Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-16

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Notis om kandidatartikkel: Niwano-prisen

Artikkelen Niwano-prisen er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Niwano-prisen. Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom artikkelen og kandidatprosessen, og bidra til å gjøre artikkelen bedre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. apr. 2014 kl. 23:39 (CEST)

Betalt redigering

Etter å ha lest w:en:Wikipedia:Wikipedia Signpost/2014-02-19/News and notes om betalt redigering så er jeg mer forvirra enn noen gang om hvordan grensegangen er på denne utgaven av Wikipedia. Jeg mente vi hadde en noenlunde avklart status på Tinget som indikerte at betalt redigering av stedet der en jobber er fy, men at det fantes en viss åpning for omtale av relaterte tema så lenge en ikke er i en habilitetssituasjon. Utfra det som står på Signpost så er dette nå «noe annet» uten at det er helt klart hva dette er. Slik jeg leser teksten så er det fritt frem for ansatte å skrive om firmaet hvor de jobber, men samtidig har vi at policy-vedtak må skje i nettsamfunnet (dvs på Tinget). Hvis noen kan avklare hva som faktisk er status så er det fint, det er nå så mange sprikende innlegg i forskjellige fora at det er umulig å ha noen klar formening om hva som er akseptert. — Jeblad 23. feb. 2014 kl. 07:22 (CET)

Jeg kjenner ikke til at vi har hverken en avklart konsensus om dette eller en avstemning om dette. Det har vært en lengre diskusjon på Tinget nå i etterkant av den mailutvekslingen som er utgangspunkt for det som skrives om no-wp på Signpost. Den har etter min mening ikke avklart noe heller selv om det har vært noen som har skrevet mye (og tildels så langt at jeg tviler på om mange har lest det). Vi har dessuten hatt mange som har redigert sin egen biografi fra konto som mer eller mindre opplagt er deres egen, noe vi har akseptert.

Jeg kan si min mening om saken: Personer som skriver om noe de har interesse av gjør oss en tjeneste om de er åpne om det. Vi har ingen mulighet for å holde kontroll med hvem en anonym bruker eller en IP er, så det viktigste vil være at de sørger for at det de skriver er så nøytralt som mulig og at det er dekket av kilder. Haros (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 09:18 (CET)

Litt over her på Tinget ligger ei melding om mulig endring i brukervilåra til Wikimedia. Jeg oversatte alt innholdet i går: https://meta.wikimedia.org/wiki/Terms_of_use/Paid_contributions_amendment/nb. (Foreløpig er det ei salig blanding av engelsk og norsk her, noe som vel kommer av at bare deler av teksten er godkjent av en annen oversetter.) Hovedpoenget er at juridisk avdeling i Foundation ønsker et generelt forbud mot at bidragsytere redigerer dersom de får betalt for redigeringa i form av penger, varer eller tjenester og ikke er åpen om dette. Opplyser de om tilsettings-, kunde- eller tilknytningsforholdet på brukerside, diskusjonsside eller i redigeringsforklaring, gjelder ikke forbudet. Men enkeltprosjekter kan fortsatt vedta strengere regler. Hilsen GAD (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 09:38 (CET)

Dette er andre gangen dette dukker opp i The Signpost. «.. Erlend Bjørtvedt, the Vice Chairman and Treasurer of Wikimedia Norway, said that a major discussion among the site's administrators..» Denne diskusjonen har jeg lett etter uten å kunne finne. Jeg ser det som temmelig vanskelig å få på beina en diskusjon om både betalt redigering og interessekonflikter/habilitet/rollekonflikter uten at de nødvendigvis vil raskt sette fokus på Bjoertvedt og selve temaet vil falle i bakgrunnen. Bjoertvedt har konkludert, men i hvilken rolle har han konkludert. Han har selv flere rolle siden han både er representant for Wikimedia, byråkrat og administrator på Wikipedia og arbeidstaker i en bedrift han har gitt klart uttrykk for at han mener å ha rett til å skrive om. Som arbeidstaker vil arbeidsforholdet skape en lojalitetsplikt som jeg ikke kan se at han er fritatt for når han skriver om arbeidsgiver. Som byråkrat og administrator vil han ikke ha som oppgave å utforme noen policy, det er en oppgave for Tinget og Torget. Som styremedlem i Wikimedia vil han ha som oppgave å formidle de vedtak som er fattet på Tinget og Torget, og dem sliter jeg med å finne. Jeg finner derimot en del debatter som viser veldig klart frem at her er det ikke konsensus. Det er på tide å få vite hvor den diskusjonen Bjoertvedt viser til befinner seg. Etterhvert har Bjoertvedt mange hatter og innimellom kunne jeg ønske at han opplyste hvilken hatt han hadde på når han skrev, men nå vil jeg gjerne vite hvor denne diskusjonen Bjoertvedt henviser til befinner seg. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  23. feb. 2014 kl. 09:48 (CET)

Jeg ser det er diskusjoner i gang over hele fjøla, og foreløpig lite som ligner på konsensus noe sted. Ikke så rart. Det er et mangslungent tema med flere sider.

For min del begynte jeg å tenke at det måtte vel være ålreit, bare en var åpen om det - men så begynte jeg å tenke litt nøyere over det. Man skal kunne redigere anonymt - men er det alltid like lurt?

Å ha for mange hatter blir lett en risikosport for den som har dem. Ikke minst for folk som sogner til PR-relaterte bransjer eller avdelinger. Man er giret inn på tankegang om å formulere seg til arbeidsgivers/oppdragsgivers gunst - og så må man skrive leksikalt og NPOV. Ikke lett det derre. Reklamearbeide kan lett misforståes som folkeforføring, noe WP bør være fri for.

De som skal sjekke slike bidrag får også jobben med å gjennomskue formuleringer som kan være ganske så finpusset for å pynte på emner med friksjon mellom ledelsens visjoner, og utenverdenens inntrykk. Heller ikke helt enkelt av og til. Har vi den type ressurser (personer) som trengs for å stable på benene et mentorkorps for slikt dersom vi gir fri bane for PR-folkenes inntogsmarsj? (Er alle nye bidragsytere alltid like velkomne? - og på hvilke premisser?)

Vi trenger retningslinjer som kan gjøre det mulig å navigere noenlunde safe mellom ren reklame og best mulig nøytralitet. De bør være rimelig anvendbare også i vår lille andedam. De kan jeg ikke se at vi har i dag. Det minste vi bør kreve er opplysning om en har oppdrag for noen, og hvis slik info ikke er gitt, er det på hue ut når det blir gjennomskuet. - men dersom emnet er relevant - kan det beholdes, eller statueres et eksempel ved at det blir slettet?

Jimbos råd om å bruke nøytralt mellomledd ved enhver justering av info om ens arbeidsgiver/evt. oppdragsgiver er godt ment, men kanskje i overkant strengt for oss. Heller gjøre obs på slike endringer ved red.forklaringen - helst hver gang.

Noen bidragsytere som skriver på egen artikkel klarer det fint, andre trenger oppfølging. De har ofte gitt avkall på sin rett til anonymitet, og dermed forenklet patruljeringsjobben. Det synes jeg er bra.

Slik vi har det pr i dag med Wikipedians in Residence i en del institusjoner, ser det ut til at de har funnet ut av sine roller på en bra måte. Laissez faire!

Bidragsytere med spesialkunnskap om emner kan av og til skrive så faglig knotete, at de trenger veiledning, men det er ofte uavhengig av arbeidssted og -giver så langt jeg har sett. (Et par mulige unntak).

Bare noen tanker en søndagsmorgen. Jeg så at utvalget som skrev om paid amendments ikke har kommet særlig mye lengre enn meg i å tenke, så noen bør kanskje bidra på metasiden. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 12:24 (CET)

Det er noe vi burde ta stilling til, for vårt prosjekt. Med mindre vi blir overkjørt av noen offisiell policy, kan vi så ha vårt sett med regler for dette. Når det gjelder betalte redigeringer, er det minst to hovedgrupper som klart skiller seg ut: Den ene er de som har en spesielt sterk tilknytning til artikkelobjektet, som arbeidstaker, arbeidsgiver, styremedlemmer, eiere, samt objekter i biografier. Disse er ikke alltid betalt når de redigerer, så en retningslinje bør kanskje omfatte mer enn bare redigeringer gjort i øyeblikk de er lønnet for. Den andre hovedgruppen, er dersom noen får lønn eller støtte for å redigere et sett med artikler, hvor den som gir lønn eller støtte, ikke har direkte interesser av POV i artiklene. Jeg tenker spesielt på om for eksempel interesseorganisasjoner for kreft eller psyksiske lidelser, ønsker bedre informasjon og dekning for artikler relatert til emnet, og blar opp for en fagperson som skriver om emnet. Samme med kulturprosjekter støttet av ansatte, men som samtidig ikke har egne økonomiske interesser i POV for noen bestemt retning. Grrahnbahr (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 15:23 (CET)

Den siste gruppen Grrahnbahr skriver om «Den andre hovedgruppen, er dersom noen får lønn eller støtte for å redigere et sett med artikler, hvor den som gir lønn eller støtte, ikke har direkte interesser av POV i artiklene. Jeg tenker spesielt på om for eksempel interesseorganisasjoner for kreft eller psyksiske lidelser, ønsker bedre informasjon og dekning for artikler relatert til emnet, og blar opp for en fagperson som skriver om emnet. Samme med kulturprosjekter støttet av ansatte, men som samtidig ikke har egne økonomiske interesser i POV for noen bestemt retning.» Er dette såvidt uproblematisk at vi kan gi dette et go uavhengig av den første hovedgruppen? Ser for meg at den første hovedgruppen er langt mer betent. — Jeblad 23. feb. 2014 kl. 16:22 (CET)

Er enig, men er viktig å få det inkludert i en eventuell retningslinje. Det ville vært et paradoks dersom disse ble rammet av eventuelle restriksjoner mot betalt redigering, mens brukere i målgruppen (den første «hovedgruppen») ville sluppet fri, fordi de ikke per definisjon mottar betaling for å skrive/redigere. Grrahnbahr (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 17:28 (CET)

Det er en haug med problemer som trengs å diskuteres her. For det første så ser det ut til at vi kommer til å få regler som forplikter brukere som får betalt for redigering på den ene eller andre måten til å fortelle om betalingen og at disse reglene vil gjelde for alle Wikimediaprosjekt, norsk Wikipedia inklusive. For det andre er det spørsmålet om norsk Wikipedia skal ha regler og/eller retningslinjer som sier noe ut over dette.

• For det første må vi ha klart for oss at vi kan ha retningslinjer, anbefalinger, om hva vi ønsker og vi kan ha klare regler som forbyr visse redigeringer. Vi kan også ha en kombinasjon av disse to. Under alle omstendigheter så er systemet basert på tillit, at de anonyme brukerne innretter seg og det gjør faktisk de aller fleste. Oppdagelsesrisikoen er liten, men en regel eller retningslinje vil kunne danne grunnlag for å spørre brukeren om vedkommende er kjent med systemet. Et slikt spørsmål vil ofte få brukeren til å tenke seg om og slik bidra til å løse problemet. Har vi ingen regler eller retningslinjer vil vi ikke ha grunn til å stille spørsmål om hvilken rolle brukeren opptrer i.
• For det andre må vi være klare over at det er en kontinuerlig strøm at PR-redigering og det synes særlig godt i slettediskusjonene når bedriftene ikke helt når opp til notabilitetskravene. Alle brukerne som oppretter slike artikler har ikke tilknytning til artikkelobjektet, men diskusjonene avslører at mange har tette forbindelser til det de skriver om.
• Litt om forskjellige former for interessekonflikter. Interessekonflikt kan omskrives til motstridende interesser. Interessekonflikt kan også omskrives til motstridende lojaliteter. Interesse her er ikke noe man generelt er interressert i, som for eksempel å være frimerkesamler eller interressert i å lage artikler om eget lokalsamfunn, men interesser som berører rettigheter, plikter, lojalitet og mer konkrete verdier (penger, eiendom, rettigheter o.l.).

I hvilke situasjoner kan interessekonflikter oppstå?

• 1. Det ene er redigering hvor det ikke foreligger et arbeidsforhold, men en form for kompensasjon (penger, varer eller tjenester) hvor det ikke foreligger et arbeidsforhold, men det betales for tjeneste (redigering på Wikipedia) og her kan vi skille mellom to typetilfelle
  • 1.1 redigeringer hvor det betales for et bestemt utfall eller vinkling som ikke er objektivt
  • 1.2 betaling for redigering uten noen forutsetninger om hvordan redigeringen skal se ut. (kravet fra oppdragsgiver er at Wikipedias regler skal følges)
• 2. Så er det redigeringer når det foreligger et arbeidsforhold. Her finnes også flere varianter.
  • 2.1 En variant er at det redigeres på oppdrag av en arbeidsgiver. Dette kan igjen deles i redigeringer foretatt av offentlige tjenestemenn (public servants) og redigeringer foretatt av ansatte i det private næringsliv.
  • 2.2 en annen variant er der det foreligger et arbeidsforhold og arbeidstakeren redigerer i artikler som har forbindelse til arbeidsforholdet, men arbeidstaker har ikke som arbeidsoppgave å redigere på Wikipedia.
  • 2.3 en tredje variant er der det foreligger et arbeidsforhold og arbeidstakeren redigerer i artikler som har forbindelse med kunnskap ervervet som arbeidstaker, men som ikke direkte vedrører arbeidsforholdet.
• Om arbeidsforhold vil jeg særlig peke på at som arbeidstaker har arbeidsgiver et rettslig krav på arbeidstakers lojalitet. Er arbeidsgiver underlagt norsk forvaltningsrett vil vedkommende også være underlagt de samme krav til nøytralitet og objektivitet som Wikipedia stiller. Det som kan slå inn her er redigering i artikler om personer (kolleger enten side-, under- eller overordnet). da vil ikke forvaltningslovens regler om opplysningsplikt om det offentlige være anvendelige. Forvaltningsloven gjelder ikke for ansatte i det private. Et helt spesielt tilfelle er hvis det forligger grunner til varsling i samsvar med arbeidsmiljølovens regler. Varsling skal foregå i en organisasjon og pressen skal ikke være førstevalg, Wikipedia er ikke stedet å varsle om forhold en bruker har oppdaget på egen arbeidsplass. På grunn av arbeidstakers lojalitetsplikt kan jeg imidlertid ikke se at en arbeidstaker i det private vil kunne oppfylle Wikipedias krav til objektivitet og nøytralitet, det følger av arbeidsforholdet at arbeidstakeren har plikt til å beskytte arbeidsgivers renomé og vil følgelig kun kunne redigere i positiv retning (dette enten arbeidstakeren selv mener å være objektiv eller ikke). Arbeidstaker vil være forpliktet til å ikke innføre negative opplysninger og kan derfor ikke være objektiv helt uavhengig av om redigeringen fremstår som objektiv. Nå er ikke verden et idéelt sted og forholdene kan variere noe, men i det vi kaller den vestlige verden så anses gjerne det offentlige å ha som samfunnsoppdrag å betjene hele befolkningen og behandle alle likt og særlig kulturinstitusjoner har gjerne som formål å opplyse almenheten og tilføre den objektiv kunnskap.
• Etter mitt syn vil det være en grunnleggende forskjell mellom arbeidstakere ansatt i det offentlige og arbeidstakere ansatt i det private. Jeg mener disse to arbeidstakergruppene må diskuteres hver for seg.
• Så har vi de såkalte NGOer (Non governmental organizations) eller som vi gjerne kaller dem på norsk; interresseorganisasjoner. Disse er ikke underlagt noen lovregulering som forplikter dem til å være nøytrale, tvert om de er forpliktet til å fremme sin sak og vil måtte vurderes på helt samme måte som andre private arbeidsgivere. NGOer er svært forskjellige og de er alt fra politiske kamporganisasjoner med klare POV-agendaer til organsiasjoner som jobber for nøytral faktafremstilling.
• 3. til slutt har vi de rene egeninteresser som for eksempel egen biografi, ektefelle, foreldre, søsken og barns biografi, egen bedrift, konkurrenters biografi, konkurrenters bedrift, o.l.

Det er som sagt viktig å huske på at det er fullt mulig å vedta at brukerne ikke skal skrive sin egen biografi (de er da også sjelden særlig vellykkede) og samtidig si at vi anbefaler ikke forfattere å skrive om konkurrerende forfattere. Ikke dermed gjort dette til et forslag, men ment som et eksempel på at en kombinasjon av å si at enkelte ting har vi regler for og andre har vi retningslinjer/anbefalinger for er fullt mulig. Det er også viktig å huske at brukere som ikke skal redigere i en artikkel alltid vil være velkomne til å redigere på artikkelens diskusjonsside og ha mulighet til å legge frem både kilder, ønsker om innhold og synspunkter der. Det er heller ikke slik at vi skal opprette et kontrollapparat for å undersøke om en regel eller retningslinje er brutt, oppdagelsesrisikoen vil være liten og dette vil først og fremst være et moralsk standpunkt til hva vi mener er riktig. Personlig så er jeg ikke ferdig med å gjøre meg opp en mening, men jeg heller mot at forvaltningslovens habilitetsregler kan gi god veiledning.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  23. feb. 2014 kl. 19:22 (CET)

Ikke noe ville være bedre enn om vi ble enige om en konsistent policy. Svenskene har en uttrykt policy hvor de maner ansatte til forsiktighet, men likevel ønsker deres bidrag velkommen. Tyskerne har et system for å få ansatteredigering og bedrifters redigering inn i ordnede former. På engelsk wikipedia har man ikke maktet å lage noe konsistent regelverk, noe som skaper mye støy. Det er vel dette man nå forsøker å bote på ved å prøve å få et regelverk på plass. Om man skal dømme ut fra diskusjonene i Wikimedia Foundation (den såkalte "l-list", altså hovedlista for diskusjon mellom Foundation og chaptere) så blir nok ikke det så lett, fordi det stor sett er betydelig motstand mot alle typer betalt redigering i USA, og gjennomgående forsvar for ansatt-redigering i Europa, og blant en del tillitsvalgte også støtte for betalt oppdragsredigering. Når det gjelder policy, så er det to kilder til dette, selv om det er noe uenighet om hvem som faktisk har kompetansen. Wikipedias Terms of Use kan, så vidt jeg har forstått, ble vedtatt av Wikimedia Foundation som eier av Wikipedia. Det betyr at dersom styret i Wikimedia Foundation bestemmer at det skal være forbud mot type A eller type B av betalt redigering, så kan det forbudet innbakes i Terms of Use. I fravær av en slik regulering, så har flere lokale Wikipedia-miljøer regulert på egen hånd, som nevnt på den måten at sv-Wiki tillater, de-Wiki leggger aktivt til rette for ansatt-redigering og bedrifts-redigering, mens vi i Norge ikke har noe regulering av dette. Jeg tror altså det ville være veldig gunstig om vi kom fram til en regulering av dette, slik at folk slipper å være i tvil og slik at både publikum og bedrifter/institusjoner utenfor Wikipedia vet hva de har å forholde seg til. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 21:39 (CET)

NL-wiki tilbakestiller etter hva jeg vet slike bidrag, det har vel alltid vært (uskreven?) policy der at artikkelobjekt eller ansatte kan legge inn informasjon om ting som bør endres (jada, stavefeil og slikt også!) på artiklenes diskusjonsside. Deretter foretas endringene av andre. At det ikke er transparant og kan omgås er slik over alt - men er ikke grunn god nok til at vi bør ha en legitimisering av slike bidrag. Et forbud er neppe en farbar vei, et tydelig standpunkt mot slike redigeringer og en oppfordring til transparant redigering er langt bedre. Som flere har sagt, det kan være utrolig vanskelig å redigere habilt på et emne en har en sterk tilknytning til. Ved tvil er det langt bedre å velge diskusjonsside-veien, da vet en hvor en står. I verste fall vil slik artikkelskriving/-redigering føre til negativ publisitet for artikkelobjektet, og det er vel heller ikke ønskelig? Til syvende og sist koker vel alt ned til det viktigste i slike sammenhenger «kilder, kilder, kilder», så det er mulig å verifisere det skrevne.

En venn fra da-wiki sa det slik «alle dansker er inhabile når det gjelder å skrive artikler om Danmark», og det er nok å trekke det til det ekstreme - men et godt poeng uansett. Noorse 24. feb. 2014 kl. 10:06 (CET)

Betalte bidrag er dessverre med på å undergrave systemet.--88.88.134.141 23. feb. 2014 kl. 22:58 (CET)

Jeg har påpekt mulige former for betalte bidrag som kan være ønskelige. Det er egentlig mer interessant med en interessekonfliktsretningslinje enn en policy som går eksplisitt på betaling/ytelser. Poenget med lovpålagt lojalitet overfor egen arbeidsgiver er av interesse. Grrahnbahr (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 02:45 (CET)

Det du sier høres klokt ut, Grrahnbahr. Om mulig bør en slik settes opp langt mer ordknapt enn tilfelle er i flere innlegg i disse diskusjonene, slik tegnebjørnen påpekte. En massalitet av ord har en tendens til å gjøre ting mer uklare enn at det bidrar til tydelighet. Noorse 24. feb. 2014 kl. 10:11 (CET)

Hvorfor lage regler og retningslinjer om noe som det er umulig å håndheve? Så lenge WP har som prinsipp at bidragsytere kan være anonyme og sågar uregistrerte er det ingen mulighet til å kontrollere noe av dette. Den eneste farbare veien er at det er såpass mange bidragsytere som er inne på hver artikkel at innholdet i sum blir nøytralt og korrekt. Problemet på no:wp er at det er for få bidragsytere, dermed kan i praksis en bidragsyter skrive omtrent alt innhold i en artikkel om f.eks. et stort børsnotert selskap uten at noen andre er interessert nok i temaet til at de bidrar. Et eksempel på det er DNO hvor brukeren som i det siste har skrevet om hele artikkelen både på norsk og engelsk har samme sjeldne navn som en som i sin LinkedIn-profil oppgir at han jobber med Corporate Communications i samme selskap. Et annet område jeg har merket meg etter noen år med patruljering er at anslagsvis 80% av alle artikler om kulturpersonligheter (musikere, forfattere, kunstnere) høyst sannsynlig er skrevet av nærstående, og oftest artikkelsubjektet selv. Det er bare de mest kjente som er så interessante at noen andre gidder å skrive om dem. Ta for eksempel denne, skrevet av denne bidragsyteren, som med denne redigeringen på Ulfs brukerdiskusjonsside i 2008 https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukerdiskusjon:Ulflarsen&diff=prev&oldid=4672195 røper at han er identisk med denne halvnotable musikeren. Bortsett fra noen få bidrag på jernbane i Danmark har han bare skrevet om seg og sitt, og har selvfølgelig et klart øknomisk motiv så lenge han skal selge sine tjenester som musiker. Et annet eksempel fra de siste dager er denne brukeren, som høyest sannsynlig er denne personen siden det skal mye til at noen andre har så mye inngående kjennskap til en ikke veldig kjent fotograf/kulturarbeider. Det skjer hele tiden, og vi som patruljerer kan ikke gjøre så mye annet enn å godkjenne det så lenge det ikke er helt på jordet. Nei, man må vurdere hva som blir skrevet, ikke hvem som kanskje har skrevet det siden det i praksis er umulig å kontrollere. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 11:59 (CET)

Hadde ikke tenkt å komme med noen kommentarer i denne tråden, men innlegget til Apple farmer fikk meg til å endre mening. Apple farmer slår fast det faktum at hvis vi skal ha noe regelverk mot betalt redigering må vi avskaffe muligheten til å redigere anonymt. Hvis man har et ønske om regelverk om betalt redigering må en ta diskusjonene i riktig rekkefølge. Et regelverk her krever at vi først tar debatten om vi skal fjerne muligheten til å redigere anonymt. Hvis det ikke lenger er mulig å redigere anonymt kan en ta debatten om betalt redigering. Som Apple farmer helt korrekt påpeker er problemet at vi har for få som redigerer. Tror det hadde vært langt mer fruktbart å bruke den voldsomme debatt energien på hvordan vi skal få flere bidragsytere. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 12:18 (CET)

De som har diskutert ansatte-redigering og betalt redigering i Wikimedia Foundation de siste to månedene, har hatt tilgang til en svært interessant historie. Det viser seg at en intern ansatt, og varsler, i selskapet SMB Offshore har fått tilgang til dokumenter som angivelig beviser korrupsjon og lovbrudd i selskapet. Informasjonen med dokumentene som kilde ble offentliggjort gjennom artikkelen om selskapet på Wikipedia, redigert av den ansatte. Se pressedekning i bransjemedia og i Wall Street Journal. Selv om informasjonen ble slettet etterhvert, ble den kjent for verden på denne måten og informasjonen ligger lagret som bevismateriale / insidensmateriale her. Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 12:50 (CET)

Hadde du ikke insistert på videre redigering av Statoilartikkelen så hadde vi sluppet disse fordømte debattene!!--Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 17:34 (CET)

Sammenhengen mellom IRL-identitet og pseudonym kan settes opp via identifikasjon på OTRS. Det er også lagt til løsninger den siste tiden som gjør det enklere å få på plass frivillig autentisering uten å gå veien om OTRS. Det er ikke nødvendig å avskaffe anonym redigering. Likevel, husk at nettsamfunnet kan avgjøre at betalt redigeringer er (u)akseptabelt uavhengig av om personer er eller kan bli identifisert. Når det gjelder saken med SMB Offshore så er den neppe et godt eksempel på noe, vedkommende som påstås å være «varsler» blir det også påstått at har bedrevet pengeutpressing. Tror det enkleste er å se bort fra hele greia. — Jeblad 24. feb. 2014 kl. 15:28 (CET)

Eksemplene fra Apple farmer angående kulturpersonligheter mener jeg taler for et strengere regime: Kulturrelaterte artikler er noen av de verste og hyppigste gjengangerne i slettediskusjoner, og wikipedia er promoteringsverktøy for små studioer og perifere artister. Slik debatten har utviklet seg, mener jeg det i større grad er ønskelig med restriksjoner i emner hvor artikkelforfatter er artikkelobjekt eller har en særdeles sterk tilknytning til artikkelobjekt, enn forbud mot redigering av egen arbeidsgiver, eller for mer perifere tilhørigheter, som medlemskap i politisk parti. Spørsmålet om anonymitet kommer stadig opp, og så lenge vi aksepterer anonyme brukere, er det nok ikke til å unngå at det vil være brudd på eventuelle restriksjoner. På den annen side ser vi at anonyme bidragsytere, og i særlig grad IPer, har liten gjennomslagskraft for enkeltartikler og disputter, dersom disse ikke bidrar i vesentlig grad ellers. En middelvei kunne være tvungen registrering, men vil være et tilbakesteg på mange måter. Hvis man må velge, mener jeg retten til anonym redigering står sterkere enn forebyggende tiltak mot inside-redigeringer. Jarvin har for øvrig et veldig godt poeng. Det som til syvende og sist teller, er hvordan innholdet er støttet av pålitelige kilder. Dersom man redigerer uten å ha balansert og verifiserbart innhold i artiklene i tankene, blir man før eller siden avslørt. Jo viktigere emne, jo raskere skjer det. Grrahnbahr (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 17:11 (CET)

(trekker marg - en litt annen vri?)

Der er vel en grunn til at vårt hardtarbeidende Storting stadigvekk flikker på og/eller vedtar nye lover, inklusive straffeloven. Dette skjer også med lover der en kyniker kan undres på om ikke lovbryterne er flere enn de som følger regler, og de som blir tatt trolig utgjør et mindretall av overtrederne. (1 fartsbot på meg siden 1962 - jeg vil ikke si noe om hvor mange flere som kunne være fortjent). Uten et regelverk er lovens arm maktesløs og mye kortere.

Vi må vel for noWP skille mellom:

• lover og regler, (Sanksjonsgrunnlag for tilbakestilling eller sletting og mulig laaang blokkering) Hva administrerer vi etter?
• retningslinjer (Grunnlag for tilrettevisning) og
• anbefalinger (Oppsummering av våre erfaringer ut fra hva som derfor kan forventes ift nye brukere).

PR-ansatte med bundet mandat på tvers av Wikipedias grunnlag og spindoktorering vil jeg tro svært få - om noen - finner grunn til å ønske velkommen. Ut fra det jeg til nå har lest, ser jeg det som uproblematisk å hevde at disse bidragstypene er der konsensus imot. Da går det vel an å si at dette er en av våre regler. (De vil uvegerlig få tilbakefall til PR-tankegang og kan bli et ork å holde styr på.)

Anbefaling 1: Hvis du er tett inne i ledelsen av et ellers relevant prosjekt, har som deloppgave å drive PR eller skriver om deg selv, gjør du klokt i ikke å gjøre annet enn å ajourføre tall og navn. Skribenter på WP er fortrinnsvis lojale i forhold til leksikalitet, mens du bør anse deg som lojal også i forhold til din arbeids-/oppdragsgiver (potensiell lojalitetskonflikt). Du bør derfor foreslå tekstendringer på artikkelens diskusjonsside og skrive noe om det i redigeringskommentaren. Hvis et slikt forslag står ukommentert i noen dager, kan du gjøre endringene selv.

Anbefaling 2: Hvis du har flere potensielle posisjoner/oppdragsgivere, så - «hold styr på hattene» og vis det, slik at andre vet i hvilken persona du opptrer/ønsker å fremstå og i hvilke sammenhenger du er dette eller hitt. Om det lager krøll, gir det likevel renere linjer. (Også politikere har hobbyer de kan mye om.)

Anbefaling 3: Hvis du driver med prosjekter av usikker leksikalitet: Rådfør deg med erfarne wikipedianere før du legger inn stoff, og la være dersom det blir rådet du får.

Anbefaling 4: Fortell på brukersiden hvor du har din tilknytning. Du behøver ikke nødvendigvis gi info som gir 100% tap av anonymitet (men kan måtte gjøre det under små forhold) - men nok til at du ikke blir «avslørt» dersom noe skjærer seg.

Jeg har ikke skrevet noe om retningslinjer. Kanskje noe av innholdet i anbefalingene kan opphøyes. Det overlater jeg til andre. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 18:36 (CET)

Denne tråden synes jeg er for viktig til å bli forlatt uten mere avklaring.

Den første snublesteinen her er om vi skal ha regler eller ikke. Innvendingen om hyppige brudd er dukket opp og bør avklares.

Personlig er jeg ikke glad i for mange regler som lett blir forsøkt fulgt slavisk og ukritisk, men et grunnlag for skjønnsutøvelse og tilrettevisning kan være på sin plass. Da snakker vi kanskje heller om retningslinjer?

Anbefalinger håper jeg blir mindre problematisk å få konsensus for.

Men det sentrale her er at vi trenger dem på plass - helst for noen dager siden. Men konsensus oppstår ikke i et vakuum - her må flere hive seg på. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjørn som tegner (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

<- Bare en rask kommentar til Jarle Vines innlegg: Selvsagt behøver man ikke avskaffe anonym redigering for å få has på konfliktinteresser! Isåfall ville norske Wikipedia vært den eneste utgaven som måtte ty til slikt. Et grunnlegende prinsipp for vurdering av innlegg i Wikipedia er nemlig «The Duck test», et prinsipp som sier det åpenbare: Hvis det kvekker som en and, vugger som en and og svømmer som en and, er det (sannsynligvis) en and.» Det er ikke vanskelig å se hvilke bidrag som er skrevet i øyensynlig PR-øyemed, og det er ikke vanskelig å identifisere brukere, slik som Bjoertvedt, hvis agenda i denne saken er selve utgangspunktet for debatten. Asav (diskusjon) 12. mar. 2014 kl. 18:25 (CET)

Uansett hva vi mener om betalt redigering så bør (må) det på plass en retningslinje eller om ikke annet en tekst som i rimelig grad oppsummerer hva som er konsensus på feltet. Vi har nå omtrent 600 mennesker som har vært på kurs og blitt fortalt at de har lov til å redigere i arbeidstida, det vil si at de er blitt fortalt at betalt redigering er greit. Disse folka er nå overlatt til seg selv med hensyn på hva de kan redigere og om det er lov. Samtidig er det diskutert å få på plass en form for videregående kurs, men fortsatt uten at grensegangen er avklart. Er det fritt frem for all betalt redigering? Er det lov å redigere på perifere artikler? Er det lov å redigere på artikler om egen arbeidsgiver? Er det lov å redigere innhold om tvister hvor egen arbeidsgiver er involvert? Det er helt sikkert flere forhold som bør vurderes. — Jeblad 13. mar. 2014 kl. 01:57 (CET)

Jeg er enig med Bjørn som tegner at vi antagelig i hovedsak nok snakker om retningslinjer heller enn absolutte regler. Når det gjelder selvbiografier og biografier om nærstående personer så har vi etterhvert noen skrekkens eksempler. Som Grrahnbahr peker på så er alle varianter av kultursektoren et problem. Her kunne jeg nok tenke meg et forbud mot selvbiografier og biografier til barn, ektefelle og foreldre. Under alle omstendigheter så vil det være avhengig av tillit, at brukerne faktisk respekterer regelverket, uten regler vil det imidlertid ikke være noe regelverk å respektere, da vil det være fritt fram. Også regler som er vanskelige å håndheve har effekt fordi de aller fleste respekterer regler helt uavhengig av oppdagelsesrisiko, tenk f. eks på fartsgrensene, de fleste overholdes også når det ikke er radarkontroll/fotoboks. Jeg er enig med Asav i at selvsagt er det ikke nødvendig å avskaffe anonym redigering. Jeblad peker på at de som har gått på kurs fortjener klare regler og veiledning og det er jeg enig i. Vi vet nå at Wikimedia planlegger å innføre regler om at betalt redigering skal "deklareres" så under alle omstendigheter kommer det til å komme regler. Det har nå vært en del tråder hvor diskusjonens bølger har gått høyt og det er kanskje på tide med noen konkrete eksempler/forslag? Kanskje vi kan begynne med noen eksempler som synes klare og se hvilke regler som ville vært nyttige?  ツ^ツ Dyveldi  ☯  23. mar. 2014 kl. 17:14 (CET)

Hva gjør vi med betalt redigering? Skal vi skrive en retningslinje eller avventer vi klarere regler fra sentralt (WMF) hold? Hva sier vi til de som skal holde kurs? Det er planlagt kurs, men ikke satt dato. Det eneste som er klart er at de er for kulturfeltet (arkiv, museum, galleri, osv), at noen er for «avansert redigering» og at mange (alle?) av deltagerne er lønnet. — Jeblad 31. mar. 2014 kl. 23:23 (CEST)

Godt spørsmål egentlig. Jeg liker ikke alle former for betalt redigering. Det blir likevel for lettvint å si bare nei og fyfy, når vi har så mange samarbeidsprosjekter med yrkesaktive fra GLAM-siden. WP er på sett og vis ikke noe dumt sted for pensjonister med skrivekløe og andre med inntekt som ikke henger sammen med noe som helst mistenkelig, men hva slags WP ville vi fått dersom vi ble enerådende? Folk med hobbyer og annet sært har jo også klart å vinne innpass og stort sett tilpasset seg rammene for hvordan håndtere våre krav og få en brukbar artikkel på plass.

GLAM har også klart å få en noenlunde standard, men jeg synes å merke at noe der utgjør en litt treg materie mht. hva de har av stoff og hva som skrives. (I og med anonymitet, kan jeg lett ta feil.)

Næringslivsfolk har lett for å tråkke i spinaten, og behandle WP som er PR-medium. Så lenge vi ikke har avklart hva vi ikke ønsker, bortsett fra de synligste utslagene, befinner vi oss i grenseland uten kart.

Vi kan skjele til andre språk - de har alle sine varianter av samme problemstillingen og WMF kommer nok med forslag etterhvert.

Hvis vi kan klare å komme opp med noe mere glupt her før det skjer, hadde det vært bra - da ble landet vårt eget. Vi bor da i et anderledesland?--Bjørn som tegner (diskusjon) 3. apr. 2014 kl. 08:12 (CEST)

Vi har hatt betalte bidragsytere hele tiden, også slike diskusjoner som dette. Som alle vet er religion big business og de ønsker også å profilere seg og sitt sy, prester og imamer er betalte bidragsytere! De som kjenner meg vet at jeg ikke er religiøs, men ser verdien i gode artikler om religion og religionshistorie. Uten våre meget gode bidragsytere innen religion hadde WPno vært veldig fattig og mangelfull. Så ja til slike betalte bidragsytere. Og ja, jeg ser på religion også som kommersiell forretning.--Harry Wad (diskusjon) 7. apr. 2014 kl. 16:56 (CEST)

Hyggelig at du er tilbake etter en liten pause Harry Wad. Det vi diskuterer i denne tråden er ikke det vi kaller presters lønn i himmelen, men om deres arbeidsgiver Kirka i sin verdslige drakt skriver i arbeidskontrakten hvilke artikler de skal redigere på Wikipedia og så gir dem en høyst verdslig lønn så har vi betalt redigering i Wikipediaforstand. Presters interesse for religion og religiøse tema skal de få lov å skrive så mye de vil om i likhet med Rasmus Hansson kan om de tema han er kallet til å interessere seg for (bare han klarer å være nøytral og ikke misjonere eller drive politikk). Å ha interesse for et tema og å ha en interessekonflikt blir lett blandet, men her lønner det seg å lese litt om forvaltningslovens habilitetsregler. Ikke direkte anvendbare, men diskusjonene er gode og temaet er riktig.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  11. apr. 2014 kl. 23:55 (CEST)

Beklager, jeg trodde fremdeles de fleste prester fikk vanlig lønn, ikke bare lønn i himmelen. Mange prester har også i sin "kontrakt" krav om å spre ordet. Jeg se ingen forskjellen mellom en prest som skriver om religion eller noen fra BMW skriver som om BMW, begge kan regnes som promotering. Uansett ser jeg ingen problemer med at noen blir lønnet for å skrive her, selfølgelig må de forholde seg til reglene vi har. La oss si at BMW lønner en mann eller to til å skrive alt om BMW, dette kan medføre at alle andre bilfabrikanter vil gjøre det samme. Dette styrker Wikipedia mener jeg. Håper faktisk at alle politiske partier og store organisasjoner ser den verdien wp har så de også lønner noen. hva er egentlig problemet, sjalusi for at noen får betalt for det samme som vi gjør frivillig? For meg er det viktigste at Wikipedia blir styrket og inneholder nøytral faktainformasjon om det meste. Om prester eller markedssjefer blir forfremmet eller får lønn for å skrive her er totalt uvesentlig for oss mener jeg.--Harry Wad (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 04:42 (CEST)

Innføring av Typography

Endringene i «Typography» vil bli rullet ut for alle om kort tid. Disse har allerede vært tilgjengelig via Beta-funksjoner. Noe endrer utseende, og noen brukere vil sikkert ikke like alt, men jeg tror det stort sett blir endringer til det bedre. Selv får jeg litt urgh-følelser når jeg ser blanding av serif og sans serif i samme tekst, men det er nå meg. Noen steder vil endringene skape en blanding av gammel og ny typografi, linjeavstander stemmer ikke, fonter blir avvikende, kanter, marger og padding endres, osv. Dette må det ryddes opp i, og noen steder hvor vi tidligere har gjort endinger i Mediawiki:Common.css må vi nå gjøre endringer i de enkelte draktene. — Jeblad 29. mar. 2014 kl. 10:51 (CET)

Det har blitt en katastrofe bokstavelig talt. Disse «endringene» har vekket sterk storm blant de mange brukerne og deltagerne i wikipedia, først og fremst fordi den nye fonten basert på sans serif regelrett var vond å lese for de fleste som etter meget mange år er vant til bestemte fonter som vector. Wikipedia skulle oppleves som en faktisk bok. Jeg deltar ikke lenge her, og vet ikke om en retur er mulig, men alle her vet om mine språkproblemene - og at når jeg varsler om dårlig språk og vansker om å forstå det som står, er det ikke lite alvorlig. En kan ikke endre på noe som fungere meget godt bare for å fornye, da det mere betyr problemer. Det er farlig å være overoptimistisk i troen om at det vil løse seg. Utvilsomt kommer man til å slå en strek på dette og gi de ansvarlige sparken på flekken eller skarpe advarsler når man må høste meget bitre erfaringer av dette. Tekst er også et spørsmål om kvalitet. Varulv2468 (diskusjon) 4. apr. 2014 kl. 23:03 (CEST)

Har tenkt som så at jeg kommer til å venne meg til dette, men foreløpig er den nye fonten ubehagelig og lite tiltalende. Vet ikke om det handler om vanesak, eller om det rett og slett bare er sånn at dette ikke helt passer inn her. TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2014 kl. 03:42 (CEST)

Synes dette er en forbedring. Virket litt rart til å begynne med, spesielt den blandingen av fonter som Jeblad også påpeker, men jeg blir mindre sliten i øynene av å lese tekst med det nye utseendet. Geanixx (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 10:27 (CEST)

Dette er ikke en forbedring i det hele tatt, det er gode grunner for at slike fonter nesten ikke finnes i trykte faglitteratur og wikipedia skal selvsagt oppleves som aktuelle bøker. Slik det som er, er den nye teksten regelrett stygg, plasskrevende og lite egnet for seriøs lesning - flere klagerne mente dette virker som at den nye typografien er beregnet på barn. Med andre ord, det passer ikke inn her. Det er meget farlig å fornye uten å reflektere over eventuelle konsekvenser. Slik som det er, kan wikipedia ser meget langt etter fremtidige donasjoner når brukerne blir utsatt for et upopulært tvang av et fåtall. Det hjelpe ikke å si «man kan venne seg til den». De fleste brukerne er konservative, og annetsteds på internett om fagmessige informasjon bruker man ikke en slik destruktiv tekst. Sorry, men dette vanviddet må ta slutt. Man må kunne levere kvalitet. Inkludert selve teksten. Varulv2468 (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 13:13 (CEST)

Jeg støtter TorbjørnS og Varulven her, om enn med litt mildere ord. Takk og lov for andre skin enn vector. For meg fremstår sidene som rotete og gammeldagse etter at fontblandingen ble innført, og for meg resulterer det ikke i økt lesbarhet. Minner om nettsidene til en kamerat som hadde brukt nesten alle fonter og farger i fremstillingen av dem. Han fikk tilbakemeldinger fra kunder som lurte på om han var seriøs... Hva er det WMF ønsker når de foretar denne endringen? Noorse 5. apr. 2014 kl. 13:29 (CEST)

Er nok noe enig med Varulv2468, selv om jeg tviler på om noen får sparken. Tror problemet er selve brødteksten som har fått tettere kerning. På enkelte maskiner blir kerning svært tett. Større leading hjelper, men ikke nok. Ser bedre ut for de med greit syn, men jeg tror ikke dette er en endring til det bedre for de med dårlig syn. Noen tilpassinger vi har gjort bruker px som måleenhet i stilarket, og dette er uheldig på skjermer som bruker svært små piksler. Kanskje det er vi som gjør siden unødig vanskelig å lese og ikke WMF med endringene i Typography. Det sagt så kan en forstørre siden i de fleste nettlesere, så vet ikke om problemet er så stort i praksis. Har tatt meg selv i å forstørre siden når jeg bruker laptoppen, men det er kanskje bare meg. — Jeblad 5. apr. 2014 kl. 13:32 (CEST)

Jeg synes også dette ser helt pyton ut. For å oppnå omtrent samme skriftstørrelse som før, må jeg forminske skriften i nettleseren. Dette medfører at enkelte delelinjer i tabeller fordufter. Skriften i menyvalgene i venstremargen (og i redigeringsvinduet) blir også veldig liten når jeg gjør dette. Med normal skriftstørrelse (slik den var før "forbedringen"), blir skrift og linjeskift store. Mye scrolling og følelsen av å lese en barnebok ala Bobsey-barna er litt irriterende. Vet ikke om alt dette skyldes typografien, men hvorfor denne trangen til å "reparere" ting som er i orden? En annen ting er at tall er senket i forhold til bokstaver i overskriftsfonten, noe som ser litt komisk ut - spesielt når resten av teksten ser normal ut (for eksempel AG-3 som i overskriften nesten kan forveksles med skrivemåten for kjemiske symbol - Ag₃). Aldebaran (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 15:21 (CEST)

<marg>For oss innloggede kan det muligens være en løsning å bruke Monobook som skin istedenfor Vector. Dette bør ikke bli en sovepute, wikipedia skal ikke være et sted som er brukbart bare dersom du logger inn. Da bommer vi på målet så det griner. Noorse 5. apr. 2014 kl. 15:47 (CEST)

Ser teksten veldig rar ut så prøv å slette mellomlageret i nettleseren, og klikk [CTRL][0]. Hvi det ikke hjelper så slå av tilleggsfunksjoner og slett mellomlageret. Kanskje er det en eller flere av de funksjonene som lager problemer, for endringene skal ikke være så store. — Jeblad 5. apr. 2014 kl. 16:53 (CEST)

Å forandre skinn funker ikke for meg heller. Blir akkurat like uvant. Skjønner ikke hvorfor man skal påtvinges forandringer hele tiden når ting funker som de er. WP minner mer og mer om en bedrift som kaller det produktutvikling når dem har fått forandret embalasjen, for så deretter å ha en grunn til å sette opp prisen. Ingen blir spurt, og ingen har noe dem skulle ha sagt. Hvorfor kan man ikke i det minste ha et alternativ der man kan velge å ha det som det var? Hvis jeg ikke venner meg til dette tullet, tviler jeg på at jeg gidder bruke WP mer. TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2014 kl. 20:04 (CEST)

@TorbjørnS, kan det være at noe henger igjen i cache? Det fungerer for meg på en dos-boks i alle fall. Men jeg er igrunnen enig med deg mht alternativ, ja. Men vi som er registrerte har i det minste et valg - men for hvor lenge? Noorse 6. apr. 2014 kl. 10:14 (CEST)

Det fungerer for meg å skifte skinn, men jeg synes ikke at opplevelsen av å bruke WP blir bedre. Stucked in old habits. Jeg vil ha det slik det var... hverken mer eller mindre :) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av TorbjørnS (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Som man kan se nederst i «Ukens artikkel»-boksen på forsida, så fungerer tydeligvis ikke <small>-taggene lenger. Eller er det noe annet som er feil akkurat der? Har du et tips, Jeblad? Haakon K (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 10:44 (CEST)

Er ikke sikker på hva du mener, men det kan være endringer i styling som kommer fordi at «selektorer» ikke lengre har samme tyngde og derfor ikke slår igjennom. Ofte fordi annen styling er gitt større tyngde. Hvis du kan vise mer spesifikt til hva som er endret og hva du mener det bør være så kanskje jeg kan ha noen tips. — Jeblad 8. apr. 2014 kl. 11:08 (CEST)

Lenkene «Om ukens artikkel», «Arkiv over årets artikler», etc, som står nederst i boksen «Ukens artikkel» ser jeg nå med like stor skrift som resten av teksten i boksen. Tidligere var disse lenkene skrevet med mye mindre font fordi de er omslutta av <small>-tagger. Disse taggene står der fortsatt, men hva er det som gjør at fonten har blitt så mye større? Det er visuelt mindre innbydende enn tidligere. Haakon K (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 21:41 (CEST)

Jeg fikk ikke noe svar, så jeg har satt inn et ekstra sett small-tagger rundt lenkene. Hos meg ser det nå ut som det gjorde før, håper det gjør det hos dere andre også. Haakon K (diskusjon) 14. apr. 2014 kl. 06:30 (CEST)

Dette gjør fontstørrelsen alt for liten, på skjermer med små piksler blir teksten uleselig. Korriger heller style definisjonene. — Jeblad 14. apr. 2014 kl. 08:27 (CEST)

Nja, det så helt greit ut på den lille mobilskjermen min... Hva kan man eventuelt endre style-definisjonene til? Haakon K (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 05:17 (CEST)

Moms på medlemskap

Er det moms på medlemsskap i WMNO? Ved kjøp av medlemsskap ved hjelp av handlekurv-funksjonen, kommer det opp at det er 25 prosent moms på medlemsskap. Grrahnbahr (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 20:09 (CEST)

Nei, det er ikke moms på medlemsskap. WMNO mottar kroner 200 for fullt medlemsskap. Skulle vi hatt en egen løsning i nettbutikken uten beregning av moms ville vi måtte betale for løsningen. Så rent praktisk betyr det ingenting. Medlemskapet kan også innbetales direkte på WMNO sin konto. Den løsningen vi har nå i nettbutikken, som forøvrig snart får nye varer, får vi gratis. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 20:46 (CEST)

Har valgt annen løsning. Jeg bare lurte, da det er ulovlig å fakturere/kreve inn mva dersom man ikke er mvaberettiget. Er godt mulig at det ikke er grunn til bekymring for konsekvenser i praksis: er neppe noen tenkelig situasjon hvor mva kan kreves fradragsberettiget for privatpersoner. Grrahnbahr (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 21:20 (CEST)

Skal få lagt inn en forklaring etter påske. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 21:22 (CEST)

Dere finner dette i «Lov om merverdiavgift»; § 3-13. Ideelle organisasjoner og foreninger (punkt 1, 2 og 3), § 11-1. Omsetning og uttak (punkt 1), § 11-4. Beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift (punkt 1) og § 15-11. Adgang til å oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon mv. (punkt 1 og 2).

På bakgrunn av [§ 3-13 (1)] og [§ 3-13 (1)] så regner jeg ikke med at dere er registrert avgiftssubjekt, og da har dere ikke lov til å gjøre det på denne måten [§ 15-11 (1)], men gitt at dere retter det ovenfor kjøperne av medlemskontigenten (må skje i løpet av regnskapsmåneden) så trenger dere ikke å gjøre noe mer [§ 15-11 (1)]. Hvis dere ikke har rettet det i tide), noe dere antakelig ikke har gjort, så bør dere informere skattekontoret skriftlig om dette (regnskapsmåneden pluss 10 dager. I utgangspunktet skylder dere nå beløpene dere uriktig har betegnet som merverdiavgift i medlemsavgiften (dvs "salgsdokumentasjonen") [§ 11-4 (1)]. Fordi beløpene er så små så tror jeg de nøyer seg med en presisering av hvordan dette skal skje, osv. — Jeblad 16. apr. 2014 kl. 19:30 (CEST)

WMNO skal ikke beregne MVA i det hele tatt. Skatteetaten skriver her følgende: «En organisasjon skal registrere seg som avgiftspliktig når den: • har avgiftspliktig bruttoomsetning og • avgiftspliktig uttak som til sammen overstiger 140 000 kr i løpet av en 12-måneders periode. Avgiftsplikten inntrer ved passering av grensen for registrering. Omsetning før dette tidspunkt vil derfor ikke være avgiftspliktig hvis organisasjonen ikke er forhåndsregistrert. For andre næringsdrivende er grensen 50 000 kr.» Rent praktisk betyr det at den valgte løsningen for nettbutikken per i dag gir inntrykk av at kunden blir avkrevd MVA og det neppe spesielt lovlig enten det gjelder medlemskap eller andre varer. Om det er straffbart har jeg ikke forsøkt å ta rede på, men jeg kan jo ikke akkurat se for meg at verken Skatteetaten eller politiet kom til å prioritere å strafforfølge denne overtredelsen (hvis det er straffbart), de må da ha andre og viktigere ting å holde på med. Forbrukerrådet interesserer seg for markedsføring, men jeg klarer ikke å se for meg at de hadde "giddet" å ta tak i denne saken. Men for WMNO holder det nok ikke å rydde ved å legge inn en forklaring om at egentlig gjelder ikke det kunden kommer til å se hvis vedkommende kjøper, det hjelper nok ikke å si at siden nettbutikkløsningen er gratis ... Skal denne nettbutikken beregne MVA så må omsetningen over kr 140 000,- og klarer ikke nettbutikkløsningen å la være å bergne en fiktiv/ikkeeksisterende mva så bør nok akkurat denne nettbutikkløsningen velges bort. Jeg har heller ikke klart å finne spor av denne mva'en i regnskapene til WMNO så det er vel ikke forsøkt innbetalt til Skatteetaten heller (da ville nok fadesen blitt oppdaget). Det jeg er betenkt over er at styret i WMNO tydeligvis ikke har oppdaget mva-reglene. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  17. apr. 2014 kl. 12:01 (CEST)

Det var ikke meningen å lage noe ut av det, men stusset på mva-delen for medlemsavgift. Det er viktig for WMNO å rydde opp i dette, dersom det foregår noe ulovlig, noe jeg er sikker på at leder og kasserer/regnskapsfører i WMNO vil få undersøkt nærmere rett over påsken. Det er trolig en ikke-sak om WMNO selv varsler om forholdet, og ordner opp. Dersom det kun er medlemsavgift innbetalt med handlekurvfunksjon, er det uansett fillebeløp det er snakk om, skattemessig sett. Grrahnbahr (diskusjon) 17. apr. 2014 kl. 13:09 (CEST)

Det er igrunnen så enkelt som at enten må det ryddes opp i ovenfor kundene, eller så må feilaktig mva innbetales, og det må skje innenfor visse tidsfrister. Det enkleste er å gjøre det rett på nettstedet med en gang. — Jeblad 17. apr. 2014 kl. 14:28 (CEST)

Ny administratornominasjon

PeterFisk er nominert til administrator; avstemningen foregår her. Mvh. Nording/Dugnad 17. apr. 2014 kl. 19:02 (CEST)

Dette er en notis for å informere om en viktig hendelse som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Ny adminnominasjon

Sandip90 er nominert til administrator; avstemningen foregår her. Mvh. Nording/Dugnad 19. apr. 2014 kl. 04:03 (CEST)

Dette er en notis for å informere om en viktig hendelse som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Sidekuratering (Triage av nyopprettede artikler)

En kort gjennomgang av Page Curation.

Wikimedia Foundation har lagd en løsning for sidekurering (Page Curation / Page Trage) som kan være aktuell for oss. Hovedformålet er å gjøre det enklere å hjelpe skribenter som lager nye artikler i den første fasen. Den er fortsatt litt rufsete i kantene, men det ser ut som om løsningen fungerer greit. En forutsetning er nok uansett at finnes brukere med vilje og tid til å følge opp spirer og stubber. Mesteparten sentrerer rundt en spesialside w:en:Special:NewPagesFeed og en verktøyliste som kommer opp til høyre på siden når en klikker på «review». Løsningen vil også sikre at nye artikler ikke ramler ut av oversiktene uten å være fulgt opp, og det er litt støtte for sletteprosesser.

Det finnes en side på engelsk Wikipedia om løsningen, w:en:Wikipedia:Page Curation, og en lengre på mw:Page Curation i tillegg til den sedvanlige mw:Extension:PageTriage. Den enkleste måten å få et inntrykk av hvordan løsningen fungerer er kanskje å ta en titt på videoen til høyre, den er ikke særlig lang og beskriver løsningen.

Jeg foreslår at vi prøver ut denne løsningen i en periode på to kalendermåneder og så gjør en vurdering om den representerer en forbedring. Merk at vi ikke bør ta en avgjørelse om dette før folk er tilbake fra påskeferie. — Jeblad 13. apr. 2014 kl. 13:51 (CEST)

Begrepet «Page Triage» er et ordspill på begrepet Triage som brukes om å prioritere av behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er. I vårt tilfelle er pasienten siden som er under konstruksjon. Helt tilsvarende får vår behandling av siden tre formål

• De som sannsynligvis vil overleve, uavhengig av hvilken videre behandling de får.
• De som sannsynligvis vil dø, uavhengig av hvilken videre behandling de får.
• De som med umiddelbar behandling kan gjøre en positiv forskjell i utfallet om de overlever.

Vi ønsker å sikre overlevelse av gode artikler, vi ønsker å identifisere de som bør få en stille død, og vi vil følge opp de vi kanskje kan redde. Dise verktøyene er optimalisert for disse oppgavene.

Begrepet «Page Curation» kommer fra et tilsvarende ordspill, men denne gangen fra Content curation. På norsk har vi rollen kurator som er en person som sammenstiller en samling i kulturinstitusjoner. Utvidelsen kan forståes som et verktøy for å gjøre slike sammenstillinger, men at samlingen som skal lages er en som understøtter Wikipedia.

Selv synes jeg «Page Triage» er mer dekkende enn «Page Curation», men det siste er kanskje enklere å forstå? Jeg valgte å oversette til «Sidekuratering», men det skapte kanskje ingen assosiasjoner? Kanskje det ga mer assosiasjoner til sykt barn av Munch. ;) — Jeblad 17. apr. 2014 kl. 00:03 (CEST)

HMMM! Kurering? Kuratering! Kurotatering?

En gjengs stillings- og lønnsklassebeskrivelse i mitt gamle fag var sosialkurator, også sykehuskuratorr. (På fagbrevet står der sosionom.)

Vi som hadde slike jobber ble aldri mistenkt for å kurere folk eller familier - knapt nok økonomier.

Utstillinger blir helller ikke kurert - selv ikke de som ser sykest ut - de blir kuratert. Dermed unngår vi det ordspillet som på engelsk ikke er så obvious.

Ord kan være vriene når de ligner, men skal bety forskjellig. Mvh: (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. apr. 2014 kl. 09:32 (CEST) (av og til sosialkurotator emeritus)

Endret litt etter innspill. — Jeblad 17. apr. 2014 kl. 14:43 (CEST)

Støtter at det innføres i en periode for testing. Det ser fantastisk ut, men det ser ut til at det er en del tilpasninger som må gjøres før det fungerer optimalt på no. Nsaa (diskusjon) 17. apr. 2014 kl. 16:57 (CEST)

Merk at denne utvidelsen delvis bygger på og bruker mw:FlaggedRevs slik at den bør settes opp samtidig eller etter at vi har denne utvidelsen på plass. — Jeblad 20. apr. 2014 kl. 17:19 (CEST)

• Dette ser veldig tiltalende og nyttig ut og bør vurderes fortløpende når den nye patruljeringsverktøyet innføres. Men det må skifte navn. Kuratering er ikke et verken alminnelig kjent eller særlig mye brukt ord. Selv Bokhylla (nb.no) ga svært svært få treff (ikke mer enn at vi kan si at ordet finnes (såvidt)). Bokhylla ga heller ikke svar på hva kuratering betyr. Vi bør ikke "finne opp" nye ord her. Det engelske ordet curation er i følge sikre kilder temmelig utdødd. Curation gikk i følge Oxford English Dictionary (OED) ut av det engelske språket på 1700-tallet. OED har imidlertid en kladd til ny betyding/bruk av curation datert 1993 «The supervision by a curator of a collection of preserved or exhibited items.» og jeg antar at hvis Wikimedia klarer å etablere ordet på nytt vil OED skifte mening og etterhvert føye til en ny betydning. Kurator er heller ikke i dag noen godt kjent yrkesbetegnelse i Norge.
• Per nå er jeg nokså forbauset over at Wikmedia gikk bort fra Triage. Triage er heller ikke verdens mest vanlige ord (i alle fall ikke i Norge), men det er godt kjent i helsevesenet og brukes i undervisningen i førstehjelpskurs så det bør være en god del mer alminnelig tilgjengelig. Triage er best kjent som et begrep fra krigskirurgien hvor helsepersonellet kan stå overfor et stort antall skadde og må prioritere hvem som skal fikses først, i det sivile så kjenner vi skytetragedien på Utøya, da måtte triagen fungere for å få prioretert hvem som skulle inn i ambulansehelikopterne riktig. Triage er dekkende for hva dette er: Sortering av problemer for videre behandling, mao kurerer ikke men sorterer med tanke på å prioritere hva som skal kureres og hvordan. Men siden innføringen av den nye patruljeringsverktøyet vil kreve både tid og krefter så synes jeg at den jobben er så viktig at det bør gjøres først og så kan dette komme ruslende etterpå når patruljørene ser hvordan de kan innpasse dette i jobben. For verktøyet, men litt tilbakeholden med å innføre for mange nye ting på en gang. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. apr. 2014 kl. 17:25 (CEST)

Det er ikke WMF som gikk bort fra Page Triage, det var nettsamfunnet på Wikipedia som valgte å bruke Page curation. En annen måte å si det på er at utvidelsen heter PageTriage (den har aldri bytta navn), mens prosessen omtales som Page curation. Wikipedia har Kurator, SNL har Kurator, Utdanning.no har Kurator, både bokmålsordboka og nynorskordboka har kurator og bokmålsordboka har kuratere, Riksmålsforbundet Kurator og kuratere og UBiT 2010 Kuratering. Derimot finnes det ingen norsk ord for triage. Egentlig spiller det ingen rolle hva vi kaller det så lenge vi er konsekvente. Vi kan kalle den Fisk. — Jeblad 20. apr. 2014 kl. 17:49 (CEST)

Skal vi slå på guida turer i Wikipedia?

Det er lagd en løsning for guida turer i Wikipedia-universet. Løsningen er utviklet av Growth teamet. Egentlig er det to utvidelser, hvor den ene er et generelt verktøy (mw:Extension:GuidedTour) og den andre er en spesialisering (mw:Extension:GettingStarted) for brukere som nettopp har vært innom en spesiell lenke, og for eksempel lagd en ny konto. En mer fullstendig beskrivelse finnes på Onboarding new Wikipedians, men det enkleste er kanskje å ta en titt på en minidemo på engelsk Wikipedia. Verktøyet er ganske fleksibelt, eneste ulempen er at disse turene defineres i Mediawiki-rommet, slik at det kanskje ikke er så mange som har tilgang, tid og evner å lage dem.

Hvis vi velger å sette opp løsningen, så er det noen turer jeg tror kan være smarte å definere. En slik er «Test wikiredigering i sandkassen» og «Lag din første artikkel» som lenkes fra velkomstmalen. Dernest er nok «Hvordan finne ut om xyz er relevant». Og hva med «Artikkelen min ble merket for sletting/wikifisering/språkvask, hva gjør jeg nå». Kanskje vi kan ha en lenke i vedlikeholdsmalene med en tekst ala «Se hvordan du fikser sletting/wikifisering/språkvask!»

Det ble lagd en guide for noen år siden om hvordan en kan skrive en artikkel, muligens kan noe av dette gjenbrukes. Er ikke helt sikker på om de guida turene kan detaljeres på dette viset, men kanskje det går. Da kan vi lage guider som hjelper skribenter gjennom de første vanskelige artiklene.

Hvis ingen har sterke motforestillinger så foreslår jeg at vi slår på utvidelsen, det kan gi en mykere vei inn på Wikipedia for nye skribenter, og såvidt jeg kan se så har den ingen uheldige sider. Forslagsvis så kan vi la diskusjonen gå til 26. april, og deretter starter vi arbeidet med å sette den opp. — Jeblad 20. apr. 2014 kl. 15:00 (CEST)

Kan vi konsentrere oss om å få på plass Patruljeringsverktøyet først, please. Det skal læres, det skal utvikles rutiner og det vil være en masse arbeid for mange, kan vi prioritere det? I arbeidet med det nye patruljeringsverktøyet kan det hende det kommer til syne behov for nye ting og da bør de behovene først dekkes fremfor å innføre mange eksperimenter på en gang. Dette er ikke bare å slå på, men det skal utvikles også. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. apr. 2014 kl. 16:51 (CEST)

Dette er verktøy som har vært i bruk en tid, det er vi som henger etter. Det er heller ingen andre verktøy som vi må få på plass før vi slår på dette, og verktøyet i seg selv har ikke føringer ovenfor andre verktøy, så kan ikke se noen grunn til å vente utover at noen har sterke konkrete og grunngitte motforestillinger. — Jeblad 20. apr. 2014 kl. 17:04 (CEST)

Jeblad - du er en av dem som kan mest wiki-teknikk, og sikkert kan takle en rekke enderinger på strak arm. Men alle er ikke som deg. Enkelte sinker - som meg - må ha det inn med teskjeer og har mer enn nok med å takle en endring av gangen... Jeg søker derfor trøst i Dyveldis kloke innlegg i denne tråden, og håper dine utmerkede forslag om 1) sidekurering 2) Flow 3) guida turer kan tas sånn litt etter litt, ikke alt på en gang? Kimsaka (diskusjon) 20. apr. 2014 kl. 17:27 (CEST)

For meg ser dette ikke ferdig ut [[1]]. Men det har kommet langt. Det er ikke bare å hente kode, de turene som er utviklet på engelsk kan ikke brukes på norsk. Både må tekster oversettes og i tillegg så heter sider det henvises til på norsk noe annet og de ligger ikke på samme stedene og alle engelske sider finnes ikke på norsk. Hvis vi skal gjøre dette må vi gjøre det skikkelig og mange må arbeide samtidig og ha tid samtidig. Vi har jo også stilmanual og notabilitetskriterier for diverse artikkeltyper som burde vært diskutert. Jeg liker og er glad for entusiasmen din Jeblad, men gi oss andre en sjanse til å følge med og svelge unna, "pretty please". --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. apr. 2014 kl. 17:45 (CEST)

Jeg henger ikke med på argumentene, rett og slett fordi de ikke gir mening. Vi har aldri nedsatt utvalg som har lagd prinsipper eller notabilitetskriterier for tilleggsfunksjoner, likevel fungerer de. Det er snakk om å slå på en mulighet slik at noen kan lage definisjonene som skal til slik at (muligens) andre kan skrive de nødvendige tekstene. De som ikke har adgang i Mediawiki-rommet kan ikke definere turer. Av administratorer som tar seg tid til å gjøre arbeid i disse rommene finnes det kanskje 5-6 stykker. Tekstene som skrives i Hjelpe-rommet er så enkle at alle kan skrive dem. Det sagt så er jeg ganske sikker på at de som skriver turene kommer til å lage hjelpetekstene selv. Jeg vil bli meget overrasket om jeg ser andre enn de nevnte 5-6 stykkene lage turer og tilhørende hjelpetekster. — Jeblad 20. apr. 2014 kl. 18:04 (CEST)