl.23:59 (UTC)
Hva med å foreslå for utviklerne at pålitelige, større bidragsytere kan settes på en whitelist? — Jeblad 14. apr 2006 kl.00:43 (UTC)
Jeg mener hovedpoenget med patruljering er å bekjempe anonym vandalisme, og at registrerte brukere bør kunne patruljere. --Eddi (Snakk) 14. apr 2006 kl.00:39 (UTC)
Enig med Eddi, det kan også være greitt å ha en viss kontroll med administratorenes arbeide :) Hva er begrunnelsen for å begrense tilgangen til admins/byråkrater? Jeg tror ikke registrerte brukere er problemet på Wikipedia, skulle det bli det er det jo mulig å begrense bruken av funksjonen senerere. Jeg oppfordrer alle til å stemme for et åpent og inkluderende Wikipedia! Svart 14. apr 2006 kl.07:54 (UTC)
Muligheten til å kontrollere administratorenes arbeide påvirkes ikke av om funksjonen åpnes for alle registrerte brukere eller ikke; alle som kan bruke funksjonen kan også forhåndsgodkjenne sine bidrag gjennom brukerinnstillingene. Det som vil skje om man åpner den er at alle registrerte får mulighet til å forhåndsgodkjenne sine bidrag, slik at det blir lettere å komme utenom kontrollen for mange flere. Cnyborg 14. apr 2006 kl.11:29 (UTC)
Jeg ser som hovedpoeng at en del av de siste endringene ikke behøver gjennomgang en gang til fordi vi har et signal som forteller at en vi har tillit til har gjennomgått endringen allerede. For at vi skal kunne ha denne tilliten, må det være et filter. Hvorvidt vi etter en prøveperiode finner at vi også lar noen fler slippe gjennom enn administratorer er en annen sak. Forslaget om en whitelist er godt. Haros 14. apr 2006 kl.08:09 (UTC)
Det er nok ikke snakk om hvorvidt Wikipedia er åpent eller ikke. Det det er snakk om er et verktøy som gjør det mulig å filtrere bort trollinger som ellers hadde passert. Verktøyet hjelper lite hvis en ønsker kontroll med enkeltbrukere, det som skjer er at redigeringer blir merket med et utropstegn inntil noen har klikket på en lenke som sier at "denne redigeringen er godkjent". De brukerene som kan godkjenne artikler kan velge å egengodkjenne sine egne redigeringer automatisk. Dette reduserer mengden av redigeringer som må gjennomgås. Det som kan være ønskelig er at flere får anledning til egengodkjenning. Faren er at åpner en for at alle kan egengodkjenne så er funksjonen bortkastet da de eneste som er igjen er helt nye brukere og anonyme brukere. Disse har vi allerede en viss kontroll på gjennom andre verktøy. — Jeblad 14. apr 2006 kl.08:59 (UTC)
Det beste hadde vært om det å være administrator var en oppgave som man kunne ta på seg, eventuellt etter et visst antall bidrag, og melde seg ut av når man var fornøyd. Uten noe mere tull og sermoni. Utgangspunktet ville være å stole på folk, hvis noen oppførte seg som duster kunne de andre administratorene hive ham/henne ut. I et slikt åpent system vil redigeringskontroll være et naturlig verktøy for administratorene. Dagens system behandler folk mer som potensielle terrorister som må bevise at de er å stole på, dessuten er rekrutteringsprossessen i praksis såpass lukket at den kan føre til korpsånd, gruppetenking og andre uhumskheter! Svart 14. apr 2006 kl.11:05
Om ditt utsagn at "dagens system behandler folk mer som potensielle terrorister". Kan vanskelig se det er tilfelle, redigering er fritt og åpent for alle - og så retter vi opp eventuell vandalisme i ettertid. Om lukket rekrutteringsprosess; kan ikke se det er tilfelle. De som er admin har vel blitt det etter å ha vært med en stund. Enten foreslår de seg selv, eller man blir spurt. Og om man da ikke har gjort seg helt umulig, så blir man admin - så lenge man vil/kan, eller inntil man gjør seg bort, men det har vel knapt skjedd på norsk Wikipedia. Den eneste gruppetenkning jeg har sett er en gjeng individualister som samles om å lage et størst mulig/best mulig gratis leksikon. Ulf Larsen 14. apr 2006 kl.17:59 (UTC)
Om det ikke er generell tilgang til patruljering, kunne det i hvert fall hjelpe om resultatene av patruljeringen var tilgjengelig. Dvs. at det kan hjelpe andre brukere å vite hva som er patruljert og ikke. --Eddi (Snakk) 14. apr 2006 kl.23:30 (UTC)
Det er jeg enig i, og jeg trodde faktisk det var slik at alle kunne se utropstegnene. Dersom det finnes en teknisk løsning som gjør det mulig å se det uten å kunne godkjenne det hadde det vært bra. Cnyborg 14. apr 2006 kl.23:42 (UTC)
Det er lagt til et enkelt språk (m:ParserFunctions) for veldig enkel programmering i Wikipedia. dette er for å få slike ting som if-tester og å kunne utføre enklere matematiske beregninger. Dette tillegget er ikke helt stabilt ennå, selv om det er slått på. Hvis du ønsker å bruke dette så må du være oppmerksom på at koden du skriver kan slutte å fungere ved hver endring i språket. Vær derfor forsiktig med å bruke dette i sentrale funksjoner før språket er litt mer stabilt. — Jeblad 14. apr 2006 kl.09:29 (UTC)
Jfr. en diskusjon på #wikipedia-no, der det ble diskutert om legemiddelartikler skal skrives om generiske virkestoffer eller preparatnavn (f.eks. Paracetamol vs. Panodil). Et forslag som kom frem var å i den grad det lar seg gjøre skrive alle artikler om virkestoffet, og lage redirects fra vanlige preparatnavn. Dette vil være problematisk for kombinasjonspreparater som f.eks. Paralgin Forte og Symbicort, men disse kan kanskje få korte artikler med linker til de forskjellige virkestoffene. Artiklene om virkestoffer kan godt ha en liste over vanlige preparatnavn, men da med navnet i kursiv og ikke som link. Dette vil medføre at artikler som Subutex vil måtte slettes, flyttes, eller flettes (med f.eks. Buprenorfin og/eller Legemiddelassistert rehabilitering). -- SLB (diskusjon) 14. apr 2006 kl.11:51 (UTC)
Kombinasjonspreperater kan få en omtale under hver av de innholdstoffene de inneholder. Den Tyske WP har gode legemiddelartikkler og vi bør få en advarseltekt lik denne som er satt som mal under legemiddelartikkler se: http://de.wikipedia.org/wiki/Paracetamol --Nina 14. apr 2006 kl.11:57 (UTC)
Kan noen oversette for oss stakkarslige mennesker som ikke kan tysk? ;) -- SLB (diskusjon) 14. apr 2006 kl.12:35 (UTC)
Malen viser simpelthen til de:Wikipedia:Hinweis Gesundheitsthemen, hvor det står at man ikke bør bruke informasjon funnet på internett, deriblant Wikipedia, som eneste grunnlag for beslutninger knyttet til helse, og at man bør oppsøke lege eller apoteker hvis man har helseplager, dyrlege dersom det gjelder dyr. Det forklares også at Wikipedias artikler kan redigeres av hvem som helst, og at de ikke er underlagt redaksjonell kontroll, slik at artikler kan inneholde feil og helsefarlige råd. Til slutt oppfordres det til aldri å ta medikamenter uten å konsultere lege eller apoteker. Wolfram 14. apr 2006 kl.15:39 (UTC)
Jeg har nettopp opprettet Haile Selassie I av Etiopia, og har i den forbindelse oppdaget at det er inkonsistens i hvilke titler artikler om monarker ligger under. Noen har «av ...», noen ikke (se i Kategori:Monarker for eksempler). Hva er riktig - har dette vært diskutert tidligere? – Andreas, 14. apr 2006 kl.14:12 (UTC)
Den konvensjonelle formen har vært "[navn] [evt. nummer med romertall] av [land]", akkurat som artikkelen din. Hvis det er noen som ligger under noe annet enn det bør de flyttes dersom det ikke finnes gode grunner for å bruke et annet navn. Wolfram 14. apr 2006 kl.15:28 (UTC)
Ok. Da har jeg litt å rydde i...;) Men hva med kongene i folkevandringstiden som strengt tatt ikke hadde noe fast land? Hvordan skal de tittuleres? Og hva med konger som Kyros den store og Aleksander den store? Det er jo dette de er kjent som... Shauni 14. apr 2006 kl.15:37 (UTC)
Derfor tilføyelsen "dersom det ikke finnes gode grunner for å bruke et annet navn". Arthur av britene bør for eksempel ikke flyttes til Arthur av Storbritannia eller noe i den dur. Jeg synes også man skal beholde etablerte former som Kyros den store og Aleksander den store. Jeg ser nå at Karl den store er flyttet til Karl I av det tysk-romerske rike. Det synes jeg ikke er noen god løsning, bl.a. fordi utviklingen av riket ikke var kommet så langt at det er riktig å kalle det det på Karls tid. Wolfram 14. apr 2006 kl.15:41 (UTC)
Enig i det med Karl den store; det er samme situasjon som med Wolframs eksempel om kong Arthur. Det blir feil å bruke navnet på en senere statsdannelse i navnet, selv om det i Karl den stores tilfelle er et langt mindre tidsgap det dreier seg om. Det er også noe med hva som er det normale navnet; i Karl den stores tilfelle er den formen så kjent at det knapt kan være noen tvil om hvem det dreier seg om. Cnyborg 14. apr 2006 kl.19:01 (UTC)
NB: Kongerekkene (gjerne også de såkalt offisielle) er ofte makthaveres forsøk på historieforfalskning. Statene oppsto eller ble konsolidert ofte mange hundreår etter at kongsdynastiet gjorde det. F.eks hersket middelalderens "Franske" konger lenge bare over noen gods rundt Paris, Harald Hårdfagre trolig kun over Sør-Vestlandet, de "tyske" over Preussen etc. Likevel har de blitt lagt inn i kongerekka noen hundreår senere som om de hadde vært henholdsvis franske, norske eller tyske konger. Det kunne ligsågodt vært hhv. Burgunds, Ladejarlætta eller Bayerns konger som kunne kommet med i rekka. I artikler om denne typen politisk historie, bør det fremgå når og av hvem om denne genealogien/konge- eller fyrste rekka ble diktet opp eller blitt gjort offisiell, eller om den representerer samtidas utbredte syn på styret.
Vi fikk en forespørsel på #wikipedia-no om å oversette denne lisensen til Norsk. Før denne lisensen blir oversatt, og eventuelt tatt i bruk, må det avgjøres om commons godtar denne lisensen. For de som har interesse av å sette seg inn i debatten så ligger det en notis på Commons_talk:Licensing Against DRM_1.0. — Jeblad 15. apr 2006 kl.23:24 (UTC)
Det er en lisens på commons som synes å ikke være i overenstemmelse med de faktiske forhold. Den er blant annet ikke listet på Commons:Copyright tags Norway. Jeg foreslår at noen setter seg ned og ser på ordlyden i denne slik at den er forståelig og avspeiler lovverket. — Jeblad 15. apr 2006 kl.23:58 (UTC)
Tillatelsen som gis på siden er ikke en PD-lisens, og jeg tviler på om den er akseptabel for Commons. Jeg legger inn noe på diskusjonssiden på Commons som et første skritt mot å finne ut av det. Cnyborg 16. apr 2006 kl.16:09 (UTC)
Jobber nå med å få kategorisert malene her på Wikipedia, men det blir hele tiden laget nye maler, så når dere lager nye maler venligst kategoriser malene (<noinclude>[[Kategori:Kategorinavn]]</noinclude>) før du lagrer malen. evt. bruk kategorien Kategori:Usorterte maler (så vil den bli kategorisert senere). Mvh Røed 16. apr 2006 kl.14:13 (UTC)
Bra jobbet! Noen maler bør vel ligge i flere kategorier; jeg tenker da spesielt på infobokser, slik at det er lettere å se dem sammen med relaterte maler. Cnyborg 16. apr 2006 kl.16:25 (UTC)
Dette var savnet. Ikke nå lenger. --Frodese 16. apr 2006 kl.16:38 (UTC)
Jeg så at det kom igang, og la også selv en i to kategorier etterpå. Dette tror jeg blir riktig bra. Cnyborg 16. apr 2006 kl.16:40 (UTC)
Når dere gjør dette må dere sjekke om malen fungerer tilfredsstillende etterpå. Jeg måtte reparere Mal:Welcome og Mal:Bienvenue fordi de ikke fungerte etter kategoriseringen (signaturen ble feil). Det er godt mulig dette gjelder flere maler. --–Duffman 20. apr 2006 kl.09:46 (UTC)
Dette har med problemer i forohold til <noinclude> som desverre sjedde på de første malene som ble kategorisert, kan lese mer om akkurat dette på brukersiden til Wintermute. Mvh Røed 21. apr 2006 kl.23:58 (UTC)
Jeg har funnet enda en feil: kategorisering av Mal:Siste endringer gjør at Spesial:Recent changes blir kategorisert, til tross for noinclude. Det er tydelig at det ikke blir foretatt noen kontroll når man kategorisererer maler, og det får uante konsekvenser. Ikke spesielt imponerende. --–Duffman 24. apr 2006 kl.10:10 (UTC)
Grunnen til at jeg spør er at jeg etter gjentatte reverteringer ønsker å be en bruker slutte å legge inn lenker som etter mitt skjønn ikke kan godtas. Men jeg kan ikke bare begrunne henvendelsen med mitt skjønn. Jeg foretrekker å ha en politikk før jeg slå noen i hodet. --Eddi (Snakk) 17. apr 2006 kl.00:50 (UTC)
Det er blitt foreslått å slå denne sammen med Wikipedia:Bruk kilder (som var politikken jeg lette etter men ikke fant). Det står ikke så mye på Wikipedia:Eksterne lenker foreløpig, så det blir vel helst snakk om en omdirigering. --Eddi (Snakk) 17. apr 2006 kl.16:47 (UTC)
Det er vanskelig å lage absolutte regler for eksterne lenker da det ofte er mindretallssyn som kommer frem. I noen grad må en nok godta avvikende syn i eksterne lenker men som hovedregel bør disse (tror jeg) være en dokumentasjon av omtalte forhold i en artikkel. Jeg tror ikke vi skal akseptere at Wikipedia brukes som en mekanisme for å lage en dmoz-lookalike. Det betyr (tror jeg) at en god del uoffisielle fansider for artister må ut, sider med marginalt rant om forhold som omtales på Wikipedia må ut, og en hel haug med nokså interne og personsentrerte blogger må ut. — Jeblad 21. apr 2006 kl.19:28 (UTC)
Jeg har tenkt å opprette en artikkel om "Irakisk dinar", men finner ikke noe bilde på Commons sedler eller mynter fra tiden etter Saddam. På engelsk-wiki finnes det derimot et aktuellt bilde, men det har en forvirrende lisenstekst. Er det noen som kan si om jeg kan laste opp bildet på no-wiki eller Commons? Svart - 17. apr 2006 kl.12:52 (UTC)
Dette spørsmålet kan du nok med fordel stille på Commons:Village pump eller eventuelt Commons:Help desk. Sjansen er nok større for at du treffer på noen som har kjennskap til irakisk opphavsrettlovgivning der. Kjetil Ree 17. apr 2006 kl.13:18 (UTC)
Uvesentlig info om Olav Thon - artikkelen bør endres snarest[rediger kilde]
Artikkelen om Olav Thon står fremdeles, av fire linjer så er to om en gammel sak femti år tilbake. Slik den står nå er den en skam for norsk Wikipedia, og den bør snarest skrives om. Såvidt jeg kan lese av diskusjonssiden vet vi ikke en gang sikkert om det som står der stemmer, og det er ille at det da blir stående. Og selv om det stemmer, hvilken relevans har det å sette det der? Mannnen har levd snart et århundre, har bak seg en omfattende virksomhet - og vi pretenderer å være et leksikon - ikke nettets svar på «Se og Hør». Så la oss snarest slette det som står om den nevnte saken, sjekke det, og skrive om/utvide artikkelen. I en artikkel på en tre-fire siden kan det nevnes med en linje eller to - men ikke være halvparten av en artikkel om han. Det er rett og slett uverdig! Ulf Larsen 17. apr 2006 kl.14:48 (UTC)
Det er jeg enig i. Dagens versjon er bedre enn den opprinnelige, som bar preg av å være en del av en svertekampanje. I stedet for å slette denne linjen, hadde det vært bedre med en omfattende biografi av Thon (hvis det er noen som vil ta jobben). Evt fjern linjen. mali 17. apr 2006 kl.15:28 (UTC)
Sett i gang og utvid artikkelen. Vi har hatt for mange diskusjoner om hva som er essensielle opplysninger vs størrelse på artikkeler. Hvis artikkelen ikke kan forsvare sin plass som essensiell så list den på Wikipedia:Sletting. Hvis opplysningene ikke er faktisk korrekt så ta det opp på diskusjonssiden til artikkelen. Artikkelens historikk bærer preg av at de faktiske forhold er velkjent og at det er særdeles aktive parter på begge sider.
Jeg tror at om vi skal ha noen sjanse til å bli oppfattet som seriøse må vi akseptere at en del matriale er upopulært. Selv kunne jeg ha lyst til å fjerne en del filosofiartikler som jeg mener er vås. Og en del kunstnere som bare driver med tøys. Og så ville jeg ha langt mer matriale om ufine metoder i politiske miljøer. Men ville Wikipedia da være korrekt? — Jeblad 17. apr 2006 kl.23:18 (UTC)
Vi må definitivt ha en artikkel om Thon, så sletting er ikke aktuelt. Skal vi skrive om slike saker så mener jeg at et minimumskrav er at vi er helt sikre på at det er tilfelle, det holder ikke å vise til artikkelens historikk. Og selv om det er korrekt, så gjenstår mitt viktigste poeng; det er en lite relevant historie som bare er egnet til å sverte oss - ikke Thon.
Det betyr ikke at vi skal unngå upopulære artikler, eller unngå å skrive om slike saker, men det må være en balanse i hva saken dreier seg om, hvor lenge det er siden og hvor relevant det er for viten om personen i sin helhet. Jeg mener saken slik den står nå senker oss ned på et nivå vi må unngå. Derfor må det som står om saken slettes, og så får heller en som tar på seg å utvide artikkelen vurdere om det har en plass i en slik mer omfattende artikkel. Ulf Larsen 18. apr 2006 kl.06:17 (UTC)
Finnes det en biografi eller lignende om Thon? Det er lite relevant å finne på nettet, og det jeg kan huske å ha lest ellers er av typen Askeladden som kom fra et småbruk oppi Hallingdal og erobret halve byen. Det er vel det bilde Thon ønsker å gi. Hvis "den nevnte saken" kan verifiseres er den absolutt relevant, men den bør settes i sammenheng i en større artikkel. Slik som det er nå bør ihvertfall saken kommenteres ut til den er verifisert, i mellomtiden kan vi jo oppfordre folk til å lete fram informasjon nok til en mer fyldig artikkel - - Svart 18. apr 2006 kl.07:30 (UTC)
Artikelen er nå erstattet med en ny tekst som først ble foreslått på diskusjonssiden. __meco 20. apr 2006 kl.08:01 (UTC)
De aktuelle forholdene som er omtalt i artikkelen er dokumentert og artikkelen er utvidet. Om noen har meninger om dette så bør det tas opp på diskusjonssiden for artikkelen. — Jeblad 22. apr 2006 kl.15:52 (UTC)
Det er utviklet seg en liten konflikt på siden om Psykoaktivt stoff i forbindelse med anvendelsen av eksterne lenker. Det kvalitative aspektet ved denne debatten kan passende utfolde seg på sidens diskusjonsside. Her på Tinget passer det imidlertid å drøfte den kvantitative siden. Det handler i korthet om en nokså lang og velutformet side, i all hovedsak oversatt fra engelsk WP, som først ikke har noen eksterne lenker, og som så får to eksterne lenker. Så langt alt vel, men så kommer det med et slag ytterligere tolv – 12 – eksterne lenker. Som nevnt har denne disputten en etter min mening svært interessant kvalitativ side som de som ønsker det bare må kaste seg inn i, på sidens diskusjonsside. Jeg mener å ha oppfattet at vi har retningslinjer som sier at bruk av eksterne lenker skal skje med en viss grad av tilbakeholdenhet. Det er mulig det er på engelsk WP jeg har lest dette. Men hvilke føringer har eller ønsker vi å ha på dette her hos oss? __meco 18. apr 2006 kl.13:16 (UTC)
Flytting av maler fra topp til bunn av siden[rediger kilde]
Jeg har foreslått at en del av vedlikeholdsmalene som nå nesten alltid plasseres øverst på artikkelsidene i stedet kan plasseres nederst, dersom det ikke er veldig viktig at de står øverst (f.eks. «Sletting»). Hvis noen andre vil mene noe om dette har jeg skrevet om det på Diskusjonssiden for vedlikeholdsmalene. __meco 18. apr 2006 kl.16:49 (UTC)
En stor del av malene som legges i artiklene er for å informere om status for disse sidene. En artikkel med merking om objektivitet, unøyaktighet, etc, er ikke ferdig og bør heller ikke fremstå som ferdig. — Jeblad 20. apr 2006 kl.10:28 (UTC)
Ser at Wales har forklart at alle bilder som lastes opp må være frie, men dette stemmer jo ikke på engelsk wikipedia. Så vidt jeg kan se er både bildet av Brian Clough og Jeremy Keith ikke frie (men er ikke sikker). Hvorfor skal vi gjennomføre noe som ikke blir gjennomført på engelsk wikipedia når resultatet er at norsk wikipedia får færre bilder og dårligere kvalitet. TuborgLight 20. apr 2006 kl.08:08 (UTC)
Fordi hele grunnprinsippet til Wikipedia er at alt innhold skal være fritt? OPus- (Disk.|Bidrag)20. apr 2006 kl.08:09 (UTC)
Det er en omfattende opprydding i gang på engelsk wikipedia. — Jeblad 20. apr 2006 kl.10:24 (UTC)
Jeg ser denne påstanden komme opp en gang i mellom, men jeg tror ikke helt på den. Har du en lenke til en prosjektside eller lignende der det står om dette? Kjetil Ree 20. apr 2006 kl.22:38 (UTC)
Engelsk Wikipedia godtar ikke bilder som begrenser kommersiell bruk. Dette har vært tilfelle siden mai 2005 (se også denne e-posten). De godtar imidlertid noe som heter «fair use» på engelsk Wikipedia, dette går i all enkelhet ut på at man kan ta et hvilket som helst bilde man finner på Internettet, laste det opp på Wikipedia og merke det med {{fair use}}, og protestere heftig når noen prøver å påpeke at dette ikke er lovlig. Slikt vil vi selvsagt ikke ha her på no.wikipedia. Bildet av Clough er merket med «fair use». Kjetil Ree 20. apr 2006 kl.22:38 (UTC)
Mitt poeng var at om dette prinsippet hadde eksistert angående bilder hadde det ALDRI vært lov til å laste opp betingede bilder i 2001, 2002, 2003, 2004 og 2005. Jeg synes det er rart at Wales ikke har fått fikset opp i dette før (synes heller ikke at han var særlig aktiv i den diskusjonen som noen startet). Siden dette vil være en enorm forandring bør vi diskutere slike ting på Tinget da det er lettere å følge med for de av oss som ikke er særlig ofte inne på wikipedia.
Personlig har jeg sans for grunnprinsippet på tekst (for eksempel er all info i dette leksikonet informasjon vi tross alt har funnet en eller annen plass), mens et bilde kan være unikt. Med fri lisens er det jo fritt fram for en avis å bruke det eller det kan lovlig bli misbrukt i annen sammenheng (et bilde av Stoltenberg ble benyttet nettopp i en kampanje av en miljøvernorganisasjon). TuborgLight 20. apr 2006 kl.13:08 (UTC)
Diskusjonen har som sagt foregått på Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Bildelisensiering. Det hjelper ikke å ta opp diskusjonen andre steder, eller flere ganger. Styreformannen har sagt sitt, og konklusjonen er klar. Vi må føye oss etter stiftelsens syn. --–Duffman 20. apr 2006 kl.13:13 (UTC)
Jeg har lastet opp en del bilder, som jeg nå ser muligens blir rammet av dette. Nå er det kanskje "min skyld" at jeg har gjort feil, siden jeg ikke er ofte aktiv på Wikipedia. Imidlertid skjønner jeg ikke helt hvordan jeg som hellig alminnelig bruker skulle ha forstått at denne saken diskuteres på en bestemt side med et kryptisk navn. Etter å ha lest siden er jeg enda mer i villrede. Det ser ut til at alle beslutningene er tatt av en fire-fem brukere ut av... hvor mange tusen? Noen spørsmål melder seg, og jeg tar dem opp her siden jeg tror det er mange av oss som faktisk har vært uvitende om hva som skjer bak kulissene:
Bildene jeg lastet opp var ihht. til nedtrekksmenyer som oppga at de var lovlige "etter avtale med forlag dette-og-hint". Datert, med henvisninger til person og bedrift i bildemalen og greier. Hva har hendt med disse avtalene? Kan de brukerne som står bak den aktuelle diskusjonssiden uten videre annullere dem?
Jeg har også lastet opp bilder "med betingelser", som i følge nedtrekksmal var lovlig. Dette etter at jeg selv tok kontakt med rettighetseierne, som tillot de scannede bildene brukt på Wikipedia. Igjen, hvordan kan dette være "ulovlig"? Alle regler ble fulgt, tillatelse ble gitt.
Meldingen over sier at "styreformannen" har sagt sitt, og at det dermed må bli slik. Hvor står det at en "styreformann" kan ta slike beslutninger? I dette tilfelle tydeligvis med tilbakevirkende kraft, siden alle bildene ble lastet opp var lovlige ihht til inngåtte avtaler --- ifølge Wikipedias egne maler?
Bruker:Ubu
Avtalene var ikke i overensstemmelse med den lisensen som Wikipedia utgis under, GFDL.
Hm. Begrenser meg til å si at Wikipedia ikke er akkurat som jeg trodde, og går igang med å flagge bildene jeg har lastet opp for sletting. Ubu 20. apr 2006 kl.19:39 (UTC)
Det er ikke slik at brukerne bak denne diskusjonssiden kan annullere avtalene, men styret i stiftelsen som utgir Wikipedia har gjort det klart at bilder som ikke er under en fri lisens ikke godtas. Vi kan derfor ikke bruke disse bildene lenger. Avtalene er forsåvidt fortsatt der, forlagene har ikke noe i mot at vi bruker bildene. Vi bare velger å ikke benytte oss av avtalene.
Vi trodde inntil nylig at det var greit med betingede bilder. Nå har det fra høyeste hold blitt presisert at dette ikke var tilfelle, så derfor må vi gå over gå over de gamle bildene og slette dem. Du fulgte de reglene man hadde på det daværende tidspunktet da du lastet opp bildene, men disse reglene er nå endret. Hvorfor bruker du uttrykket «ulovlig»? Det har ikke skjedd noe «ulovlig».
Styret i stiftelsen som utgir bl.a. Wikipedia har rett til å bestemme over produktene de utgir. Dette kan selvsagt skje med tilbakevirkende kraft. Kjetil Ree 20. apr 2006 kl.22:23 (UTC)
Kjetil - Jeg brukte uttrykket "ulovlig" fordi jeg plutselig fant en stygg merkelapp på et bilde jeg hadde lasta opp om at jeg skulle ha brukt en lisnes som "ikke var tillatt". I mine ører er det det samme som at noen mener jeg har gjort noe ulovlig. Nok om det. Jeg allerede fått de "ikke tillatte" bildene slettet. Ubu 21. apr 2006 kl.07:04 (UTC)
Tror at du hadde kjent på å ikke være så arrogant Duffman noe jeg synes dine svar til meg og Ubu var (det er vel viktig at flest mulig bidrar på wikipedia over en lengre tid!!!), og selvfølgelig kan vi diskutere ting her så mye og lenge vi vil.
Det er i alle fall kritikkverdig at bildelisenser endres til at "bildet vil bli slettet" uten at den som har lastet opp bildet har fått beskjed PÅ FORHÅND (dette merket jeg ved en tilfeldighet og var årsaken til at jeg engasjerte meg). Når kommer den beskjeden egentlig?
For meg er det ikke sikkert at Wales tenkte på bilder når han skrev sitt svar (det kan like gjerne tolkes som om han mente tekst), og han svarte aldri på utdypende spørsmål om bilder etterpå. Hvorfor skal han bestemme dette på norsk wikipedia når han åpenbart ikke bestemmer dette på engelsk wikipedia (der er det fortsatt mulighet), og mye viktigere er det vel at det skapes et negativt inntrykk av at wikipedia (nå er jeg litt djevelens advokat) følger en styreformann (som om vi var en sekt) i tykt og tynt uansett! Nå har Agtfjott sagt at det går mot en utvikling på engelsk wiki der bare fri lisens vil bli tillatt, og jeg vil være hundre ganger mer komfortable med at norsk wiki følger i samme fotspor på det grunnlag enn å bruke Duffmans argument.
Må dessuten innrømme at jeg svært overrasket over at ingen adminstratorer ser muligheten at bilder som norske brukere har gitt fri lisens kan lovlig bli misbrukt (med fri lisens mener jeg at et bilde vil brukt på nettet i en helt annen sammenheng) TuborgLight 20. apr 2006 kl.22:53 (UTC)
Lovlig misbruk? Er ikke dette en selvmotsigelse? Uansett: Når bilder er under en fri lisens skal de kunne de brukes av andre, dette er poenget med slike lisenser, og er ikke misbruk. Det er et poeng at alt innhold i Wikipedia skal kunne brukes av andre, også kommersielt. Dette skal gjelde både tekst og bilder.
Jeg skjønner ikke hvordan eksempelet med Stoltenberg er relevant her. Det dreide seg om bruk av ett bilde som ikke var under en fri lisens, ergo var det misbruk. Hadde bildet av Stoltenberg vært frigitt under en fri lisens, ville det ikke vært misbruk.
Bildene som er under lisenser som ikke lenger aksepteres skulle nok ikke slettes uten at folk fikk beskjed. Det er meningen at dette skal annonseres klart, og at det gjøres en tid i forveien.
Jeg tror grunnen til at Duffman henviste til Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Bildelisensiering er at Tinget har blitt veldig fullt i det siste, slik at man prøver å spre diskusjoner. Det er annonsert flere ganger på Tinget at dette diskuteres der. Denne diskusjonen vi har her på Tinget nå kan vi gjerne flytte dit, slik at vi holder diskusjonene samlet. Kjetil Ree 20. apr 2006 kl.23:08 (UTC)
Selvfølgelig kan du ikke diskutere dette så lenge og ofte du vil, TuborgLight. Wikipedia er ikke et diskusjonsforum. Jeg tror du hadde tjent på å ikke være så formastelig. Wales sier at «Wikipedia must use all free licenses. Non-commercial licenses are not allowed anywhere on Wikipedia. This is a fundamental policy. Non-commercial licenses are inconsistent with our goals and must be rejected.» Hvordan kan du si at dette ikke gjelder bildelisenser? Når det diskuteres lisenser er det bildelisenser man snakker om. Det har aldri vært snakk om å endre lisensen for tekst. For å sitere Wikipedia:Opphavsrett: Målet med Wikipedia er å skape en informasjonskilde i form av en encyklopedi som er fritt tilgjengelig. Lisensen vi bruker, GNU fri dokumentasjonslisens (GFDL), gir fri adgang til vårt innhold på samme måte som åpen programvare som har en fri lisens. Det skal forstås på den måten at Wikipedias innhold kan kopieres, modifiseres og redistribueres så lenge brukerne av Wikipedias innhold gir sine brukere de samme rettighetene, og så lenge Wikipedia krediteres som kilde. De som ikke støtter målsetningen bør heller henvende seg til Wikimedia for å få endret lisensen; den norske utgaven av Wikipedia kan ikke velge å gå en annen vei enn resten av verket. --–Duffman 21. apr 2006 kl.05:45 (UTC)
Hadde du lest det som står under tinget "dette er stedet for å diskutere (det) med andre wikipedianere" tror jeg du hadde latt være å bruke argumentet med at det ikke er et diskusjonsforum (dette blir for dumt i og med at det i linken din er snakk om diskusjonsider på brukersider/artikkelsider). Diskusjoner dør som regel ut av seg selv og ditt argument kunne kanskje vært aktuelt om jeg daglig hadde postet meldinger i tre uker (ikke ved første innlegg som du gjorde).
Jeg kan ikke se hvordan jeg kan tjene på å utrykke med annerledes. Jeg har lastet opp rundt 20 bilder (som jeg har tatt med mitt eget kamera, og disse bildene er nå ikke lenger tillatt uten at jeg har fått beskjed (dette bør jo alene være grunn for å ta det opp på tinget). Skulle jeg da ikke ha rett til å uttrykke min frustrasjon? Dette vil jo ha negativ effekt på sider jeg har laget så det skulle bare mangle at jeg ikke kjempet for å opprettholde status quo.
Etter å ha lest mailen som Kjetil la ut er jeg enig i det ikke kan være tvil om hva Wales mener om bilder så den diskusjonen kan legges død (selv om jeg fortsatt mener at svaret han ga her var ikke var like klargjørende). Synes forresten det er betenkelig at en har tillatt begrensede bilder fram til mai 2005 for deretter prøve og endre lisensene, og at ingen i norsk wiki har vært klar over den endringen. Et annet poeng som jeg har prøvd å få fram er at på engelsk wiki gjelder tydligvis ikke den frie lisensen ennå så jeg synes derfor at norsk wiki kan følge engelsk wiki, og da kan vi ikke beskyldes for å gå en annen vei.
På lang sikt vil nok det beste være å påvirke wikipediastyret til å endre lisensen (som du foreslår). Jeg mener at wikipedia kunne hatt en lisens der den som har tatt bilde tillot bruk på wikipedia, men i utgangspunkt ingen andre steder, men er det ingen byråkrater/adminstratorer som er enig er det vel ingen vits å jobbe for det. TuborgLight 21. apr 2006 kl.12:40 (UTC)
Jeg tror at det er lurest å laste opp bilder på commons så mange som mulig. Jeg er imot et forbud mot å laste bilder her, men tanken om at alle wper kan ha en felles billedbase er flott. --Nina 21. apr 2006 kl.12:54 (UTC)
Det har vært brukt en del lisenser på norsk wp som ikke har vært helt i samsvar med Foundations grunnsyn. Dette har skjedd til en slik grad at det har blitt et behov for å rydde opp i disse lisensene. Det er flere som har misforstått rekkevidden av relativt moderate kursendringer som i sum har gjort at norsk wp, sammen med flere andre språk, har kommet på kollisjonskurs med ønsket om GFDL fra Wikimedia Foundation.
GFDL gir en del føringer og det har blitt observert at denne kanskje ikke er 100% det en ønsker i et leksikon, og at dette gjør arbeidet vanskelig. Dette valget er imidlertid et fundamentalt valg som er gjort og veldig mange har bidratt under denne forutsetningen. De som senere har lagt inn lisenser og/eller lastet opp materiale som bruker disse lisensene må enten endre materialet eller relisensiere til en lisens som er i samsvar med GFDL. Dette er såvidt fundamentalt at kravene CC-BY-SA reiser er utover kravene til GFDL og dermed er denne lisensen i gråsonen. Det har imidlertid blitt konkludert med at CC-BY-SA er tilstrekkelig innenfor til at denne i kombinasjon med historikken til bilder og tekst er innenfor de gitte kravene, det vil si at CC-BY-SA og GFDL er kompatible i Wikipedia.
Det kan også legges til at det er en ikke ubetydelig diskusjon om hvorvidt «verk som er falt i det fri» er å regne som public domain, eller om de er tettere på CC-BY-SA eller CC-BY-SA-ND. den siste er ikke kompatibel med GFDL.
Det er en relativt stor mengde materiale som må endres for at norsk wp skal komme i overensstemmelse med Foundations ønsker. På grunn av dette er det ikke alltid mulig å tilskrive hver enkelt bidragsyter selv om en kanskje burde gjøre dette. For å få jobben gjort innen rimelig tid er derfor de aktuelle lisensene endret slik at det klart fremgår hvorvidt de er akseptable på Wikipedia. Begrepet illegal i denne sammenhengen er å forstå som at den aktuelle lisensen ikke er innenfor rammene av GFDL. Det har ingenting med hvorvidt brukeren som lastet opp materialet har gjort noe ulovlig eller ikke.
Diskusjonen om hvorvidt Wikipedia bør bruke en annen lisens enn GFDL, eventuelt hvilken, er interessant nok, men dessverre er det nok ganske vanskelig å endre denne nå hvor prosjektets momentum har blitt såvidt stort. For de som måtte ønske å diskutere dette vil jeg anbefale irc-kanalen #wikimedia eller relevante sider på Meta.
I mange tilfeller er bilder som burde vært lastet opp på Commons lastet opp på det enkeltes lands wiki. For eksempel fotografier som er lisensiert som GNU (eget verk), f.eks.: [5]. Hvordan overfører man slike bilder til Commons på enkleste måte slik at eventuell fotograf blir kreditert? --Friman 21. apr 2006 kl.21:13 (UTC)
Man gjør det manuelt og kopierer all teksten på siden, eventuelt spør noen med en bot. — Jeblad 21. apr 2006 kl.21:26 (UTC)
OK - Håpet at det kanskje var en enklere måte. En automatisk overføring av alle slike bilder ville jo vært flott, men det er vel gjerne noen som er lisensiert feil... --Friman 21. apr 2006 kl.21:36 (UTC)
Se en:Wikipedia:Moving_images_to_the_Commons for noen hint. Det finnes et verktøy [6] som kan være til hjelp med å kopiere teksten. (Jeg har ikke brukt dette selv, fant det ikke før jeg forrige gang kopierte bilde). Se forøvrig commons:Commons:Tools for hjelpeverktøy. Haros 21. apr 2006 kl.21:39 (UTC)
Det er forresten veldig viktig å huske på å legge bildet inn i en passende kategori på Commons. Ta en titt på [7] for hjelp til å kategorisere bildene du allerede har lastet opp til Commons. Kjetil Ree 21. apr 2006 kl.21:48 (UTC)
Forsøkte verktøyet som Haros nevnte, det fungerte bra, se: [8], fikk også med kategori. --Friman 21. apr 2006 kl.22:09 (UTC)
Det finnes en categorize tab når du går til bildet. Prøv den. Den gir deg en mengde forslag til kategorier. Haros 21. apr 2006 kl.22:16 (UTC)
Du hadde da ikke med kategori? Jeg la bildet til i category:Gardening etter tips fra verktøyet CommonSense. Kjetil Ree 21. apr 2006 kl.22:20 (UTC)
Smart og nyttig. --Friman 21. apr 2006 kl.22:23 (UTC)
Verktøyet du brukte fungerte greit, men ikke optimalt. Det forsto f.eks. ikke at bildet egentlig ikke hadde noen historikk, men at det var to forskjellige bilder som har hatt samme navn på de.wikipedia. Jeg gjorde derfor noen endringer ([9]). Dette verktøyet kan være fint til å hjelpe folk i gang med en flytting, men man bør gå over beskrivelsen selv og rette opp ting manuelt etterpå.
Til slutt må man merke bildet på de.wikipedia med {{NowCommons}}. Kjetil Ree 21. apr 2006 kl.22:28 (UTC)
Disse tipsene burde legges inn lett tilgjengelig på no:wiki for nye brukere (og kanskje også mere erfarne...) --Friman 21. apr 2006 kl.22:30 (UTC)
De kan f.eks. legges til nederst i Hjelp:Bilder, der flere Commons-verktøy allerede er nevnt. Jeg vil imidlertid ikke si at denne er lett tilgjengelig, eller? Kjetil Ree 21. apr 2006 kl.22:44 (UTC)
Jeg mener at bruk av bilder er svært viktig her på wiki, og her trengs det god hjelp for bidragsyterne. Under hovedmenyen til venstre og under «prosjektrelatert», burde det kanskje være en eget avsnitt om «Bildebruk». Diverse diskusjoner her på tinget tyder også på at dette er et problem. En slik forklaring på bildebruk burde inneholde:
Bruk av bilder fra Commons (med forklaring)
Bruk av bilder fra no:wiki (med forklaring, og eventuellt forslag til overføring til Commons).
Bruk av andre lands bilder (med forslag til overføring til Commons - jfr. denne tråden).
Opplasting og lisensiering av egne fotografier og grafiske arbeider (fortrinnsvis til Commons).
Opplasting og lisensiering av egne, scannede bilder (alder og rettigheter).
Kopiering, opplasting og lisensiering av firmalogoer. --Friman 21. apr 2006 kl.23:27 (UTC)
PS - funksjonen «Now commons» ser ikke ut til å fungere optimalt. Ser at du har lagt inn funksjonen på de:wiki, men man må lete godt for å finne ut at bildet på de:wiki [10] faktisk ligger på Commons (helt nederst - under kategorier). --Friman 22. apr 2006 kl.00:47 (UTC)
Det er flere som har ønsket å reorganisere Tinget og/eller opprette ekstra sider for å ta unna trafikken. Jeg har derfor lagd et forslag til en måte å løse dette ved at det essensielle beholdes på denne siden (Wikipedia:Tinget) og at det mindre essensielle dyttes over til diskusjonssiden (Wikipedia-diskusjon:Tinget). Når en tråd av noe viktighet defineres så settes det opp en introduksjon til diskusjonen som så skrives på en egen side, – temasiden for diskusjonen. Denne brukes av en mal som presenterer problemstillingen og med lenker for redigering av siden og aksess til diskusjonssiden. All diskusjon som går på trådens tema plasseres på diskusjonssiden og kun temaet og eventuell konklusjon tas med på temasiden, det vil si det som vil fremstå på Tinget. se Wikipedia:Tinget/test for et eksempel på hvordan dette vil se ut. En fordel er at diskusjoner og tema holdes samlet, og at diskusjonens historikk bevares. Det er antatt at disse sidene vil være enkle å arkivere manuelt. — Jeblad 22. apr 2006 kl.00:09 (UTC)
Denne løsningen er jeg tilhenger av. Det hele ble mer oversiktlig og den skiller ut de viktige trådene. Føring med viktighet og status på de forskjellige trådene er også med på å holde det hele ryddig og pent. Beagle84 22. apr 2006 kl.01:20 (UTC)
Kanskje undersider kan være en fordel? De har brukt det på dansk Wikipedia lenge, og det virker ikke som om de har noen problemer med det. Kanskje det også kan opprettes flere ting – på engelsk Wikipedia har de delt sin Village pump i fem deler etter tema. JonHaraldSøby 22. apr 2006 kl.18:48 (UTC)
Ser ut som en bra løsning, bortsett fra at siden Wikipedia-diskusjon:Tinget skal brukes til å diskutere Tinget. Jeg anbefaler dessuten at rene kunngjørelser flyttes til Oppslagstavlen på Prosjektportalen. --–Duffman 23. apr 2006 kl.08:37 (UTC)
Jeg veit ikke åssen systemet med aktuelle artikler/nyhetsartikler funker. (Det er skrivi tjukke bøker om alt jeg ikke veit om Wikipedia!) Men ettersom mannen uten tvil er veldig aktuell nå, har jeg oppdatert artikkelen opp til sist fredag.
Hvis noen (?) vil plassere den som aktuell artikkel e.l. kan jeg ta den en runde til på søndag, føye til nye linker osv.
mbhx tøgrim 2006-04-22
Den ser aktuell ut for meg, gitt den politiske situasjonen. Hvorvidt vi skal ha et nyhetsfokus på førstesiden er vel et åpent spørsmål. Kanskje Wikinytt ønsker å lenke til den og at den derfor bør ryddes og bli mer presentabel. — Jeblad 22. apr 2006 kl.16:45 (UTC)
Kjære Tron,
Du markerer artikkelen som aktuell ved å sette inn {pågående}, dog med doble klammer, så får du dette resultatet:
Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse.
Innholdet kan raskt bli endret.
Og som jeg har minnet deg om tidligere - det er fint om du signerer dine innlegg, slik: --Lipothymia 23. apr 2006 kl.10:40 (UTC)
Jeg ser jeg har ikke tid til å gjøre noe før Onsdag, trur jeg. Bestekamhexer Tøgrim 2006-04-23
Siden WP:KONTOR er opprettet som et sted for informasjon om beslutningsprosesser på offisielt nivå. For en stor del er dette kun et sted å sette en lenke til en:WP:OFFICE. Dette må antakeligvis inn i enkelte maler som gjelder vanskelige artikler. Det er å anbefale at alle brukere som er involvert i slike artikler, og revertering av dem, at de gjør seg kjent med en:WP:OFFICE og hva de er og hva de gjør. — Jeblad 22. apr 2006 kl.19:23 (UTC)
Siden bør flettes inn i Wikipedia:Kontakt oss. Vi har ikke noe kontor på den norske utgaven av Wikipedia, og denne siden gir inntrykk av det. --–Duffman 23. apr 2006 kl.09:00 (UTC)
Selvpromoterende og reklamerende sider[rediger kilde]
Jeg har lett, men klarer ikke å finne en norsk artikkelmerking som tilsvarer den engelske "advert", og som burde benyttes på sider som ser ut til å være selvpromoterende eller reklamerende. Et eksempel på en slik side er Lars Mytting, hvor et digert bilde av mannen og hans bil "pryder" halve skjermen, og hvor eneste informasjon er en ultrakort biografi og link til hans hjemmeside. — Dette usignerte innlegget ble skrevet avDutch (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg er enig at vi trenger en sådan tagg eller merking, men Lars Mytting er et særdeles dårlig eksempel slik siden ser ut akkurat nå. Det er mulig at den så ulik ut tidligere, men siden er også beklageligvis oppført for sletting. Jeg har gitt mine motargumenter på slette-siden. Men - Dutchs poeng står fortsatt, nemlig en markering for «selvpromotering» eller «reklame». Det bør også være et kriterium som ikke er for strengt. En sanger som stiller opp hos Fredrik Skavlan har alltid en plate å selge, men kan likevel være interessant å høre på. --Finn Bjørklid 23. apr 2006 kl.13:49 (UTC)
Jeg har vært, forhåpentligvis en av mange, som har reagert på elementære skrivefeil på Wikipedia. 83.109.135.76 har reagert på at jeg har startet et arbeid med å korrigere disse i tråd med Wikipedias egen liste over alminnelige skrivefeil. Er det konsensus bak disse rettskrivningsreglene? Det kan virke som om det ikke er det (jeg ser for øvrig at «forøvrig (for øvrig)» ble fjernet i dag). --Frodese 23. apr 2006 kl.13:25 (UTC)
Den behøver nok en gjennomgang. Jeg fjernet 'forøvrig' fra listen over skrivefeil fordi det ifølge Riksmålordlisten ikke er en skrivefeil. --–Duffman 23. apr 2006 kl.13:27 (UTC)
Listen inneholder flere feil. Et eksempel er påstanden om at det er galt å skrive tall med fem eller flere sifre i ett, som 16384. Ord som er korrekte, og som følgelig bør fjernes fra listen, er i alle fall titel, etterhvert og høytaler. –Peter J. Acklam 24. apr 2006 kl.07:34 (UTC)
Jeg foreslår at vi lager et eget avsnitt eller en tilsvarende side for vanlige tilfeller av hyperkorreksjon. --–Duffman 24. apr 2006 kl.13:43 (UTC)
Jeg har noen alvorlige problemer med å sette «» vært eneste sted det skal være et navn.
Det står at hurtigtasten er alt + 1038 (ikke 100% korrekt) men dette sier meg ingenting. Ninin 24. apr 2006 kl.14:20 (UTC)
Hold nede Alt-tasten mens du skriver inn 0171 på det numeriske tastaturet for å lage «, hold nede Alt mens du skriver inn 0187 for å lage ». Jeg bruker FireFox, og der funker det ikke, så jeg skriver « og » i stedet... - Soulkeeper 24. apr 2006 kl.14:29 (UTC)
Ellers ligger tegnet nederst på redigeringssidene, rett under Lagre siden, forhåndsvisning etc. Det er bare å klikke på den så kommer tegnet automatisk opp. Mvh Beagle84 24. apr 2006 kl.14:32 (UTC)
Alt-0171 og Alt-0187 virker i Firefox for meg (Windows). Ellers er det AltGr+z henholdsvis AltGr+x på Linux- og Alt-v og Alt-b på Applemaskiner (lite forbehold). __meco 24. apr 2006 kl.15:26 (UTC)
Alt-0171 og Alt-0187 virker ikke i Firefox hos meg, hverken hjemme eller på jobben. En gang i mellom kan jeg treffe på en Firefox som liker det, men det er heller sjelden. På mac er det forresten Shift-Alt-V og Shift-Alt-B.
Det er rart utviklerene av MS Windows ikke har gjort det lett å skrive norske anførselstegn der også. Da hadde vi kanskje sluppet å se så mye til det grusomme tommetegnet. Kjetil Ree 24. apr 2006 kl.15:50 (UTC)
Dette er et problem knyttet til translasjonskoder og er delvis knyttet til tastaturet og delvis knyttet til driveren. Noen ganger vil [Alt Gr] + [Shift] + [8] fungere for « mens [Alt Gr] + [Shift] + [9] fungerer for ». I andre tilfeller vil dette gjøre at tastaturet låser seg i en heller merkelig tilstand. Da ser det ut som om det eneste pålitelige er å avslutte økta på maskinen, plugge ut tastaturet, plugge det til igjen og starte opp på nytt. Det hele lukter veldig av problemer med en controller i tastaturet. Jeg har ett tastatur som spiser denne kombinasjonen greit, ett modell Y-SU61 fra Logitech. Ett annet multimedietastatur fra Logitech låser seg på disse tastekombinasjonene. — Jeblad 24. apr 2006 kl.16:26 (UTC)
Har noen noe informasjon om denne boken? Eller om noen annen av hennes verker for den saks skyld?
Isåfall kan du være så snill å lage en artikkel om det hvis du har tid, og interesse? Ninin 24. apr 2006 kl.19:22 (UTC)
Det er blitt igangsatt et prosjekt som hadde som formål å yte assistanse til brukere som trenger hjelp. Dette prosjektet mangler oppfølging og ønsker at brukere på IRC-kanalen #wikipedia-no skal følge opp igangsatt arbeid. Denne kanalen er for diskusjoner om norsk Wikipedia og er ikke primært en kanal for opplæring av nye brukere. En slik aktivitet hører hjemme på #wikipedia-no-bootcamp. Brukere som ønsker å involvere seg i en slik aktivitet står fritt til å sette opp, og drifte en slik kanal.
For å løse uenigheten som har oppstått mellom flere av brukerene på #wikipedia-no og brukeren som har satt i drift den aktuelle aktiviteten foreslår jeg at vi tar en ekspressavstemming over to – 2 – dager om boten skal ut av kanalen og hvorvidt de aktuelle maler slettes inntil det er satt opp et prosjekt som ivaretar aktiviteten.
Se også diskusjon om dette temaet lenger oppe på Tinget. __meco 26. apr 2006 kl.08:42 (UTC)
Resultat av avstemning ble:Ordningen opphører. Referanser til malen er fjernet, og boteieren får beskjed av undertegnede. __meco 28. apr 2006 kl.09:39 (UTC)
Til orientering, boteier fikk beskjed om avstemmingen 22:37 den 27. april. Det ble også diskutert noen alternative løsninger men vedkommende mente dette ikke ville fungere. Det ble så diskutert å sette opp boten på en separat kanal, han uttrykte ønske om at noen fra norsk Wikipedia skulle ta ansvar for registrering, patruljering og vedlikehold. Etter en spørrerunde på kanalen meldte ingen seg for å ta ansvar for en slik kanal. Jeg vil anta at det minimum må være 4-5 stykker for å få kontinuitet. Boten ble fjernet fra kanalen og ingen alternativ kanal opprettet. — Jeblad 28. apr 2006 kl.10:00 (UTC)
I går, 24.4. blokkerte Bruker:Duffman en anonym, kollektiv ip-adresse Bruker:82.194.213.236 (sjekk brukerbidrag og blokkeringslogg) for 6 måneder. Dette er en kollektiv IP-adresse for 8 kommuner i Fosen, kommunene har et felles nettverk som omfatter 10-12 ungdomsskoler, 8 rådhus, 12-14 bibliotek. Herunder min arbeidsplass. Slik jeg tolker brukerbidragene (og man kan jo merke seg at noen av bidragene fortsatt står som topp) og blokkeringsloggen er det ikke snakk om én aggressivt skadevoldende bruker, men om tilfeldig hærverk av ulike nysgjerrigperer. (Eller er det noe jeg har gått glippet av her? Finnes det enda en liste med denne ip-adressens verste, hurtigslettede bidrag?)
At jeg selv er avskåret fra å bidra til Wikipedia på dagtid i 6 måneder framover, vil sikkert glede de som eventuelt har fordel av min økte produktivitet på arbeidsplassen. Men jeg oppfatter 6 måneder som en svært streng reaksjon, og en reaksjon av et slikt omfang at jeg ville trodd det var forbeholdt aktive sabotører som bevisst ønsker å forvrenge artikler/artikkelsuiter. At man utestenger mange skoler og lærere fra å undervise i WPs kvaliteter for et halvår, bør vel også telle med?
Duffman har gitt meg et svar på epost, men han får eventuelt selv gjenta det her. For ordens skyld bare dette: Ja, jeg «har deltatt i vandalbekjempelse i tiden 8-15 på en tilfeldig ukedag», om enn ikke en hel arbeidsdag igjennom. M Haugen 25. apr 2006 kl.19:40 (UTC)
Jeg synes ikke det er en god ide å blokkere IP-adresser så lenge. Mellom klokka 8 og 16 synes jeg IP-er kun bør blokkes i 2 timer av gangen (jeg synes også 24 timer er for mye), siden det aller meste (om ikke alt) som kommer av vandalisme da er fra skoler. Seks måneder passer bare for sære vandaler. JonHaraldSøby 25. apr 2006 kl.19:45 (UTC)
Poster deler av mitt svar:
99% av vandalismen fra skoleelever i skoletiden. I skoletiden kjemper vi en krig mot vandalisme, og vi er kun 1-3 administratorer som er aktive på den tiden av døgnet.
Blokkeringsloggen til den aktuelle IP-adressen inneholdt 13 blokkeringer. Når vandalene herjer som verst, tar jeg kun et kjapt blikk på historikken før jeg vurderer blokkeringstid. 13 tilfeller vurderer jeg som mye. Da blir blokkeringstiden lang.
For de av oss som deltar i krigen vil det være uaktuelt å blokkere en bruker med 13 tidligere blokkeringer for et par timer. Hvis vi skal sette en slik grense vil ihvertfall jeg trekke meg fra prosjektet.
Hvis man ikke selv har deltatt i vandalbekjempelse i tiden 8-15 på en tilfeldig ukedag, har man et dårlig grunnlag for å vurdere alvorligheten i krigen mot vandalisme. --–Duffman 25. apr 2006 kl.19:47 (UTC)
Jeg tror den her typen diskusjoner med fordel kan tas med de som leverer nettverk til disse kommunene. Dette er en type problemer som dukker opp hele tiden og er ikke knyttet til Wikipedia som sådan men til valg av nettverkstopologi og metoder for å bedrive network address translation på bakgrunn av denne. Så lenge disse nettverkstilbyderne tror at det gir en fantastisk sikkerhet å lage slike gigantnett bak en brannmur så vil den her typen problemer gjentas til det kjedsommelige. Klag til nettverksansvarlig, dette er ikke rette stedet uansett om Duffman blokkerte adressen for en halvtime eller et halvt år. — Jeblad 25. apr 2006 kl.20:08 (UTC)
Jeg har ikke tid til å bruke arbeidstiden til å overvåke Wikipedia, men kaster et blikk på Siste endringer nå og da, og jeg har har rettet vandalisme fra skoleelever, og ja - jeg har blokkert disse skolevandalene i kortere eller lengre tid basert på alvorheten i vandalismen slik jeg oppfatter den der og da. Det er trist at andre vil lide ved en slik utstenging, men vi må ha lov til å forsvare oss mot vandlisme. Hvis dette forsvaret er et problem for skolene bør skolene selv ta initiativ for en positiv løsning. --Finn Bjørklid 25. apr 2006 kl.22:31 (UTC)
Jeg har nå opphevet blokkeringen av jobb-IPadressen min. Aksepterer selvsagt at den blokkeres igjen ved senere tilfeller av hærverk, men vil anbefale blokkeringer på inntil 24 timer. M Haugen 26. apr 2006 kl.14:46 (UTC)
Det er utstrakt vandalisme fra enkelte skoler. Dette kombinert med at skolene er gjemt bak anonymiserende proxyer og/eller bruker nat'ing gjør at det er veldig vanskelig for de veldig få brukerene som er involvert i revertering av søpla som legges inn. Vi har verktøy for å liste de aktuelle nettverkene som bruker slike virkemidler. Er det stemning for å starte å liste kommuner og fylker som lar elevene gjemme seg bak slikt? Personlig mener jeg at kommuner og fylker i disse tilfellene gir elevene en implisitt tillatelse til å bedrive hærverk og jeg mener vi da kan navngi aktørene, selv om dette betyr at vi i noen tilfeller navngir deres isp og ikke skolen, kommunen eller fylket. — Jeblad 25. apr 2006 kl.21:05 (UTC)
Jeg synes det er alt for drøyt å hevde at «kommuner og fylker i disse tilfellene gir elevene en implisitt tillatelse til å bedrive hærverk». Å gi noen muligheten til å bedrive hærverk er noe helt annet enn å tillate det. –Peter J. Acklam 25. apr 2006 kl.21:43 (UTC)
Det er å sammenligne med å utstyre elevene med en boks spraymaling og så hevde at de ikke viste at elevene ville tagge ned busstasjonen. — Jeblad 25. apr 2006 kl.21:49 (UTC)
Jeg tror vi fort kan få det tilbake, i og med at vi har en så åpen linje som vi har mht redigering. Så vi må nok leve med det. Ulf Larsen 25. apr 2006 kl.22:15 (UTC)
Dette er for lettvint. Hvilken nytte har en wiki som er nedtagget, full av tastatur-tester og eksperimenter og stubber? Om vi skal følge denne linjen kan vil like gjerne slutte å arbeide for å forbedre den. Det er nytteløst. Noorse 25. apr 2006 kl.23:30 (UTC)
Jeg er enig i at vi bør forsøke å gjøre noen grep for å komme hærverket til livs, men jeg synes John Erling Blads billige retorikk er en avsporing. –Peter J. Acklam 26. apr 2006 kl.08:51 (UTC)
Er det ikke mulig å la innloggede brukere (ikke nye) å redigere, selv om de sitter på en blokkert adresse? Mvh Røed 26. apr 2006 kl.11:02 (UTC)
For øyeblikket støtter ikke Mediawiki løsninger hvor innloggede brukere kan fortsette å redigere fra blokkerte IP-adresser. Dette har vært diskutert uten at det ser ut som om det har blitt noen løsning. Flere løsninger har blitt vurdert men disse har fordeler og ulemper. Som oftest (?) ender det i en argumentasjon om når en bruker skal få lov til å opprette en konto, hva som er kriteriet for at en konto er anonym og hvordan en skal autentisere kontoen. Det er gjort noen forsøk på implementering men disse er tilsynelatende ikke vurdert som gode nok. Mye ville være gjort om noen flere faktisk ryddet i vandalisme og ikke bare snakket om det. Dersom en involverer seg i opprydding i slikt blir det innlysende rimelig fort at «ola er homo», «tisse bæsje», «kari er søt» og «drittskole» representerer relativt barnslige innslag som, merkelig nok, etter blokkeringer viser seg å ha felles adresser med skoler. Ofte veldig mange skoler. Og veldig ofte IP-adresser som har en sammenhengende historikk av vedvarende vandalisme. Nå kan slikt hevdes å være «billig retorikk» men jeg vil vel heller si det er eksempler. Det er veldig fint at kjekk norsk ungdom har noe å gjøre men jeg foretrekker at de utfolder sin lekelyst noe annet sted enn på Wikipedia. — Jeblad 26. apr 2006 kl.12:36 (UTC)
At skoler driver på med hærverk er ikke noe nytt og det blir ofte reist diverse forslag om å ta knekken på den type hærverk en gang for alle. Å utestenge de over lang tid for å «straffe» skoler som ikke tar problemet alvorlig ender bare opp med å straffe en rekke uskyldige personer. Hvis den rammede er en administrator så er det ikke så alvorlig (denne blokkeringsloggen fra en: viser et ekstremtilfelle), men hva om det er en seriøs 17 år gammel bidragsyter som staig må lide for andres ugjerninger? Jeg har selv støttet endringen (som pågår på en ved en:Wikipedia:Blocking policy proposal som gjør det mulig å «halvblokkere», ved å hindre anonyme bidragsytere samtidig som innloggede får mulighet til å redigere, men det har ikke vært noen bevegelse i det. Inntil en sånn mulighet finnes har jeg på en: nøyd meg med å blokkere slike skolevandaler i én time i håp om at datatimen/frimunttet er over innen den tid. Sjakkalle 26. apr 2006 kl.12:53 (UTC)
Jeg er også mildt sagt skeptisk til slike forslag om systematisk kollektiv avstraffelse av samtlige brukere ved skoler / bibliotek. At offentlige bibliotek og skoler gir elever adgang til internett, kan vanskelig oppfattes som at de tillater, oppmuntrer til eller legge til rette for hærverk. Det er pinlig lett å trekke parallellene over til andre former for kollektiv avstraffelse som de fleste av oss vil ta avstand fra. At én - eller to, tre eller fire - elever ved en skole har begått hærverk på WP, er ingen saklig grunn til å anta at de andre 197, 297 eller 47 elevene skal gjøre det samme, eller til å frata dem adgangen til å bli kjent med WP som demokratisk prosjekt. M Haugen 26. apr 2006 kl.14:56 (UTC)
Blokkering er ikke straff. Man blokkerer kun for å forhindre vandalisme. Når all vandalismen kommer fra skoleelever i skoletiden er det naturlig at disse blir blokkert fra å fortsette ødeleggelsene. --–Duffman 26. apr 2006 kl.15:03 (UTC)
Jeg har tidligere forsøkt å starte en diskusjon på Tinget om personvernet her på Wikipedia (Wikipedia som gapestokk). Diskusjonen ble effektivt fjernet. Etter min mening har administratorene et alvorlig ansvar for at ikke hele wikipediakonseptet blir ødelagt, ved at enkeltpersoner henges ut i artikler. Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Olav_Thon. Diskusjonen her viser fundamentalt manglende kunnskap om hva man kan tillate seg å ta inn i artikler om enkeltpersoner med hensyn til personvernet.
Wikipedia bør være et oppslagsverk med vesentlige fakta, og ikke personlige gapestokker, og en alvorlig trussel mot rettssikkerheten.
Generelt bør alle administratorer ha et ansvar her, men kanskje burde noen med egnet kunnskap om rettssikkerhet ha et spesielt ansvar? Negative, eller krenkende opplysninger om enkeltpersoner, må uansett ikke tillates å bli stående i en artikkel, før innholdet er tilstrekkelig klargjort i forhold til rettssikkerhet og integritet. --Friman 25. apr 2006 kl.22:24 (UTC)
Dette er bare nok et eksempel på hvordan sosialistene med sin sosialistiske agenda dominerer på norsk wikipedia. At sosialistsvina er misunnelige på Thon comes as no surprise. Anonymt innlegg ved 216.12.200.106
Friman, Wikipedia skal selvsagt ikke være en gapestokk, og jeg har selv tatt til orde for utelate informasjon om en person, ikke fordi det ikke var sant, men for at jeg mente at det ikke var nødvendig for vedkommende bli stilt ut i Wikipedia. Det er derfor ingen grunn til å sette opp administratorene opp mot resten. Administratorer er som alle andre mennesker med ulike meninger. Alle artikler har krav på å være balanserte, og de enkelte artiklenes diskusjonsside er nettopp forumet for å diskutere slik, hvilket jeg selv har gjort ved enkelte ganger.
Jeg er enig med deg i de overstående anmerkningene, men vi har da alle et ansvar her. Det er opplagt for meg at Olav Thon-artikkelen er ikke balansert hvis kun en negativ sak fra tiår tilbake er det eneste som står om mannen. Men den saken kan være en del av artikkelen om resten balanserer. Et lovbrudd av en kjent person er ikke i seg selv sjikane. Jeg blir derimot litt irritert når to grupper står mot hverandre og starter en redigeringskrig, og begge henvender seg mot administratorene, og begge parter er rasende for at administratorene ikke sensurerer den andre.
Hva denne aggressive anonyme fyren rett overfor her er rasende for uklart, men det er vel et generalt ubalansert raseriutbrudd mot et eller annet som bare han vet. --Finn Bjørklid 25. apr 2006 kl.22:48 (UTC)
I debatten på diskusjonssiden var det forøvrig en administrator på hver side. Men det er viktig ikke å gjøre administratorer til viktigere enn andre deltagere i debattene.
Forøvrig er jeg enig med Friman i at vi trenger en debatt som kan avklare en del grenser for hva som skal med i en slik artikkel. Denne epsioden er noe vi bør trekke lærdom av, også at det at det finnes referanser til noe, gjør det ikke til en sannhet. Haros 25. apr 2006 kl.23:05 (UTC)
Dette handler ikke om å «balansere» artikler med en passelig dose negativt, og en tilsvarende dose positivt. Det handler om personlig rettssikkerhet. Rettsstaten er tross alt bygd opp slik at når man har sonet en straff, så skal straffen ikke fornyes i en gapestokk mange år etterpå. Vi skal være klar over at Wikipedia vil fungere som et oppslagsverk, og da vil i praksis all negativ omtale ha en betydelig kraft i seg selv. --Friman 25. apr 2006 kl.23:10 (UTC)
Jeg kan være enig i det, og har tidligere argumentert for å utelate en person fra Wikipedia utifra samme argument, men det kommer likevel an på sak. Den negative informasjonen bør ha almen interesse, ikke bare at den er «sann» i seg selv. Eksempelvis, en hypotetisk hendelse: la oss tenke oss at statsministeren går ut med tanker om trafikksikkerhet i nyttårstalen, og blir selv tatt i en trafikkkontroll noen uker senere. Det kan være en relevant informasjon selv om den isolert sett sverter statsministeren. Det er absolutt relevant å diskutere dette. --Finn Bjørklid 25. apr 2006 kl.23:23 (UTC)
Jeg tror ikke du har fattet mitt poeng. Eksempelet med å nevne statsministerens trafikkbot vil sannsynligvis være relevant i en pågående debatt om trafikksikkerhet, eller offentlige tiltak med bøtelegging i den forbindelse, men episoden med trafikkboten vil være helt uaktuell i en «offentlig» biografi om personen, forfattet årevis i etterkant, fordi han ellers ville få en dobbeltstraff ved en offentlig fokusering på dette enkeltforholdet. Det ville selvsagt stilt seg annerledes dersom han, på grunn av gjentatte grove overtredelser, etterhvert ble offentlig kjent som «en av norges verste trafikkbøller».--Friman 26. apr 2006 kl.20:28 (UTC)
Jeg synes det er bra at «Frimann» reiser denne debatten. Jeg var selv svært kritisk til slik artikkelen sto, av flere grunner:
Personvern, en gammel sak som jeg mener det kan stilles spørsmålstegn ved hvor relevant det er å nevne. At vi ikke kan ha et generelt forbud mot å nevne slike «pinlige» saker er en annen ting. I artikkelen om Johan Bernhard Hjort er det for eksempel nødvendig å nevne hans nære forhold til nasjonalsosialismen i det han hadde en sentral posisjon ved opprettelsen av partiet NS.
Hvor korrekt var det som sto? En dårlig faksimile er ikke noe bevis, ikke minst fordi en rettssak kan ankes - og om de siste opplysningene er korrekt, så er vedkommende uskyldig. Men det vet vi ikke, fordi ingen ennå har sjekket. Hva gjør vi i mellomtiden? Lar vær å skrive noe om det.
Når jeg søkte på Google om det, så fant jeg INGEN henvisning til det. Jeg mener at det burde fått noen alarmklokker til å ringe. Og det står heller ikke noe om det i artikler om vedkommende i aviser, det er også noe å tenke på.
I det hele tatt, bedre føre var enn etter snar. Ulf Larsen 25. apr 2006 kl.23:34 (UTC)
Nå viste det seg, til alt overmål, at John Christian Elden (JCelden), bladde opp en Høyesterettsdom fra 1956 som omgjorde dommen som var referert i Dagbladet. Olav Thon har aldri sittet en dag i fengsel! Hele denne saken er en skam for konseptet Wikipedia, og viser nødvendigheten av administratorenes ansvar i slike saker --Friman 26. apr 2006 kl.08:46 (UTC)
Friman, du er på villspor når du tillegger administratorene et spesielt redaktøransvar her. Det ansvaret er felles for alle brukere, og hvem som helst kan gå inn og endre i en artikkel. Først dersom den blir beskyttet slik at bare administratorer kan skrive der, kan administratorene tillegges et spesielt ansvar for innholdet. Cnyborg 26. apr 2006 kl.11:03 (UTC)
Nå var det jo nettopp slik her, at artikkelen ble beskyttet av en administrator MED de famøse påstandene i artikkelen. Når det åpenbart er noen som forsøker på å opprette personlige gapestokker, bør artikkelen bestkyttes UTEN disse påstandene! - Og dette er redaktørenes ansvar. --Friman 26. apr 2006 kl.13:31 (UTC)
Jeg synes dette er en viktig debatt, men finner ikke artikkelen. Har dere sletta den? --Kjetil Lenes 26. apr 2006 kl.11:00 (UTC)
Eneste måte å virkelig fjerne de omstridte påstandene på er å slette artikkelen, ellers vil de til evig tid ligge i historikken, tilgjengelig for alle. Cnyborg 26. apr 2006 kl.11:04 (UTC)
Ja, det kan jeg forstå. Men hadde det ikke vært lurt å legge inn en liten notis, eller er det slik at Bokmålswikipediaen nå er dømt til for all framtid ikke å ha artikkel om Olav Thon? Skummelt i tilfelle, personer med ubehagelige hensikter er jo i stand til å legge inn mye ugrei feilinnformasjon. --Kjetil Lenes 26. apr 2006 kl.11:20 (UTC)
Denne problemstillingen dukket opp på engelsk Wikipedia i full blomst ved Seigenthaler skandalen. I det tilfellet ble de injurierende versjonene slettet fra historikken, men de «friske» versjonene med dette tatt ut ble gjenopprettet. Thon er en av de mest kjente forretningsfolkene vi har i Norge, og bør så absolutt ha en artikkel synes jeg. At en person ikke ønsker en artikkel om seg selv i Wikipedia er i seg selv ikke en god nok grunn til å slette (se kontroversen rundt Daniel Brandt på en: om artikkelen er seriøs og alt er verifisert (injurierende artikler kan og bør slettes), men det som er svært viktig med artikler om levende personer er at den har flere pålitelige kilder som kan verifisere hver påstand som står der. Sjakkalle 26. apr 2006 kl.13:05 (UTC)
Det er vel ikke fremkommet at Olav Thon ikke ønsker en artikkel her? Det er ihvertfall ikke derfor denne diskusjonen har kommet opp. Diskusjonen her går på Wikipedias ansvar for personvern.--Friman 26. apr 2006 kl.22:35 (UTC)
Forslag:
A. I velkomsthilsenen til nye brukere blir brukeren gjort kjent med personvernhensynet på oppslagsverket.
B. Alle bidragsytere blir oppfordret til å rapportere mulige krenkelser av personvernet til en egen diskusjonsside.
C. Administratorer som oppdager gjentatte forsøk på personlig sjikane, eller uttalelser som kan virke støtende overfor enkeltpersoner, sperrer vedkommende side for redigering, etter at slike uttalelser er fjernet. I tvilstilfelle rapporteres til:
D. Det oppnevnes en gruppe av administratorer med dokumentert kjennskap til rettsvirkning av negative omtaler og uttalelser, med hensyn til personlig rettssikkerhet og menneskerettigheter. Denne gruppen behandler tvilstilfeller. --Friman 26. apr 2006 kl.22:35 (UTC)
det er en fordel om brukere går gjennom og sjekker hvorvidt epostadressen er registrert, om den er riktig og om verifikasjon av den er gjennomført. Klikk deg inn på «innstillinger» på toppen av siden og se om fanen «brukerdata» sier at din epostadresse er verifisert. — Jeblad 26. apr 2006 kl.12:56 (UTC)
Administratoroppdraget er et tillitsverv man påtar seg for å bistå wikipediasamfunnet ved hjelp av tilgang til noen spesialverktøy.
På no: har vi et stort antall administratorer i forhold til størrelsen på wikipediaen. En rekke av disse er passive administratorer som ikke benytter sine administratorverktøy i særlig grad, og da spesielt ikke til 'samfunnsnyttige' oppgaver som vandalismebekjempelse og brukerassistanse. Man får nesten inntrykk av at de er utnevnt fordi de har skrevet gode artikler og derfor skal ha en opphøyet status.
Det er viktig å presisere at det å være administrator er et oppdrag, ikke en rettighet, utmerkelse eller belønning. (Administratorer har heller ingen høyere status enn andre brukere.) Administratorer som ikke benytter sine administratorverktøy til å bistå wikipediasamfunnet bør miste oppdraget sitt.
På sv: blir man valgt til administrator på åremål. Dette innebærer at administratorer må få uttrykkelig fornyet tillit en gang i året for å beholde oppdraget.
Vi bør enten følge sv:s eksempel, eller gjøre det enklere å sparke administratorer som ikke utfører oppdraget. --–Duffman 26. apr 2006 kl.13:39 (UTC)
Jeg lurer på hvor mye skade en administrator gjør om han eller hun ikke er spesiellt aktiv med admin-rettighetene. At adminer bør kunne gjenvelges har jeg i prinsippet ikke så mye imot, men det kan være et problem at folk kvier seg fra å ta omstridte men nødvendige avgjørelser. Husker jeg fikk omlag to-tredjedeler av debattantene mot meg her. Sjakkalle 26. apr 2006 kl.13:46 (UTC)
Å ha mange administratorer innebærer økt sikkerhet fordi sjansen for at vandalisme stanses blir større. Administratorer har også verktøy som er praktiske i andre sammenhenger (f.eks. slettingsfunksjonen, som gir bedre mulighet til å flytte artikler). Alle som har vist seg som pålitelige brukere og er rimelig aktive bør kunne bli administratorer. I tillegg tror jeg det øker både motivasjonen og ansvarsfølelsen til brukere. At alle ikke er like aktive hele tiden, eller ikke bruker administratorfunksjonene like mye, kan ikke være noe argument for å frata dem administratorstatusen. Folk er interessert i forskjellige ting, og noen vil helst skrive artikler, og gjør bare nå og da bruk av administratorfunksjoner, uten at jeg ser at det kan være noe problem. Vi har forøvrig en ordning som innebærer at folk som slutter helt å være aktive over et visst tidsrom blir degradert. Den svenske ordningen synes jeg er ytterst usympatisk og unødvendig, og det er da heller ingen andre wikipediaer som praktiserer et slikt system. Wolfram 26. apr 2006 kl.14:08 (UTC)
Inntrykket av at adminship blir brukt som en utmerkelse eller belønning bekreftes av uttaleser som at "Alle som har vist seg som pålitelige brukere og er rimelig aktive bør kunne bli administratorer." Jeg mener fortsatt at adminship er et oppdrag, og at de som ikke administrerer ikke bør være administratorer. --–Duffman 26. apr 2006 kl.14:41 (UTC)
Dersom en person aldri har gjort bruk av administratorfunksjoner trenger han eller hun dem kanskje ikke, og det samme gjelder naturligvis helt inaktive brukere. Men bare fordi ikke alle er like aktive innen vandalismebekjempelse og den slags som noen av de aller mest aktive her så betyr det ikke at de ikke kan ha bruk for administratorfunksjoner eller at vi ikke er tjent med at de er administratorer. Det jeg skrev over bygget på uttalelser fra Jimbo Wales (fritt etter hukommelsen) om hvem som bør kunne bli administratorer. Slik det fungerer på engelsk Wikipedia er forøvrig adminstatus beviset på at du er en betrodd bidragsyter og de har nesten tusen administratorer, så om det nå var slik (noe jeg ikke er helt enig i at det er) så er det i tilfelle ikke noe som er spesielt for oss. Jeg synes svenskenes system innebærer unødvendig personfokus og byråkrati som kan brukes til mer nyttige og konstruktive formål, og jeg er imot idéen om at man skal plikt til å gjøre en bestemt mengde arbeid. Folk har arbeid, studier eller skole, og må kunne avgjøre hvor mye tid de vil bruke på Wikipedia selv. Det er sunt for oss å ha et allsidig administratorkollegium, og jeg tror ikke det vil være noen god løsning at administratorfunksjoner bare innehas av en «elite» som bruker mye tid på ren administrering. Wolfram 26. apr 2006 kl.15:01 (UTC)
Da har vi ihvertfall samme mål, for jeg ønsker også å unngå at administratorene blir sett på som en elite. Å dele ut adminship på samme måte som den britiske dronningen deler ut honours - som utmerkelser og belønning for gode artikler - bidrar til å skape en adel. --–Duffman 26. apr 2006 kl.15:16 (UTC)
Netopp derfor mener jeg jo at alle som oppfyller de grunnleggende forutsetningene som vi har blitt enige om bør kunne bli administratorer, og at det skal være "no big deal", som Wales har sagt. Jeg har ikke inntrykk av at folk blir gjort til administratorer som belønning for gode artikler, men fordi de representerer et verdifullt tilskudd til Wikipediasamfunnet og er såpass erfarne at man regner med at de kan bruke administratorfunksjoner på en fornuftig måte til gagn for Wikipedia. Wolfram 26. apr 2006 kl.15:24 (UTC)
100 % enig med Wolfram her: Det å være admin bør absolutt ikke være et personpolitisk verv, men snarere et «sertifikat». Ved å ha flere administratorer oppnår vi (etter det jeg kan forstå) flatere (altså mindre hierarkisk) struktur og mindre eksklusivitet. -- Olve 26. apr 2006 kl.18:39 (UTC)
Det er nettopp det nåværende systemet som er personpolitisk: etter noen gode artikler eller god oppførsel belønnes man med adminship, uavhengig av behov og om man benytter verktøyene. Utnevnelser på ubestemt tid er udemokratisk. Det er derfor politikere sitter på åremål. --–Duffman 26. apr 2006 kl.18:48 (UTC)
Det er da ikke sånn det fungerer. Man blir spurt om man ønsker å bli foreslått eller man ber selv om å få administratorstatus. Når du eller andre spør folk så er det vel utfra en tanke om at de kan ha bruk for det, og det samme gjelder vel når de sier ja. Administratorstatus er ikke noe privilegium som det er noen grunn til å innføre tidsbegrensninger på, det er bare tilgang til nyttige ekstra verktøy som gis til brukere som er erfarne nok til å ikke misbruke dem, og som det ellers ikke er noen grunn til å begrense tilgangen til. Wolfram 26. apr 2006 kl.19:13 (UTC)
Duffman skrev: “Utnevnelser på ubestemt tid er udemokratisk. Det er derfor politikere sitter på åremål.” Men Wikipedia er verken en statsdannelse eller et politisk organ. Wikipedia er et leksikon. Vår oppgave er å produsere etterrettelig materiale, ikke demokratisk valgte sannheter. (Misforstå meg ikke: Jeg er absolutt en tilhenger av demokrati i politiske systemer.) Konsensus bygd på faglig arbeid er viktigere enn millimeterdemokrati her. Om 57 % her skulle tro at jorda er flat, så er dette flertallet i seg selv mindre interessant enn om disse er i stand til å oppdrive etterrettelige kilder for sitt syn. Jeg tror det er meget viktig å ha en stor «tropp» av administratorer. Både fordi et større tall gir mindre unnskyldning for disse til å bli for innbilske (!!!) og fordi et større antall personer med tilgang til adminverktøy gjør det mer sannsynlig at noen er på vakt. -- Olve 26. apr 2006 kl.20:28 (UTC)
Jeg tror kanskje en del sier ja til å bli administratorer uten å tenke på at det faktisk er en oppgave de påtar seg. Javist er de ikke noe mer enn en vanlig bidragsyter men de er bidragsytere som har fått en bøtte og en kost for å feie ut søpla som en del drar inn. De ekstra verktøyene de får er for å rydde i vandalisme, de er ikke for å smelle en stjerne på brøstet og si Jeg er Admin. Vi har en del helt ordinære brukere som har særdeles mye bra bidrag og som aldri har spurt om å bli administratorer. Jeg mistenker at en del av dem er veldig klar over at det de er flinke på er å skrive om sine smale felt og ikke feie skrot. Så får de som er flinke til å feie skrot gjøre det så de kan gjøre det de er best til. — Jeblad 26. apr 2006 kl.21:05 (UTC)
Olves kommentar om at "Vår oppgave er å produsere etterrettelig materiale, ikke demokratisk valgte sannheter" virker helt malplassert og usaklig. Hva har dette med administratoroppdraget å gjøre? --–Duffman 26. apr 2006 kl.21:29 (UTC)
Jeg hadde vel håpt at det ville gå rimelig klart frem hva jeg mente og mener — nemlig at (1) stadige omvalg av administratorer lett vil føre til fokus på personpolitikk på bekostning av viktigere mål; (2) flere administratorer fører til mindre hierarkisk/«vertikal» struktur; og (3) en overfokusering på lokalt demokrati og en minimalisering av admin-antallet vil lett kunne føre til økte (og unødvendige) nøytralitets- og inhabilitetsproblemer. Om dette vil stemme i praksis vet forsåvidt verken du eller jeg, men jeg uttrykker altså mitt oppriktige syn. At du så bruker uttrykk som «malplassert og usaklig» får vel stå for din egen regning... :] Olve 27. apr 2006 kl.10:25 (UTC)
Du kommenterer mitt innlegg med å si at "Vår oppgave er å produsere etterrettelig materiale, ikke demokratisk valgte sannheter." Hvordan kan du si at mitt ønske om større demokratisk prosess rundt administratorutnevnelser har noe med Wikipedias innhold å gjøre? --–Duffman 27. apr 2006 kl.10:33 (UTC)
Mitt syn på dette har jeg da allerede forklart (se bl.a. mitt innlegg av 27. apr 2006 kl.10:25 (UTC)) — inkludert umiddelbart før ditt (retoriske?) spørsmål). Merk ellers at «[en] større demokratisk prosess» ikke alltid er «en bedre demokratisk prosess». Mitt syn er altså at «en større demokratisk prosess» med (om jeg forstår deg rett) målsetningen å redusere antallet mennesker som har tilgang til administrasjonsverktøyene, er en de facto avdemokratisering som attpåtil fører til økt byråkrati og, med stor sannsynlighet også økt personfokusering. Les gjerne en:Wikipedia:What Wikipedia is not#What the Wikipedia community is not. Jeg tror det er mye fornuftig der. -- Olve 27. apr 2006 kl.20:38 (UTC)
Nei, du har ikke svart på mitt spørsmål. Du snakker om "etterrettelig materiale, ikke demokratisk valgte sannheter", altså om Wikipedias encyklopediske innhold. Men mitt forslag innebærer ingen endringer for Wikipedias innhold. Det dreier seg derimot om demokratisering av administratorvervet. --–Duffman 27. apr 2006 kl.20:42 (UTC)
Om mer energi skal brukes på personpolitikk, vil dette innebære mer vekt på personpolitikk. Denne energien er bedre å bruke på arbeide med dokumentasjon. (Vi er et leksikon, ikke en statsdannelse.) Jeg er, som du meget godt vet, en tilhenger av demokratisering av administratorvervet («slipp flere til» er mitt syn; du kan kanskje si at jeg vil legge mer vekt på demos og mindre på kratein sammenlignet med ditt syn), og NETTOPP DERFOR mener jeg at ditt forslag ikke er det beste. Det faktum at kun Svensk Wikipedia har et slikt system er verdt å tenke over. Men nå gir jeg meg ut av denne diskusjonen — har andre ting å gjøre. -- Olve 27. apr 2006 kl.21:01 (UTC)
Du slenger ut en kommentar om at "Vår oppgave er å produsere etterrettelig materiale, ikke demokratisk valgte sannheter". Men forslaget innebærer ingen endring i produksjonen av materiale. Det er provoserende at du nevner "demokratisk valgte sannheter" som om mitt forslag skulle innebære noe sånt. Valg av administratorer har ingenting med Wikipedias innhold å gjøre. Administratorer er ikke redaktører. --–Duffman 27. apr 2006 kl.21:15 (UTC)
Synspunktene til Olve tiltres! En annen fare med den svenske varianten, er at man kan få en egen «klan» av administratorer som velger hverandre «demokratisk» ut fra felles holdninger og interresser. Dessuten mener jeg at forslaget bryter mot Wikipedias grunnideer. --Friman 27. apr 2006 kl.21:31 (UTC)
Kan du forklare litt nærmere? Jeg skjønner ikke hvordan åremål kan medføre noe av dette. --–Duffman 27. apr 2006 kl.21:33 (UTC)
Forslaget forutsetter et slags «demokratisk» valg. Hvordan skal valget foregå ? - Og hvordan velger man nye administratorer? --Friman 27. apr 2006 kl.21:42 (UTC)
Akkurat som nå. Se WP:A. --–Duffman 27. apr 2006 kl.21:44 (UTC)
Hmmm.... Da vil kanskje allerede dagens ordning være en fare for «klan»dannelse. På de andre lands wiki (som jeg sjekket i farten) er det ikke noen slik avstemning. --Friman 27. apr 2006 kl.21:55 (UTC)
Det er nettopp det som er mitt poeng, og beveggrunnen for å se på andre ordninger. --–Duffman 27. apr 2006 kl.22:02 (UTC)
Den forsto jeg ikke helt... --Friman 27. apr 2006 kl.22:12 (UTC)
Mitt poeng var nettopp at dagens ordning innebærer en fare for «klan»dannelse, en adel, med medlemmer som utnevnes på livstid etter en såkalt "popularitetstest". --–Duffman 27. apr 2006 kl.22:20 (UTC)
Vel... Men jeg ser ikke noen fare med inaktive administratorer. Som vi sier i offentlig forvaltning: Den som ikke gjør noe - gjør ihvertfall ikke noe galt. --Friman 27. apr 2006 kl.22:27 (UTC)
Dagens ordning innebærer at folk som etter å ha bidratt på Wikipedia en viss tid (lenge nok til å bli fortrolig med hvordan ting fungerer her) får tilgang til ekstra verktøy som vi ikke gir f.eks. anonyme brukere fra en hvilken som helst skole. Alle som velger å bli aktive og konstruktive brukere her kan få tilgang til disse verktøyene. Når folk først har gjort dette er det ingen grunn til å ta fra dem verktøyene igjen, utenom hvis de slutter å være aktive eller hvis det er spesielle grunner. Hvis du mener WP:A fungerer som en popularitetstest bør vi diskutere en omorganisering. Det er viktig at det er så objektive og tekniske kriterier som mulig som legges til grunn for utnevnelsene. Som jeg nevnte i innlegget lenger ned er hensikten med WP:A bare å avgjøre om en bruker er erfaren nok til å bli administrator. Wolfram 27. apr 2006 kl.22:29 (UTC)
Det er overhodet ingen grunn til at brukere som allerede er administratorer stadig skal måtte gjennomgå popularitetstester. Det har lite med demokrati å gjøre, og det tar fokus bort fra det vi holder på med her: å skrive en encyklopedi. Ikke minst tar det krefter og har potensiale til å skape en utrivelig atmosfære. Hensikten med WP:A er å avgjøre om en bruker er erfaren nok til å bli betrodd administratortilgang; for eksisterende administratorer har dette ingen hensikt. Det bør være et mål at alle som er forholdsvis aktive og bidrar konstruktivt kan være administratorer hvis de ønsker det. Fjerning av administratorstatus bør bare skje som følge av forhold som har direkte forbindelse med (mis)bruk av administratorfunksjoner (noe som heldigvis aldri har vært og forhåpentligvis aldri blir nødvendig) eller etter mer tekniske kriterier (inaktivitet). Det er det systemet samtlige wikipediaer bortsett fra svenskene praktiserer. Jeg synes egentlig heller ikke svensk Wikipedia er noe godt forbilde på noe område. Wolfram 27. apr 2006 kl.21:53 (UTC)
Valg og åremål kan neppe sies å ha "lite med demokrati å gjøre". Å kalle valg for popularitetstester er billig retorikk. --–Duffman 27. apr 2006 kl.22:01 (UTC)
Administrator er ikke et verv som romersk konsul. Det innebærer ingen spesiell makt, bare tilgang til verktøy som av naturlige grunner ikke gis uerfarne brukere. Bortsett fra at verktøyene ikke kan gis til uerfarne eller useriøse brukere, er det ingen grunn til å begrense tilgangen til dem blant erfarne brukere som over lang tid har bevist at de er fornuftige og til å stole på. Å holde slike valg stadigvekk vil essensielt bli popularitetstester, og det vil bli en belastning som vil skade arbeidsmiljøet her, uten at Wikipedia vinner noe på det. Stadige omvalg vil gjøre administratorfunksjonene til en «karrierevei» og ekskludere mange brukere som først og fremst er interessert i å bygge opp et leksikon og skrive artikler. Wolfram 27. apr 2006 kl.22:10 (UTC)
Enig! Og med samme begrunnelse bør dagens ordning med valg (FOR/MOT) av nye administratorer slettes. --Friman 27. apr 2006 kl.22:17 (UTC)
Da må den erstattes av en annen måte å sjekke om det er støtte for at en person blir administrator på. Tidligere ble det gjort ved at en byråkrat bare satte administratorrettigheter, men så dukket det opp et konkret tilfelle hvor en det ble strid om at en person fikk slike rettigheter. Problemet der ligger nok i at det fungerer greit med bare personlig kontakt når det er få brukere, men nå er det over 10000 registrerte brukere, og da trengs litt mer sikkerhet. Tanken bak avstemningen er at det skal være mulig for alle wikipedianere å si fra om de har tillit til en person eller ikke, og på en eller annen måte må det være anledning til å gjøre det. Cnyborg 27. apr 2006 kl.22:33 (UTC)
Ja, vi bør nok beholde et system der folk kan få sagt sitt i forkant av utnevnelser, men det bør kanskje tydeliggjøres hva vurderingen dreier seg om. Jeg er ikke fremmed for et krav om at motstemmer må ha en saklig begrunnelse. Wolfram 27. apr 2006 kl.22:37 (UTC)
Det høres bedre ut, ja. Dagens ordning på no:wiki med FOR/MOT, virker på meg som et slags «demokratisk» valg, noe som ikke kan samsvare med idéen bak wikipedia. --Friman 27. apr 2006 kl.22:48 (UTC)
Enig i det med begrunnelse. Å tildele administratorrettigheter er i utgangspunktet noe som er greit så lenge ikke noen har innvendinger, og da bør man vite om innvendingene er seriøse eller om det bare er personlige antipatier. Men jeg mener at det ikke påvirker for/mot-systemet; vi kan ikke bare ta imot innvendinger uten å også åpne for at folk kan uttrykke støtte. Cnyborg 27. apr 2006 kl.22:52 (UTC)
Synspunktene til Olve og Wolfram tiltres! Men jeg er tilbøyelig til å mene at det bør være en inngangsprosedyre av en eller annen art. Inntil vi har noe bedre, bør dagens ordning beholdes. M Haugen 27. apr 2006 kl.22:27 (UTC)
For øyeblikket er det nok en del brukere som har helt feil inntrykk av hva «administrator» vil si. Det er ikke en utmerkelse men å få en bøtte og en kost i form av et par ekstra knapper og lenker å trykke på. Det er veldig lite spennende. Avstemmingen er for å få folk i tale om det er noen uobserverte problemer. Jeg er imidlertid veldig enig med Duffman at noen form for mekanismer burde på plass for å fange opp de som misforstår og legger mer i det enn å være en av «bøtteballetten». Selv skreiv jeg langt mer artikler før jeg ble utstyrt med bøtte og kost, og jeg tror dette er en gjenganger. Kanskje bør vi være tilbakeholdne med adminutnevnelser fordi noen av bidragsyterene er for viktige som innholdsprodusenter sammenlignet med den noe mer prosaiske bøtteballetten? Jeg spurte en bidragsyter her om dagen men håper vel egentlig at han fortsetter som anonym bidragsyter istedenfor å involvere seg i vedlikeholdsarbeid. — Jeblad 28. apr 2006 kl.03:53 (UTC)
Jeg husker hvor fint det var før jeg ble administrator, det var den tiden jeg hadde tid til å skrive lange, fine artikler. Ser man på listen over bidragene mine ser det ut til at jeg er mye mer aktiv nå enn for 8 mnd siden, men det er ikke den hele og fulle sannhet. Flesteparten av bidragene mine nå er jo sletting, merking med opprydning, uncyklopedisk o.l., samt klaging på diskusjonssidene til nye brukere om at de har gjort feil med bildelisenser. Jeg støtter det Hr. Blad skriver her. Kjetil Ree 28. apr 2006 kl.07:13 (UTC)
Vi er nå alle noe forskjellige. Jeg er fortsatt mest interessert i å være innholdsprodusent, grave meg ned i mine tema, lese tilleggsstoff, og er ikke så mye "administrator" som andre, men jeg har min dager hvor jeg er bidrar med å rydde opp, vaske gulvet, forbedre stubber, språvaske etc - og det er kjekt det også. Derfor forsøker jeg også å holde meg unna de debatter med mest temperatur i. I steden har jeg forsøkt å være den vennlige verge for enkelte nykommere. Over tid blir man litt kjent med andre navn her og jeg synes å merke at de fleste av oss fyller ulike "roller". Jeg synes det er veldig ålreit. Det eneste negative er at siden jeg er mest opptatt av å produsere stoff, det vil si sitte med hodet nede i skotsk middelalder, er at jeg rett og slett ikke kan absolutt alle tekniske sider om Wikipedia, og en gang fikk jeg slengt etter meg "bør ikke du som administrator kunne dette?" Tja, hvis det var en eksamen å gå opp til... --Finn Bjørklid 28. apr 2006 kl.12:08 (UTC)
Løsning: Riktig, Admin'er har bøtte og spade og det er et oppdrag; ingenting annet. Alikevel er man stolt av å være admin. Man ser "jeg har vært admin siden [...]", men aldri "jeg er admin så du kan bare spørre meg og jeg hjelper til mot vandalisme her på WP". På nominasjoner står det "mange fine artikler". Det er en uskreven regel at man må ha en utmerket artikkel for å bli admin. Hele den greia om å være stolt over adim er pga mangel på andre muligheter. Hvis man scorer flest mål i fotball sier folk "du er flink" og man blir toppscorer. Bør man ikke ha slikt her? Mange bruker masse tid på WP og har ikke noe i mot å høre at de er flink ol. Vi har jo "stjerne i margen". Men hvor mange har fått det? En håndfull!
Enden på visa bør bli at å være admin er kun et oppdrag, men fordi man er til å stole på. Derimot; er man god bidragsyter, vennlig, dyktig eller lignende bør man bli gitt en stjerne i margen. Dette bidrar til økt trivsel på Wikipedia! (slik som Kjetil R, som for min del har vært hyggeligste mann på WP og fortjener en stjerne i margen :D !)
Enig?
Marcus 29. apr 2006 kl.21:52 (UTC)
Det er ikke en uskreven regel at man må ha skrevet en «utmerket» artikkel for å bli administrator. Tanken har ærlig talt aldri streifet meg, og det er i tilfelle en misforståelse av hele «utmerket»-utmerket. Det oppfordres ikke til å annonsere at man er administrator, og den anerkjennelse man får får man nok som følge av helt andre forhold. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til premieringssystemer. Det er få brukere som skriver for å samle medaljer, og Wikipedia er ikke en konkurranse. Gjør man en verdifull innsats er man nok klar over det selv, og kan glede seg over fruktene av sitt arbeide. Wolfram 29. apr 2006 kl.22:02 (UTC)
Da har du misforstått. Såklart, WP er ikke en konkurranse. Og det skal ikke finnes noen form for premiering. Men man må være litt hyggelige mot hverandre. De som fortjener kan jo få en stjerne i margen? Ikke hele tiden såklart, men la oss være litt mer hyggelige mot hverandre; det hører kanskje ikke med til et leksikon, men så er det jo tross alt vi som lager hele leksikonet, da! Marcus 30. apr 2006 kl.08:49 (UTC)
Wikipedia er ikke en konkurranse, men noe av grunnen til at folk bruker mye av sin fritid på det er at man ikke bare gjør det som en samfunnsinnsats, men det faktisk tidvis er veldig hyggelig. Norske Wikipedia er et samfunn, man blir kjent med hverandre (på en digital måte), og for min egen del har jeg funnet spor av gamle venner jeg ikke har sett eller snakket med på tiår, som Kjetil Lenes, Jan Bojer Vindheim, og jeg skal vel ikke dra inn Tron Øgrim for han vil ikke huske meg, og vi hjelper hverandre, vi spør hverandre om hjelp, vi har trivseltiltak som blant annet «utmerket artikkel», og vi kjefter på hverandre for bagateller, roer oss ned og jobber videre. Fruktene av arbeidet er egen blant annet selvrealisering ved at man kan glede seg selv (og andre) ved å finne ut av ting og lære mer. Jeg blir stadig imponert av vanlige mennesker på Wikipedia som er rett og slett geniale. Wikipedia er et svært underlig demokratisk system bestående av rare pioneer. Det er stundom lett å glemme. Selv Leiv Eiriksson var ikke klar over at han hadde oppdaget et nytt kontinent. --Finn Bjørklid 30. apr 2006 kl.22:21 (UTC)
Jeg må stille et spørsmål om kursivering av bøkers tittel. Det forkommer at en boktitel består av to setninger. eller to ledd med strek eller komma mellom som f,eks disse to
Den tredje mann. Beretningen om Hjalmar Johansen,
Fra Lindberg til Dan Viking - Atlanterhavsflyninger
Skal alt, eller bare første ledd kursiveres? Hilsen F.bendik 27. apr 2006 kl.10:06 (UTC)
Alle ledd av selve tittelen — altså både hovedtittel og undertittel — kursiveres. -- Olve 27. apr 2006 kl.10:28 (UTC)
Jeg mener at begge skal være i kursiv. Formelt er det å betrakte som en tittel. Jeg ser at når engelskmennene referer til en artikkel i en bok, kurseverer en del kun bokens tittel og setter artikkelen i gåsetegn. Jeg tenderer til også å sette artikkelen i kursiv. Men det er meg. Det skulle ikke forundre meg om Nina kommer og forteller meg hvordan det egentlig skal være. :-) --Finn Bjørklid 27. apr 2006 kl.10:31 (UTC)
Som Olve skriver, heter det tittel og undertittel. I mange situasjoner er det påkrevet å oppgi begge deler for å gi leseren et riktig inntrykk av bokas emne og innhold, fordi hovedtittelen (som i de to eksemplene ovenfor) har preg av en spissformulering. Andre ganger - som med Nordahl Grieg under krigen, dokumentasjon, tekster, kommentarer - er undertittelen mer å betrakte som en sjangeranvisning, og kan sløyfes. En tredje variant er Nordahl Grieg, en dikter og hans tid hvor undertittelen er en utdypning av tittelen, men hvor tittelen også kan stå alene.
Jeg mener at begge deler skal kursiveres. Hvis ikke skaper vi et forvirrende inntrykk av at det ikke-kursiverte er en annen type informasjon om boka. Jeg anbefaler å skille tittel og undertittel med et komma, selv om korrekt bibliotekar-bibliografisk skikk krever mellomrom kolon mellomrom. M Haugen 27. apr 2006 kl.22:22 (UTC)
For, 
Imot eller 
Nøytral
For --Torstein 6. apr 2006 kl.08:45 (UTC)
Imot ZorroIII 6. apr 2006 kl.08:38 (UTC)
Nøytral - Soulkeeper 6. apr 2006 kl.10:18 (UTC)
![[5]](https://de.wikipedia.org/wiki/Bild:H%C3%B6fen_hecke1.jpg){kind=link}
![[8]](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Image:H%C3%B6fen_hecke1.jpg){kind=link}
![[9]](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Image%3AH%C3%B6fen_hecke1.jpg&diff=1754898&oldid=1754770){kind=link}