Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-39

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Politiets «Rød knapp»[rediger kilde]

Det er nå kjent at Politiet ønsker å få til en tjeneste med en «Rød knapp» som skal brukes av barn og unge i situasjoner som de oppfatter som truende på nettet, NRK: Rød knapp mot overgripere Det er kjent at et tidligere tilsvarende konsept hadde langt videre rammer, men det virker nå som dette er det eneste som er igjen. Jeg mente når dette kom opp første gangen at det var å gi Politiet en redaktørrolle, og det mener jeg fortsatt at det er. Vi kan ha en knapp som gir beskjed til oss om at noe er alvorlig galt på en artikkel eller på en diskusjonsside, men vi kan ikke ha en knapp som sender beskjeder til Politiet. Noe slikt vil være helt ødeleggende for vår seriøsitet. Ønsker Politiet å få oss med på noe slikt så må de ta det via Wikimedia Foundation. — Jeblad 4. sep 2008 kl. 23:59 (CEST)

nå synes jeg politi og statsmakt bør begynne å kjenne sin begrensing. Internett har en mer eller mindre anarkistisk filosofi der man kan skrive og gjøre det meste uten av lovens lange arm blander seg inn. Noe makt her inne skal ikke norsk politi ha!Ezzex 5. sep 2008 kl. 00:37 (CEST)

Jeg ser heller ikke behovet for å gå med på noe her. «The road to hell is paved with good intentions» ImanI 5. sep 2008 kl. 00:59 (CEST)

Helt enig med Jeblad i at hviss det skulle komme en slik forespørsel her eller andre steder bør de bare henvises til Wikimedia Foundation … Synes jeg ser det: Istedenfor «Marker artikkel som patrulert», så står det «Send til Politiet» (at de selv kan overvåke er en helt annen sak. Alt er lagt veldig godt til rette for det gjennom rss-feeds o.a.). nsaa 5. sep 2008 kl. 01:11 (CEST)

Jeg er også enig med dere. Nå tror jeg uansett ikke at dette ville vært mest aktuelt for Wikipedia, for selv om vi kan kalles et slags nettsamfunn, så er det nok andre ting politiet er opptatt av enn å gripe inn når skoleunger mobber hverandre med "morsomme" meldinger her, men det er ikke dumt at vi har tenkt igjennom dette likevel. Blue Elf 5. sep 2008 kl. 10:11 (CEST)

Dette kunne løses med at vi som er noenlunde etablerte brukere kunne fått mer verktøy. F.eks kunne vi fått anledning til å hurtigslette artikler som er helt åpenbart tull (f.eks. artikler der det står: «Lars er en feit gris»). Vi kunne også fått anledning til blokkere uregistrerte brukere i noen timer, samt anledning til å stenge sider for redigering for nyregistrerte og uregistrerte i en uke eller to. Dette ville gitt administratorene mye avlasting. Jeg kunne tenkt meg å hatt noe mer verktøy. Ezzex 5. sep 2008 kl. 18:13 (CEST)

Noenlunde etablerte brukere får disse verktøyene når de stemmes frem som administratorer. Grunnen til at verktøyene er begrenset til denne gruppen er at bruken vil plassere brukeren i en konfliktsituasjon, og da er det greit at brukeren har en kjent og nødvendig oppslutning fra miljøet i det vedkommende gjør. — Jeblad 5. sep 2008 kl. 20:40 (CEST)

Ministrator? Nording 5. sep 2008 kl. 21:39 (CEST)

Jeg tror ikke Wikipedia er sted man har tenkt på i første omgang for dette. Det ser ut til, ut fra denne og andre omtaler, å være først og fremst tenkt på chattesider og meldingstjenester som er egnet for grooming, dvs. pedofiles tilrettelegging for overgrep. Wikipedia er nok lite egnet for slik aktivitet; for det første er de fleste som deltar i diskusjoner her for gamle til å være potensielle ofre, og for det andre er det for mange her som vil reagere umiddelbart på det. Den aller farligste arenaen for barn er meldingstjenester eller chattesider der den pedofile kan få barna på tomannshånd, og det er ikke mulig på wikipedia hvor alt blir liggende åpent.

Når det sies at man kan melde fra med et klikk er det forvørig en forenkling. På Kripos' nettsider kan man lese at man kommer til tipssiden. Der får man mulighet for å fylle ut et tipsskjema, som er den samme tjenesten de alltid har hatt. Den er forøvrig ubrukelig for barn, det første spørsmålet man får inneholder så mange vanskelige definisjoner (hvor mange 12-åringer skjønner hva det er å «seksualisere barn») at man nok må være voksen for å bruke den. Selv jeg synes at det var litt vel tungt språk, og jeg har ikke verdens letteste språkstil. Jeg tviler på om det er mer enn fem-seks av de hundre tiendeklassingene vi har på skolen jeg jobber på som ville klare å komme seg gjennom prosessen, og det er ikke fordi de er trege i nøtta men fordi femtenåringer rett og slett ikke har stort nok ordforråd til å komme seg gjennom. Så min fremste innsigelse mot knappen er at det er nok en ting som skaper falsk trygghet for foreldre, som tror det er trygt for barna å kommunisere med fremmede på slike tjenester fordi det finnes en knapp som umiddelbart utløser en reaksjon. Men hvis nettet blir litt farligere for barn er vel det en liten pris å betale for litt reklame sånn fram mot valgkampen. Cnyborg 5. sep 2008 kl. 22:48 (CEST)

Politiets «røde knapp» er, som andre også nevner, beregnet på chattesider. Jeg kan ikke se at Politiet skulle ha noen særlig interesse av å plassere en slik rød knapp her, da Wikipedia neppe er stedet overgripere trekker til? Om noe skulle være galt på en artikkel her på Wikipedia er det ingen sak for Politiet, og jeg tror heller ikke de ønsker å ta på seg noe redaktøransvar. Så ingen grunn til «bekymring». Perez del Toro 5. sep 2008 kl. 23:01 (CEST)

Jeblad: Har politet spurt oss om dette? Etter min mening er denne «bekymringen» for dette en ikke-sak frem til politiet eventuellt kommer med en slik forespørsel, noe jeg ikke tror de gjør. Mvh. Marius2 5. sep 2008 kl. 23:38 (CEST)

Jeg håper de ikke sender noen formell forespørsel om «Rød knapp» for jeg tror ikke de vil finne noen støtte hos oss for noe slikt. — Jeblad 6. sep 2008 kl. 00:27 (CEST)

Altså en ikke-sak. Notiser som er relevante for no.wikipedia hører hjemme på Torget, notiser som ikke er relevante for oss i det hele tatt hører hjemme annensteds, f.eks. personlig blogg. Jeg skjønner ikke hvordan dette kunne være relevant for vår politikk, og spesielt ikke være verdt Tinget-tråd sett at mange mener trafikken her skal holdes på et minimum for de som interesserer seg for prosjektpolitikk. Btd 6. sep 2008 kl. 00:39 (CEST)

Dette er i aller høyeste grad relevant for oss. — Jeblad 6. sep 2008 kl. 01:39 (CEST)

Kan du utdype dette for oss som ikke ser så klart? Harry Wad 6. sep 2008 kl. 01:54 (CEST)

Som jeg, Harry og Marius lurer på, kan du utdype hvordan og hvorfor dette er relevant for norsk Wikipedia? Det høres jo ut som det er svært viktig når det "i aller høyeste grad" er relevant for oss. Btd 12. sep 2008 kl. 02:37 (CEST)

Hvorfor er dette så relevant for oss? Mvh. Marius2 6. sep 2008 kl. 12:33 (CEST)

Det er jo relevant å ha loddet stemningen på forhånd, om det eller lignende forslag skulle dukke opp. Ellers vil jeg signere Cnyborg, både når det gjelder sannsynlighet, og når det gjelder hvilke motiver som ligger bak forslaget. Som gammel ACAB'er så gjorde det forøvrig godt for meg å se motstanden :) ImanI 6. sep 2008 kl. 19:25 (CEST)

Substubb[rediger kilde]

Merking med substubb medfører at bidrag stopper opp på merkede artikler. Antakelig er det ingen god løsning på dette, uansett om en forbedrer teksten, slik at denne formen for merking etter min mening bør opphøre. Som et minimum bør merkingen ikke brukes før det er rimelig sikkert å anta at skribenten som opprettet artikkelen har forlatt den. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 12:48 (CEST)

Er dette fakta eller en antagelse ? Teksten sier «Denne artikkelen er dessverre for liten til å være nyttig. Den bør derfor utvides. Hvis artikkelen ikke er utvidet innen en uke fra merkingen, bør den bli slettet». Om det du påstår er tilfelle så kan vel teksten endres slik at artikkelforfatter skjønner at det bare er å forsette ? KEN 11. sep 2008 kl. 13:11 (CEST)

De fleste substubber (som jeg har oppfattet) er laget av uregistrerte brukere, og etter min mening er mer eller mindre "tester". KEN 11. sep 2008 kl. 13:13 (CEST)

Tester skulle i utgangspunktet ikke merkes som substubb, kun påbegynte artikler skulle merkes. Hvis du mener merking med substubb gjør at opprinnelig forfatter fortsetter å skrive på artikkelen så kan du føre bevis for at så er tilfelle, men såvidt jeg kan se så er det ikke tilfelle. Derimot er det et lite antall brukere som fra tid til annen utvider enkelte substubber. Merking med «Denne artikkelen er dessverre for liten til å være nyttig» er et solid slag i trynet på skribenten, og selv om teksten forbedres så vil ikke en trussel om sletting være en positiv opplevelse for skribenten. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 13:21 (CEST)

Merkingen ble innført slik at disse ikke skulle slettes men gi skribenten en sjanse til å fullføre den. Det er mange eksempler på artikler som har overlevet denne merkingen. Noorse 11. sep 2008 kl. 13:25 (CEST)

Jeg vil tro at de fleste «oppryddingsmaler» kan være noe demotiverende, ikke minst for nye skribenter. En mal som sier at den nyopprettede artikkelen slettes etter en uke kommer til å være spesielt demotiverende. Som førstegansskribent har man kanskje ikke alltid så mye man skulle si om et emne, utover det grunnleggende, og man forventer at WP-tanken om at alle kan bidra, gjør at det heller ikke er nødvendig å skrive så mye mer enn det grunnleggende, og så vil andre fylle inn mer der dette trengs. Uten at jeg vil «henge noen ut», så kan jeg nevne artikkelen om «motorstyring», som ble foreslått slettet, men man kom frem til at denne heller skulle flyttes til forfatterens brukerside, og den har ligget der inaktiv, og brukeren har ikke noen bidrag siden artikkelen ble flyttet. Negativ tilbakemelding i oppstartsfasen er en «kill-joy»; jeg var kanskje heldig som fikk veldig positiv tilbakemelding på den første artikkelen jeg skrev selv.

Sletteforslag og substubb-merking som truer med sletting, i oppstartsfasen, er begge demotiverende, siden man gjerne føler at de kommer fra anonyme «forstå-seg-påere» som kan alt så mye bedre. Jeg er helt enig med Jeblad i forslaget hans om at man ikke bør substubb-merke før man er rimelig sikker på at skribenten har forlatt artikkelen. Det er bedre at en artikkel ligger uten substubb-merking slik at andre kan finne den og forbedre den, enn at en ny og ivrig bidragsyter demotiveres og gir opp. V85 11. sep 2008 kl. 13:30 (CEST)

Til Jeblad: Det er du som kommer med påstand om at det stopper videre utvidelse, så bevisbyrden ligger på deg. Det må vel være verre for en artikkelforfatter å få en påbegynt artikkel merket slett enn substubb, sistnevnte forteller jo bare at den er forlite så langt og bør utvides, noe artikkelforfatter allerede holder på med (etter din påstand). Så jeg ser egentlig ikke problemet, og er din påstand riktig så er det bare å endre teksten i meldingen. Om man skal vente til man er sikker på at artikkelen er forlatt må det lages et system for dette, da det er de nyeste artiklene som blir patruljert, og skal man vente med noen så kan de bli "glemt" KEN 11. sep 2008 kl. 13:32 (CEST)

Akkurat - der setter du fingeren på et ömt punkt. Hvem fölger opp slike artikler? Merkingen kan og gjöres usynlig, men da advares ingen om dette för "artikkelen" fordufter. Noorse 11. sep 2008 kl. 13:34 (CEST)

Flesteparten av artiklene som har «overlevd» merkingen er artikler som er fulgt opp av Harry. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 13:42 (CEST)

Det kan nok så være, men det betyr ikke at andre ikke redder substubber. Jeg har reddet min del også. KEN 11. sep 2008 kl. 14:08 (CEST)

Vi kan kanskje uansett diskutere en bedre tekst på substubb-merket? Her er et raskt forslag:

Denne artikkelen er foreløpig dessverre litt for kort til å være aktuell for Wikipedia, og bør utvides. Hvis artikkelen utvides, kan samtidig dette merket fjernes. (Hvis artikkelen ikke er utvidet innen en uke fra merkingen, risikerer den bli slettet.) Artikkelen ble merket 2008-09-11 11:52

Mvh Mollerup 11. sep 2008 kl. 14:00 (CEST)

Ser bedre ut det ja. KEN 11. sep 2008 kl. 14:08 (CEST)

Godt forslag - og god handling Mollerup. Det der er mer konstruktivt enn mange ord :) Noorse 11. sep 2008 kl. 14:23 (CEST)

Ikke alle stubber trenger og bli slettet. Det er en stubb hvis den er for kort og inneholder for lite info. The Animals er en stubb men den trenger ikke og bli slettet og uansett hvordan kan dette demotivere insattsen, det burde akkurat det omvendte. Superunknown 11. sep 2008 kl. 14:06 (CEST)

Vi diskuterer substubber (artikkel på en linje eller to, ikke stubber. KEN 11. sep 2008 kl. 14:08 (CEST)

Jeg leste Jeblads innlegg i natt og tenkte at her var det interessante tanker. Men så leste jeg hans vurdering av substubbene, og da tenkte jeg at dette var det motsatte. Nå ser det ut til at vi ikke tar vare og samtaler om på de gode tankene hans, men bare diskuterer det som ikke var bra. Substubbmerkingen er en god ting etter min mening. Disse artiklene havner i en egen kategori, og man kan gå inn på siden fra «Siste endringer» til «Kategori:Sider som må utvides». Det er lett å holde oversikten der, og det er nok mange flere enn Harry som har utvidet substubber.

Jeg synes å merke en tendens til at bidrag som egentlig er stubber, merkes som substubber, det hadde vært bra om kriteriene for substubbmerket ble mer synlige, for eksempel skrevet inn i malen. Harry har et prosjekt på å utvide substubber, han skriver det i redigeringsforklaringen hver gang han gjør det, derfor blir det mer synlig enn når jeg eller andre skriver «utvidet» i redigeringsforklaring, eller ikke skriver noe. Å utvide substubber er noe jeg tror mange gjør, så jeg har ikke samme opplevelse som Jeblad og vil gå imot at denne kategorien forsvinner. Måten det fungerer på nå er etter min mening bra, om den ikke utvides etter et par uker, kan den like godt slettes. Hans andre tanker skal jeg kommentere i tråden hvor de ble omtalt. Harald Haugland 11. sep 2008 kl. 14:30 (CEST)

God idé å legge inn kriteriet for substubb i teksten i malen. Men hva er egentlig kriteriet? Jeg finner det ikke noe sted. Holder det å skrive «Hvis artikkelen utvides til to-tre setninger, kan samtidig dette merket fjernes.» i setning to? Mvh Mollerup 11. sep 2008 kl. 14:38 (CEST)

Jeg er vel en av de som merker flest substubber fortiden, og jeg har satt som "kriterie" at hvis det er en eller to linjer så er det en substubb. Å utvide artikkelen for å hindre substubbmerking bør gjøres med leksikalt materiale, og ikke bare "fyll" for at den skal overleve. KEN 11. sep 2008 kl. 14:43 (CEST)

Tallene er at rundt 70% av artiklene som merkes blir slettet, og av de jeg har i loggen er i underkant av halvparten slettet av KEN. Av 5000 slettinger, omtrent 4 uker, var 51 merket med substubb, og KEN hadde slettet 37. I og med at brukeren ikke har vært admin særlig lenge synes jeg det er påfallende, men brukeren har tidligere vist en ikke ubetydelig sletteiver. Typisk merkes rundt 20 artikler som substubb hver uke. Jeg har ikke gått etter for å sjekke hvem som har «reddet» de enkelte i dette konkrete settet, men vet fra tidligere at Harry er en gjenganger på dette i tillegg til et par andre. Når jeg nå var innom for å se hva som hadde foregått på enkelte av disse så fant jeg redigeringskrig på merking av enkelte av dem. Hvis en skal trekke en konklusjon så mistenker jeg at den må bli «merkes artikkelen som substubb så forsvinner skribenten», hvis merkingen settes inn mens vedkommende jobber på artikkelen så er det veldig tydelig at det ender i redigeringskrig og skribenten jages vekk. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 14:53 (CEST)

Ville sette pris på at du holdt deg til sak og ikke gikk til persondiskusjoner. Noorse 11. sep 2008 kl. 15:09 (CEST)

Som en av de som jobber en del med substubber må jeg si at enkelte av de som blir merket ikke tilhører kategorien substubber. Jeg er også sterk motstander av å bruke substubb-merking og slettemerking som et "våpen" for at en artikkel skal utvides. "xx er en ugle" er utvilsomt en substubb, men mener at vi har utvidet dette begrepet for mye i det siste. Jeg har omgjort noen av merkingene, men ønsker ikke å starte en krig om dette. Morups nye mal var veldig bra og ønskes velkommen. Harry Wad 11. sep 2008 kl. 15:11 (CEST)

Jeg har nå oppdatert malen. Se Mal:Substubb. Mvh Mollerup 11. sep 2008 kl. 15:14 (CEST)

Det er ikke lett å argumentere mot Jeblads statistikk, så man kan jo i stedet bruke den og si at tallene viser at ca. 30% av substubbene berges. Alternativet var jo at de ble slettet umiddelbart, det er jo artikler som vurderes å ha et potensiale som får merket. Det betyr altså at av 100 slike ubrukelige artikler, har man med et substubbmerke klart å ta vare på 30. Det synes jeg ikke er så dårlig statistikk. Hvis skribenten forsvinner når artikkelen merkes, bør man se på om teksten i tagen kan endres slik at skribenten ikke forsvinner.

Mollerup kan gå på Bruker:Harald Haugland#Substubber sortert på alder og finne en definisjon på substubb som jeg tok vare på fra en diskusjon på Tinget for halvannet år siden. Den er sitat fra et innlegg av Jeblad, men om en definisjon skal inn i malen, bør det nok heller skrives hva det er enn hva det ikke er. I følge definisjonen er en substubb på opp til 75 tegn, og det er jo ikke mye. Harald Haugland 11. sep 2008 kl. 15:20 (CEST)

Jeg var en av de som hadde tro på dette, men jeg tviler på at det eksisterende systemet fungerer. Hovedgrunnen er ikke at såvidt mange artikler slettes, men at skribentene forsvinner fra artiklene. Vi beholder ikke 30% av artiklene, vi mister antakelig nær 100% av skribentene – det er liten grunn til å tro at en bruker går fra en konflikt på en artikkel til å skrive på en annen. Fordi vi kan anta at artiklene for en stor del er skrevet av individuelle så betyr det et nettotap av 20 mulige skribenter hver uke. Det er dette som er viktigst å gjøre noe med. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 15:31 (CEST)

Det er en påstand som jeg enda ikke har sett dokumentert. 75 tegn er for lite, dvs at denne artikkelen ville blitt godkjent (76 tegn inkl mellomrom). KEN 11. sep 2008 kl. 15:32 (CEST)

75 tegn er OK, men den må kategoriseres. Jeg håper forøvrig at vi ikke behøver å slette en artikkel med leksikalsk verdi, om vi alle tar en substubb i måneden tror jeg vi unngår sletting. Harry Wad 11. sep 2008 kl. 15:41 (CEST)

Diskusjonen Harald viser til er en tidligere diskusjon om bruken av substubb [1]. Selve debatten om innføring av dette er enda eldre [2]. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 15:47 (CEST)

Det er dokumentert på min brukerside, som er sitat fra Tinget, som Jeblad viser ovenfor. Og jeg har sett det i virkeligheten mange ganger. Jeg merker ikke med substubb så ofte, om jeg kommer over en slik linje og ser at den har potensiale og jeg kan fikse den, utvider jeg den like godt direkte. Men Harry nevnte at mye som egentlig er stubber, merkes substubb, og det er et problem.

Jeblads argument om at skribentene som får et substubbmerke på en artikkel, forsvinner fra artiklene, er alvorlig. Jeg skulle ønske at det ikke var tilfelle. Om de forsvinner fra prosjektet er det verre. Om det er tilfelle, skjønner jeg at han vil avvikle ordningen. Mener du med det å antyde at de som legger inn en substubb som blir slettet direkte, ikke forsvinner, men går på og skriver en ny og bedre artikkel, som kanskje blir beholdt. Vi etablerte jo substubbordningen for å ta vare på artikler som ellers ville blitt slettet umiddelbart. Harald Haugland 11. sep 2008 kl. 15:51 (CEST)

Nei jeg tror disse også forsvinner, men i begge tilfeller er det veldig vanskelig å føre bevis for at så er tilfelle. Det er adskillig enklere å vise til at artiklene stopper opp og blir deretter slettet. Substubbmerkingen løser på en måte et problem for oss, men det skaper et nytt problem som vi ikke ser; skribenter som får et konfliktfylt møte med Wikipedia istedenfor en «myk læretid». — Jeblad 11. sep 2008 kl. 16:03 (CEST)

Det tror jeg er et viktig anliggende. Hvordan kan vi gi nye brukere en «myk læretid»? Om vi hadde svaret på det, var vi kommet langt. En måte å gjøre det på kunne være å lage substubbmalen svært kort, for eksempel: «Hei, jeg håper du kan utvide denne artikkelen. Spør meg gjerne om hjelp. Med vennlig hilsen Harald Haugland». Det gir ingen trusler om sletting. Malen kan så legge artikkelen i kategorien og folk som vil utvide kan finne artikler for det formålet. Om malen i tillegg kan legge melding på brukersiden til den som skrev substubben, ville læretiden i alle fall bli mykere enn i dag. Er noe slikt mulig? Harald Haugland 11. sep 2008 kl. 16:21 (CEST)

En mulighet er å lage noe som gir skribenten informasjon om at artikkelen må utvides uten å havne i redigeringskrig med andre brukere. Det her er i grunnen ikke noe annet enn noe Javascript som sjekker omfanget av teksten, og om det er for lite så legges det ut en melding til brukeren om at artikkelen bør utvides uten slettetrussel. En langt mer omfattende løsning er skissert for å hjelpe skribenter til å skrive bedre artikler, men det blir fort mye kode som skal til for å få en fungerende wizzard. En annen er å bremse andre brukere som ønsker å tagge artikkelen inntil det er sikkert at substubben er forlatt av skribenten. Besnærende enkelt, men langt fra så enkelt å få til. Antakelig er det ingen vei utenom et Javascript som sjekker artikkelens historikk. Husk på at andre brukere ikke skal hindres vesentlig i å ta aksjon når det begås vanlig vandalisme. Det er rundt regnet 1% som merkes substubb av det som slettes! En tredje måte er å formulere en tekst som faktisk fungerer i en slik mal, men dette tror jeg er svært vanskelig. En klar quickfix men ingen god fiks. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 19:49 (CEST)

Mitt inntrykk er at ting kanskje går litt for fort nå. Merking legges på etter svært kort tid, av noen som sitter med siste endringer på speeddial. Vi bør tenke over at enhver form for artikkelmerking som forteller om mangel kan bli tatt som en hilsen om at her trenger du ikke prøve deg. At noen ganger slik merking også ser ut som om den er brukt som et våpen, gjør det heller ikke bedre. Gi de nye tid til å forsøke, gi dem hjelp og veiledning. Selv veiledning kan imidlertid føles som ovenfra og nedad holdning, så selv det bør brukes med fornuft. Haros 11. sep 2008 kl. 16:24 (CEST)

Artikler bør i hvert fall ikke merkes som substubb så fort de er oppretta. Jeg har på følelsen at mange artikler nå blir merka etter bare noen få minutter. Haakon K 11. sep 2008 kl. 20:08 (CEST)

Eksempel Argostoli. Før Btd ryddet opp i artikkelen ville jeg nesten kalle dette for forsøpling av en artikkel. Bare tre timer etter at den ble opprettet var den merket i hue og r... Slike ting vil skremme bort de fleste nye brukere. Ikke glem at det er bidragsyterne vi "lever" av, for at vi skal styrker og bli bedre trenger vi nytt blod. Min oppfordring er at man roer dette ned og ser om man heller kan utvide artikkelen og gi nye brukere noen gode råd. Harry Wad 12. sep 2008 kl. 03:55 (CEST)

Jeg er enig, og mener at i dette tilfellet var merkingen med trenger referanse og substubb brukt på feil måte. Haros 12. sep 2008 kl. 08:14 (CEST)

Jeg har nå oppdatert malen med en enda snillere tekst. Nevner ikke sletting. Ta en titt: Mal:Substubb. Kanskje dette kan bidra noe til at færre potensielle skribenter skremmes bort. Mvh Mollerup 12. sep 2008 kl. 10:07 (CEST)

Jeg gleder meg over at samtalen her har ført til det resultatet. Den videre diskusjonen om hvordan malen skal utformes, kan jo foregå på diskusjonssiden til malen. Harald Haugland 12. sep 2008 kl. 10:27 (CEST)

Enig med Harald Haugland. Men hvor kort skal en artikkel være for å være kassabel? Denne er funnet verdig til en plass i Norsk historisk leksikon, men ville blitt slettet her. Ellers en personlig erfaring med WP (Jfr Jeblads innledning): En av mine første artikler ble brodert ut som spam. Det var noen få nanometer fra at jeg aldri satte mine ben her igjen. Generelt synes jeg det begynner å bli for mange merkelapper, infobokser, ikke-leksikalt etc. Selve innholdet i artiklene begynner å drukne i «pynt». KjellG 12. sep 2008 kl. 13:37 (CEST)

Jeg er helt enig. I motsetning til kategorier, wikifisering og lignende, bidrar merking av artikler ikke i seg selv med noen forbedring. Det kan være til hjelp hvis noen driver med å lete etter slike artikler for å fikse på dem. Det kan jeg imidlertid ikke se det er, med ett hederlig unntak for de som redder substubber. Haros 12. sep 2008 kl. 13:44 (CEST)

Vi som driver med substubb redningsaksjoner ser "pynten" selv om den er 10% av dagens størrelse. Vi kan gjerne ha små "emblem" på 20 pix som symboliserer substubb og andre ting. Harry Wad 12. sep 2008 kl. 13:56 (CEST)

Hva med å ha en annen farve på bakgrunnen, rødt er liksom litt sånn "advarsel". KEN 12. sep 2008 kl. 18:13 (CEST)

Supperådet[rediger kilde]

Bruker:Dieus/Suppemal Fra tid til annen dukker det opp tåpelige diskusjoner hvor en fjær er blitt til ti høns, og enkelte burde ta seg en tenkepause. I disse maleriske tider hvor det finnes en mal for det meste, kom jeg på at en slik mal har vi ikke. Jeg foreslår derfor suppemalen. Som et svar på WP:EN's ArbCom. bør det også opprettes et eget ad-hoc Supperåd til å megle i tvister, særlig når administratorer er innblandet. Dieus 12. sep 2008 kl. 18:39 (CEST)

Ref. WP:POINT så har jeg flyttet ut denne malen til ditt eget brukerrom. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ikke bruke denne malen i noen diskusjoner hvor ikke alle de medvirkende er med på «spøken» din. Uansett skal denne ikke benyttes i annet enn under brukerdiskusjoner. --Stigmj 12. sep 2008 kl. 18:51 (CEST)

Selv om denne malens ordlyd ikke er den mest gjennomtenkte, kan jeg se behovet for en måte å løse konflikter mellom bidragsytere på, der disse blir vedvarende og lange. V85 12. sep 2008 kl. 19:43 (CEST)

Vi har blant annet {{Diskusjonsside}} som kan settes på diskusjonssider som «glir ut». --Stigmj 12. sep 2008 kl. 22:16 (CEST)

Samisk på hovedsiden[rediger kilde]

Siden den nynorske versjonen av wikipedia er nevnt med omtrent antall artikler, øverste i «Velkommen til Wikipedia!» på Hovedsiden, hvorfor ikke nevne den samiske versjonen? Halvard 10. sep 2008 kl. 03:05 (CEST)

Støttes3s 10. sep 2008 kl. 13:32 (CEST)

Imot. Samisk wikipedia har få artikler og liten aktivitet. Dessuten er samisk - i motsetning til nynorsk - ikke gjensidig forstålig med bokmål/ riksmål. Derfor mener jeg at samisk wikipedia ikke er relevant for forsiden. Dieus 10. sep 2008 kl. 13:39 (CEST)

Sterkt imot: dette er et minoritetsspråk som svært få i Norge forstår.Ezzex 10. sep 2008 kl. 16:21 (CEST)

For. Samisk er offisielt norsk språk. Og det vil hjelpe på aktiviteten om det lenkes til det fra hovedsiden. ImanI 10. sep 2008 kl. 14:04 (CEST)

For. Signerer ImanI. SLB (diskusjon) 10. sep 2008 kl. 14:08 (CEST)

For, men ingen var vel i tvil om det. Harry Wad 10. sep 2008 kl. 14:12 (CEST)

For. Signerer ImanI. - Mr. Hill 10. sep 2008 kl. 14:35 (CEST)

Ser ikke relevansen. Dette er wikipedia på norsk bokmål/riksmål, ikke wikipedia for Norge. At det vil hjelpe på aktiviteten er meget mulig, men jeg ser ikke det umiddelbart som vår oppgave. --Stigmj 10. sep 2008 kl. 14:44 (CEST)

For. En bisetning om samisk skader ingen. Som ImanI sier: det er jo et offisielt norsk språk, så det er gjerne informasjon mennesker som snakker norsk finner interessant. V85 10. sep 2008 kl. 15:17 (CEST)

Imot. Dansk og svensk er mer relevant for oss enn samisk, fordi språkene ligger nærmere vårt. - Soulkeeper 10. sep 2008 kl. 15:21 (CEST)

Jeg ser ikke vitsen i dette, da relativt få som leser bokmål/riksmål også leser nordsamisk. Vi har sannsynligvis langt flere brukere av punjabi blant leserne våre enn brukere av nordsamisk. —Kjetil_r 10. sep 2008 kl. 15:25 (CEST)

(Bures :)) Prosenten som leser samisk har en ganske bratt kurve oppover. Og prosenten samisktalende som leser bokmål er høy, så man kunne se for seg at en større mengde samisktalende ville oppdage wikien dersom det ble satt opp en lenke. (Og jeg ville tro punjabi klarer seg helt fint, det er ganske mange som snakker språket.) ImanI 10. sep 2008 kl. 16:33 (CEST)

Jeg ser heller ikke vitsen. Vil heller ikke ha inn dansk og svensk i den boksen. Den bør ikke å være lenger enn nødvendig. Greit at nynorsk står der. Floyd 10. sep 2008 kl. 15:28 (CEST)

Imot, ref Stigmj, Soulkeeper m.ﬂ. — H92 (d · b · @) 10. sep 2008 kl. 15:42 (CEST)

Imot. Fra nordsamisk er det ikke langt igjen før vi må ta med alle andre former for samisk, kvensk, pakistansk, engelsk, vietnamesisk, kinesisk, +++. Hensikten med forsiden er å ha kjapt overblikk, og da må det begrenses til ikke mer enn det som er relevant, og nynorsk er (om jeg husker riktig) et av to hovedspråk, mens de resterende er (offisielt eller ikke) minoritetsspråk. Laaknor 10. sep 2008 kl. 18:13 (CEST)

ImanI har et poeng lengre oppe som jeg synes har relevans, og jeg har tygget på min egen mening, og faller ned på Laaknors argumentasjon: det er mange gode saker som kan hevde sin sak på førstesiden, men det er gode grunner til ikke å la alle gode saker få slå hverandre ihjel. Vi bør være konservative med hva vi legger til på forsiden slik at den ikke går i oppløsning av sin egen tyngde. Konklusjon, jeg er imot. Finn Bjørklid 10. sep 2008 kl. 18:33 (CEST)

Den aktuelle boksen bør omtale hva Wikipedia er, ikke omtale metainfo som hører hjemme helt andre steder. Omtrent halvparten av teksten er aktuell, resten hører hjemme andre steder. I en lengre tekst ville mtale av nynorsk og andre språk og målfører passe inn, men i disse rammene blir det for spesielt. Vi trenger an beskrivelse av hva Wikipedia er, hvordan prosjektene er strukturert i flere språk, at prosjektene ikke er nasjonale, at det er forskjeller mellom språkene og hva de dekker, osv. Hvis det skal gjøres noe med boksen må det også avklares hvor omfattende teksten skal være. Det er neppe plass til mer enn 3-5 setninger, og det som settes inn av lenker må være til sider av god kvalitet og som gir svar på de viktigste spørsmålene. Vi må også tenke etter om det introduseres dobbelt sett lenking til sider og steder som er bedre lenket andre steder. Når det gjelder nynorsk og samisk så tror jeg det rett og slett er feil å plassere de i denne boksen. De er ikke Wikipedia, de er en del av Wikipedia. — Jeblad 10. sep 2008 kl. 19:07 (CEST)

For; Samisk er et norsk språk og det jo ikke så farlig hvis det blir linket på hovedsiden. Eller er det? Superunknown 10. sep 2008 kl. 19:14 (CEST)

Nå er den samiske hovedsiden faktisk lenket fra hovedsiden. Haros 10. sep 2008 kl. 19:25 (CEST)

~~:med respekt å melde så synes jeg dette er det mest vanvittige forslaget her noensinne.~~ Ezzex 10. sep 2008 kl. 19:11 (CEST)

Samisk er ikke et norsk språk, samisk er samisk. Det er et språk brukt av norske statsborgere i Norge, men fremdeles ikke norsk språk. Samisk snakkes over landegrensene, og deles ikke mellom norsk/svensk/finsk, men av nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Se forøvrig samiske språk. Hva med pakistansk ? Pakistansk er også et språk snakket av norske statsborgere i Norge, på lik linje med samisk. Det skal ikke forundre meg om at det er flere som snakker pakistansk i Norge enn de 20-30 000 samene som snakker samisk (og det antallet er fordelt på norge/sverige/finland ifølge artikkelen om samiske språk). KEN 10. sep 2008 kl. 19:30 (CEST)

Pakistansk er det nok ikke en eneste en i Norge som snakker (ei heller i resten av verden), men urdu og punjabi derimot, blir snakka av en del tusen mennesker til sammen i Norge. Haakon K 10. sep 2008 kl. 21:54 (CEST)

Jeg har lenge forundret meg litt over hvorfor den nynorske versjonen er nevnt. Egentlig er det ikke nødvendig, da det finnes lenker fra andre steder på Hovedsiden. Siden samisk nå har fått sin wikipedia, syntes jeg det ble litt underlig at ikke den også kunne være med. Å sammenligne samisk med pakistansk er å ta det litt langt. Halvard 10. sep 2008 kl. 21:52 (CEST)

Som argumenter for at nordsamisk skal nevnes der, har jeg at det vil føre til at flere potensielle bidragsytere vil oppdage den språkversjonen, samt at de aller fleste som snakker nordsamisk også snakker norsk, og de bruker nok derfor vår Wikipedia. Det samme kan man ikke si om innvandrerspråka i Norge; det er bare en bitteliten del av talerne av disse språka som også kan norsk. Som argumenter imot at nordsamisk skal nevnes, har jeg at bokmål og nynorsk er to målformer av samme språk, mens nordsamisk er et helt annet språk; i tillegg kommer dette med at det kan bli litt mye info i den boksen som egentlig bare skal informere om Wikipedia. Men promotere den nordsamiske wikiversjonen (sewiki om man vil) syns jeg absolutt vi bør gjøre, på en eller annen måte. Haakon K 10. sep 2008 kl. 22:08 (CEST)

Hvis jeg husker helt riktig (det var før min tid, men jeg har snust i arkiver) lenker vi tydelig til nn-versjonen, da vi er innehaver av no-domenet og ikke har noen annen måte å tydeliggjøre at det finnes en versjon også på nynorsk. Når det gjelder samisk: Jeg har litt delte meninger om dette med norsk Wikipedia og Norge, og har gått litt etter skjønn. For eksempel synes jeg det er helt OK å vise norske OL-medaljer sammen med topp ti-nasjonene, da majoriteten av de som faktisk besøker Wikipedia bor i Norge og da er det naturlig at vi oppgir informasjon om Norge i tillegg. Samisk er et offisielt språk i Norge, men det er jo ikke Norges Wikipedia i den forstand at vi skal reklamere for språk i Norge fremfor beslektede språk (innbyrdes forståelige). Det er et poeng at dette kanskje ville øke trafikken på samisk Wikipedia, men er det vårt ansvar å reklamere for andre språkprosjekter? — H92 (d · b · @) 10. sep 2008 kl. 22:13 (CEST)

Vi er ikke innehaver av .no-domenet, dette er eid av Copyleft Software AS. — Jeblad 10. sep 2008 kl. 23:10 (CEST)

Presisering: Jeg mente subdomenet no.wikipedia.org. Beklager at jeg ikke var presis på dette. Det at wikipedia.no går hit er også et poeng. — H92 (d · b · @) 11. sep 2008 kl. 16:27 (CEST)

Jeg ser helt klart poenget med forslaget, men jeg er ikke tilbøyelig for å være enig. Slik jeg ser det lenker vi til nnwiki fordi nynorsk er en annen form av det norske språket, samt at .no-domenet går til nowiki. Samisk har derimot ikke noe med norsk å gjøre, og det er dermed ingen spesiell grunn til å lenke til samisk Wikipedia fra forsiden. Perez del Toro 10. sep 2008 kl. 22:27 (CEST)

I følge det norske Wikipedia er samisk et offisielt Norsk språk, likestilt med norsk og nynorsk, i hvert fall i forvaltningsområdet. Sammenligningen med (varianter av) pakistansk er derfor ugyldig.
Enten bør nynorsk ut eller så bør samisk inn. ImanI 10. sep 2008 kl. 23:01 (CEST)

Men ordet “norsk” i “offisielt norsk språk” refererer til Norge. Dette er norsk (språk) Wikipedia. Vi lenker til beslektede språk. — H92 (d · b · @) 10. sep 2008 kl. 23:04 (CEST)

En liten korrigering; «Samisk og norsk er likeverdige språk, jf. sameloven kap. 3. Innenfor forvaltingsområdet for samisk språk ... er samisk og norsk likestilte språk.» Samisk er et offisielt språk kun i forvaltningsområdet for samisk språk; ikke nasjonalt. Det betyr at samisk og norsk er likestilt i Norge, ikke at samisk er en del av norsk språk. Samiske språk regnes til de Finsk-ugriske språk. Norsk språk regnes til de Germanske språk. — Jeblad 10. sep 2008 kl. 23:08 (CEST)

Ut i fra denne definisjonen har jeg problemer med å se at samisk og norsk er likestilt i Norge. Jeg tolker det som at Samisk og Norsk er likestilt i Finmark. Ezzex 11. sep 2008 kl. 00:41 (CEST)

Jeg vil har mere klarhet i hva det er som ønskes skrives på samisk på hovedsiden. Er det snakk om noe a la Dagens skandinaviske artikkel så er jeg totalt imot. Er det en kort hilsen på en 3-4 setninger eller kort informasjon er bedre? Uansett synes jeg det vil være unaturlig å ha samisk her på grunn av at samisk ikke er et norsk språk, ei heller tilhørende i samme språkfamilie. 99% av de som har bokmål som førstespråk kan lese nynorsk og dansk uten for store problemer. Ytterst få utenfor Finmark kan lese samisk. Wikipedia klassifiseres etter språk og ikke nasjonalitet. Ezzex 10. sep 2008 kl. 23:19 (CEST)

Noe slik omtrent (tenkte jeg): Det arbeides med over 40 000 artikler på den nynorske versjonen, og over 10 000 artikler på den samiske versjonen. Istedet for På den nynorske versjonen arbeides det på over 40 000 artikler. som det står i dag. Ikke mer et lite tillegg på noen få ord. Halvard 11. sep 2008 kl. 00:12 (CEST)

Høres ok ut i utgangspunktet - men har engelsk wikipedia slik info om f.eks. walesisk, indianske språk i Nord-Amerika, austral-negre, maori på New Zeeland osv ? Finsk wiki og svensk wiki har også samer.Ezzex 11. sep 2008 kl. 00:27 (CEST)

Bra forslag fra Halvard, slik bør man kunne støtte. Jeg vet at det har vært en stor motstand mot samisk her inne på no.wp, men litt er da ikke så farlig. Jeg mener at vi kan drive litt "reklame" for den samiske Wikipedia. Ha litt empati for norske urbefolkninger og deres språk, det er ikke så veldig mange år siden at folk ble utvist fra skoler for at de joika. Harry Wad 11. sep 2008 kl. 00:59 (CEST)

Nei, ikke bland kortene! Det er ikke «stor motstand mot samisk» her, men et et spørsmål om hva som skal være på forsiden. Finn Bjørklid 11. sep 2008 kl. 01:58 (CEST)
Jo det er min oppfattning, jeg ble truet med blokkering for at jeg ville ha lenke til samisk i menyen på forsiden, så jeg blander ikke kortene. Derfor er dette min oppfatning utifra flere diskusjonen her på no.wp. at det er stor motvilje mot samisk fra en del brukere. Om dette ikke passer med din holdning eller oppfatning har vi altså forskjellig oppfatning. Dette handler ikke om blanding av kort, vi har bare forskjellig oppfatning av hva som foregår her på no.wp, som så ofte tidligere. Harry Wad 11. sep 2008 kl. 02:42 (CEST)
Du sier implesitt at jeg er imot samer og det samiske ved at jeg ikke vil ha denne lenken på forsiden. Det er å blande kortene og pålegge andre meninger de ikke har. Jeg har selv samisk slekt, og er i stand til å ha en mening om forsiden uavhengig mitt forhold til det samiske. Finn Bjørklid 11. sep 2008 kl. 13:49 (CEST)

jeg har heller ingenting imot samisk og samer, men jeg er imot å skrive ting på forsiden som bare en liten minoritet forstår.Ezzex 11. sep 2008 kl. 16:24 (CEST)

Boksen er metainfo og omtaler hva som er Wikipedia. Nynorsk og samisk er en del av Wikipedia. Enten gir vi en velkomst til Wikipedia, eller til bokmål, eller også til en gruppe beslektede språk eller også et nasjonalt område, men det er Wikipedia som ønsker velkommen og forklarer hva Wikipedia er og hverken bokmål, nynorsk eller samisk er Wikipedia – de er alle en del av Wikipedia. Vi skal ikke drive politisk agitering om joik eller noe annet, vi driver folkeopplysning utfra konteksten Wikipedia. Vi skriver et leksikon og skal være nøytrale. Hvis vi skal inkludere spesiell omtale av noe så er det utfra konkrete velfunderte kriterier, ikke utfra politiske motiver. Forsiden skal brukes som et startpunkt for brukeres navigering, det er ikke en politisk kampside. Hvis noen tror at en lenke på forsiden skaper trafikk på nynorsk eller samisk Wikipedia så har de nok misforstått noe hvordan trafikken går til og fra de forskjellige delprosjektene. IW-lenker i venstremargen vekter opp artikler i de tilstøtende delprosjektene i søkemotorer og det er dette som gjør at brukere finner artikler på disse språkene. Hvis det er et ønske om å løfte trafikken på disse prosjektene så bør de hjelpes til å få fungerende IW-lenker. På dette delprosjektet så bør forsiden ha et innhold som reflekterer artikler på bokmålspedia og ikke minst de artiklene som er mest lest og mest aktuelle. Hvis det skal inn spesiallenking til enkeltspråk så må det skje gjennom målrettede virkemidler som har en konkret begrunnelse. Hiv heller ut boksen med skandinaviske artikler, denne er helt overflødig i sin nåværende form, og erstatt den med lenker til de mest aktuelle artiklene på disse språkene – inklusive nynorsk og samisk om det er et sterkt ønske. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 01:33 (CEST)

Til Ezzex, det er ingen som har sagt at vi bør skrive noe på nordsamisk på hovedsida, det er snakk om å skrive det på norsk. Haakon K 11. sep 2008 kl. 19:37 (CEST)

Vi har lenke til den samiske Wikipediaen både på denne siden og på forsiden vår. Jeg anbefaler dere å følge disse lenkene. Dere vil finne ut at de på forsiden forteller at de har 2712 artikler, at deres boks som tilsvarer den boksen som diskuteres her ikke nevner oss (etter det jeg kan se). De har imidlertid lenke til oss nederst på forsiden, slik vi hadde tidligere, til vi erstattet det med iw lenker til bl.a. samisk.

Det er verd å huske i denne diskusjonen at hvorvidt samisk er et offisielt språk i en del kommuner i Norge ikke er relevant. (Det er forøvrig bare to av disse kommunene som har artikler ut over det de fleste her skulle klart å skrive på samisk.) Dette er ikke «Norges Offisielle Wikipedia», men en Wikipedia på bokmål og riksmål. At nynorsk er nevnt i den introduksjonsteksten skyldes at denne Wikipediaen tidligere også tillot nynorsk. At nynorsk ble skilt ut som en egen Wikipedia, og at nynorsk ble (ved avstemning) fjernet som tillatt språk på denne gjorde det naturlig at vi måtte henvise nynorskbrukere til det riktige stedet. Nå kan man vel heller stille spørsmål om det lenger er nødvendig å henvise til den nynorske Wikipediaen enn om vi skal gjøre velkomstteksten vår til en reklameplakat. Haros 11. sep 2008 kl. 08:53 (CEST)

Ovenfor nevnes wikipedia.no; det dreier seg ikke om dette domenet, men om no.wikipedia.org, som tilsvarer nb.wikipedia.org. Det ble i sin tid avtalt med nn.wikipedia.org at no.wiki skulle tilsvare nb.wiki under forutsetning av at nn.wiki tydelig ble nevnt og lenket til på hovedsiden. Nording 11. sep 2008 kl. 11:32 (CEST)

De er lenka i venstremargen på lik linje med andre prosjekter. — Jeblad 11. sep 2008 kl. 13:11 (CEST)

For brukerene som kommer inn på Wikipedia er det ikke noe lett å vite om wikien er det Norske (nasjon) eller det norske (språk).

Det er også riktig at vi ikke driver med politikk, så jeg skal ikke komme dragende med historien (men ikke nevnt, ikke glemt...)(«austral-negre», forresten? Hva er det for et ord?...)

Det det handler om, slik jeg ser det, er å gi et klapp på skulderen til en wiki som sliter med å komme skikkelig igang.

Halvard sitt forslag er enkelt, koster oss lite, og det er godt. ImanI 11. sep 2008 kl. 15:03 (CEST)

De virker i allefall å ha en lang vei å gå. Det er kun foretatt 8 redigeringer der siden søndag. Ezzex 11. sep 2008 kl. 17:00 (CEST)

Nording: Jeg var uklar i innlegget mitt. Jeg mente subdomenet no.wikipedia.org (som ikke akkurat motvirker landstilhørigheten, og som ikke er en diskusjon som skal taes i denne tråden). — H92 (d · b · @) 11. sep 2008 kl. 16:33 (CEST)

Enig med Jeblad. Imani: En australneger er en innfødt australier. Dieus 12. sep 2008 kl. 18:07 (CEST)

Se også bokmålsordboka. —Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 18:15 (CEST)

Dieus: Joda, jeg vet hva det betyr. Det er forøvrig mange «innfødte» australiere som ikke er «austral-negre»... ;)

Kjetil_r: I bokmålsordboken kan man slå opp på «neger» og «åndssvak» også. Betyr ikke at det er gangbare uttrykk. ImanI 13. sep 2008 kl. 13:08 (CEST)

Det er forøvrig oppgaver en kan hjelpe til med på samisk uten at en trenger å kunne så himla mye samisk. Hvilken artikler har de på samisk Wp som vi mangler? Ved å lage en stubb på bokmål og sette opp iw-lenker så hjelper vi samisk til å bli synlige på søkemotorer, noe som skaper langt mer trafikk enn noe annet enkelttiltak vi kan gjøre. — Jeblad 12. sep 2008 kl. 22:52 (CEST)

Synes Halvards konkrete forslag over er verd å gå for, det gir et lite håndslag, vi kan la det stå en periode og så kan det være de får mer trafikk og brukere av det, kan uansett neppe skade. mvh - Ulf Larsen 13. sep 2008 kl. 22:28 (CEST)

Hvem er malene for?[rediger kilde]

Om substubbmalen er for den nye brukeren, bør den ha litt innhold, så de kan skjønne hva som foregår. Om den er for «oss som redder substubber», trenger den nesten ikke være synlig, som Harry sier, for da fungerer den bare for å legge artikkelen i en kategori hvor vi kan finne og redde artikkelen. Han er inne på noe der. Kanskje vi må ha en runde på hvem malen er for, om det er noen maler som er for vedlikeholdsarbeiderne og derfor kan reduseres til et minimum, også i størrelse, og dermed ikke utbrodere artikkelen.

KjellG viser til en artikkel i Norsk historisk leksikon. Den artikkelen inneholder en mal som gjør at få, om noen tør å utvide substubben. Malen fungerer som reklame for bokverket, man skal være rimelig bold for å skrive noe mer om Åkorn, for straks man skriver noe, er malen ugyldig. Heldigvis har ikke vi slike maler, så langt jeg kjenner til. Når det er sagt, ligger nok våre ambisjoner for artiklers lengde betydelig høyere enn i leksika med bokverk som ramme. Harald Haugland 12. sep 2008 kl. 16:15 (CEST)

Her er det flere muligheter med bruk av "les mer", men det som bør være synlig er slettemerking. Jeg tror store "bannerannonser" som sier at det er noe galt med denne artikkelen ofte gir et galt inntrykk av artikkelen. Om en artikkel trenger noen referanser trenger man ikke en stor banner som sier dette eller at den trenger opprydning. Vi har alt for mange artikler som blir forsøplet med slike advarsler. Det paradoksale er jo at vi bare bruker en "fluelort" når en artikkel er anbefalt. :-) Harry Wad 12. sep 2008 kl. 16:34 (CEST)

Harald, malen som ligger på artikkelen i Norsk historisk leksikon er det motsatte av en invitasjon til å skrive; hele navnerommet som leksikonet ligger i på lokalhistoriewiki.no er låst. De eneste som kan utvide den er administratorene, og de får en skikkelig smekk på lanken om de finner på noe slikt. Måten vi gjør det på der kan man se ved å sammenligne Leksikon:Geitbåt fra Norsk historisk leksikon, som altså er låst, og Geitbåt, som er en fritt lisensiert artikkel i det vanlige artikkelnavnerommet. En slik mal ville ikke vært aktuell på Wikipedia, fordi det her bare kan være fritt materiale. På lokalhistoriwikien er leksikonet et unntak, fordi det er et verk som ble gitt ut i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt, som eier wikien. Cnyborg 12. sep 2008 kl. 18:54 (CEST)

Den omtalte formen for lukket navnerom er en anomali i et åpent leksikon, og ble opprinnelig foreslått av undertegnede som en løsning når den aktuelle wikien fortsatt var omtalt som et historieverk. Det vil si at artikler i hovedrommet skulle være om historiske tema, og tanken var at de skulle ha en kvalitet som artikler i vitenskapelige publikasjoner. Nå er det to navnerom i den wikien som begge har leksikonkarakter og hvor hovedrommet, det ene av de to, er dominert av artikler fra Wikipedia. Det ble foreslått flere løsninger som skulle understøtte bruken av leksikonrommet, det vil si det låste navnerommet, slik at det skulle bli unødvendig å skrive egne artikler om disse temaene. Dette ville gitt som implisitt effekt at hovedrommet ville fått sterkere fokus på vitenskapelige artikler innen lokalhistorie, og dermed ville det blitt mindre attraktivt for skribenter fra Wikipedia – de skriver hovedsakelig leksikonartikler. Etter hvert ble det mer eller mindre definert fra instituttet at dette ikke skulle være tema, og at det låste leksikonrommet skulle leve parallelt med et hovedrom som også skulle være «leksikon» – og dermed legge seg i konkurranse med Wikipedia. Den her formen for parallellpublisering i samme nettsted tror jeg er sterkt uheldig når det ikke er definert klare kriterier for bruksegenskapene til de forskjellige artiklene. For å ta «Geitbåt» som eksempel; hva skiller artikkelen i hovedrommet fra artikkelen i leksikonrommet, skjønner leseren at det er to artikler og skjønner han hvorfor det er to artikler? Ved å tydeliggjøre rollene og bruksegenskapene til artiklene i de forskjellige navnerommene forsvinner forvirringen, men samtidig tydeliggjøres det at hovedrommet ikke er et leksikon. Såvidt jeg kan se så har de slettet alle de gamle diskusjonene om dette og annet fra før mars 2008 inne på nettstedet.

Jeg har lagd store deler av nettstedet og var også pådriveren for å starte det, men er ikke lengre involvert, så jeg kjenner bakgrunnen rimelig godt frem til og med mars. Nettstedet har forhistorie som et konsept som var omtalt som «Soge.org», og som ble til gjennom diskusjoner tidlig i 2005. Historien slik den fremstilles på nettstedet er forøvrig feil. Hverken Chris eller andre fra Wikipedia var involvert i diskusjonene på dette tidspunktet. Det som er riktig er at jeg, og senere også Nina, kontaktet ABMu om hjelp til serverdrift for flere wikier, hvor dette prosjektet var ett, og at de ønsket å få NLI på banen fordi de hadde ønsker om et nettsted hvor lokalhistorikere kunne bidra. Det finnes et referat på fra et møte med flere fra Wikipedia og ABMu. [3] Folk fra Wikipedia ble involvert i diskusjoner utover i 2006, mens NLI ble involvert i 2007. — Jeblad 12. sep 2008 kl. 21:35 (CEST)

Ser at mitt eksempel ble litt misforstått. Jeg mente innholdet av artikkelen som er en knapp 1/2 linje. Altså veldig kort! Ikke det påfølgende mal-halehenget om hvor denne artikkelen var hentet fra osv. Det jeg vil ha frem er at selv veldig korte artikler kan ha verdi og jeg missliker at disse pga sin lengde, skal forvises til evig fortapelse - kanskje kan de vokse over tid? KjellG 12. sep 2008 kl. 21:44 (CEST)

Forøvrig, sjekk tittelen på denne tråden. La oss ikke diskutere Norsk historisk leksikon og lokalhistorisk wiki her, det var ikke min hensikt, men at våre artikler broderes med for mye «pynt». KjellG 12. sep 2008 kl. 21:48 (CEST)

Eksempelet som brukes inneholder feil, og det er denne feilen som påpekes. I og med at nettstedet selv har fjernet diskusjonsgrunnlaget for hvorfor dette er feil så er det tatt opp her. Malen som brukes på leksikonartikler på NLI sin wiki er for å fortelle brukeren at «dette får du ikke lov til å redigere» fordi parallelle publikasjoner har sammenfallende innhold, men med forskjellig krav til brukerrolle i systemet. Denne situasjonen bør vi ikke skape her, og vi bør sørge for at artiklers rolle og bruksegenskaper fremgår av hvordan de er. Vi skal ikke avvise brukere, spesielt ikke der det ikke finnes noen god grunn for å gjøre det. Det malverket vi bruker kan deles i fire hovedgrupper; strukturerende maler, navigasjonsmaler, informasjonsmaler og innholdsmaler. Hver av disse har forskjellige målgrupper og bruksområder. Innholdsmalene kan deles opp videre, og det er spesielt vedlikeholdsmalene som formidler en beskjed innad til de som driver med vedlikehold og som har liten informasjonsverdi utad som skaper problemer. Men, og dette er litt kinkig, vi kan ikke gi forskjellig informasjon til forskjellige brukere uten å komme i konflikt med ønsket om at alle skal bidra på samme infomasjonsbase. Sagt på en annen måte så skaper vi informasjonshierarkier med tilgangskontroll om vi gir forskjellige brukere forskjellig informasjon. Det er høyst uønsket. — Jeblad 12. sep 2008 kl. 22:08 (CEST)

Blås i NLI sin wiki nå, dette er Wikipedia, den lenken var bare et eksempel. Jeg fremdeles at vi må tone ned våre maler. Harry Wad 12. sep 2008 kl. 22:20 (CEST)

Vi kan tone ned malene for alle brukerne, men vi kan ikke tone de ned for noen av brukerne – da skaper vi informasjonshierarkier. Dette har forsåvidt allerede skjedd med bruken av skjulte kategorier hvor bare de informerte vet om at de finens. Selv tror jeg vel mye kan gjøres ved å gjøre de litt mindre påtrengende, med unntak av de som må være påtrengende. En mulighet for å gjøre malene svært lite påtrengende er å erstatte de med skjulte kategorier, men dette mener jeg vil skape informasjonshierarkier. — Jeblad 12. sep 2008 kl. 22:31 (CEST)

Det jeg mente å ta opp i denne tråden var først og fremst spørsmålet om vi bare skal la substubbmalen peke til en vedlikeholdskategori som mest er «for oss som redder substubber» som Harry sa. Til nå har teksten i malen mest vært rettet til den som opprettet artikkelen. Men Jeblad mener at den som opprettet artikkelen, i svært mange tilfeller forsvinner fra prosjektet om artikkelen merkes som substubb. For å unngå det kunne vi for eksempel i en periode på en måned eller resten av dette året se hva som skjer om substubbmalen ikke lenger retter seg mot den som opprettet artikkelen, men mot vedlikeholdspersonalet, det vil si de som liker å se på «Kategori:Sider som må utvides». Da kunne malen bare være «ss», så liten som mulig for ikke å forstyrre, men likevel stoppe hurtigsletting. Harald Haugland 12. sep 2008 kl. 23:59 (CEST)

Nå blander vi flere diskusjoner i samme tråd: 1) mitt eksempel fra NLI var KUN et eksempel på en kort artikkel - så kort at den ville blitt slettet fra WP - noe jeg synes er feil. 2) NLIs wiki - noe som ikke er tema her. 3) substubb-mal, noe som Jeblad imo ganske riktig påpekte at kan virke demotiverende på nye brukere: ikke før har du mannet (kvinnet) deg opp til å skrive en bitte liten artikkel - din første?, så kommer wikipolitiet og hugger hodet av deg. La dette temaet forsette under Jeblads opprinnelige tråd om substubb. 3) Mitt synspunkt om at det begynner å bli vel mye maler og "banner" av ymse slag. Foreslår at en mer dreven wp:debatant enn meg rydder trådene her. KjellG 13. sep 2008 kl. 01:47 (CEST)

En ekstremløsning som jeg gjorde noen forsøk med hengte malens tekst på kategorilenka som en utvidet form for hjelpetekst. Når brukeren pekte på kategorilenka kom hjelpeteksten frem. En veldig enkel måte å gjemme bort overflødig informasjon. Hvis brukeren da valgte å ikke vise de skjulte kategoriene så forsvant hele hjelpeteksten. Ulempen? Vel, for de som ikke viste om det så var eventuelle advarsler borte. Det betydde i praksis at advarsler kun fungerte for påloggede skribenter og de representerer en forsvinnende liten brøkdel av våre brukere. — Jeblad 13. sep 2008 kl. 03:02 (CEST)

Datagrunnlag for CheckUser[rediger kilde]

Datagrunnlaget for CheckUser er økt, og er nå utfra det Tim Starling sier satt til fem måneder. Det betyr at vårt tidligere krav om redigering innen de siste to måneder for å få stemme i enkelte avstemminger kan økes til fem måneder uten at vår mulighet til å kjøre CU blir hindret. Det vil imidlertid ta noe tid før datagrunnlaget dekker fem måneder. — Jeblad 12. sep 2008 kl. 22:47 (CEST)

Jeg ser ikke behovet for bruk av CheckUser. Harry Wad 13. sep 2008 kl. 02:54 (CEST)

Se [4] — Jeblad 13. sep 2008 kl. 03:05 (CEST)

Ja men da kan vi ta en nå på ALLE oss etablerte brukere, ellers ser jeg ikke dette som et problem. Tror det ropes litt ofte Ulv her inne. Jeg tror heller ikke at vi trenger å være så redde for kupping fra disse dukkene heller. "Faren" for kupping ligger helt andre steder, og om 30 brukere vil kuppe wp så er det vel egentlig bare misnøye med hvordan ting er her inne. Om det er tilfelle vil jeg ikke kalle det et kupp, men heller en naturlig utvikling. Harry Wad 13. sep 2008 kl. 03:22 (CEST)

PS. Selv har jeg 2 kontoer her inne, men de er offisielle. Ellers så har jeg måtte nekte resten av familien i huset å etablere kontoer på wp eller bruke dem når de er her. Det er ofte en liten hysteri med slike ting som IP. Jeg ønsker ikke selv eller at familien skal risikere trakassering for at det er flere brukere med samme IP. Harry Wad 13. sep 2008 kl. 03:29 (CEST)

Jeg tror ikke vi skal heve kravet om redigering til fem måneder. Det vil gjøre nåløyet vanskeligere å komme gjennom. Etter to måneder og et visst antall bidrag kjenner brukere i alle fall til en viss grad til hvordan systemet fungerer, og det er sikkert nok i de fleste tilfellene. Harald Haugland 13. sep 2008 kl. 10:32 (CEST)

Jeg tror det er den andre delen som eventuelt skal endres, den med krav om bidrag de siste 2 månedene. Det kan senkes til krav til bidrag de siste fem månedene når det er gått tre måneder, og fortsatt vil det være mulig å gjennomføre en checkuser. (Jeg stemte selv for den litt lengre tiden seks måneder som krav til nylig bidrag.) Haros 13. sep 2008 kl. 11:43 (CEST)

En endring av kravet fra redigeringer siste to måneder til siste fem måneder betyr i realiteten en senking av kravet. Slik de nå står er kravet [5]

Stemmeberettiget er brukere som har

Gjort minst 200 redigeringer totalt.
Vært registrert i mer enn to måneder før avstemningen begynte.
Ikke vært blokkert i mer enn to dager de siste to månedene.
Hatt minimum 30 redigeringer de siste to månedene.

Av disse er det kun siste punkt som har betydning for CheckUser, de andre har en mer eller mindre god bakgrunn – selv om intensjonen nok er god. Jeg mener dette siste punktet kan endres til «Hatt minimum 30 redigeringer de siste fem månedene» uten at det vil gi noe negativt utslag. Dette vil i praksis si en reduksjon av dagens krav til aktivitetsnivå. Jeg hadde også sett at det nest siste punktet ble relatert til omfanget av blokkeringen, for eksempel slik at en dags blokkering ga en sperretid på en uke, en ukes blokkering ga en sperretid på syv uker og så videre opp til en maksimumstid. Det ville også vært en fordel med et punkt som gjorde det mulig å se bort fra aktivitetskravet når brukeren har hatt langvarig aktivitet på Wikipedia, for eksempel «Har brukeren mer enn 1000 redigeringer bortfaller tidligere punkt». Dette skaper en uheldig situasjon i noen tilfeller, men jeg tror vi vinner en god del goodwill på å bruke det. — Jeblad 13. sep 2008 kl. 17:48 (CEST)

Er det noen av disse parametrene som er vanskelige å hente ut ved hjelp av et script? Da enkelte tar seg meget nær og begynner å angripe budbringeren hadde det vært fint om reglene var såpass rigide at et script enkelt kan svare om en avgitt stemme er legitim eller ikke. ZorroIII 13. sep 2008 kl. 17:56 (CEST)

Hva som er log-limit på CU tror jeg ikke er tilgjengelig noe sted, men jeg er neimen ikke sikker. Jeg fikk informasjonen fra Foundation-l. Blokkeringslengder og tidspunkt skal være mulig å hente ut fra blokkeringsloggen. En mulighet er vel å legge på en sjekk via stemmemalene, men det fungerer kun via javascript. — Jeblad 13. sep 2008 kl. 19:04 (CEST)

Et spørsmål om tilbakestilling på diskusjonsside og låsing av artikkel[rediger kilde]

Jeg har et spørsmål angående hvordan man håndterer henvendelser på en diskusjonsside, samt grunnlag for å låse en artikkel. Det begynte med at jeg gjorde en endring på artikkelen Wikipedia. Den sa «Den utgaven av Wikipedia på norsk ble grunnlagt 26. november 2001 og omfattet alle de tre norske målformene.». Det er allment kjent at det bare er to offisielle målformer av norsk, bokmål og nynorsk. I tillegg fins det noen uoffisielle målformer, som riksmål og høgnorsk. Det å si «de tre norske målformene» blir selvsagt helt feil, for enten må man regne med de to offisielle, eller så blir det umulig å sette et nøyaktig tall på hvor mange målformer det fins av norsk (det blir i hvert fall minst fire). Det er greit at vår versjon av Wikipedia godtar to målformer, bokmål og riksmål (altså en offisiell og en uoffisiell), det har jeg ingen grunn til å ta noen diskusjon på. Men det at vi godtar både bokmål og riksmål på nowiki, betyr ikke at de andre uoffisielle målformene (som høgnorsk) ikke skal regnes med i det hele tatt, og det fins med andre ord mer enn tre målformer av norsk, det hersker det ingen tvil om. For å rette opp denne feilen endra jeg det til «Utgaven av Wikipedia på norsk ble grunnlagt 26. november 2001 og omfattet begge de to norske målformene.» (som kanskje isteden burde sagt enten «de to norske offisielle målformene» eller «alle de norske målformene», det ser jeg som etterpåklok).

Spørsmålet mitt gjelder oppførselen til Bruker:Jeblad på diskusjonssida hans. Først tilbakestilte han endringen min, og la igjen en kommentar på diskusjonssida mi om at den var tilbakestilt. Greit nok, men uten begrunnelse. Akkurat samtidig spurte jeg ham på hans diskusjonsside om begrunnelsen for at han hadde tilbakestilt endringa mi. Han svarte med å tilbakestille hele innlegget. Jeg spurte igjen om hvor det hadde blitt av mitt innlegg, men han tilbakestilte det også. Deretter låste han artikkelen Wikipedia, uten engang å svare på mitt spørsmål om begrunnelse for å skrive at det fins akkurat tre målformer av norsk. Spørsmålet mitt gjelder hvorvidt det er akseptabelt å simpelthen fjerne henvendelser på diskusjonssida uten å gi et tilfredsstilllende svar, og deretter låse en side, fortsatt uten å gi en begrunnelse (eller oppgi kilder) på at det fins nøyaktig tre målformer av norsk. Har man en begrunnelse er det greit, men å tilbakestille endringen min uten å komme med en begrunnelse virker rart. Også det å tilbakestille innlegget mitt på en diskusjonsside trodde jeg heller ikke var i orden; så lenge man har et tilfredsstillende svar, skal det ikke være noen grunn til ikke å la innlegget bli stående der. Vil gjerne høre hvordan praksisen er på dette. Haakon K 14. sep 2008 kl. 06:38 (CEST)

Haakon K fikk beskjed på sin diskusjonsside, han fulgte opp på min diskusjonsside, fikk samme svar som på sin egen diskusjonsside i tillegg fikk han også svar på e-post (sendt otrs) om at redefinering av de målførene vi forholder oss til krever konsensus fra nettsamfunnet og at jeg anbefalte han å la språkpolitikk ligge. E-posten inneholder også informasjon om at jeg ville fjerne hele innlegget på diskusjonssiden og at jeg også anbefaler han å gjøre det samme for å unngå å nøre opp i de gamle diskusjonene. Deretter ble hans innlegg (hele tråden) fjernet og også et senere innlegg fjernet. Han fikk derfor særdeles god informasjon om hva som hadde skjedd, hvorfor det hadde skjedd og hva som skulle skje. Det ble deretter sendt en orientering til adminlista, denne også at de aktuelle sidene er låst.

Jeg har ingen interesse av denne formen for språkpolitikk, og hvis vedkommende ønsker å starte en diskusjon om antall målfører så skal han få lov til å gjøre det uten min hjelp, men endring av hva vi definerer som målfører og antall vi forholder oss til på denne wikien er en del av en lang og kronglete prosess som jeg synes det er sterkt uheldig å ripe opp i – noe det nå virker som Haakon K mener noe annet om.

For min del kan både høgnorsk, samnorsk, landsmål, dialekt og andre eksisterende og konstruerte målformer tas med, men vi definerer i noen tilfeller hvilken målfører vi vil forholde oss til og i den sammenhengen har denne wikien to målfører; bokmål og riksmål. Den andre norskspråklige wikien har nynorsk. Det betyr at vi forholder oss til de tre. Det er noen artikler på høgnorsk på nynorskutgaven, men de har ikke definert høgnorsk som en integrert del av sin utgave såvidt jeg vet. Hvis vi skal redefinere denne wikien til å være kun på ett målføre så vil jeg tro det kreves enighet i nettsamfunnet, eller som jeg skrev i e-posten «Ikke begynn å endre på sider som omtaler språkvalg på Wikipedia uten å være 110% sikker på at du får med deg _hele_ nettsamfunnet.» — Jeblad 14. sep 2008 kl. 07:32 (CEST)

Uten å ta standpunkt til målformdiskusjonen så mener jeg at tilbakestilling av innlegg på diskusjonssider er vel ikke noe vi gjør med mindre det er grov sjikane. Jeg kan ikke se at jeblad kommer med noe god begrunnelse for hvorfor han så det naturlig å gjøre denne tilbakestillingen. Egne brukerdiskusjoner gjør man selvsagt som man selv føler for. -- Hans-Petter 14. sep 2008 kl. 10:45 (CEST)

Egne diskusjonssider kan man gjøre hva man vil med, men jeg tror de fleste anser det som dårlig stil å fjerne innlegg - selv om man altså har anledning til det. Når det gjelder å fjerne innlegg på andres diskusjonssider eller diskusjonssider på artikler så er det ikke anledning til det, med mindre det er sjikane som Hans-Petter nevner over, men jeg kan ikke se at Jeblad har gjort annet enn å tilbakestille på artikkelen og fjerne innlegg på egen diskusjonsside. Ulf Larsen 14. sep 2008 kl. 10:50 (CEST)

Jeblad gjorde det klart at flere innlegg på hans side ville fjernes. Som sagt så gjort, og det finner jeg uproblematisk. Det får holde å ha diskusjonen på én side. — H92 (d · b · @) 14. sep 2008 kl. 11:57 (CEST)

Da har vel Haakon K fått svar på det han lurte på. -- Hans-Petter 14. sep 2008 kl. 12:27 (CEST)

Takk for svar. Det var ingen språkkrig jeg ville starte, bare for å avklare det, jeg ville bare rette opp informasjon som var villedende (i beste fall veldig upresis) om det norske språket. Sånn som setningen sto, betydde den at det er nøyaktig tre målformer av norsk; denne informasjonen har ingenting med Wikipedias språkpolitikk å gjøre, og da må det være greit å endre det uten at artikkelen skal låses etterpå (som om jeg var en vandal). Det var ikke som et forsøk på å skvise ut riksmål at jeg gjorde det, langt ifra. Jeg ser at Røed nå har endra det, og det var en slik endring jeg også ville fram til, så da kan vi si at det er greit. Haakon K 14. sep 2008 kl. 13:30 (CEST)

Du er ingen vandal, det hele kom bare noe skrått ut, men som tross alt løste seg greit. Men, det er bedre å treffe ved siden av enn ikke å treffe i det hele tatt. Finn Bjørklid 14. sep 2008 kl. 16:41 (CEST)

To statistikktjenester[rediger kilde]

Det finnes to statistikktjenester som bruker squid-loggene på wikistats, Wikipedia article traffic statistics og THEwikiStics. — Jeblad 28. aug 2008 kl. 09:37 (CEST)

Interessant lesning. Hva er det med alle disse innslagene på formen Spesial:Eksporter/Lisa Stokke + Kringkastingsorkesteret (band)? De fleste av disse artiklene finnes jo ikke en gang...? Mvh Mollerup 28. aug 2008 kl. 15:27 (CEST)

Siden Spesial:Eksporter er en spesialside for å eksportere artikler på et spesielt format som er bedre egnet for gjenbruk. Ser en litt på hva sider som blir hentet via denne spesialsiden så kan det virke som noen driver med forsøk rundt en artisttjeneste. Det er flere som snuser på mulighetene for å lage forskjellige informasjonspakker for spesifikke markedssegmenter. Dette gjelder blant annet musikkleksikon, og jeg har hørt om flere forsøk med å koble dette mot forskjellige avspillere. Tenk deg at når du laster ned «Madonna» på mp3-spilleren så får du samtidig med deg leksikonoppføringen om Madonna – og forhåpentligvis riktig oppføring. — Jeblad 29. aug 2008 kl. 02:34 (CEST) (Tror jeg vet hvem som eksperimenterer, men jeg skal ikke si noe! Selv om det ligger ute…)

Jeg vil tro at boter står bak 99,9999% av alle forespørslene på Special:Export. ZorroIII 29. aug 2008 kl. 20:44 (CEST)

Det er tre storbrukere av Special:Export som jeg kjenner til. Den ene er meg, den andre har jeg levert kode til og den tredje har jeg snakket med om slikt. Gitt formen på kallene så regner jeg med at det er de siste. De bruker helt sikkert en bot og grunnen er at de skal gjenbruke stoffet. — Jeblad 31. aug 2008 kl. 13:39 (CEST)

Alle bot'er som bruker pywikipedia-rammeverket benytter Special:Export når de henter artiklene som skal behandles. Jeg vil tro de står for en rimelig stor andel av trafikken på denne. Nå kjenner jeg ikke disse tre «storbrukerene» du snakker om, men er de mer aktive enn alle interwiki-bot'ene som henter artikler fra nowiki? --Stigmj 15. sep 2008 kl. 13:40 (CEST)

Kan man bruke wikiStics til å anslå antall unike brukere for de norske Wikipedia-utgavene? I FAQ-en (spsm. 11) heter det at en wiki med ca. 30.000 treff per dag vil ha ca. 10 prosent av dette som brukere. I august hadde no-Wikipedia 867.000 hits per dag, mye mer enn i FAQ-eksemplet. Men hvis man går ut fra samme 10 prosent brukere likevel, blir det altså 80-90.000 brukere per dag. Har noen kunnskap om dette er et noenlunde greit anslag? oaø 5. sep 2008 kl. 11:02 (CEST)