Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-18

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Penger fra staten, med betingelser

Staten skal støtte nettleksikon med 5 millioner, se http://www.dn.no/etterBors/2014/04/09/sttter-nettleksikon. Dette er nok ikke noe for Wikipedia:

Dersom Wikipedia skal kunne få tilskudd, må det nettbaserte leksikonet legge om sin praksis med usignerte artikler.

- Ett av kriteriene har vært at artikler skal være signert. Det vil være et veldig viktig premiss for tildeling av støtte. Stortinget har lagt til grunn at signert innhold er viktig for å kunne utøve kildekritikk, sier Widvey.

ZorroIII (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 17:59 (CEST)

Glem det.--85.166.159.35 9. apr. 2014 kl. 18:21 (CEST)

Lex DnL det der. Ante meg at noe slikt kom til å komme fra det hold. Vi lever vel godt videre okke som. «Stortinget har lagt til grunn at signert innhold er viktig for å kunne utøve kildekritikk, sier Widvey.» {{tr}} Jaja! Da er ikke malklistring nok likevel. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 19:18 (CEST) (Men det hadde vært kjekt hvis noen ikke fant hva Stortinget hadde lagt til grunn, da.)

Ikke glem at det var et prosjekt som mistet pengene sine (1 million mener jeg å huske) til denne potten på 5 millioner, nemlig Godal sitt tidligere prosjekt før snl.no, og de likte det ikke, se artiklene: Dagsavisen 29 november 2013 «Bekymret over kutt til lesetiltak» og Dagsavisen 29 november 2013 kronikk «Norge er et forbilde» Videre skal vi huske på at Godal har uttalt at hun må ha hele potten. Nå blir det altså Nasjonalbiblioteket som skal administrere. Videre står det i artikkelen at: «Stortinget har lagt til grunn at signert innhold er viktig for å kunne utøve kildekritikk, sier Widvey.» Wikipedia er alene om noteapparatet sitt og det finnes knapt noen bedre måte å legge tilrette for kildekritikk enn å vise hvor stoffet kommer fra. Men det vil altså være Nasjonalbiblioteket som bestemmer og ikke universitetene eller snl.no og dette ser ikke ut til å omfatte penger til drift, men til artikkelproduksjon. Dette var en uventet vendig, spennende å få se hva som nå skjer. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  9. apr. 2014 kl. 19:31 (CEST)

Viktig å også huske på at Nasjonablblioteket har gitt Wikipedia et eget referanseverktøy for bøker som ligger i Bokhylla deres !!! se diskusjon på Torget her. Det blir veldig spennene å se hva Nasjonalbiblioteket tenker nå. snl.no har bedt om penger til drift og dersom de får det får de støtte fra universitetene til at universitetsansatte skriver artikler. snl.no har såvidt jeg kan se ikke søkt om penger til artikkelproduksjon. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  9. apr. 2014 kl. 19:45 (CEST)

Dette ser ut som skreddersøm som ikke akkurat er laget etter mål for Wikipedia. Vi lever nok godt allikevel, det ville ikke SNL gjort. Jeg har sagt det mange ganger, men vil si det igjen, det er bra vi har konkurranse, for monokultur er aldri bra. Haros (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 19:55 (CEST)

Det er kanskje verdt å lese kriteriene for tilskuddet en gang til? (Word). Det står at artikler skal være signert , det er alle våre artikler inklusive alle artikkelendringer (eksempel). Vi har også stabile signerte versjoner (eksempel). Det understrekes at ordningen skal sikre mangfold: Tilskotsordninga vil leggje til rette for fleire formidlingskanalar for fagfolk og bidra til å oppretthalde norsk som eit levande fagspråk. Det mest interessante ved kriteriene er kanskje dette: - støtten skal fremme fagformidling på bokmål, nynorsk eller samisk. Jeg kan ikke helt se hvordan dette er "skreddersydd" for noen andre enn Wikipedia, vi er det eneste nynorskleksikonet og det eneste samisk-leksikonet som samtidig fyller kriteriene om breddeinnhold. Her åpner det seg mange muligheter. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 10. apr. 2014 kl. 18:27 (CEST)

Takk for den lenken. Der kom skreddersømmen på plass. Her står (understrekningen er min):

5. Hva det kan søkes om støtte til

Det kan søkes om tilskudd til utvikling og drift av nettbaserte leksikon. Leksikonet skal være gratis tilgjengelig for publikum. Det gis ikke tilskudd til etablering av nye leksikon.
Det gis ikke tilskudd til tiltak som ordbøker, bygdebøker, blogger, lærebøker og leksikon med ett eller få fagfelt.
Det kan søkes om tilskudd for ett år av gangen.

Dette innebærer at Nasjonalbiblioteket er satt til å administrere en tilskuddsordning til drift av blant annet snl.no (allkunne og vel noen andre allerede eksisterende kan kanskje også være aktuelle). Nasjonalbiblioteket har ikke frie hender til å utvikle leksikoninnhold på nettet slik dette er skrevet. Utvikling kan nok ikke her forstås som artikkelutvikling, men går på utvikling av programvare som artiklene ligger i. Signerte artikler i denne sammenhengen er designet for å holde Wikipedia utenfor. Vi står for det vi signerer med brukeridentiteten vår, men våre artikler kan ikke i denne sammenhengen betraktes som signert. Wikimedia Norge var vel aldri aktuelle for støtte og de drifter da heller ikke leksikon. Wikipedia er virtuelt og kan ikke motta penger. Det er Wikimedia Foundation som drifter serverne og programvaren som Wikipedia bruker og de er nok ikke aktuelle som støttemottaker. Greit å få premissene på plass.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  10. apr. 2014 kl. 19:46 (CEST)

Ja også glemte jeg å sitere «4. Hvem kan søke: Utgivere av leksikon kan søke om tilskudd.» I tilfellet Wikipedia er det WMF som er utgiver.Det er altså ikke en bevilgning til leksikonutvikling sånn generelt. Men det blir interessant å se om allkunne.no som er nynorsk søker og evt hvordan de blir vurdert? snl.no v Godal har vært klar på at hun må ha hele potten for å klare videre drift.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  10. apr. 2014 kl. 20:10 (CEST)

Etter å ha lest Tilskuddsordning for nettbaserte leksikon - retningslinjer så kan jeg ikke se hvordan Wikimedia Norge kan søke på disse midlene, rett og slett fordi de ikke er utgiver av noe leksikon. Det er imidlertid mulig for Wikimedia Foundation å søke og det er ingenting i kriteriene som hindrer det. [Det finnes noen formuleringer fra WMF som indikerer at de ikke vil motta statlige midler, så vet ikke hvor realistisk det er at de vil søke.] Det sagt så tror jeg det vil bli vist til at utgiver ikke er norsk, selv om ikke dette er eksplisitt satt som kriterium. Av andre leksikon utover Store Norske så er det kun Allkunne som er innenfor kriteriene. Nesten alle andre leksikon blir avskåret i punkt 5, mens Lokalhistoriewiki blir avskåret i siste paragraf i punkt 4. — Jeblad 10. apr. 2014 kl. 20:53 (CEST)

Det kan jo bli påkrevd med en lang semantikkdrøfting av hva "signert" betyr for noe. Eksempelvis er 2/3 av alle artiklene i SNL signert "Store norske leksikon (2005 - 2007)", at kategorien har lagt til en fagansvarlig som i de fleste tilfeller ikke har bidratt til teksten i artikkelen gjør at hoveddelen av SNL vil stryke på flere mulige tolkninger av hva ordet "signert" presis kan bety. Summerer vi andelen tekst på norsk Wikipedia som er skrevet av forfattere med kjent navn, er det trolig større enn den 1/3 på SNL som har navngitt forfatter{{tr}} Ellers er jo forestillingen om at signering «er et veldig viktig premiss»" i leksikonforstand en nyskaping. I tidenes mest banebrytende leksikon, opplysningstidens franske Encyclopédie var 50% av alle artiklene helt anonyme og den andre halvdelen pseudonymt/inisialsignert. Så hvis kriteriene for leksikonkvalitet hadde utelukket de fleste tidligere leksikon kjent for kvalitet virker jo kriteriene litt kunstige. H@r@ld (diskusjon) 10. apr. 2014 kl. 22:30 (CEST)

Det blir vel til syvende og sist opp til Nasjonalbiblioteket, og deretter Kulturdepartementet, å vedta hvem som oppfyller kriteriene til å søke. Her er vi alle "hobbyjurister" så dette vil vel bare kunne avgjøres av staten selv. Men jeg ser ingen formuleringer om at ikke for eksempel Wikimedia Norge skal kunne søke på noe av en slik statlig pott. Det må i så fall være til et godt og verdig formål. Når man lyser ut statlige midler så er staten ofte forsiktig med å ekskludere noen. Her støter man mot lovverk og avtaleverk som skal sikre mest mulig åpne prosesser. Bjoertvedt (diskusjon) 10. apr. 2014 kl. 23:32 (CEST)

Det er alltid lov å prøve seg, men denne gangen er jeg temmelig sikker på at regelen om den berømmelige snøballen sin sjanse gjelder. Hva slags tiltak som skal få støtte er et politisk spørsmål etterpå utformes reglene (skreddersys) slik at alle som søker likebehandles og fyller de det politisk vedtatte formålet så fint da får de støtte og andre søkere får et begrunnet avslag med beskjed om at de ikke oppfyller kravene, i dette tilfelle at det antagelig kun er snl.no og muligens allkunne.no som kvalifiserer til å fylle det politiske formålet. Resultatet vil være helt korrekt likebehandling etter forvaltningsloven. At det kanskje ikke er politisk særlig mye likebehandling er politikk og ikke juss. At snl.no ikke helt har orden på signeringen sin er noe litt annet. For de av oss som sjekker leksikonet i Bokhylla (skannet papirutgave) så er det ganske klart at majoriteten av artiklene i papirutgaven er signert, det er imidlertid ikke tatt vare på i den elektroniske utgaven. At snl.no i tillegg har latt nyere fagansvarlige stå som forfatter på artikler som i følge papirutgaven er skrevet av andre er jo ikke et argument for at Wikipedia skal få støtte. At snl.no også har et enormt behov for oppdatering er jo også klart, jeg finner stadig vekk artikler der som viser seg å ha vært praktisk talt uendret i 20-40 år. WMF har nok heller ikke mye sjanse når her står «- støtten skal fremme fagformidling på bokmål, nynorsk eller samisk», hvordan skal de kunne skille mellom alle våre underholdende artikler om Ezio Auditore, Nestorer og våre faglig grundige om Sjakk. Nei skreddersøm er og blir skreddersøm og politikk er politikk. Slik disse kriteriene er utformet så blir Nasjonalbiblioteket nok ikke stort mer enn et sandpåstrøingsorgan. Men politikerne ville ikke ha beslutningsmyndigheten i departementet og har derfor delegert den til et underordnet organ. Husk hvor mye spetakkel det ble av Lysbakkensaken hvor beslutningsmyndigheten lå i departementet. Men for all del, det er lov å prøve seg.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  10. apr. 2014 kl. 23:57 (CEST)

Jeg fikk som pressetalsmann for wikipedia en epost fra digi.no om dette. Mitt skriftlige svar ble tatt inn i sin helhet i artikkelen nettavisa skrev om saken. De tok også med en lenke jeg gav til denne diskusjonen her på Tinget. Artikkelen heter Gir ikke penger til Wikipedia. --Harald Haugland (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 00:32 (CEST)

Her er er pressemeldingen fra Kulturdepartementet Nasjonalbiblioteket lyser ut tilskotsordning for nettbaserte leksikon, og her er Nasjonalbibliotekets side Utlysning av tilskudd til nettbaserte leksikon . På siste side oppgis det en søknadsfrist 16. mai 2014 og vises til Tilskuddsordning for nettbaserte leksikon - retningslinjer, så dette er nok kriteriene slik de vil bli brukt i år. — Jeblad 11. apr. 2014 kl. 01:43 (CEST)

Der gjorde du en god jobb Harald Haugland.

• Og her er en del interessant som H@r@ld peker på; dette som politikerne kaller "signerte" artikler. Jeg har ingen grunn til å tro annet enn at politisk betyr dette snl.no-metoden, men hva er så snl.no-metoden? Hvem har skrevet artiklene i snl.no, som H@r@ld peker på er en masse av dem merket med «FORFATTER AV DENNE ARTIKKELEN Store norske leksikon (2005 - 2007)» og hvem var dette og når skrev så denne forfatteren da?
  
• Siden jeg nå en gang er en nysgjerrigper så tok jeg meg en titt på nettartikkelen til snl.no om Afghanistan og så tok jeg en titt på et par papirutgaver av Store norske leksikon, eller rettere som det het Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon og hva som faktisk stod i papirutgaven av leksikonet og hvem som har skrevet artiklene der. Her er lenke til papirutgavene i Nasjonalbibliotekets Bokhylla (lesbar for norske IP-adresser):
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon 3. utgave fra 1995 bind 1 (sidene 54-59 )
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon 2. utgave fra 1986 bind 1 (sidene 52-57 )
• Til min store forbauselse så var artiklene om Afghanistan i papirutgavene svært mye mer omfattende i papirleksikonet enn i nettleksikoneg. Når jeg så nærmere etter så viser det seg at den opprinnelige artikkelen om Afghanistan nå ikke lenger er en artikkel men den er flere. Enkelte avsnitt er tatt ut som selvstendige artikler (ikke dermed sagt at det er noe galt med det).
  
• Nåværende artikkel om Afghanistan er "signert" og det er også artiklene i papirutgavene (men Afghanistan-artikkelen i papirutgaven har forskjellige forfattere for de forskjellige delene av artikkelen). Under de fleste av delene i artikkelen står det noen initialer og i begge utgaver av papirleksikonet er det flere forskjellige signaturer i artikkelen. Bakerst i bøkene står det hvem som skjuler seg bak initialene.
• I 2. utgave under delen om musikk (side 55) står initialene OKL som er Ola Kai Ledang, professor. I 3. utgave (side 58) står det ikke noen signatur før under neste del. Teksten i den lille delen om Afghanistans musikk gjenfinner jeg nå i en egen artikkel som altså er signert av: «FORFATTER AV DENNE ARTIKKELEN Store norske leksikon (2005 - 2007)» Denne artikkeldelen/nettartikkelen er identisk (med unntak av at i nettversjonen er det som opprinnelig var de to innledende setningene flyttet til slutten av artikkelen). Hvem som gjemmer seg bak signaturen må man altså gå inn i de eldre papirutgavene for å finne ut og omtalen av Afghanistans musikk viser seg å være nesten 30 år gammel.
  
• Jeg har nå funnet ut hvor en del av papirutgavens Afghanistan-artikkel ble av i nettleksikonet og hvem som skrev det, men det må jo være mer stoff som er flyttet til andre artikkeloverskrifter. Jeg går over til neste avsnitt i papirutgaven, delen om historie gjenfinner jeg i en egen artikkel og denne artikkelen er signert, den er tydelig merket med: «FORFATTER AV DENNE ARTIKKELEN Bjørn Johannessen». Men når jeg undersøker teksten i de gamle papirutgavene, hva finner jeg da?
  
• Jo, et veldig godt samsvar med teksten i 2. utgave av papirleksikonet fra 1986. I nettutgaven er innledningen og delene «Selvstendigheten» og «Republikk» er (med unntak av at den siste setningen er fjernet) identisk med det som stod i leksikonet i 1986, men i 1986-utgaven oppgis som forfattere «HHo/KAT». Bak disse initialene gjemmer seg Haakon Holmboe, rektor og Knut Are Tvedt, forlagsredaktør, cand. philol. Denne første delen av artikkelen er beholdt i 1995-utgaven, og nå er det også samsvar mellom papirutgaven og nettutgavens del «Sovjetisk invasjon» og det meste av delen «Kampen om Kabul: 1989–1996» (de siste 3,5 delen i nettutgaven er nye). Nå oppgir papirutgaven «HHo/GF» som forfattere og GF er Gunnar Filseth. Nå har jeg jobbet meg gjennom de første 5 sidene av de litt mer enn 8 sidene en utskrift av artikkelen vil være og finner altså at godt over 60% av den "nye" artikkelen i snl.no er nesten 30 eller 20 år gammel. Siden 4. utgave av papirutgaven ikke er tilgjengelig for norske IP-adresser får jeg ikke sett hvem som oppgis som forfatter der, men det går an å se hvilken tekst nettutaven arva fra 4. utgave som tross alt "bare" er omtrent 10 år gammel. Så gjør jeg en sammenligning mellom antall ord og tegn i den artikkelen som kom fra 2005-utgaven og det som nå står i artikkelen. Artikkelen er med unntak av noen få ord en kopi av 2005-utgaven med et tillegg av 172 ord (litt under 1000 tegn). Artikkelen er økt med en 5-6% fra papirutgaven. Så hvem skrev egentlig dette? Jeg synes snl.no i alle fall bør slutte å kalle fagansvarlig for en nettartikkel for forfatter og endre dette i basen sin. At snl.no oppgir som forfatter en person som har bidratt med 5-6% av teksten i en artikkel har jeg litt problemer med å like. Som forfatter for hele artikkelen oppgis altså nå en helt annen person i nettutgaven. Og jo da det går an å se i historikken at artikkelen opprinnelig kom fra papirutgaven, men er det særlig opplagt for den alminnelige leser å slutte seg til at oppgitt "signerende" forfatter har skrevet 5-6% av teksten? (og jeg ble ikke veldig forbauset for dette har jeg sett i snl.no når jeg har sett på andre artikler ved tidligere anledninger).
  
• Videre så er jeg heller ikke så trygg på hvor revidert en tekst er når den nesten ord for ord står slik den ble trykt i 1986. Riktignok er dette gammel historie, men synet på historien har en tendens til å endre seg over tid, så hvor god er en tekst som tross alt er skrevet for nesten 30 år siden? (Og hvis noen lurer på hvor jeg har 40 år fra så er det tekst jeg ved en annen anledning gjenfant i Aschehougs gamle leksikon. Store norske leksikon er tross alt resultatet av at Aschehoug og Gyldendal slo sammen leksikonene sine og selv om et "nytt" leksikon oppstod så ble ikke alle artiklene totalrenovert/omskrevet/oppdatert, sånn er det med leksikon, nye utgaver betyr at noen % av teksten er revidert, viktig tallmateriale og en del av teksten er oppdatert og resten stod i forrige utgave.) Hva får vi skattebetalere for statsstøtten:
  • Vi (dvs norske skattebetalere) får altså teknisk støtte til å ta vare på kulturarven vår og er det et leksikon hvor deler av teksten er minst 30 år gammel kulturarv?. Et leksikon med et enormt behov for oppdatering. I Norge elsker vi leksikon, det er vel knapt noe land i verden som har hatt så mange generelle leksikon samtidig og hvor befolkningen gjennom generasjoner har investert i å ha minst ett leksikon i hylla. Sverige hadde en nasjonalencykopedi og måtte legge den ned mens Store norske solgte for fulle mugger. Vi er fryktelig glade i leksikon i Norge. snl.no er en del av kulturarven får, men i øyeblikket nok nokså antikvarisk og papirutgavene er tatt vare på av Nasjonalbiblioteket i Bokhylla deres.
  • Det vi ikke får er datert informasjon. I Wikipedia kan du se hvor gammel en tekst er, i snl.no må du gå til papirutgavene for å finne ut hvor gammel teksten er. Revideringene er også tunge å finne frem i hva som faktisk er gjort av endringer, men det går jo altid an å dra teksten over i Word og sammenligne der. Dette er lettere i Wikipedia.
  • Det at det som står i snl.no kan være så gammelt bør være en husketing når vi i Wikipedia bruker snl.no som kilde til våre artikler. Det vi henviser til han vise seg å mildt sagt være antikt og temmelig støvete kunnskap. Personlig liker jeg å vite hvor gammelt stoffet jeg henviser til faktisk er.
  • Personlig blir jeg mer og mer betenkt over å bruke snl.no som kilde til Wikipediaartikler. Dette ikke bare fordi artiklene kan vise seg å være gamle, men også fordi vi henviser til nåværende versjon og dermed kan det jo over tid komme til å stå noe helt annet i artikkelen enn det gjorde når vi henviste til den. Slik det nå er kan dette være litt som å forsøke å skyte på et bevegelig mål.
  • En forutsetning for støtte er «- publikumsmedvirkning». Vel det er vi proffe på i Wikipedia, men jeg skal like å se snl.no forsøke å håndtere like mange tilbakemeldinger om ønskede innholdsendringer som Wikipedia sine patruljører tar seg av. Jeg tror ikke staben deres er dimensjonert for det.
  • Vi får ikke fri kildekode «Tekniske løsninger skal normalt følge relevante norske og internasjonale standarder, og bør så langt som mulig baseres på åpen kildekode. » Så langt som mulig er ikke fritt.
  • Det står ingen ting i «Tilskuddsordning for nettbaserte leksikon - retningslinjer» om hvem som skal ha rettighetene til teksten så formodningen må være at snl.no er eier av alt som står der og at det ikke kan brukes fritt (slik som tekst i Wikipedia kan). Når det står «-leksikonet skal være gratis tilgjengelig for publikum» så betyr nok ikke dette at de blir forpliktet til å gi fra seg rettighetene, men at innholdet skal kunne leses gratis.
  • Det vi ikke får er støtte til å få kart, kartkoordinater, bilder eller andre kilder og annet offentlig materiale gratis tilgjengelig for alle som skriver leksikon. Her må vi stole på at Kartverket, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, statsarkivene, bibliotekene, museene, ordboksprodusentene med fler hjelper oss over sine vanlige budsjetter.
  • Vi får "signerte", men ikke fagfellevurderte tekster. Vi er jo glade i fagfellevurderte artikler som kilde på Wikipedia, det sikrer jo at vi har et forskningsresultat vi trykt kan skrive om og henvise til. Det vi får er tekster skrevet og vurdert av en forfatter alene. Forfatteren skal da presumptivt være kvalitetskontrollert av snl.no-redaksjonen, men at en så liten redaksjon som dette skal kunne fagfellevurdere alle tekster forfatterne produserer ser jeg som en umulig oppgave, så bred faglig kompetanse kan jeg ikke forestille meg at de har.

Men vi kan nok like godt gratulere snl.no med pengene med en gang, dette kommer de til å kunne leve av til neste stortingsvalg for her kommer ikke politikerne til å snu, beløpet er for lite til å velte de budsjettforhandlingene som kommer til høsten og neste høst og neste. Det blir spennende å se hva de får ut av dette for de har en kjempejobb foran seg og konkurranse har vi jo godt av, men jeg tror personlig jeg heller vil reviderer norsk Wikipedia. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  11. apr. 2014 kl. 17:58 (CEST)

Takk for din grundige gjennomgang, den er nyttig. Jeg vil også slutte meg til takken til Harald Haugland for god jobb. Haros (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 18:42 (CEST)

Det er mulig for uinnloggede på SNL.no også å se endringer fra nettversjon til nettversjon på artikler der som f.eks Nett-Versjonsliste for artikkelen Afghanistan. Hvor man kan velge en nettversjon og se på endringer fra en tidligere nettversjon. Hvor siste endring er gjort i avsnittet for Økonomi og næringsliv her. Mvh Migrant (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 18:52 (CEST)

Jeg synes også Haugland sa mye bra til Digi, men reagerer på at det fremstilles som at vi har stor suksess med 417.000 artikler på "norsk". I WMNO sine to søknader til Kulturdepartementet i 2013, la styret stor vekt på nynorsk og samisk, som har mindre bredde i artiklene. Samisk sliter med et sårbart miljø med få frivillige, samtidig som samisk er et svært viktig språk for å bygge opp fagformidling. Det samme gjelder nynorsk, hvor vi har drøyt 100.000 artikler. Regjeringen legger nå opp til å kunne søke om prosjekter som styrker fagformidling på bokmål, nynorsk eller samisk. Når Haugland skriver at vi ikke trenger statlig tilskudd til noen prosjekter, så vil jeg tillate meg å si meg uenig. Om vi skal kunne nå ut bredt til fagmiljøene på delvis nynorsk, og ikke minst samisk, så tror jeg ikke vi klarer å løfte det alene helt uten denne typen ressurser. Wikimedia Norge er den eneste organisasjonen som kan organisere og bære et slikt prosjekt, og siden alle artiklene og endringene på Wikipedia er signerte, også på nynorsk og nordsamisk, så kan det herske liten tvil om at Wikipedia-prosjektene oppfyller kriteriene. Jeg mener Digi i sin tolkning bommer på målet, og jeg vil oppfordre talspersoner for Wikipedia til å huske på at det også finnes nynorsk og nord-samisk Wikipedia, som kan ha andre behov enn "vi" på bokmål. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 12. apr. 2014 kl. 10:20 (CEST)

Jeg er heller ikke i tvil om at penger - rett anvendt - kan være en ressurs som er god å ha med.

Hva som er rett anvendelse synes jeg er et tema for en større debatt. "It ain´t what you do - it´s the way that you do it" --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. apr. 2014 kl. 10:47 (CEST)

Jeg er enig med Bjoertvedt at vi bør søke om midler til artikkelproduksjon på bokmål, nynorsk og samisk. Vi har også stabile, signerte versjoner. Midlene bør øremerkes til kvalitetssikring slik dewp gjorde for noen år siden. Det bør engasjeres fagpersoner til å kvalitetssikre og skrive med signering. --SOA (diskusjon) 12. apr. 2014 kl. 11:40 (CEST)

For det første må WMNO da finne en annen post i statsbudjettet som egner seg. For den andre så må fagpersoner finne seg i at det de har skrevet blir endret av andre som de ikke vet hvem er. Stabile er nettopp det våre artikler ikke er og det skal de heller ikke være. Stabil tekst er det snl.no har og konsekvensen er at de har en enorm backlog med tekst som har stått uendret i 10, 20, 30 (og også 40 år).  ツ^ツ Dyveldi  ☯  12. apr. 2014 kl. 11:53 (CEST)

Hva skjer med de frivillige bidragene fra slike institusjoner dersom noen betales for skrivingen og andre ikke? Kvalitetssikring i form av review av (enkelte) artikler er trolig en annen sak. Det er jo ellers slik SNL driver, og jeg er nok ikke imponert over det de har greid. Betalte artikler sikrer ikke mot slagside i dem. Noorse 12. apr. 2014 kl. 11:49 (CEST)

Det ville være nok med et flagg med dato og signatur på de artiklene som kvalitetssikres. --SOA (diskusjon) 12. apr. 2014 kl. 12:05 (CEST)

Er uansett sterkt imot at vi skal søke om midler fra staten. Vi drives på dugnad og innsamlede midler. Går ikke det så er det takk og farvel.--Ezzex (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 21:26 (CEST)

Er uenig med Ezzex her. Det er ansatt tre personer, så om dette er kursen videre, løper taksameteret uansett. Når man har kommet fram til at det er ønskelig med ansatte for å dekke oppgaver som ikke frivillige bidragsytere kan stå for, er det bedre om wikipedia er kvalifisert til statlig tilskudd til dette samt andre relevante formål, heller enn å belaste WMF. Grrahnbahr (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 21:34 (CEST)

Uansett så viker jeg ikke en tomme på akkurat dette. Går det ikke å drifte prosjektet uten statlige tilskudd, så bør prosjektet dø i stillhet.--Ezzex (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 21:44 (CEST)

Det handler ikke om hva som går an og ikke, men hva som er mest hensiktsmessig. Wikipedia greier seg uten statlig støtte. Om statlig støtte kan bidra til å gjøre redigeringer enklere, og wikipedia (og andre relaterte prosjekter) bedre, kan det være en god idé å søke. Dersom det er klausuler med støtte, bør de selvsagt veies opp mot retningslinjer i prosjektet. Grrahnbahr (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 23:46 (CEST)

Støtter Ezzex her. Jo færre penger involvert desto bedre etter min mening. --Wikijens (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 19:52 (CEST)

Dette er vel basert på en misforståelse, Wikipedia på bokmål/riksmål skal selvfølgelig ikke søke om midler hverken fra den norske stat eller andre. Wikimedia Foundation (WMF) stiller servere til rådighet og frivillige bidrar på kunnskapsdugnaden. At en støtteforening som Wikimedia Norge (WMNO) søker om statlige midler for å bedre kunne underbygge de frivillige bidragsyternes innsats på WMFs prosjekter er noe annet og ikke noe vi på Tinget har noe med. Dersom Ezzex eller andre er mot det så må det fremmes innenfor WMNO.

WMNO har ingen myndighet over Wikipedia på bokmål/riksmål og det samme gjelder selvfølgelig motsatt vei. Hva som diskuteres her på Tinget avgjør ikke hva WMNO skal gjøre eller skal unnlate å gjøre. Dersom Wikijens, Ezzex eller andre ikke har interesse av WMNO er det bare å la vær å delta på de aktiviteter foreningen arrangerer. De som mener at en støtteforening som WMNO (tilsvarende finnes i en rekke land) har en positiv funksjon og vil benytte den som støtte til kunnskapsdugnaden står fritt til det. Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 20:25 (CEST)

Tull WMNO er det samme som norsk wikipedia. Å forsøke å omgå dette er korrupt. Dette er myndighetene meget klar over og det vil ikke gå.--Ezzex (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 20:40 (CEST)

«norsk Wikipedia»? Vi har Wikipedia på nynorsk, samisk og bokmål/riksmål, det finnes ikke noe «norsk Wikipedia». Wikimedia Norge (WMNO) er en egen forening, hvor en må melde seg inn for å kunne støtte og påvirke, som på årsmøte nå lørdag 26. april, betaler en kontingent så er en med og bidrar og bestemmer. På Wikipedia på bokmål/riksmål er det helt annerledes, ingen kontingent, ikke noe årsmøte, ingen registrering i noe nasjonalt register (WMNO er registrert i Brønnøysundregisteret) osv. - alt som trengs for å bidra er å trykke rediger og skrive. Slik vil det også forsette å være, uavhengig av hvordan det går med WMNO, om foreningen får statstøtte eller må klare seg med hva den får fra WMF.

Når WMNO søker om statsstøtte for å underbygge de frivilliges innsats på WMFs ulike prosjekter så er det helt åpent, det er ingen som forsøker å omgå noe og det er selvfølgelig meningsløst å snakke om korrupsjon. At kriteriene for å søke synes skreddersydd Store norske leksikon, så WMNO neppe får tildelt noen midler, er noe helt annet. Igjen, hva som gjelder her på Wikipedia på bokmål/riksmål vedtas - innenfor WMFs rammer - her på Tinget, hva som gjelder for WMNO bestemmes av foreningens styre og av årsmøtet. Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 20:53 (CEST)

Til Ulflarsen: Temaet er tatt opp her på tinget, og da forbeholder jeg meg retten til å si min mening her. Foreslår heller at du oppretter din egen støtteforening hvor alle må være enige med deg. --Wikijens (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 20:57 (CEST)

Til Wikijens: Denne tråden ble startet av ZorroIII som filosoferte over hvorvidt noen av de 5 millionene som er utlyst for nettbaserte leksikon kan benyttes for å støtte de største nettbaserte leksikon i Norge, dvs Wikipedia på samisk, nynorsk og bokmål/riksmål. At du i den sammenheng gir støtte til Ezzex, som målbærer en oppfatning som beviselig er feil, må det være anledning til å påpeke.

Jeg har ikke noe mot at du, Ezzex og andre ønsker å sterkt begrense eller legge ned WMNO, men det må faktisk oppnås gjennom å virke gjennom WMNO, det er ikke noe vi kan avgjøre her. Og igjen, for ordens skyld vil jeg understreke at jeg hverken nekter deg eller Ezzex og si hva dere vil om den saken, men jeg har like stor rett til å påpeke hva jeg mener er misforståelser fra deres side. Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 21:09 (CEST)

Huff da for et ordkløveri.--Ezzex (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 21:15 (CEST)

(marger) Det Ulf ikke synes å se, er at WMNO riktignok har en viss frihet til å styre seg selv - men det er en frihet under ansvar gitt av WMF - de kan også si opp charteret. Akkurat nå føler jeg litt usikker på om alle har vært og er sitt ansvar fullt bevisst. Min magefølelse sier meg noe om det. Jeg har faktisk forsøkt å sette ord på noe av det i min lille essaysamling (lenker fra min brukerside). Ja, jeg er medlem i WMNO og unner organisasjonen fortsatt eksistens. Men jeg er også administrator på bokmålsWikipedia. Da blir jeg opptatt av hvordan de to skapningene best kan sameksistere på en slik måte at WPene får et best mulig liv på frivillighetssiden. Min skepsis til noe av det som er i ferd med å skje finner du nok ut av hvis du tar deg tid til å lese alle tre blekkene. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 21:27 (CEST)

Fint. Jeg har ingen spesiell mening om WMNO og har så vidt jeg husker aldri involvert meg i diskusjoner om denne foreningen. Jeg involverer meg her i en diskusjon om hvorvidt Wikipedia/-media (jeg er ikke så interessert i det organisasjonsjuridiske) kan søke om penger, og da mener jeg det er relevant om vi faktisk ønsker å søke om penger. Her er min mening at det er det ingen grunn til hvis vi ikke trenger penger. Når man først har penger, er det lett å skape nye behov, som ikke var der i utgangspunktet, og slikt fører ofte til en spiral, hvor man profesjonaliserer mer og mer (og følgelig blir mer og mer avhengig av penger). Jo mere penger det etterhvert er involvert, desto mindre interessant er det å drive dugnadsarbeid. En masse institusjoner som i utgangspunktet hadde en ideell karakter er gradvis blitt organisasjoner hvor penger/inntjening står i sentrum. Eksempler er slikt som tidligere samvirke/kooperativer (tine, prior, gilde osv), boligbyggeselskapene som OBOS, tildels også hjelpeorganisasjoner, som etterhvert har et ganske stort lønnet apparat. For meg er det åpenbart at det er forskjell på å drive dugnadsarbeid for boligbyggelagene slik de en gang var, og å skulle utføre gratisarbeid for OBOS i våre dager, som er et megafinanskonsern med x antall ansatte og ledere med kjempelønninger. Jeg sier ikke at wikipedia/-media på noen måte er der ennå, men det må gå an å reflektere over hvilken vei det beveger seg og ikke bare stå og juble over muligheten til å få penger. --Wikijens (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 21:35 (CEST)

WMNO er et chapter fordi Chapter Comittee under WMF har gitt sin godkjenning, og derfor får WMNO lov til å bruke varemerkene under sin markedsføring av seg selv innenfor visse rammer. Hvis WMF finner grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt WMNO har støtte i nettsamfunnet (det være seg bokmål, nynrsk eller samisk) så er nok veien kort til at støtten opphører. En tilsvarende situasjon oppstod i Brasil for noen år siden, og det medførte at det lokale chapteret ble avviklet og et nytt opprettet. Så kortversjonen er at chaptere er avhengig av oppslutning i de enkelte nettsamfunn. Selv håper jeg at det kan komme noen kurskorreksjoner slik at vi unngår å starte på nytt igjen, men det forutsetter fleksibilitet fra flere parter.

Når det gjelder hvorvidt WMNO kan søke om støtte så er det helt sentrale om kriteriene for å søke er oppfylt. Kriteriene som er satt opp sier klart og tydelig at det er utgiver av leksikonet som kan søke. WMNO er ikke utgiver av Wikipedia. Det nærmeste de kommer er å være en forening av slike, hvis en sier at de enkelte skribenter selv publiserer sitt materiale. WMF er da kun en tjenestetilbyder. Antakelig vil det hevdes at WMF også har rollen som utgiver, og da blir rollen til WMNO enda mer perifer.

Det finnes midler WMNO som en organisasjon på kulturfeltet kan søke på. Kulturrådets post 74 er en, Nordisk kulturfond et annet, og midler fra Forskningsrådet et tredje. WMNO har en stor fordel sammenlignet med SNL, SNL må ha driftsmidler mens WMNO kan fokusere på prosjektmidler. Det gjør det mye enklere å få tak i midler fordi en ikke trenger den langsiktige støtten. En skal også være klar over den kommende endringen i tilskudd via lotterier (aka «tipping»), dette kan bli langt større summer enn den foreslåtte leksikonstøtten. — Jeblad 18. apr. 2014 kl. 21:48 (CEST)

Til Wikijens: Vedrørende om «vi» dvs Wikipedia på bokmål/riksmål trenger penger så mener jeg svaret helt klart er nei, vi får dekket drift av servere fra WMF. Vi klarer oss også godt uten WMNO, men slik jeg ser WMNO så kan foreningen gjøre saker som ikke passer særlig bra for frivillige, som å avholde kurs, foredrag og holde kontakt med ulike andre organisasjoner og myndighetspersoner.

Jeg bidrar her fordi jeg synes det er morsomt. Å holde kurs eller foredrag er for meg en avsporing, samme er kontakt med andre organisasjoner og myndighetspersoner, alt sammen aktiviteter som jeg har bidratt til fordi jeg har ansett at det fremmer Wikipedia på bokmål/riksmål. Slik jeg ser det er det bedre at en støtteforening med ansatte gjør slikt. Ellers tror jeg ikke det er grunnlag for noen jubel over penger, de fem millionene vil nok gå til SNL og det er like greit for min del, dels trenger de virkelig pengene for å klare seg og dels får vi uansett penger fra WMF om vi kan vise at vi bruker de fornuftig. Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 21:57 (CEST)

<marg>@flere_samtalepartnere_her: For aa parafrasere Bjørn som tegner: «it ain't what you say, it's the way that you say it». Det som ser ut til aa skape misforstaaelser her er ikke nödvendigvis det som en önsker si, men maaten det sies paa. Kan dere ikke legge igjen maktspraak og debatt-teknikker i et annet rom enn der dere har datamaskinen og snakke med de andre og ikke bare til? Om dere liker aa gaa til frontalangrep er det nok av debattnettsteder aa gjöre det paa. Med önske om en annen og kanskje mindre aggressiv kommunikasjonsform, fortsatt god paaske. Noorse 18. apr. 2014 kl. 22:09 (CEST)

Takk for innspill angående debatteknikk. På spørsmål om WMNO kan søke, mener jeg ja. WMF er formelt sett eiere av samtlige wikipediaprosjekter, inkludert samtlige språkversjoner som måtte støttes av WMNO. WMNO har, som eget chapter, fullmakt til å samle inn penger på vegne av prosjektene (under visse forutsetninger), en rettighet kun WMF ellers ville ha hatt. WMNO kan søke om støtte, og bør gjøre det, med mindre det er klausuler med støtten som er uakseptable. Det er WMNOs styres ansvar å forvalte pengene på en måte som ikke skaper langsiktig avhengighet til driftsstøtte, og på en måte som er i samsvar med foreningens formål. Om ikke WMNO har noe bedre å bruke pengene på, bør man søke mer økonomisk uavhengighet i forhold til WMF, ved selv å betale kostnadene for de ansatte. Jeg er skeptisk til om hvorvidt foreningen fullt ut tjener sitt formål i dag, samt har støtte i samfunnet rundt i det minste wikipedia på bokmål, men som Bjørn som tegner skriver, er jeg ikke tilhenger av å kvele organisasjonen uten at det er gjort et helhjertet forsøk på å berge stumpene. Grrahnbahr (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 22:17 (CEST)

Problemet er at dersom støtteforeningen skal få statsstøtte, er det ikke WMNO som må endre praksis, men derimot vi som skaper Wikipedia (og vi har aldri bedt om noe praksisendring - så vidt jeg kan huske). Det er allerede tatt til orde for å starte med betalt artikkelproduksjon - noe som innebærer at disse fagpersonene blir ansatt eller innleid av WMNO. En lignende modell ble prøvd av et annet norsk nettleksikon for en tid tilbake uten nevneverdig suksess eller artikkelproduksjon. Wikipedia-modellen med ubetalte artikler og fokus på kildehenvisninger og nøytralitet har derimot vist seg svært vellykket. Hvorfor skal vi endre praksis fra en vellykket modell til en modell som ikke er vellykket?

Angående signerte artikler: Er det WMNO som skal avgjøre hvilke fagpersoner som "holder mål"? I såfall: Hvilken myndighet har WMNO til å utnevne disse fagpersonene til "overdommere" over oss "vanlige" bidragsytere (det er tross alt like mye vårt prosjekt som WMNOs - og vi er mange, mange, mange flere)? Fagpersonene må jo være overdommere hvis idéen om signerte artikler skal ha noe for seg, og jeg antar at man kan risikere å bli blokkert dersom man utfordrer fagpersonens "fasit"? Resultatet blir at en veldig liten gruppe mennesker har skaffet seg veldig stor (definisjons)makt på Wikipedia. Hva med nøytraliteten når myndighetene må holdes fornøyd for å fortsatt få statsstøte? Faren er at (de signerte) artiklene går fra å være nøytrale, balanserte og kildebelagt til å bare bli en enkeltpersons (fagpersonens) syn - i verste fall en fasit som trofast gjenspeiler det som til enhver tid er «politisk korrekt». Forbedring? Jeg er også veldig redd for at mange vil miste lysten til å være gratis-arbeidende husmenn her inne, hvis det skulle oppstå noe som minner om en selv-utnevnt hersker-klasse som gir seg selv myndighet til å leie inn "fag-sheriffer" som igjen har til oppgave å holde oss kulier i ørene (eller få oss til å oppføre oss slik WMNO mener lojale medarbeidere skal). Wikipedias troverdighet styrkes best ved at vi er grundige, etterettelige og upartiske - ikke ved å ha (nære) forbindelser til den politiske eliten (myndighetene). En eventuell statsstøtte må være uten betingelser. Jeg vil ikke ha hverken myndigheter eller WMNO i nærheten av artiklene!

P.S. : Beklager at jeg kan være krass når jeg skriver om ting som engasjerer meg.... --- Aldebaran (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 22:21 (CEST)

Til Aldebaran: Jeg har ikke noe problem med ditt innlegg og jeg er stort sett enig i hva du skriver. Ut fra slik vilkårene for støtte er satt så tror jeg ikke WMNO har noen mulighet for å få midler, det understrekes slik jeg leser intervjuet med Widvey at Wikipedia må legge om sin praksis mht signering og det vil selvfølgelig aldri skje. WMNO bestemmer heller ikke noe mht hvordan Wikipedia på bokmål/riksmål drives, stort sett arbeider hver og en av oss jevnt eller ujevnt på og det går greit, så lenge vi forholder oss til prosjektets overordnede målsetning.

Jeg har derimot ingen problemer med at WMNO sender en søknad om støtte og jeg ser en rekke nyttige prosjekter som de kan brukes på som kan være til nytte, avlaste og gjøre oss frivillige både flere og mer produktive. Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 22:32 (CEST)

(redigeringskollisjon) WMNO har allerede tre ansatte. Hva disse gjør helt eksakt, kjenner jeg ikke til, bare at de jobber i forhold til prosjekter og mot tredjeparter. De har ikke rapporteringsansvar overfor meg, men har nok det overfor styret eller styreleder i WMNO. Det jeg kan si, er at jeg ikke føler at de har kommet inn i posisjoner som styrer artikkelskrivingen i nevneverdig grad. Jeg er helt enig i at å ansatte personer for å lede eller for å skrive, ikke kan gjøres som en ensidig handling fra WMNO. Det finnes sikkert gråsoner som må avklares med samfunnet, som dersom man får støtte eller hjelp til tilgjengeliggjøring av et bildearkiv, som legges inn i Commons, og de som gjør dette er lønnet av tredjepart eller med øremerkede midler. Det er hypotetisk, men en tenkt realistisk problemstilling. Jeg er helt enig i at en struktur som den som er i snl, er helt uaktuell her. Den ville ha brutt med hva wikipedia er og står for, og ville neppe fått gjennomslag i wikipediasamfunnet. Grrahnbahr (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 22:38 (CEST)

Takk,Ulf Larsen|Ulf for at du i ett av innleggene over minner oss om hvorfor vi er på WP. Det pleier å være gøy når en starter en artikkel, får den godt over substubbnivå, og gjør sitt beste for å frisere og shape den til noe en selv og WP kan være bekjent av å ha som en start. Like kjekt er det når der dukker opp flikk og annet som får produktet enda bedre. Det er den mindre synlige siden av WP, men du så viktig.

Sammen utgjør vi en ganske fintfølende mekanisme som på sitt beste lager svært bra ting. Utviklingen her mener jeg at ikke bør styres av noen gruppering innen- eller utenfra, enten det gjelder folk med agendaer, territorier eller ren herskelyst. Kreativitet er en egenskap som lett kan kveles ned unødig. Det får være nok med at vi bruker leksikale rammer. (ref: ett av mine essays). Resten bør få være lystbetont for å funke optimalt.

Jeg er skeptisk dersom der oppnås å få store pengebeløp. De kan så altfor lett bli støysending i forhold til WPs optimale fungering. Støy har vi desverre nok av ellers.

På den annen side så har vi WMNO og dermed et sugerør til penger som ressurs. Jeg er sikker på at det må være WPene selv som ideelt sett bør styre slike ressurser når de foreligger, og at WMNO bare skal nøye seg med å legge fram tilbud og forslag uten å prøve på utidige lanseringer og press for å få realisert noe de som organisasjon har funnet på.

Jeg er medlem. Jeg er ikke sikker på hvor stor tyngde jeg har i forhold til medlemstallet, men akter å la min røst høres på årsmøtet hvis helsa holder. Vi på WP bør etterhvert og ikke om altfor lenge prøve å få på plass en del kjøreregler ifm samarbeidet WPene / WMNO, og jeg vil be om lov til å nevne det på årsmøtet, siden denne prosessen bør foregå bilateralt. Bør vi ha en ny tråd som bare skal handle om dette? --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. apr. 2014 kl. 13:25 (CEST)

Å bruke midler på å tilgjengeliggjøre fotoarkiver på Commons (Grrahnbahrs eksempel) vil være en god måte å støtte wikipedia-skribenter på. Også kursmateriell og info til potensielle skribent-rekrutter vil jeg mene er verdt å bruke penger på. Handlingsplaner med detaljerte del-mål og festtale-skriv med innholdsløst ordgyteri er derimot ikke noe hjelp for oss bidragsytere overhodet (IMØ). Noe statsstøtte blir det uansett ikke på WMNO - utlysningen bar jo preg av å være et bestillingsverk. Angående en ny tråd om WMNO vs. Wikipedie Norwegicum er jeg usikker (og litt forvirret). Enkelte medlemmer i WMNO har uttrykt at støtteforeningens rolle & virke ikke er diskusjonstema på Wikipedias Ting / Torg o.l.? Et annet sted ber de om innspill, så jeg vet ærlig talt ikke hva de vil. Kanskje WMNO burde prøve å formulere/definere litt klarere for seg selv (og oss) hvilken rolle de ser for seg å fylle fremover, og hva medlemmene ønsker å oppnå med foreningen? Et forslag til kjøreregler overfor Wikipediaene slik Bjørn foreslår kan jo være en god start. Bare tankespinn fra meg... --- Aldebaran (diskusjon) 22. apr. 2014 kl. 02:50 (CEST)

En gang i tiden ble WMNO definert som en lokal nasjonal støtteforening for en gruppe av wikipedanere, med formål å komme i inngrep med sentrale myndigheter i Norge. Den var ikke (og er ikke) et underkontor av WMF, men har en assosiasjonsavtale. Foreningen skulle ikke ha noen formell innflytelse av betydning på nettsamfunnet, selv om den har et klart informasjonsbehov. De to står i motsetning til hverandre, for informasjon vil gi inntrykk av innflytelse. Det var også viktig at WMNO skulle skape ekstra aktiviteter, ikke overta oppgaver som normalt tilfalt nettsamfunnet. Når enkelte sier at foreningens rolle og virke ikke er tema for nettsamfunnet så er dette feil. Uten at foreningen er rotfesta i nettsamfunnet så opphører statusen som lokalforening (dvs chapter). Uten at WMNO har status som lokalforening så opphører assosiasjonsavtalen, dvs at «Wikimedia» forsvinner fra «Wikimedia Norge» og foreningen blir noe ala «Open Content Norge». — Jeblad 22. apr. 2014 kl. 07:22 (CEST)

Takk til Jeblad for en del oppklaring. Har aldri helt vist hvilken rolle WMNO har hatt i forhold til wikipedia på norsk. Det ser ut som den har sprunget ut av Wikipedia på norsk - en gang i tiden. Uansett liker jeg dårlig at WMNO driver å vedtar og beslutter viktige ting på vegne av prosjektet (hvis så er tilfelle) som vi her på wikipedia får tredd nedover hodene - kanskje mer eller mindre uvitende. Wikipedia er et leksikon og det leksikalske må stå først, og ikke det som er der som en konsekvens av dette. Noen gang kan man miste fokus om hva dette prosjektet går ut på: Å SKRIVE ARTIKLER OG FORBEDRE DISSE. Det må være klinkende klart for alle.--Ezzex (diskusjon) 23. apr. 2014 kl. 00:25 (CEST)

• Fordi enkelte har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å diskutere WMNO for mye på Torget eller Tinget så har jeg skrevet en del kommentarer i tråden: som pt er nr 3 «Nok en grunn for Wikipedianere» til å bry seg med WMNO og senest i delen 3.4 «Årsmøte i WMNO på lørdag førstkommende». Der er det også en hel del lenker til styringsdokumenter, planer, regnskap, budjett, meldinger og vedtekter. Jeg er for at folk debatterer (ikke helt så fillene fyker, stopp litt før det), men jeg har respekt for at folk må selv få velge hva de ønsker å interessere seg for og har derfor forsøkt å holde WMNO kommentarene i de trådene som er direkte WMNO relevante. Men jeg har ikke noe ønske om å regulere hvor folk skriver hva. Det har vært et valg for meg selv.
• Jeg merket meg for en stund siden SOA sine kommentarer til signerte artikler i denne tråden og kunne tenke meg at vi droodlet litt mer rundt dette. Vi har et antall AA og UA, men ganske mange av dem ble AA eller UA for svært lenge siden når kravene var andre enn i dag. Jeg tittet på en godkjent i 2005 og en fra 2008 og de hadde økt med mellom 40 og 50 %. Så fant jeg en fra 2011 som hadde økt med over 560 % og da sluttet jeg å lete. Så lenge som vi lar AA og UA godkjenningene leve i årevis uten at de går gjennom ny prosess så har vi samme problem som snl.no. Vi har gamle artikler som er svært endret og godkjenningene våre er gamle og hvor relevant er en godkjenning som er 3-4-5-9 år gammel?.
• Jeg mener å ha sett et sted at engelsk Wikipedia nedgraderer artiklene etter 2 år eller lar dem få ny prosess og lurer på om jeg har oppfattet det riktig. Såvidt jeg har forstått det er deres godkjenningsprosess noe anderledes.
• Vi hadde også for noen måneder siden (des-nov?) et forslag oppe om å få en enklere godkjenningsprosess for gode artikler (som altså var gode nok men ikke AA eller UA standard), men den strandet vel på at noen ønsket å skifte navn på de anbefalte artiklene til gode artikler og så stod forslaget igjen uten noe navn. Det er dessuten mye hyggeligere å sjekke en artikkel og kunne si at innholdet i denne er riktig og godt kildebelagt selv om den tåler å bli både lengre og arbeides mye mer med enn å tagge ned de dårlige med vedlikeholdsmerker. Dette selv om det selvfølgelig også er et godt "salgsargument" at vi er flinke til å vedlikeholdsmerke de mangelfulle, så er det et bedre argument at vi har mange, kanskje små og korte, men helt adekvate artikler og at de er kontrollert.
• Wikipedia sin styrke er at artiklene revideres kontinuerlig, men i denne sammenhengen kan det være en svakhet hvis vi ikke også sørger for å revidere AA og UA godkjenningene. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. apr. 2014 kl. 23:11 (CEST)

Det SNL gjør når de sier at en artikkel er signert er at de fører opp den som har ansvaret for artikkelen, men dette er ikke nødvendigvis den som har skrevet artikkelen elelr endatil størsteparten av de. Vi kan derimot sette på hovedforfatterene hvis vi vil, og da har vi et reelt grunnlag for å si at artikkelen er signert. Det er noen forhold vi må ha klart for oss. For det første trenger ikke en bruker å signere med eget navn, det holder med et pseudonym. Et brukernavn er et pseudonym. Faktisk er også en IP-adresse et pseudonym, men da av temporær karakter. Samtidig så kan vi også tillate, hvis vi ønsker det, at brukere oppgir fullt navn. Det vil kanskje gi en større tiltro fra miljøer utenfor Wikipedia, men internt så tror jeg ikke folk vil oppfatte brukere med fullt navn noe annerledes. Det er faktisk et problem med fullt navn for det finnes forvekslingsfare. Brukernavn er unike, det er ikke våre vanlige navn. Hvis det i tillegg brukes en liste av hovedforfattere, det finnes flere verktøy som kan trekke ut slike lister, så er det avsatt plass nede i footeren for å liste disse. Mesteparten av dette er allerede på plass, med ett unntak og det er identifisering av hovedforfattere. Lttvektsløsningen som allerede er i Mediawiki lister bare de n siste skribentene, ikke de n største av dem.

De viktigste grunnene til at vi ikke gjør dette er at vi ønsker ikke å signere artikler, dernest er det en frykt for å la brukere oppgi fullt navn, og så er det uenighet om hva som er «riktig måte å vekte forfattere». Bakgrunnen for at vi ikke signerer artikler er nok mest at vi ønsker å fremstå som en dugnad, og det har nok blitt viktigere med årene. Tidligere var det mange som argumenterte for signering, men dette har blitt sjeldnere på Wikipedia selv om det er blitt fler og fler eksternt som mener vi bør starte med det. Frykten for å la brukere oppgi fullt navn har sitt opphav i en idé om at disse brukerne skal bli viktigere enn de som kun opererer med et brukernavn. Dette har nok litt med hvordan brukere som kun opptrer med IP-adresse blir håndtert. Det er lett å tenke seg at en får et A og B-lag, hvor A-laget oppgir fullt navn. Dernest har en diskusjonen om hvordan vekting av forfattere skal skje. Der deler gruppene seg mellom ren anslagstelling, varianter av redigeringsaqvstand, og endring i entrofi («informsjonsmengden»). En ren anslagstelling er mye vanskeligere enn en skulle tro, varianter av redigeringsavstand er enklere. Ulempen med begge disse er at viktig korrekturarbeid blir vurdert nokså lavt fordi den ofte er spredt over mange artikler. Samtidig blir også endringer fra de som legger inn viktig stoff vektet lavt, og en vil gjerne ha mål som reflekterer endring i entrofi. — Jeblad 23. apr. 2014 kl. 00:02 (CEST)

Det virker som mange er positive til at det søkes, men at de fleste har mange motforestillinger til kulturministerens betingelser ttil statsstøtte. Krav om signerte artikler slik som AA og UA kan ordnes. Gamle artikler som er senere endret kan oppdateres jevnlig og signeres på ny. --SOA (diskusjon) 23. apr. 2014 kl. 15:54 (CEST)

Den eneste måten å få klart svar på er å søke. Da vil forvaltningen svare og forvaltningen vil gi en begrunnelse. I den begrunnelsen vi ganske sikkert «signerte artikler» som betingelse for å få støtte være kommentert. Når det er sagt så innledet denne tråden med en lenke til en avisartikkel hvor kulturministeren er sitert med følgende: «Dersom Wikipedia skal kunne få tilskudd, må det nettbaserte leksikonet legge om sin praksis med usignerte artikler.» Ingen kontrollerer identiteten eller de faglige kvalifikasjonene til oss som skriver på Wikipedia og jeg har ikke fanget opp noen signaler om at Wikimedia Foundation vil endre dette. For å "ordne" signerte artikler så må nok regelverket til WMF endres, identiteten må kontrolleres, bidragsyterens faglige kvalifikasjoner må antagelig også kontrolleres og etter at det er skrevet må artiklene låses og nye bidrag kun komme fra kontrollerte bidragsytere. Så ja søk, det er eneste måte å få klart svar på. Men ikke budsjetter med at det kommer noen penger. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 26. apr. 2014 kl. 14:00 (CEST)

Vi skal ikke søke om noe som helst midler fra staten.--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2014 kl. 14:47 (CEST)

I forbindelse med årets pengeinnsamling ble det noen problemer i Finland. I sin pressemelding er WMF veldig tydelige på grensegangen mellom WMF sentralt og lokalavdelingene. Bytt ut land og foreningsnavn så kan det samme sies om Norge og lokalavdelingen her; «The Wikimedia Foundation does not have its own activity or representation in Finland. While there is an organization in Finland called Wikimedia Suomi ry, that organization is independent of WMF, is not owned by WMF, and is not operated by WMF.» Et annet gullkorn er «Moreover, all of WMF's websites, including Wikipedia, are managed from our headquarters in San Francisco.» Det avskjærer vel alt ansvar WMNO måtte mene de har ovenfor bokmål-, nynorsk- og samiskutgavene av Wikipedia. De er ingen tilbyder eller utgiver av disse nettstedene. Det er vel verd å bruke noen minutter på å lese Foundation: Press releases/Statement on WMF's Finnish fundraising. Det finnes også en side Foundation: Our projects hvor det defineres hva som er prosjekter i Wikimedia-universet. — Jeblad 28. apr. 2014 kl. 23:22 (CEST)

Administratorenes epostliste, administratorene og administratoren Bjoertvedt

• Når det velges administratorer så finnes de grunnleggende reglene for vervet på siden Wikipedia:Administratorer. Her står: «Administratorer er registrerte brukere som er kjent med prosjektets retningslinjer, og kan stoles på. Administratorer har ingen autoritet overfor de andre brukerne, de har simpelthen litt flere muligheter for redigering av prosjektet,» (min understrekning)
  
• Videre så står det litt lengre ned: «For å kunne være en god administrator samt å få den nødvendige tilliten fra Wikipedia-samfunnet, er det noen retningslinjer som en kandidat må være innforstått med samt å vise en faktisk utøvelse av i sitt arbeid både før, under og etter nominasjonen. » og «Følgende er de rent objektive kravene som en kandidat må oppfylle for å kunne nomineres til å bli administrator» og her står: «Kandidaten må ha en fungerende e-post gjennom Wikipedia hvor brukere kan ta kontakt og at vedkommende forplikter seg til ikke å offentliggjøre e-post uten samtykke med avsender.» (mine understrekninger)
• Til min forbauselse så mottok jeg for en tid siden en anonym epost hvor jeg fikk beskjed om at en administrator hadde videredistribuert eposter fra meg til alle administratorene. Jeg finner det svært vanskelig å forene dette med at administratorene har forpliktet seg til å ikke offentliggjøre e-poster uten at avsender samtykker og jeg hadde ikke samtykket. Hvis jeg hadde ønsket å kontakte alle administratorene så hadde jeg heller ikke sendt likelydende eposter til dem alle sammen, jeg hadde brukt Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle. Å sende epost til alle administratorene er for alle praktiske formål å offengliggjøre så forskjellen på oppslagstavla og masseutsendelse av mail bli akademisk og da er det gunstigst å gjøre det på et sted som er etterprøvbart og hvor endringer logges.
• Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle er imidlertid en lite brukt kontaktside og den ser ikke ut til å være brukt av administratorene i særlig grad heller. Det finnes imidlertid ikke noe annet forum, et forum for sokkedukkeetterforskninger manger jo også og bortsett fra Tinget og Torget er dette det eneste egnede diskusjonsform for og om administratorer.
• Det var her Bruker:Bjoertvedt som massedistribuerte i strid med de retninglinjene han hadde akseptert da han ble valgt som administrator. Han sendte ikke kopi til meg når han gjorde dette og hans begrunnelse for å ikke sende meg kopi var: «men om jeg sender videre mail fra adminlista, og det blir kjent, så vil jeg selv miste retten til å være administrator.» Jeg finner begrunnelsen utilfredsstillende. Bruker:Bjoertvedt ser ut til å mene at det er greit å videresende eposter fra brukere som ikke er administratorer og at regelen om at administratorer ikke skal videresende andres eposter bare gjelder hvis de sendes til andre enn administratorer.
• Jeg ble kontaktet anonymt av en "administrator". Det er sannsynlig at det var en administrator siden jeg praktisk talt ikke har fått eller svart på eposter fra andre enn administratorer. Epostadressen min brukes kun til Wikipedia og er ikke offentlig kjent bortsett fra at Bruker:Bjoertvedt nå har distribuert den til alle administratorene. Den anonyme eposten jeg fikk var jeg lite begeistret for, både fordi det ikke var mulig å identifisere hvilken bruker som hadde sendt den, den var ikke sendt via Wikipediaepostsystemet og den var laget for å skape inntrykk av at vedkommende var administrator. Jeg har allerede begynt å få fiskeeposter til den offentliggjorte epostkassen og er svært lite begeistret for at den ble massedistribuert.
• Ingen administratorer har overfor meg tilgjennegitt at de har problemer med det Bruker:Bjoertvedt gjorde. Det ser ut som om "alle" har enten tatt det som en selvfølge at dette var en grei måte å handle på eller at folk har reagert, men ikke hatt mot til å si det til meg. Hvis det er slik at dette er en vanlig og akseptert bruk av administratorenes epostliste så har jeg store problemer med bruken. Administratorene er brukere som alle andre og hver enkelt av dem ansvarer alene for den beslutningen han eller hun måtte ta. Å rådføre seg med enkelte andre som også er administrator er noe annet enn å sende problemer på sirkulasjon til alle off-wiki, det er noe ganske annet. Administratorene har en oppslagstavle hvor de kan ta opp problemer alle bør delta i å diskutere. Jeg forventer at alle administratorene nå går i tenkeboksen og skulle dette være en praksis så er de velkomne til å si unnskyld til alle de andre brukerne.
• Jeg ser til tider i diskusjoner at det henvises til "administratorkollegiet". Vel er administratorene kolleger, men det står ingen steder at de fatter besluttninger som kollegium. Hver enkelt har ansvaret for beslutningen sin, alene. Å ha fått et godt eller dårlig råd som er fulgt fratar ikke beslutningstaker for ansvar.
• Jeg har en god stund nå vært aktiv i diskusjoner både på Tinget, Torget og slettediskusjoner. At jeg av derfor har blitt diskutert av andre har jeg ikke tvilt på og folk har sikkert lurt på både dette og hint. Det er en håndfull som vet navnet mitt og noen av dem vet arbeidsplassen, når jeg ser på diskusjonene rundt Luken så er jeg i øyeblikket bekvem med å være anonym. Jeg har ikke problemer med å være omtalt, men jeg var ikke forberedt på at fortrolig epost ble massedistribuert.
• Når det gjelder Bruker:Bjoertvedt så er hans begrunnelse at han ikke selv klarte å vurdere om han skulle lese mine henvendelser i beste mening. Det er en innfallsvinkel jeg ikke var forberedt på. En av Wikipedias fem søyler er Wikipedia:Wikikette og den første regelen som nevnes er: «Ta ting i beste mening. Wikipedia inviterer alle til å redigere fritt, og de aller fleste kommer hit for å bidra positivt.» tett fulgt av «Behandle andre som du vil at de skal behandle deg.» og så kommer «.. vær høflig». Det er ikke høflig å sende andres eposter videre og jeg kan vanskelig forestille meg at Bruker:Bjoertvedt vil at andre skal sende hans eposter videre. Bruker:Bjoertvedt begrunnet masseutsendelsen med at han ikke klarte å lese i beste mening: «jeg hadde en del spørsmål om hvotdan dine mail skulle tolkes, rent mellom-menneskelig sett». Min konklusjon er at det nå er på tide at Bruker:Bjoertvedt setter seg ned og leser Wikipedias retningslinjer og tar inn over seg at de faktisk også gjelder ham og ikke bare alle andre.
• Når det gjelder administratorenes epostliste så forventer jeg nok ikke at de kommer til å gi noen redegjørelse for hvordan den har vært brukt. Er det slik at det har oppstått en tradisjon, en praksis, som om den finnes kan være en grunn til at Bruker:Bjoertvedt har vært vant til å gjøre som han har, så forventer jeg nå at denne praksisen revideres ganske grundig, fort og bringes i samsvar med Wikipedia:Administratorer og Wikipedia:Wikikette. Administratorene må finne seg i å diskutere on-wiki og opptre som det de er; vanlige brukere med noen ekstra verktøy og at andre brukere skal kunne se hva de gjør. Disse verktøyene er ikke laget for å bestemme over alle de andre brukerne eller administrere dem, men for unntakene når det er nødvendig for å beskytte Wikipedia og Wikipedias brukere fra angrep, som f. eks. vandalisme. Jeg forventer at administratorer klarer å handskes med fortrolig kommunikasjon, for fremtiden.
• Når jeg fikk den anonyme eposten så henvendte jeg meg til Bruker:Bjoertvedt. Jeg var helt klar overfor Bruker:Bjoertvedt på at hans svar ville bli sitert så han er uttrykkelig gjort oppmerksom på at jeg ikke anså dem som fortrolige og han fikk følgelig full anledning til å avpasse svarene til at de ville bli offentliggjort. Dette er nå ikke helt nytt fordi jeg ikke har hatt arbeidskapasitet til å delta i for mange tunge diskusjonstråder på en gang, denne har jeg brukt mye tid på å finne ut hvordan jeg skulle formulere og hva jeg skulle kommentere, men det stunder nå mot nytt administratorvalg så nå er det på høy tid å ta dette opp. Spørsmål og svar er i sin helhet gjengitt i det nedentstående (eneste endring jeg har gjort er å sette x'er og y'er i epostadressene slik at de ikke kan misbrukes) og siden det er langt legger jeg det i en boks slik at det blir tydelig hva som er hva og folk kan selv avpasse hva og hvordan de ønsker å lese (om i det hele tatt). Det må som alle epostutvekslinger leses nedenfra og opp.

Den 25.april.2014 09.38, skrev Dy Dyveldi: > Hei > Jeg minner deg om denne epostutvekslingen. Jeg har ikke samlet på den, men ventet fordi det har vært så mange andre tunge tråder på Tinget og Torget, men nå venter jeg ikke lenger selv om de tunge trådene fortsatt går. > Du har i det nedenstående fremvist usedvandlig dårlig dømmekraft. I https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Administratorer står det: > "Kandidaten må ha en fungerende e-post gjennom Wikipedia hvor brukere kan ta kontakt og at vedkommende forplikter seg til ikke å offentliggjøre e-post uten samtykke med avsender." > Da du aksepterte vervet som administrator aksepterte du dette. Når du massedistribuerte mine eposter så var det et klart brudd på dine plikter som administrator og et eklatant tillitsbrudd. > Jeg tok kontakt med deg fordi du fremviste signaler på å være "sliten", i klartekst begynte å fremvise dårlig dømmekraft og manglende evne til å stole på andre brukere. > Når du publiserte ditt bidrag på Tinget "Farvel til Luken" så viste du mer av det samme. Du følte deg angrepet og hadde behov for å forsvare deg. Angrep er sjelden et godt forsvar. Du gjorde vel nøyaktig det jeg hadde vært bekymret for at du skulle gjøre, en formidabel feilvurdering i full offentlighet. > WMNO har i sitt program at de ønsker å forbedre arbeidsmiljøet på Wikipedia, du har nå gått foran som et eksempel på hvordan et ikke skal gjøres. Et arbeidsmiljø er for å bli godt helt avhengig av at vi har tillit til hverandres gode mening og her hadde du et særlig ansvar ikke bare som administrator, men også som medlem av styret i WMNO. > Jeg gir deg ingen anbefalinger, du er voksen og jeg avviser å ha noe ansvar for hva du gjør. > Med hilsen Dy > > > 2. mars 2014 kl. 16.39 skrev Erlend Bjoertvedt <bxxx@xyz.com>: > > Hei, > Jeg kan godt fortelle deg hvilke mail jeg videresendte til de administratorene - jeg kan bare ikke sende deg den mailen jeg sendte til admin-lista. > De mailene jeg delte , var vår mailveksling den 22. februar om Stormannsmøtet på Eidsvoll (den med din tabell med alle kildene og om hvorvidt Vedung burde være i artiklene), og så sendte jeg den mailen 23. februar på kvelden hvor du skrev om min rolle i Morgenbladet og Signpost. > Jeg har allerede redegjort for hvorfor jeg delte disse med administratorene. Jeg oppfattet, og oppfatter fortsatt, at mailene gjaldt meg og inneholdt en del karakteristikker av meg som bidragsyter og administrator. Dersom mailene hadde handlet om deg, eller vært betroelser eller fortrolige tanker, så ville jeg nok ikke delt dem. Men siden de i det alt vesentlige handlet om meg, så følte jeg altså et behov for å få andres råd før jeg fortsatte dialogen med deg. > Mvh > ErlendB > From: Dy Dyveldi <dxxx@xyz.com> > To: Erlend Bjoertvedt <bxxx@xyz.com> > Sent: Saturday, March 1, 2014 1:48 PM > Subject: Re: Re: anonym epost > Hei > minner om at jeg har gått grensen til hva jeg anser som fortrolig, som du ikke vil bli sitert på og at denne epostutvekslingen ikke faller i den kategorien. Før jeg imidlertig gjør noe så har jeg altså kontaktet deg og vært tydelig med hensyn på at jeg ikke anser denne epostutvekslingen som fortrolig. > Jeg legger ikke særlig vekt på anonyme henvendelser, er lite begeistret og derfor har jeg altså henvendt meg til deg direkte. Det at henvendelsen kommer anonymet ser jeg imidlertid som et faresignal, jeg burde fått den under fullt navn. > Du har nå distribuert eposter som var ment for deg og ikke skrevet med tanke på distribusjon. Du spurte ikke på forhånd. Hadde jeg ønsket å massekommunisere med alle administratorene hadde jeg gjort det. Du er heller ikke villig til å fortelle meg hvilke eposter du har distribuert, eller hvilke deler av eposter du har distribuert og hvilke du ikke har distribuert. Dette dreier seg om distribuering av personlig kommunikasjon fra en bruker til en annen som ikke var skrevet med tanke på videre distribusjon eller offentliggjøring. Hadde jeg skrevet med tanke på distribusjon hadde jeg nok sagt mye av det samme men formulert meg ganske anderledes. > Dette dreier seg ikke om hvorvidt jeg har vært gjenstand for "analyse", det er jeg ikke i tvil om at jeg har vært og jeg helt sikker på at det kommer jeg til å fortsette å være. Det er imidlertid fullt mulig å diskutere andre brukere uten å videresende personlig kommunikasjon. > Videre så bør jo alle brukere for fremtiden være klare over at om de henvender seg til en administrator så risikerer de at det de skriver blir massedistribuert og følgelig sørge for at det de skriver egner seg til akkurat det. > Det jeg tenker er å ta hele diskusjonen inn på Tinget og så får de andre brukerne avgjøre om dette er en akseptabel praksis. Det jeg ønsker er å vite hva brukerne mener om praksisen. > Den beste måten er slik jeg ser det å offentliggjøre denne epostutvekslingen i nøyaktig kopi (ikke referat) på Tinget og så får diskusjonen gå der. Dette kan godt vente til du er tilbake fra hytta slik at du har gode muligheter til å svare. > Med hilsen > Dy > > > 1. mars 2014 kl. 12.19 skrev Erlend Bjoertvedt <bxxx@xyz.com>: > > Hei igjen, > Drt skulle jeg personlig gjerne gjort, men om jeg sender videre mail fra adminlista, og det blir kjent, så vil jeg selv miste retten til å være administrator. > Det jeg gjorde var å sende mine kolleger etpar mail fra deg og en av svarmailene fra meg, samlet dette i en mailsending, og ba om råd om hvordan jeg burde tolke innholdet og meningen i dem. Jeg ga ikke selv noen tolkninger eller føringer, ba bare helt åpent om andres meninger og fikk det fra noen av de mest etfarne av våre admins. > Jeg forstår godt at du ikke liker å ha vært gjenstand for "analyse", men faktum er at alle de som ga innspill hadde tolkninger som stilte deg i et godt lys.... Når du har fått dette anonymt etterpå så er det nok fordi en admin vil røre i vannet og skape splid. Vedkommende er naturlig nok ikke moden nok til å være administrator. Vi har så lenge jeg har vært med, ikke avslørt tilfeller hvor en admin har lekket mail fra adminlista til vedkommende som et reelt sett tredjeparter i saken. > Jeg drar noen dager på hytta i sverige uten 3g-dekning, men svarer gjerne på mail igjen slndag kveld. > ErlendB > Sendt fra Yahoo Mail på Android > From: Dy Dyveldi <dxxx@xyz.com>; > To: Erlend Bjoertvedt <bxxx@xyz.com>; > Subject: Re: anonym epost > Sent: Fri, Feb 28, 2014 7:03:22 PM > Hei > Da hadde det vært kjekt om du sendte meg en kopi. > På forhånd takk > med hilsen Dy > > 28. februar 2014 kl. 19.05 skrev Erlend Bjoertvedt <bxxx@xyz.com>: > > Hei , > Ja det er riktig, og jeg nevnte det i en mail for noen dager siden at jeg haddee delt innhold fra noen av dine mail med andre. > Grunnen til dette er at jeg hadde en del spørsmål om hvotdan dine mail skulle tolkes, rent mellom-menneskelig sett, og spurte administratorer til råds om hvotdan jeg burde forholde meg til innholdet og svare deg. Jeg fikk gode råd fra flere erfarne administratorer og drt bidro til at jeg forsto bedre hva mailene formidlet. > Drt er ikke uvanlig for administratorer å dele innhold fra mail fra bidragsytere. Svært ofte spør vi hverandre om råd. Det er krevende å trå riktig og i dette tilfellet følte jeg sterkt at jeg trengte råd. > Det som jeg syntes vat vanskelig å tolke, var først og fremst at du ga ulike og motstridende signaler da du understreket i mange mail hvot sliten du mente jeg var, for deretter å rette tildels ganske klar kritikk av meg. Dette fant jeg såpas uvanlig og uforståelig rent mellom-menneskelig sett, at jeg spurte andre til råds om hvotdan jeg burde svare deg. Jeg tror jeg fikk svar fra fire admins, og hadde god nytte av det. > Det er en klar og uttalt konsensus blant alle i adminkorpset at vi skal kunne rådgi hverandre, dele informasjon, og holdt mail mellom oss strengt konfidensielt. Lekkasjer fra admin- korpsets diskusjoner anses som et sterkt tillitsbrudd. > Vi diskuterer ofte enkeltpersoner, det er en del av vårt oppdrag å gi hverandre råd om hvordan vi skal håndtere situasjoner vi står oppe i. > Mvh > Erlrnd B > Sendt fra Yahoo Mail på Android > From: Dy Dyveldi <dxxx@xyz.com>; > To: Erlend Bjørtvedt <bxxx@xyz.com>; > Subject: anonym epost > Sent: Fri, Feb 28, 2014 4:54:33 PM > Hei > Jeg fikk en anonym epost i går som var noe forbausende. > Før du leser og svarer så ber jeg deg om å gi deg selv tid til å tenke. Jeg behøver ikke få svar i dag, men setter pris på at du ikke bruker veldig lang tid. > Jeg vil også be om at når du svarer tar høyde for at du kan komme til å bli sitert. Dette svaret vil jeg at du skal være klar over at jeg ikke forplikte meg til at skal være fortrolig. > Eposten var fra en anonym adresse og lød i sin helhet som følger: > --- > Hei > Innleder med å si at jeg ønsker å være anonym. > Jeg er administrator på norsk wikipedia og vil informere deg om at e-postkontakten du har hatt med Erlend Bjørtvedt er helt eller delvis blitt offentliggjort for samtlige administratorer. Mulig at du var klar over dette og at det er helt ok, men jeg ble rystet over at noen kunne tillate seg å videreformidle slik epost. > mvh > --- > Jeg vil gjerne ha din kommentar til innholdet i eposten. > Med hilsen Dy

Jeg overlater nå diskusjonsarenaen til andre om de så måtte ønske. Jeg har nok gjort meg opp min mening, jf ovenstående. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. apr. 2014 kl. 09:19 (CEST)

Nå er jeg langt på vei enig med deg, både når det gjelder bruk av adminliste og det e-postformelle.

Men dette kunne du sagt til Bjoertvedt i to setninger på hans diskusjonsside.

Ditt tjuetusentegns innlegg her - det er definitivt storm i vannglass!

Dette er en liten fillesak!

Det er søndag, vår og - ihverfall her jeg sitter - sol ute, Dyveldi! Kimsaka (diskusjon) 27. apr. 2014 kl. 10:29 (CEST)

Jeg har kontaktet Bjoertvet og fått svar, viser til ovenstående eposter, å ta kontakt enda en gang er noe meningsløst. Vannglasset er Wikipedia og om enn lokalt så overlater jeg til andre å vurdere om det er en storm. På jobb er jeg underlagt tjenestemannsloven og dette er en måte å handle på jeg ikke er vant til og min sjef hadde nok ikke vært nådig og ord som tjenesteforsømmelse (eller grov tjenesteforsømmelse, litt avhengig av hva som ble spredd, hvor og hvordan) kunne ha kommet til å være nærliggende, men hvordan skal det være på Wikipedia, hva ønsker brukerne, er dette greit for brukerne så tar jeg det til etterretning. Ja sola skinner og jeg nyter den og har nok å gjøre. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. apr. 2014 kl. 11:16 (CEST)

Men før jeg gir meg i denne tråden og overlater den til andre. Når jeg tok den på Tinget er det fordi for meg ser dette ut til å være akseptert av administratorene. Jeg vil gjerne at administratorene sier noe om dette er vanlig og akseptert, skjer en sjelden gang eller at dette er et engangstilfelle. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. apr. 2014 kl. 12:34 (CEST)

Noen steder er håndtering av epost formalisert i Wikimedia-universet og der er det relativt klare kjøreregler. Slik jeg har oppfattet det har det vært konsensus på at administratorer bør håndtere fortrolig epost på «omtrent samme vis», selv om det er reist få konkrete krav. Det er «en slags sedvane» at administratorer kan diskutere sak, også om en person, men aldri viderebringe identifiserende informasjon om denne personen. I de tilfellene hvor jeg har måtte ta opp en sak fra OTRS ovenfor administratorer så har jeg alltid lurt på om jeg har sagt for mye, det har hendt, eller om jeg er på riktig side.

Kravene til de som håndterer personsensitiv informasjon er høyere enn kravene til administratorer, dermed kan ikke disse brukes direkte, men er eposter videresendt til adminlista i helhet så er nok dette om ikke annet et brudd med nominasjonsstandarden til administratorer. Denne stiller opp en del objektive krav hvor ett er «offentliggjøre e-post uten samtykke med avsender». Det er også blitt «en slags sedvane» at administratorer utveksler epost og at de hevder at det ikke er offentliggjøring, men internt bruk og del i deres oppgave på Wikipedia.

Det kan kanskje være lurt å minne om Foundation: Privacy policy som sier at «Private correspondence between users may be saved at those users' discretion and is not subject to Wikimedia Foundation policy.» Les også Foundation: Access to nonpublic data policy, da blir noen av formuleringene klarere. Administratorer er vanlige brukere så sender du noe til dem så er det opp til dem hva som skjer videre, dermed er en tilbake på hva som står i nominasjonsstandarden, og det som har oppstått av sedvane.

I en annen diskusjon på et helt annet forum ble det hevdet at hvis en viderebringer informasjon til en annen så kan dette alltid oppfattes som en publisering, selv om forumet som ble brukt ikke er offentlig. I og med at dette kom i en diskusjon med juridiske tungvektere så er jeg tilbøyelig til å tro at de hadde rett, og gitt hvordan adminlista fungerer så er det å sende «noe» til den det samme som å publisere dette «noe».

Slik jeg oppfatter det er dette ikke en fillesak, men det er kanskje ikke helt klart for alle administratorer hvor grensene går, og kanskje heller ikke for brukere flest at administratorer ikke er underlagt noen særlige krav fra Foundation til håndtering av fortrolig informasjon. — Jeblad 27. apr. 2014 kl. 13:55 (CEST)

Balansegangen her er ikke enkel. Admin-epostlista ble i sin tid opprettet som et skjermet forum der en kunne ta opp forhold som ikke ble ansett for egnet på Ting, Torg eller brukerdiskusjoner - stort sett av personhensyn. Også beskjeder som: "Kan noen holde et øye med bidrag fra bruker:xxxx". Bona fide eller? 100% copy-paste har hørt med til sjeldenhetene.

Her kommer man lett i konflikt med dagens personvernlovgivning. En mulig løsning for et forum der en skal be om råd, er å anonymisere avsender, og si at dette er innholdet jeg har mottatt: Hvordan bør jeg forstå det? Det blir likevel av og til feil, fordi mye av forståelsen bygger på at en har litt kjennskap til kontekst, der avsender er viktig.

At bilaget inneholder unødvendig info om e-postadresse og lignende er en uting og burde nok ikke ha skjedd. Mail-funksjonen er nok medskyldig her, siden det er for lett å dele post med andre uten at en ser hva som følger med. Noe å skjerpe seg på for noen hver, tror jeg. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. apr. 2014 kl. 10:19 (CEST)

Årsmøtet i Wikimedia Norge

Årsmøtet til Wikimedia Norge ble gjennomført i våre nye lokaler i Kolstadgaten 1 lørdag den 26. april. 19 medlemmer med stemmerett var representert, noen av dem hadde levert fullmakter. Etter en del debatt ble styret sitt forslag til budsjett vedtatt. Det er det største budsjettet i foreningens historie. Styrets forslag til Strategi 2011–2015 og arbeidsplan ble vedtatt med en noe endret ordlyd, men med samme innhold. Vedtektene ble endret på to punkter. Ansatte kan delta på styrets møter og kravet til å få stemmerett på årsmøtet er redusert til medlemskap en måned før årsmøtet, mot tidligere tre måneder. Årsmøtet valgte følgende styre: Jarle Vines (leder), Erlend Bjørtvedt (nestleder), Hogne Neteland (styremedlem), Knut Hjelleset (styremedlem), Ole Anders Flatmo (styremedlem), Astrid Carlsen (styremedlem), Trond Trosterud (styremedlem) og Harald Groven (varamedlem) Årsmøtet fikk til slutt se den nye rekrutteringsfilmen som er laget av Tor Arne Bjerke. Filmen ble godt mottatt. Det nye styret vil ha fokus på å ha større kontakt med de forskjellige Wikipedia miljøene og vil ta mot konstruktive innspill med glede. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 27. apr. 2014 kl. 20:37 (CEST)

Takk for presentasjonen. Lenke til protokollen her. Det møtte 11 personer og det er ikke opplyst hvor mange av dem som møtte med fullmakter (hvem er unødvendig, antall hadde vært greit). Budjettet inneholder 1,5 millioner i støtte fra den norske stat og en hel del andre midler foreningen ikke har fått tilsagn på så det gjenstår å se hvilke midler som faktisk blir bevilget før vi feirer størrelsen. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. apr. 2014 kl. 22:00 (CEST)

Refleksjoner:

Som vanlig er der en del «gode» innlegg og tanker som først dukker opp på hjemvei eller senere, når en er i gang med å fordøye saker og ting.

Årsmøter er gjerne preget av en blanding av formalia og pragmatisme. I små organisasjoner med frivillige, vil det uvegerlig oppstå forsinkelser som må finne en praktisk løsning her og nå. Da er det godt å kunne støtte seg til noen med erfaring og gode forslag til håndtering. Men: det blir ikke alltid like gode resultater med henblikk på neste årsmøte. Dog: det finnes som oftest løsninger.

At der var åpent for fullmakter var egentlig bra: Uten disse hadde årsmøtet vært beslutningsudyktig, og kunne knapt ha besluttet å utlyse et ekstraordinert årsmøte, dersom 2 hadde stemt mot. Det gir for knappe marginer, og bør følges opp med en appell om at flere bruker ordningen.

Vi har fått en mere rekrutteringsvennlig ordning, der vi ca. slipper at årsmøteinnkalling samtidig gir brems for innmelding for de som ønsker stemmerett.

Stridsspørsmålet Luken ble avvist. Det ble nevnt at årsmøtet 2012 gjorde vedtak i saken, og at videre behandling derfor ikke hadde noe for seg (Fritt sitert). WMNO ønsker at dette skal bli en ikke-sak videre slik at WP kan arbeide videre uten denne støysendingen. Spørsmål: Kan vi oppfatte dette som at en også distanserer seg fra ut- og innspill fra styremedlemmer i WMNO etter 2012? Fortolkningsmuligheter myldrer i mitt hode.

Ut fra de foretatte valg, er det klart at WMNOs nåværende linje ligger fast forankret ennå et år. Det kan bli spennende å se hvilke innspill som kommer. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. apr. 2014 kl. 10:55 (CEST)

Ny CEO i WMF

Ny sjef på gang, Announcing our new Executive Director: Lila Tretikov (også [1]). — Jeblad 1. mai 2014 kl. 22:18 (CEST)

Join the Umepedia Challenge!

Hi there, first off all, sorry for writing in English. Please help translate this message to your language!

This month (1st-31st May) you are invited to take part in a writing contest about the northern city of Umeå, which currently is the European Capital of Culture. We need these 40 important articles translated as we hope to place QRpedia signs next to these landmarks in Umeå during 2014. This would make Umeå the first Wikipedia city in the Nordic countries! :-)

I hope that you will join the fun and take part in translating or improving these 40 articles and win great prizes!

Kind regards, John Andersson (WMSE) (diskusjon) 1. mai 2014 kl. 15:06 (CEST) (project manager for Umepedia)

Ser det er god avkastning i ditt ønske om Umeå-artikler. Men jeg forbauses over at det ikke er noen sportsartikler på den topp-40 lista. Så da fikk jeg lyst til å ønske meg den svenske artikkelen om sv:Sport i Umeå i en norsk utgave. Ps. Jeg er forøvrig usikker på om den gir noen poeng i selve konkurransen da jeg ikke har satt meg ordentlig inn i konkurranse-reglene. Mvh Migrant (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 01:25 (CEST)

Det skal det gjøre. --- Løken (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 01:51 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Titanic: Music from the Motion Picture

Artikkelen Titanic: Music from the Motion Picture er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Titanic: Music from the Motion Picture. Dette er en notis for å informere om hendelser og prosesser innenfor Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom artikkelen og kandidatprosessen, og bidra til å gjøre artikkelen bedre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 21:52 (CEST)