Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-45

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Apropos tidligere diskusjon om nøyaktigheten til Kartverket[rediger kilde]

Aftenposten har «- Ikke lenger Norges sydligste punkt» som innenrikssak, om hvordan Statens kartverk har bestemt at Lindesnes er en øy. De mener at dette ikke er Norges sydligste punkt, men derimot at Odden på nordsiden av Skjernøysundet, fire kilometer sørøst for Mandal, er Norges sydligste punkt. En kanal er en teknisk konstruksjon og gjør Lindesnes like lite til en øy som Måløybrua gjør Vågsøy til en del av fastlandet. Hva mer er, det redefinerer mange av Vestlandets fjordarmer som innlandshav og en serie øyer og holmer må rekategoriseres som fastland som følge av Atlanterhavsveien. — Jeblad 23. okt 2007 kl. 18:01 (CEST)

Jeg er helt enig med deg i dette. Jeg synes Kartverkets avgjørelse er merkelig. For meg er det iallfall naturlig å skille mellom det som er naturlig og det som er konstruert av mennesker. Men på ett punkt er det mulig du tar feil. Det går vel ei bru over denne kanalen, men Kartverket regner altså likevel Lindesnes som ei øy. Etter det jeg kan forstå, så betyr det at jeg fremdeles bor på ei øy, selv om den er knyttet til fastlandet med bruer. Blue Elf 23. okt 2007 kl. 20:42 (CEST)

Aha! Kanaler er signifikante mens bruer ikke er det! Da er altså alt sør-øst for Göta kanal en øy! Det må da være Skandinavias største øy? Og Telemarkskanalen må være vår lengste fjord! — Jeblad 23. okt 2007 kl. 20:49 (CEST)

John mener at denne avgjørelsen er «fullstendig vås». Andre mener at Keops burde hete Khufu. Jeg trodde egentlig at disse tingene var avgjort for lenge siden: Wikipedia er et dugnadsprosjekt, som ikke har stabil, bred kompetanse til å utvikle egne definisjoner, kriterier og termer i alle fag og emner. Derfor retter vi oss etter anbefalinger fra etater som språkrådet, kartverket osv osv osv. Mvh --MHaugen 23. okt 2007 kl. 23:25 (CEST)

John er i det minste inne på at Kartverket virker hjemmesnekret og Norgessentrert. - Jeg tviler sterkt på om jydene sør for Limfjorden vil kalles øyboere (Kielkanalen har ikke stige- og senkesluser en gang) eller hva med den Iberiske øy? pga Canal du Midi (garantert innaskjærs fra Biskaiabukta til Middelhavet). Øystatistikken i verden må nok revideres en smule. Til og med deler av Florida var øy en tid, til prosjektet grodde igjen. Jeg er redd dette er ett av de tilfeller der enhver regel fører til noe å flire av. Kan det forresten tenkes at vår autoritet Kartverket har demonstrert svak kompetanse? --Bjørn som tegner 23. okt 2007 kl. 23:51 (CEST)

Ikke glem at Amerika er to kontinenter og ikke ett, Panamakanalen skiller kontinentene. — Jeblad 24. okt 2007 kl. 00:10 (CEST)

Riktignok har vi nå suezkanalen, men også før den ble laget var Afrika skillt fra Asia. Og kanalen mellom Asia og Europa er ukjent for meg. Haros 24. okt 2007 kl. 00:14 (CEST)

Det er et kunstig skille på lik linje med en bro som skiller øy fra fastland. ;-) Se forøvrig es:Puente de las Américas som er en av de mest kjente broene over denne kanalen. Når det gjelder kartverket og språkrådet, så har jeg egentlig ikke så mye til overs for dem, men det er en annen diskusjon. Kjetil2006 24. okt 2007 kl. 00:16 (CEST)

Rett skal være rett: Grensen mellom Nord- og Syd-Amerika regnes vanligvis ved grensen mellom Panama og Colombia, ikke ved kanalen. Suezkanalen deler to kontinenter, men skillet gikk der også før kanalen var bygget. jakro64 25. okt 2007 kl. 16:57 (CEST)

Huffda! Må vi rydde? Hva må vi rydde? Jeg ser for meg revisjoner (Rhinen-Donau, har vi og glemt - og kartet mitt har flere markeringer for kanaler i Europa, går de tvers over, og lager nye øyer? vikingruta fra Østersjøen til Svartehavet - er den farbar fortsatt?). Med telling av kvadratkilometer øyer for å lage ny statistikk. Min verden blir visst ikke helt den samme igjen - - nei dittane går over min forstand. Åsså ikke å glemme Afrika, som vel er like stor som Australia? Kan vi ikke heller gå tilbake til Eurasifrika og Grandamerica? --Bjørn som tegner 24. okt 2007 kl. 00:25 (CEST)

Nå kan vi jo være litt tålmodige så får vi ett kontinent. Det er vel ikke mer enn omtrent 250 millioner år til. Haros 24. okt 2007 kl. 00:29 (CEST)

Men Kartverket kan komme til å få en skikkelig nøtt om noen år. Blir Selje øy eller fastland, hvis de får tunnell? Hidra ser ut til å kunne bygge veitunnell fra fastlandet i stedet for bro. Status når den er på plass? Rennfast er allerede på plass. Er Rennesøy nå fastland? eller er det luft under veien som teller? Vi har en kunstner inne i Osa, som lager pasteller av øyer og veier som bare tilsynelatende henger i hop - jeg håper ikke det blir nattens drøm. --Bjørn som tegner 24. okt 2007 kl. 01:00 (CEST)

Nå vet jeg ikke hvor seriøse alle disse innleggene er, men det burde være ganske klart at en øy forblir en øy selv om den har både bru og tunnelforbindelse til fastlandet. Samtidig vil et kanalsystem med høydeforskjeller og sluser ikke gi opphav til en øy i normal betydning av ordet. Så gjenstår spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til «naturlige øyer» i forhold til «kunstige øyer» (jfr. en:Artificial island). Den distinksjonen kan jo gi en mengde spennende debatter fremover dersom stigende havnivå grunnet menneskeskapt global oppvarming fjerner gamle og skaper nye øyer. Hvilke øyer er da kunstige? Dash 24. okt 2007 kl. 16:06 (CEST)

Jeg er enig i at det er vanskelig å være prinsippfast i en slik sak. Hvert tilfelle må bedømmes for seg. Hvis ei nyøy ser ut som en naturlig øy etter at en kanal er bygget, så synes jeg den bør betegnes som det. Om det er en meteor eller et utgravningsarbeid som skiller et landstykke fra fastlandet slik at det blir ei øy synes jeg er uvesentlig, så lenge resultatet er ei øy. Derimot er jeg mer i tvil om en molo fra fastlandet til ei øy fjerner øystatusen. Men det hender ofte at holmer har forsvunnet etter menneskegjorte utfyllinger. Konklusjonen må vel da bli at det må til en vurdering i hvert enkelt tilfelle. jakro64 25. okt 2007 kl. 16:43 (CEST)

Uunartoq Qeqertoq er og har vel ganske lenge vært en øy selv om den har hatt forbindelse med fastlandet på grunn av is i lang tid. Kjetil2006 24. okt 2007 kl. 20:24 (CEST)

I samme baner kan man spørre, hvor er Norges midtpunkt? (krangler forøvrig litt på en: om akkurat den. Mvh Røed (d · en) 25. okt 2007 kl. 01:31 (CEST)

Siden engelsk har en (disputed) artikkel og nnWiki også har en, bør du kanskje lage vår artikkel når diskusjonen er ferdig. --Finn Bjørklid 25. okt 2007 kl. 14:39 (CEST)

Bare husk at vi også har noen halvøyer som like fullt kalles øyer. Men det har med tradisjon å gjøre, og ikke nye, mer eller mindre logiske definisjoner. Blue Elf 26. okt 2007 kl. 09:59 (CEST)

Låst artikkel - Fidel Castro[rediger kilde]

Det virker som om både selve artikkelen om Fidel Castro og diskusjonssiden er låst for redigering. Jeg ville la lagt inn følgende tilleggsopplysninger om familieforhold: Søsken:

Angelita (f.1923)
Ramon (f.1924)
Raul (f.1931)
Juanita (f.1932)
Enma (f.1934)
Agustina (f.1938)

Da kildeopplysningene er skrevet som relativ alder på et gitt tidspunkt, og ikke fødselsår, kan fødselsåret avvike med inntil 1 år. I tillegg har Fidel to halvsøsken fra farens tidligste ekteskap (Pedro Emilio og Lidia). Tilsvarende opplysninger finner jeg heller ikke på andre lands wiki.--88.89.138.94 24. okt 2007 kl. 15:51 (CEST)

Bra du har opplysninger, men jeg anbefaler deg å registrere deg slik at du kan redigere låste artikler =) — Erik (d · b · @) 24. okt 2007 kl. 19:19 (CEST)

Enig. Registrer deg, det har mange fordeler, bl.a. å redigere artikler som Fidel Castro. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 25. okt 2007 kl. 18:58 (CEST)

Opplysningene kopiert inn på artikkel om Fidel Castro (+ korrigert årstall for Juanita og Enma).--Friman 25. okt 2007 kl. 22:35 (CEST)

Hvorfor er diskusjonssiden i det hele tatt låst? --Lipothymia 25. okt 2007 kl. 23:22 (CEST)

Diskusjon:Fidel Castro ble sperret på grunn av svært ufin debattkultur fra en anonym bruker. Det framgår forresten tydelig av diskusjonen. Mvh --MHaugen 26. okt 2007 kl. 10:15 (CEST)

Vås og personhets ryddes uansett om det er på diskusjonssiden eller andre steder. — Jeblad 26. okt 2007 kl. 12:07 (CEST)

Kilder og litteraturlister[rediger kilde]

Det er veldig mange artikler som ikke refererer til noen kilder i det hele tatt. Det er åpenbart at kunnskapen må komme fra et eller annet sted. Wikipedia er et flott sted å begynne en undersøkelse. Siden artikkelforfatterne sikkert har bedre kunnskap om litteraturen på området er de de nermeste til å sette inn noen anbefalte titler. Det er en større forbrytelse å ikke oppgi kilder enn å kopiere verbatimt og fortelle hvor det kom fra. Jeg mener ikke at vi skal ha et amerikansk fotnotehysteri, men artiklene våre bør være informative på alle nivåer. En eller annen oppfordret til først og fremst å sette opp bøker på norsk i litteraturlistene, noe jeg støtter Olah 26. okt 2007 kl. 20:24 (CEST)

Jeg liker amerikansk fotnotehysteri. Jmf. bakterier. ---Fredrifj 26. okt 2007 kl. 21:38 (CEST)

Nofollow[rediger kilde]

Flyttet til egen tråd — Jeblad 26. okt 2007 kl. 22:28 (CEST)

Beklager hvis jeg "hijacker" denne tråden, men hvorfor i all verden benyttes rel nofollow på alle eksterne linker på den norske utgaven av wikipedia? I de fleste tilfeller er jo lenkene relevant og det virker som om det er beinhard justis mot linkspammere? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.90.221.238 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Nofollow, med rette eller urette, blir brukt for å begrense nytten andre nettsteder har av å drive linkspam i Wikipedia. Periodisk har det vært et problem, men i det siste har det vel vært noe avtagende. Jeg mener dette er feil måte å bruke nofollow-attributtet og virker mot sin hensikt. Innførselen ble debattert for en tid tilbake. — Jeblad 26. okt 2007 kl. 22:28 (CEST)

Hvor er denne tråden avsplittet fra, og hvem spurte? Noorse 27. okt 2007 kl. 11:24 (CEST)

Satte på {{usignert}} — Jeblad 27. okt 2007 kl. 13:07 (CEST)

Referanser til eksterne lenker bør være beskrivende[rediger kilde]

Når man i wikipedia henviser til f.eks. avisartikler, for å begrunne en påstand, bør man ikke bare oppgi en lenke. I artikkelen Umskartunnelen finner man en referase til artikkelen Rana Blad, 6. juli 2004: Ukjente kulturminner i Umskaret. Dette er bedre enn å bare å oppgi webadressen. Slike eksterne lenker har nemlig en tendens til å forsvinne over tid, og da sitter lesere av wikipedia og klikker på «døde lenker» til artikler som ikke lenger er tilgjengelige på nettet. I samme artikkel er det en referanse til Nationen: Slukker lyset i tunnelene. Dette er nå en død lenke. Dersom man i denne referansen skriver «Nationen, [dato], [år], [sidetall]: Slukker lyset i tunnelene», da er det mulig å beholde referanser også etter at avisens nettutgave slettes. Da kan referanser til avisenes papirutgaver fortsatt beholdes.

Jeg er av den oppfatning at dette burde være en generell tommelfinger-regel på wikipedia. Slik situasjonen er nå, i eksempelet ovenfor, der lenken er blitt død, må man sitte å bla i alle papirutgavene av avisen Nationen fra hele 2006 og 2007, for å finne ut hvilken artikkel det ble referert til. --Ranværing 23. okt 2007 kl. 16:04 (CEST)

Endret referansen i nevnte artikkel til «Nationen, 13. november 2006: Slukker lyset i tunnelene» uten å henvise til en død lenke. Den er dermed fortsatt gyldig som referanse. Dersom slikt ikke gjøres, forsvinner all dokumentasjon av en hvilken som helst påstand, hver gang et nettsted legges ned. Og i dragsuget står man igjen uten referanser. --Ranværing 23. okt 2007 kl. 16:26 (CEST)

Muligens bør vi bruke noen form for mekanisme slik at vi kan bruke lenker til artikkelarkivene til avisene. Dette er for en stor del arkiver hos noen ganske få aktører. Problemet er at disse er betaltjenester. Fordelen er at vi da kan dokumentere forhold vesentlig lengre tilbake i tid. — Jeblad 23. okt 2007 kl. 16:38 (CEST)

Lenker til artikkelarkiv høres fornuftig ut. Imidlertid «rygger jeg tilbake» av selve ordet «betaltjenester». --Ranværing 24. okt 2007 kl. 16:56 (CEST)

Beklager. Reagerte for «rask i avtrekkeren». Det jeg mente å si er at wikipedia, liksom Linux og GNU-prosjektet, ikke bør ha noe avhengighetsforhold til kommersielle foretak. Det er imidlertid noe helt annet med lenker til betaltjenester som leserne av wikipedia selv frivillig velger å bruke. Spørsmålet blir da hvordan en slik mekanisme kan lages. Det er f.eks. teoretisk mulig å opprette en fri «wiki-index», en katalog, til titlene på kommersielle artikler i aviser og andre publikasjoner (selv om dette vil være et nærmest grenseløst tidkrevende registreringsarbeid), eller begrense det å omfatte lenker til ulike publikasjoners hjemmesider.

Uansett, en god regel er å nevne utgivelsesdatoen og artikkelens navn, når aviser brukes som referanser. --Ranværing 24. okt 2007 kl. 19:16 (CEST)

De arkivene jeg kjenner til kan grovt sett deles i to, hvor artikler i den ene typen kan identifiseres fra dato og artikkelnavn hvoretter en får opp artikkelen og den andre typen hvor en bruker dato og sidenummer for å få opp en elelr noen få alternative pdf-sider. I begge tilfeller er dette informasjon som naturlig ligger i referansene, eller som burde ligge der. — Jeblad 26. okt 2007 kl. 22:03 (CEST)

Bruker man malen {{Kilde www}} og sørger for å kopiere inn sitat= o.a. har man dekket ting ganske bra. Man kan også bruke The Internet Archive som lenke med både gammel og arkivlenke i forannevnte referansemal.nsaa 26. okt 2007 kl. 22:51 (CEST)

Malen {{Kilde www}} er god − den er benyttet med hell i Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. Den har uansett sin begrensing, når eksterne lenker forsvinner.

I artikkelen Kontroversen rundt Gerd-Liv Valla i 2007, var det 24. okt 2007 40 avisreferanser, nesten uten å oppføre dato. Jeg tenkte å tilføye dem, men trengte rett og slett en pause, og måtte nøye meg med å ha datoene i «bakhodet». Heldigvis ser jeg idag at andre bidragsytere har tilføyd datoer på avisreferansene.

Dette er ikke ment som kritikk, for jeg kan muligens selv ha gått i samme fella − nemlig å referere til hjemmesider, og glemme at de ikke varer evig. Det er vel heller slik at man ikke alltid tenker over alle eventualiteter, hele tiden.

Referansen «Nationen, 13. november 2006: Slukker lyset i tunnelene» var lett å spore, ettersom den omhandler strømkrisen, strømsparing og er referert til i andre sammenhenger enn wikipedia. Ettersom artikkelen har interesse langt utenfor det område artikkelen Umskartunnelen dekker, har jeg mistanke om at den nettopp derfor ble en død lenke, og overført til betalsider. Når aviser plutselig oppdager en pengegevinst i artikler med høyaktuelle saker, er det ekstra viktig å notere seg utgivelsesdatoen. --Ranværing 27. okt 2007 kl. 16:57 (CEST)

I Kontroversen rundt Gerd-Liv Valla i 2007, har jeg nettopp tilføyd utgivelsesdatoene (og tildels titlene) for 24 avis-artikler i referansene. Dessverre var Dagsavisen: «Duket for omrokeringer» blitt en død lenke. Det er nå den eneste avisartikkelen som ikke er tildelt noen dato. Jeg lot likevel lenken stå, i tilfelle noen husker utgivelsesdatoen for denne avisartikkelen.

Som sagt: Når man refererer til artikler i aviser, eller for den sags skyld andre publikasjoner − det kan jo f.eks. være en artikkel i «Science», er det viktig å notere artikkelens navn og utgivelsesdato.--Ranværing 27. okt 2007 kl. 18:08 (CEST)

Publikasjonsdato[rediger kilde]

De fleste avisartikler som er lagt ut på nettet har en publikasjonsdato som er oppgitt i artikkelen. Skal man referere til dem skal man oppgi publikasjonsdatoen, hentet fra papirversjon eller nett. Det er uinteressant når en av Wikipedias bidragsytere har «besøkt» (dvs. lest) nettversjonen av artikkelen, når man har publikasjonsdatoen. Kph 26. okt 2007 kl. 19:35 (CEST)

Jeg synes helt klart begge bør være med. Bruker man Mal:Kilde www er det det felter for begge deler. Det er standard prosedyre å nevne besøksdato når man siterer vevsider. --Kjetil r 26. okt 2007 kl. 19:48 (CEST)

Det finnes gode grunner for at man skal oppgi når man besøkte nettstedet. Artikler kan endres, artikler kan slettes o.a. Altså er det viktig å få på plass begge deler. som Kjetil r sier. Derfor er det også veldig godt å kopiere inn sitat (sitat=), slik at den omtalte/siterte teksten bevares her. nsaa 26. okt 2007 kl. 19:53 (CEST)

Jeg brukte sitat= en del før (som på Israels barriere på Vestbredden), men gjør det i liten grad nå. Problemet med sitat er at referanselisten ofte kan bli like lang som artikkelen. --Kjetil r 26. okt 2007 kl. 19:57 (CEST)

Sitatet kan evt. legges på en underside (Artikkelnavn/Sitat1, Artikkelnavn/Sitat2) osv., med lenke fra referansen. I noen tilfeller kan dette være lurt å gjøre med lengre sitater. I nettaviser vil informasjonen muligens være permanent tilgjengelig. På mange andre nettsteder endres innholdet oftere, f.eks. når man tar en uttalelse fra et firmas eller en persons offisielle nettside. Cnyborg 27. okt 2007 kl. 16:03 (CEST)

Vanlig kildehenvisning-skikk er at man tar med når man besøkte siden. Dette er fordi artikler på internett regelmessig blir redigert. Hvis den er både på nett og i papirformat, er det "bedre" å referere til papirformatet. ---Fredrifj 26. okt 2007 kl. 20:03 (CEST)

En annen ting når vi først er inne på hva som skal med i referanser: Er det hensiktsmessig å oppgi journalistens navn når man refererer til nettaviser? (se f.eks. referanse 14 i Kontroversen rundt Gerd-Liv Valla i 2007) Jeg trodde ikke dette var vanlig. --Kjetil r 26. okt 2007 kl. 20:12 (CEST)

I aviser hvor journalister skriver under eget navn så er avisen «publikasjonen» og journalisten er «forfatteren». Journalister skriver under fullt navn hvis de ikke er ansatt hos noen som ikke ønsker at de skal fremstå under fullt navn. Dette gjelder blant annet NTB. I en del tilfeller pågår det aksjoner i avishus hvor journalister nekter å underskrive artikler. Disse aksjonene blir ofte oversett av folk flest, men er en meget effektiv måte å signalere til kolleger at «dette arbeidet er jeg pålagt og jeg liker det ikke». Under enkelte streiker har dette blitt brukt til en slik grad at samtlige journalister har nektet å underskrive alle artikler i publikasjonen. Hvis en ønsker å være nøye når en skriver referanser så tror jeg det er lurt å bruke fullt navn på forfatterne. Selv synder jeg alt for mye med dette. Ulempen er at det er vanlig at journalister skriver kommentarspalter for hverandre og da oppgis ikke alltid riktig navn, spesielt om det er en spalte som vanligvis skrives av en redaktør. — Jeblad 26. okt 2007 kl. 21:56 (CEST)

Hvorfor går du inn for å provosere, Jeblad?[rediger kilde]

Jeg referer til noen av dine innlegg på min diskusjonsside og til din svært spydige bemerkning «Dette er en type påstand i klasse med "amerikanerene var aldri på månen for jeg var ikke med"» da du la til malen {{trenger referanse}} under avsnitett om sagaskip? Jeg trodde ærlig talt at en byrårat ikke skulle oppføre seg slik, men det er kanskje slik at retningslinjene her ikke gjelder akkurat deg? Kanskje noen adre brukere her har noen synspunker på dette, så jeg tar det opp her slik du anbefalte meg i ditt innlegg på min diskusjonsside. Jeg håper virkelig at jeg kan få svar fra andre byråkrater og kanskje også noen administratorer på dette. BioBoy 27. okt 2007 kl. 14:30 (CEST)

Det er en påstand du kommer med som ikke er dokumentert, som ikke kan dokumenteres og som aldri vil bli dokumentert. Vi skriver ikke essays om hva vi tror, vi gjengir informasjon andre har kommet med. Når vi gjengir egne synsinger så må vi forvente at de blir merket {{trenger referanse}} eller endatil {{objektivitet}}. Når du får svar og kommentarer på din diskusjonsside, og deretter stiller spørsmål ved at andre går i rette med deg, så må du forvente å få henvisning til elementære regler for oppførsel her inne. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 18:05 (CEST)

Greit nok det Jeblad, men er det nødvendig å gå så skarpt ut mot nye brukere? Jeg føler du setter BioBoy litt i bås når du skriver «Dette er en type påstand i klasse med "amerikanerene var aldri på månen for jeg var ikke med"». Alexanderkg 27. okt 2007 kl. 19:08 (CEST)

Tråden er tatt hit fordi Jeblad selv ba om det (ref. min diskusjonsside). Jeg foreslår at du (Jeblad) og andre som måtte ønske det tar en ny titt på hva dette dreier seg om der. Det framgår at også andre (herunder en byråkrat) stiller seg uforstående til dine hanlinger, og din opptreden kan vanskelig kalles annet enn dårlig oppførsel, men jeg skal ikke holde dette over deg. Jeg vil imidlertid ha meg frabedt slikt for framtiden. BioBoy 27. okt 2007 kl. 20:17 (CEST)

Slike tråder som dette hører ikke hjemme på Tinget, men på den aktuelle brukers diskusjonsside. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. okt 2007 kl. 19:57 (CEST)

Jeblad ba Bioboy ta dette opp i plenum. Det gjorde Bioboy. Noorse 27. okt 2007 kl. 20:03 (CEST)

Da beklager jeg. Jeg ønsket nemlig ikke å ta stilling til saken, derfor så jeg ikke dette. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. okt 2007 kl. 20:05 (CEST)

Jeg har heller ikke sans for Jeblads diskusjonsstil, men rett skal være rett: Det Jeblad ba BioBoy ta opp i plenum var "evt misbrukt rettigheter som byråkrat", det var ikke Jeblads skarpe tone i diskusjonen. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 212.17.141.53 (diskusjon · bidrag) 27. okt 2007 kl. 20:52 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvem er du? --SOA 27. okt 2007 kl. 20:59 (CEST)

Rettigheter som byråkrat berører bruk av et lite antall verktøy som overhodet ikke har relevans i diskusjonen. En påstand om misbruk av disse verktøyene blir dermed såpass spesielt at jeg synes det er greit om BioBoy forklarer hva han mener. Her inne er det ellers et flatt hierarki og hvis noen påberoper seg mer ax enn andre så er det også greit å få dette belyst, da det ikke finnes noe slikt hierarki. En administrator har akkurat like mye å si som forrige debattant som har skrevet anonymt. (dvs før SOA) — Jeblad 27. okt 2007 kl. 21:03 (CEST)

Du har ikke misbrukt dine verktøy som byråkrat, du har misbrukt din posisjon. ---Fredrifj 27. okt 2007 kl. 21:37 (CEST)

Jeg uttaler meg som en enkelt bruker på lik linje med alle andre. Dette har vært diskutert et utall ganger før. Det finnes ingen hierarki, det finnes ingen «posisjoner». Det eneste en stiller opp med her inne er vilje til å være etterrettelig og tid for å gjøre en jobb. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 21:54 (CEST)

Hva diskuterer vi? Hva vil vi oppnå? Dette virker som en tråd som kunne hatt nytte av å hatt dette helt tydelig beskrevet på toppen slik at alle hadde noe å forholde seg til. -- Hans-Petter 27. okt 2007 kl. 21:51 (CEST)

Jeg tror problemet egentlig er at ikke alle brukere vil forholde seg til samme standard som de vil at Varulven skal følge. Det vil si avstå fra original research, å oppgi referanser, respektere kilder, respektere andres meninger, respektere faglig uenighet og ikke minst gjengi faglig uenighet. Det som derimot diskuteres er at en av debatantene fikk kritikk på sin diskusjonsside som han reagerte på. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 22:06 (CEST)

Denne diskusjonen er tåpelig. Hvem som helst kunne ha skrevet den utfordringen (meg inkludert). Det har ingenting med hvilken rolle vedkommende har. Jeblad synes bare ekstra godt og står laglig til for hugg. Alle skal oppgi kilder eller litteratur, helst minst to uavhengige. Da er det vanlig at en påstand betraktes som sann. Det er sørgelig stilt med kilder her inne, det er noe alle må skjerpe seg på. Olah 27. okt 2007 kl. 22:27 (CEST)

Jeg vet ikke hvordan dette fungerer på andre språk, men dette er kanskje det største wp-problemet både for nye brukere og for ryddegutta. Problemet består i at wikipedianere etterhvert legger seg til en viss stil, som kan være forskjellig innenfor subkulturer i wp som konsentrerer seg om «sine» kategorier og underprosjekter. Disse paradigmene er ukjent for nye brukere og slengere som dermed føler seg tilsidesatt. Eneste løsning er klarere rutiner for administrasjon. --SOA 27. okt 2007 kl. 23:02 (CEST)

Kan dere ikke la være å redigere på samme side en stund? Dette er bare dumt, og jeg kan ikke se at noe konstruktivt kan komme ut av dette. Derfor bør diskusjonen avsluttes raskest mulig. Jeg er uenig i mange ting som skjer, og i avgjørelser som blir tatt, men noen ganger må man bare godta at ting blir gjort på en annerledes måte enn den man selv ville valgt. Jeg kjenner ikke til sakens detaljer, men foreslår at begge ligger unna siden i noen uker. Grrahnbahr 27. okt 2007 kl. 23:09 (CEST)

Hvem slettet artikkelen om "lenkeloven"?[rediger kilde]

Artikkelen om "Lenkeloven" er forsvunnet fra no:wp - Hvem fjernet den? --88.89.138.94 28. okt 2007 kl. 05:49 (CET)

Den ble flytte til Wikipedia:Lenkeloven. -- SLB (diskusjon) 28. okt 2007 kl. 05:54 (CET)

Denne "Lenkeloven", er ikke det bare en vanskelig måte på å oppfordre folk til å lage nye artikler ut ifra røde lenker? =P — Erik (d · b · @) 28. okt 2007 kl. 11:09 (CET)

Også kjent som humor. ZorroIII 28. okt 2007 kl. 11:31 (CET)

Ingen IRC?[rediger kilde]

Hei, jeg var i Norge for 3 måned(er?) og jeg prøver å lærer Norsk (beklager for den ille Norsken ;) ). Men jeg sag ingen IRC-kanal, hvorfor har dere ingen IRC-kanal? Yorian 28. okt 2007 kl. 16:49 (CET)

Det har vi. Se her. Zaarin 28. okt 2007 kl. 16:52 (CET)

Hm, jeg sag det kanal ikke i /list? Yorian 28. okt 2007 kl. 17:01 (CET)

Skriv /join #wikipedia-no i din irc-klient. ---Fredrifj 28. okt 2007 kl. 17:11 (CET)

Verbatim kopiering fra andre kilder[rediger kilde]

Ikke kopier rått fra andre kilder, reformuler og bruk dine egne ord og vendinger! Jeg har de siste dagene fått noen henvendelser om artikler hvor stoff er kopiert mer eller mindre uendret fra andre nettsteder. Dette er et brudd på Åndsverksloven i Norge. Hvis du har fått lov av den eller de som eier rettighetene til stoffet så få vedkommende rettighetsinnehaver til å sende en bekreftelse til info-no@wikimedia.org. — Jeblad 25. okt 2007 kl. 17:41 (CEST)

Jeg tror sjansen for å bli forstått av dem du ønsker å nå er større om du skriver et mer forståelig norsk, f.eks. «Ordrett kopiering …» –Peter J. Acklam 26. okt 2007 kl. 10:40 (CEST)

«Ikke kopier rått fra andre kilder» og «kopiert mer eller mindre uendret fra andre nettsteder» burde være tilstrekkelig til at de fleste forstår hva saken gjelder. Hvis du vil presisere dette grundigere så må du gjerne det, men jeg tror de aller fleste skjønner tegninga. — Jeblad 26. okt 2007 kl. 11:47 (CEST)

Ja, men det er da heller ikke den teksten jeg kommenterer, men overskriften. Folk gidder ofte ikke lese innholdet hvis de ikke forstår overskriften. –Peter J. Acklam 29. okt 2007 kl. 15:38 (CET)

Bruk egne ord ja, og aller viktigst etter min mening: vær EKSTREMT nøyaktig og åpen om kildene. Bruk referansesystemet - og gjør det på en skikkelig måte. --Peter Kristoffersen 26. okt 2007 kl. 12:16 (CEST)

Leksikal etterrettelighet er en forutsetning, men wp åpner for litt friere språkbruk enn papirutgaver. Et lite dikt og litt prosa kunne kanskje skape litt liv i fremstillingen. --SOA 26. okt 2007 kl. 12:29 (CEST)

Helt enig. Olah 27. okt 2007 kl. 22:32 (CEST)

da Vincis detaljer[rediger kilde]

I Dagbladet er det en artikkel Nå kan du se da Vincis minste detaljer på nettet som kan få konsekvenser for oss. Det som omtales er da Vincis Det siste måltidet som er avbildet i en ny teknikk og vist på Haltadefinizione. Som et eksempel på vår egen bruk av lignende teknologi har vi WikiMiniAtlas som kan nås fra de geografiske koordinatene. Tilsvarende teknikk åpner for at det kan vises utsnitt av bilder i artikler, slik at bilder vi normalt ikke har anledning til å vise kan hentes ut som utsnitt, eller som sitering av andre bilder. Grensene for slikt er høyst uklare. Et eksempel på problemstillingen er at det tas et oversiktsbilde av en plass eller arkitektur, men på plassen eller i arkitekturen er det utstilt en skulptur. Utsnittet, eller siteringen som er brukt i artikkelen er av dette utstilte kunstverket. Det er i dette tilfellet ikke gitt at noe av det som er gjort er ulovlig, selv om siteringen av kunstverket nå er blitt hovedmotivet. Bildet som er utgangspunktet har derimot ikke skulpturen som hovedmotiv. Det finnes også andre eksempler på uhyre spennende bruk av slike teknikker, for eksempel 360° visning av spektakulære naturscener eller spennende arkitektur. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 17:31 (CEST)

Om det ikke er tillatt å vise et bilde av en skulptur er det heller ikke tillatt å jobbe seg rundt med å la et script zoome inn på nevnte skulptur fra et større bilde. Begge deler er tilgjengeliggjøring i en opphavsrettsmessig forstand. Vi lager et fritt oppslagsverk. Derfor bruker Wikiminiatlas frie kartdata, selv om man enkelt kunne benyttet for eksempel Google Maps bare med å endre noen linjer i scriptet som viser kartet. Vi bør ikke begi oss inn på å omgå de oppsatte reglene for bildebruk med forskjellige hacks som det antydes over. ZorroIII 27. okt 2007 kl. 18:01 (CEST)

Det er ikke snakk om tilgjengeliggjøring i vanlig forstand for dette er knyttet til å gjøre et komplett materiale tilgjengelig. Det er heller ikke eksemplarfremstilling, det er sitering av et bilde. Jeg vil presisere at sitering av materiale er lovlig, også for kunstverk. Spørsmålet er dels hvordan vi forholder oss til problemet, dels om det finnes noen dommer eller lover som kan tolkes slik at de er meningsfulle i den her sammenhengen. Det nærmeste jeg kan komme er noen tommelfingerregler som brukes for hvor mye musikk en kan spille fra et etablert verk før det må avstås avgift til TONO.

Eksemplet med Google Maps er nok noe overforenklet for det er ikke noen få linjer kode om må endres, mesteparten av koden må skrives om. I dette tilfellet er også originalmaterialet i sin helhet opphavsrettslig beskyttet. Mitt eksempel med 7.-juniplassen er et legalt bilde av byarkitektur hvor det er oppsatt en statue. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 18:17 (CEST)

Snudd litt på hodet, hvis vi sier at dette er en teknikk som per def ikke skal brukes fordi den åpner for noe som kan oppfattes som ulovlig tilgjengeliggjøring så er sannsynligvis alle nettjenester som viser byarkitektur i zoombare 360° visning ulovelige. Generelt vil en da ende opp med at alle slike visninger er ulovlige der det kan finnes kunst eller hvor noe kan avbildes som gjøres til en del av et «hovedmotiv», det vil si et tilfeldig panorert og zoomet utvalg. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 18:46 (CEST)

Her tror jeg det er veldig dumt om vi er for forsiktige, har vi mulighet så bruker vi denne teknikken. Dersom vi får vite at det er ulovlig så får vi gjøre noe med det da. -- Hans-Petter 27. okt 2007 kl. 18:57 (CEST)

Typen av problemer en kan stå ovenfor blir nokså effektivt visualisert her [1]. Zoom in og problemet blir «visuelt». Ett annet eksempel er panoramabilder i Mediebasen [2]. En annen side ligger hos VG [3]. — Jeblad 27. okt 2007 kl. 19:15 (CEST)

Hensikten har også noe å si. Om vi lager et opplegg for å visualisere noe i 360° basert på frie bilder er det helt uproblematisk. Problemet oppstår om vi deretter i en artikkel som omhandler en skulptur legger inn kode som gjør at man zoomer rett på skulpturen (eller andre objekter vi ikke har lov til å legge inn, feks logoer til bedrifter): "Klikk her for å se skulpturen". Da bedriver vi eksemplarfremstilling eller medvirkning til eksemplarfremstilling. ZorroIII 28. okt 2007 kl. 02:39 (CEST)

Jeg tror det er en sitering av originalbildet, ikke en eksemplarfremstilling av et nytt bilde. Hvis jeg har rett så blir det en eksemplarfremstilling først når siteringen blir håndtert som et separat bilde. Uansett så tror jeg vi bør finne ut av dette på en eller annen måte, for teknikken med å lage slike 360° visninger har eksistert en god stund og det er kun lagring og presentasjon som er et reelt problem i Wikipedia. Problemene som dukker opp er som minimum a) utstilt kunst, b) firmalogoer, c) identifiserbare personer. Hvis vi bare diskuterer utfra hva vi tror så kommer vi neppe noen vei, så, finnes det noen analogier? Noen lignende rettsaker? Noe som helst som gir grunnlag for en konklusjon? — Jeblad 28. okt 2007 kl. 02:01 (CET)

Sitatrett har ingenting med dette å gjøre. Vi kan sitere deler av et beskyttet verk uten å komme på kant med loven. Her snakker du om å sitere "beskyttede" enkeltelementer fra et fritt verk, altså det motsatte. Uansett er det sluttresultatet som teller. Om noe er ulovlig eksemplarfremstilling på en måte er det også ulovlig på en annen måte om sluttresultatet er det samme. Kan vi ikke vise et nærbilde av en skulptur eller en logo kan vi heller ikke vise et utsnitt (sitat) av et større bilde om utsnittet da får logo eller skulpturen som hovedobjekt. Dette uavhengig av om vi har lagret fila noe sted eller om vi bruker teknikker (også kjent som medvirkning) for å få browseren til å zoome inn. ZorroIII 28. okt 2007 kl. 02:21 (CET)

Hvis du mener at en starter med et ubeskyttet verk og ender opp med et beskyttet, så tror jeg sitatretten kommer i effekt. Sitatretten er ikke knyttet til beskyttede verk, den er knyttet til retten til å sitere generelt. Sitatretten brukt på beskyttede verk utløser tvangslisenser. Hvorvidt en siterer et bilde, et kunstverk, en tekst eller lignende er ikke begrensende for sitatretten, det er mengden en siterer som er begrensende faktor. Det jeg kan se for meg er at det finnes en diffus grense hvor det beskyttede elementet er hovedmotiv, dernest finnes det en grense hvor sitatretten er udiskutabel. Dette forutsetter at utvalget (sitatet) faktisk er å oppfatte som en eksemplarfremstilling, noe jeg stiller meg tvilende til. En nærliggende analogi er spillelistene til radiostasjoner. Når det gjelder firmalogoer så tror jeg de er uinteressante for de er regulert som merkevarer og håndteres i eget lovverk. Det som er problematisk er bilder av mennesker fordi her er regelen at de er identifiserbare. Unntaket er når de er en del av offentlige møter, opptog ol.

Jeg lurer på om Gunda gjorde et arbeid ved Nasjonalbiblioteket om sitering av bilder for en tid tilbake. Muligens burde noen med innsikt i lovverket gjøre et fremstøt og se om det er mulig å få tilgang til dette arbeidet. — Jeblad 28. okt 2007 kl. 03:00 (CET)

Det er noen saker som går på stoff som er ulovlig lagt ut og hvor andre setter opp pekere til dette stoffet. Panoramabilder hvor utplasserte skulpturer er en minimal andel av den totale byarkitekturen kan neppe sies å være lagt ut ulovlig hvis fotografen publiserer under en fri lisens. Det er også noen saker hvor leverandører av aggregerte radioportaler på nettet er forsøkt stoppet. Dette i kombinasjon med playlists på slike er muligens det nærmeste en kommer en eksisterende analogi. — Jeblad 28. okt 2007 kl. 05:27 (CET)

Snakket med Gunda, og de aktuelle paragrafer er §24 kunst satt opp ved offentlig vei, §45c retten til eget bilde og §45d (?). Det etterfølgende er hvordan jeg forstod henne og kan inneholde feiltolkinger. Hvis hensikten er panoramaet så er det uvesentlig om kunst eller personer kommer med i bildet. Hvis personer identifiseres så kommer en inn på retten til eget bilde. Personer kan identifiseres ved pekere inn i bildet eller ved at de er direkte identifiserbare. Her kommer det vel også inn at personer kan identifisere seg selv, og hva skjer da? Kunst som ikke er hovedmotivet er uproblematisk hvis det kommer med. Slik jeg forstår henne så er selv pekere inn i bildet uproblematisk så lenge hensikten er ikke-kommersiell. — Jeblad 28. okt 2007 kl. 17:16 (CET)

Wikipedia er kommersiell, derfor aksepterer vi ikke cc-by-nc. ZorroIII 28. okt 2007 kl. 23:26 (CET)

Reprosessering som skaper noe som vil utløse krav om ikke-kommersiell bruk kan skje for svært mange bilder. Såvidt jeg forsto Gunda så kan panoramaene gis ordinaære lisenser, men kravet om ikke kommersiell bruk utløses av den prosessering som andre gjør. På samme måte kan bildet av 7. juni-plassen reprosesseres utenfor vår kontroll slik at det dukker opp et slikt krav. Tilsvarende kan noen endre et bilde av en person slik at det ikke yder vedkommende rettferdighet. — Jeblad 29. okt 2007 kl. 04:19 (CET)

Jeg innbilte meg at sitatretten krever at siteringa på et eller annet vis er knytta til det opprinnelige verket. Om en skal stole på Wikipedia (men det skal en jo ikke): «Det er et krav at sitatet inngår i en sammenheng, for eksempel ved kritikk av verket, omtale eller lignende.» (Sitat fra artikkel om sitatrett.) Dersom dette er rett, vil jeg forstå det omtrent slik: Viss vi har et oversiktsbilde av 7. juni-plassen i Oslo, så kan vi ikke «zoome» inn på statuen av kong Haakon 7. for å si noe om Nils Aas' verk, ettersom vi da siterer noe annet enn det fotografiet er ment å vise. Men om oversiktsbildet er av Vigelandsparken, kan vi kanskje «zoome» til Sinnataggen for å demonstrere en detalj i Vigelands kunst. Eller blir dette for subtilt? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av GAD (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Godt eksempel på hvor grensene kan gå, men jeg vet ikke om det vil være slik. Gunda skulle komme tilbake med et svar, og jeg regner med at hun leser denne tråden. Det kan virke som om vi har lov til å si hvor noe befinner seg i et panorama, og vi kan la brukeren panorere og zoome, men hvis vi forbereder et utsnitt så kan dette være problematisk. Vi kan også få problemer om vi setter på noen merking som sier hvem som er i bildet, eller endatil hvor det er personer i bildet, hvis disse personene ikke er inneforstått med at de blir tatt bilde av eller at de er en del av en sammenheng som er et legalt fotoobjekt. Satt på spissen så kan det være at vi har lov til å sentrere et utsnitt brukeren velger utfra kjente objekter i bildet, men vi har ikke lov til å gi ytterpunktene. Noe ala at «klikk her for å få Haakon VII midt i vinduet» er lov, mens «klikk her for å få utsnittet av Haakon VII» ikke er lov. På et bilde fra 17. mai kan vi antakelig legalt sette inn «Her er Harald på balkongen», mens vi neppe kan forsvare å plukke ut «Her er Frida fra 7B» i folkehavet. Her synser jeg, dette er nok mat for Gunda! ;) — Jeblad 29. okt 2007 kl. 04:39 (CET)

Flyplasser i og på...[rediger kilde]

Jeg har laget følgende mal (Mal:Lufthavnliste): ''Se også lufthavn etter [[:Kategori: Flyplasser i {{{1}}}|kategori]], [[:Kategori: Flyplasser på {{{1}}}|kategori]] og [[Liste over flyplasser i {{{1}}}|liste]]. og som jeg slett ikke er fornøyd med. Resultatet blir nemlig en bastard som lyder: «Se også lufthavn etter kategori, kategori og liste.» Kategorier «Flyplasser i (land)» endrer seg nemlig til «Flyplasser på (land)» når det gjelder øystater. Jeg lurer på om det er mulig på noen måte å endre malen slik at den fanger opp begge preposisjoner slik at jeg unngår å måtte benytte to skript for å fange opp både kategoriene med «i» og de med «på»? Jeg vil helst forsøke å unngå å endre navnene på kategoriene for øystatene. jakro64 28. okt 2007 kl. 11:23 (CET)

Sånn, fiksa. Jon Harald Søby 28. okt 2007 kl. 11:29 (CET)

Kjempe! Takk! jakro64 28. okt 2007 kl. 11:49 (CET)

Løsningen gjør at det vil bli plassert oppføringer på Spesial:Ønskede sider, som ikke egentlig er ønskede men mangler på grunn av annen preposisjonsbruk. — Jeblad 28. okt 2007 kl. 15:09 (CET)

Følgende data er en lagret kopi, og ble sist oppdatert 3. sep 2007 kl. 09:38. <-- fra Spesial:Ønskede sider, ser ikke ut som oversikten oppdateres ofte nok til at man må ta hensyn til sideeffekter av ifexists. ZorroIII 29. okt 2007 kl. 05:38 (CET)

Denne siden oppdateres i rykk og napp, det betyr neppe at den ikke lengre vil bli oppdatert. Vi hadde forøvrig det samme problemet med {{byline}} for en tid tilbake. — Jeblad 29. okt 2007 kl. 21:31 (CET)

Utviklingen av antall biografier på engelsk[rediger kilde]

Artikkelen en:Wikipedia:Wikipedia Signpost/2007-10-22/Living people omtaler hvordan andelen biografier øker på engelsk Wikipedia. Jeg tror vi observerer noe tilsvarende på bokmålsutgaven. Kanskje dette forklarer hvorfor vi tilsynelatende har en jevn stigning i antallet slettediskusjoner som gjelder nettopp biografier? — Jeblad 29. okt 2007 kl. 20:54 (CET)

Vi bør fortsette arbeidet med å lage tydelige relevanskriterier. Vi fikk til det veldig bra når det gjelder politikere og ungdomspolitikere, mens andre områder er helt uten klare kriterier. Kph 29. okt 2007 kl. 21:18 (CET)

Like viktig er det at relevanskriteriene følges. På f.eks. Wikipedia:Sletting#Slaraffenhatten ser man ut til å ignorere Wikipedia:Stilmanual/Band. --Kjetil r 29. okt 2007 kl. 22:45 (CET)

De blir ikke ignorert Kjetil, man lurer om de oppfyller kravene. Inntil jeg kan få dette avklart så velger jeg dette standpunktet, venter på mer informasjon i den saken. --Harry Wad (HTM) 29. okt 2007 kl. 23:06 (CET)

Ønsket om 1000 eksemplarer («Ett slikt antall bør være minimum 1000 eksemplarer») bør ut av stilmanualen for det er stort sett ingen som produserer mindre opplag av CD'er hvis det ikke forventes at salget blir mindre. Dette skjer av og til fordi det selges til en lukket gruppe. I disse tilfellene er det lite trolig det vil finnes noe info på nettet. Det blir av og til produsert slike små serier av demoer og utgivelser/remixer som spres i clubmiljøer. Når spredningen skjer til DJ's så kan utgivelsene være på vinyl og da blir prisen såpass høy at prosjektene uansett vil være essensielle selv om opplaget er lite. Kombiner dette med at vi i ytterst få tilfeller har informasjon om opplagets størrelse, og vi har en stilmanual som er svært vanskelig å oppfylle. I sum er det mye bedre å forholde seg til om utgivelsen er kjent. — Jeblad 30. okt 2007 kl. 03:58 (CET)

Se forøvrig NRK: Gi oss tallene! og NRK: Hvem tror på VG-lista? — Jeblad 30. okt 2007 kl. 14:03 (CET)

Det kan være en idé å samle resultatene av diskurs om relevans under Wikipedia:Relevanskriterier. Den som har tid og lyst kan også oversette og jamføre med praksis. mvh Ehjort 29. okt 2007 kl. 23:50 (CET)

Bruk av sokkedukker[rediger kilde]

Bør bruk av sokkedukker være forbudt? Jeg mener dette da det kan medføre problemer som at en bruker lager en ny konto på en annen datamaskin og så videre. Jeg mener At det kun bør være tillatt med 1 bruker pr. IP.--Alexis 30. okt 2007 kl. 10:30 (CET)

Hei, ber om at du tar en kikk på Wikipedia:Sokkedukker. --Christoffer 30. okt 2007 kl. 10:46 (CET)

Det finnes en offisiell retningslinje, men da det er svært vanskelig å oppdage sokkedukker og de stort sett ikke representerer noe stort problem blir det gjort lite med dem. Troller noen via en sokkedukke så blokkeres brukerkontoen og en kan om nødvendig blokkere slik at alle kontoer i bruk på samme adresse tas med. — Jeblad 30. okt 2007 kl. 10:59 (CET)

En begrensning på én bruker pr IP vil skape problemer med offentlige maskiner hvor flere brukere kan logge seg på, mens maskinen kun har én fast IP-adresse. - Soulkeeper 30. okt 2007 kl. 12:23 (CET)

Det skaper vel problemer for flere, i helgene er vi minimum fem som bruker samme IP ut her i huset, vanligvis er vi tre. Det dreier seg jo ikke om en maskin, men om flere. IPn ut er jo den samme selv om vi har forskjellig IP innad i huset. --Harry Wad (HTM) 30. okt 2007 kl. 14:10 (CET)

Malen Norske valg og folkeavstemninger[rediger kilde]

Jeg har laget en ny navboks for til å bruke på listene over stortingsrepresentanter. Den kan i veldig stor grad erstatte navboksen Norske valg og folkeavstemninger som gir feilaktig inntrykk av å liste opp stortingsvalg, når den i virkeligheten lister opp valgte stortingsrepresentanter.

Mal:Norske valg og folkeavstemninger mener jeg bør peke til artikler om stortingsvalgene, som f.eks. kan inneholde informasjon om valgdeltakelse, spesielle omstendigheter ved valget og noe kort om valgkampen. For å unngå en haug med røde lenker kan ikke-eksisterende artikler om stortingsvalg videresendes til listen over stortingsrepresentanter i perioden, sånn at f.eks. Stortingsvalget 1931 viser til Liste over stortingsrepresentanter 1931–1933. På samme måte kan også Kommune- og fylkestingsvalgene puttes inn i navboksen.

Men det er skikkelig drittjobb å fikse alle referansene manuelt, så det hadde vært flott om en eller annen bot kunne gjøre dette. Tiny green 30. okt 2007 kl. 14:25 (CET)

Melding om opprydding eller sletting av tråd[rediger kilde]

Jeg opprettet en artikkel, og får etter kort tid besked om at denne bør enten få en grundig oppryddning, eller at tråden bør slettes. Jeg forstår ærlig talt ikke dette, da den er klin lik andre tråder på Wikipedia. Det står i følge retningslinjer og maler, men alt dette er jo lakt opp så tungvindt. Det er utrolig mye en må lese for i det hele tatt komme til ett svar. Og linker fra det ene til det andre. En bør ikke lese igjennom ett helt leksikon for å endre en post en har skrevet "feil" ? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Syver (diskusjon · bidrag) 30. okt 2007 kl. 17:04 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei. Du trenger ikke å sette deg inn i alt på en gang, men grunneleggende oppsett og språk er ikke så vanskelig. Artikler som ikke har dette, vil bli merket for sletting eller opprydning. Artikkelen bør også bestå av mest mulig nyttig tekst (hele setninger om sentrale temaer) og ikke store avsnitt med lister eller kuriosa. Btd 30. okt 2007 kl. 17:14 (CET)

Takk for svar! Da har jeg fått redigert noe av artikkelen og håper jeg har gjort det riktig. --Syver 30. okt 2007 kl. 22:46 (CET)

Smått og stort fra dagens nettnyheter[rediger kilde]

Computerworld forteller om en amerikansk professor som ga studentene sine i oppgave å skrive artikler på Wikipedia i stedet for å lage akademiske artikler. Resultatet ble dårlig for studentene: En av de fem artiklene ble slettet i løpet av første dagen, mens de fire andre ble kraftig kritisert.

NRK skriver om statsadvokaten i Plexpay-saken, som ikke fikk til å uttale tallet 5 000 000 000 000 (5 billioner). NRK henter forklaring på tallet fra Wikipedia, men potens er vanskelig for statskanalen...: "Ordet er dannet av det latinske prefixet bi- (to) og med endelse fra million. Prefikset henviser til at tallet tilsvarer 1 000 0002 (en million i annen potens). Amerikanerne bruker uttrykket billion om tusen millioner, dvs 1 000 000 000 eller 109 som man på norsk kaller 1 milliard." Nei, NRK, en billion er verken 1 000 0002 eller 109.

Hardware.no lurer på om Veropedia kan bli Wikipedias redning. Har noen her hørt om Veropedia, og trenger Wikipedia å reddes? Blue Elf 30. okt 2007 kl. 17:48 (CET)

De artiklene studentene skulle skrive var vel ikke akkurat i Wikipedia-stil? Wikipedia er jo ingen samling for essays og særemner, da.. Alexanderkg 30. okt 2007 kl. 17:58 (CET)

Wikipedia Begets Veropedia - Slashdot. Utdrag fra deres FAQ: "These articles are stable and cannot be edited" - "we believe that unobtrusive advertising is preferred" - "we plan on growing our community slowly, with only one or two new members per day". Dette er ingenting å være redd for. -- Hans-Petter 30. okt 2007 kl. 18:03 (CET)

De skal altså gjøre det vi gjør, bare saktere. Btd 30. okt 2007 kl. 18:07 (CET)

På sett og vis kan en vel si at Veropedia har stabile versjoner av artikler. Veeeeldig stabile versjoner. Jeg har vel håpet at Wikipedia kan starte å bruke noen form for stabile versjoner, men kanskje ikke fullt så stabile… Legg forøvrig merke til «To date Veropedia contains about 3,800 articles» ;)— Jeblad 30. okt 2007 kl. 19:22 (CET)

At krtikken på kvaliteten ble såpass hard synes Martha Groom ikke betyr at prosjektet er mislykket. Hun mener at det var en nyttig erfaring, både for henne og studentene. Samtidig mente Groom at en del av kritikerne var svært 'uhøflige' i kommentarene.
Fra artikkelen Ingen Wiki-suksess av Nard Schreurs i Computerworld

Den amerikanske professoren Martha Groom gjorde noen observasjoner som ikke er helt uaktuelle for oss. Vi har hatt noen spede forsøk på slikt tidligere. Under rydding av artikler så blir ofte tonen alt for skarp når en ikke når gjennom til nye bidragsytere. Jeg tror stabile versjoner (ikke Veropediautgaven) kan bidra til å senke stressnivået og gjøre det mulig for nye bidragsytere å jobbe en stund med artiklene før en starter å rydde, og dermed la brukere finne ut på egenhånd hvordan det hele fungerer. — Jeblad 30. okt 2007 kl. 19:36 (CET)

Hva i all verden er egentlig "stabile versjoner" (sånn rent grunnleggende)? — Erik (d · b · @) 31. okt 2007 kl. 15:41 (CET)

Et loddent dyr som har blitt diskutert i et par år. Se også Mediawiki:FlaggedRevs. — Jeblad 31. okt 2007 kl. 23:30 (CET)

Se også de nedenstående arkiverte trådene. — Jeblad 1. nov 2007 kl. 10:00 (CET)

Ganske enkelt artikler som man ikke kan redigere? Ville ikke den vanlige låse-funksjonen som administratorer har holde? — Erik (d · b · @) 1. nov 2007 kl. 17:52 (CET)

Dette er ikke låsing av artikler. Hvis en fersk bruker skriver i en artikkel som er flagget som stabil så blir endringen først synlig for andre når noen med tilstrekkelige rettigheter er innom og sier «ok». Dette gjør at trolling i en utsatt artikkel som Jens Stoltenberg aldri vil bli synlig for andre enn den som troller. Med andre ord så blir det like morsomt å tagge på en artikkel som å tagge på veggen hjemme på gutterommet. — Jeblad 1. nov 2007 kl. 18:09 (CET)

Nettverksseminar om lokalhistorie og kommunearkiv 26.og 27. november[rediger kilde]

Er wp invitert? --SOA 1. nov 2007 kl. 19:18 (CET)

Arkiv i bevegelse - Nettverksseminar om lokalhistorie og kommunearkiv. — Jeblad 1. nov 2007 kl. 20:18 (CET)