Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-44

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Invitasjon fra Litteraturhuset til wikipedianerne[rediger kilde]

Som mange sikkert vet, åpnet Litteraturhuset i Oslo for noen dager siden. Idag fikk jeg en hyggelig forespørsel fra husets leder, Aslak Sira Myhre: "Vi har åpna Litteraturhuset, men er enda ikke ferdige. Hele huset blir sjølsagt gratis tilgjengelig trådløs sone. Spørsmålet mitt er om dere som driver med wiki har noen fysiske behov vi kan fylle? Møterom, arbeidsplasser o.l.? i så tilfelle kunne jeg godt tenkt meg å vise deg/dere rundt og drøfte det."

Han etterlyser med andre ord forslag fra wikipedia-miljøet. Nå bor bidragsyterne over hele landet (og tildels utenfor landet), men det er jo mulig å se for seg arrangementer som kan tjene på å arrangeres et medievennlig sted i Oslo - kåringen av vinnerne av artikkelkonkurransen den 6. desember, til dømes. Og tilgang til arbeidsplass kan vel noen hver ha glede av? Uansett: om noen har ideer og evt. ønske om å delta i en samtale med Myhre, så si fra her. Jeg kan videreformidle det, såsant den godeste Aslak ikke selv dukker opp her, da. Eirik Newth 16. okt 2007 kl. 16:08 (CEST)

Det høres utrolig interessant ut. Det er ikke lenge siden en av våre medarbeidere i Nederland (men ofte i Norge) spurte meg om eventuelle møterom for potensielle wikikurs (og hvor jeg ble svar skyldig). Som møtested for Wikikonkurransen høres det også særedeles spennende ut. --Finn Bjørklid 16. okt 2007 kl. 16:15 (CEST)
Kurs er notert - det er en svært god idé. Eirik Newth 16. okt 2007 kl. 16:19 (CEST)
Dette høres interessant ut. Møterom kan det jo være behov for fra tid til annen. Haros 16. okt 2007 kl. 16:58 (CEST)
Det ville være kjekt med møtested for litt mer seriøse diskusjoner når Presseklubben stenger dørene ved nyttår, selv om Litteraturhuset neppe har skjenkeløyve. Kanskje det vil medføre at våre seriøse møter faktisk blir seriøse. Hm, det hadde jeg ikke tenkt på… — Jeblad 16. okt 2007 kl. 17:52 (CEST)
Der ligger en «brun» kafé like ved som folk kan fortsette møtet på --Nina 16. okt 2007 kl. 18:01 (CEST)
Litteraturhuset har ikke bare kafé med skjenkebevilgning, det har også helt okei åpningstider. :-) Eirik Newth 16. okt 2007 kl. 18:21 (CEST)
Enig med Finn, dette er interessant og det er flere mulige kurs/seminarer som kan tenkes. Generelle innføringskurs i Wikipedia for nye bidragsytere (tror det tok meg ett år å lære dette «the hard way»), kurs for admin (jeg kunne sikkert arbeidet enklere/mer effektivt den tiden jeg var admin), kurs for lærere om hva Wikipedia er/ikke er (siden vi benyttes mye av elever/studenter burde dette gi grunnlag for et populært kurs) og ikke minst kurs/seminar knyttet opp til videre arbeid med Wikipedia. Hva med f.eks å ha et seminar hvor Petter Henriksen fra Store norske leksikon innleder, han er jo en ledende kapasitet på leksikon og har uttrykt seg positivt overfor Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 16. okt 2007 kl. 18:34 (CEST)
Jeg likte tanken om seminar for lærere og skolefolk! Og kurs for alle, selvsagt. Og kanskje noen slags temakvelder eller paneldebatter? man kan for eksempel snakke om forholdet mellom wikipedia og trykte kilder, eller wp vs leksikon. Hvis vi klarer å bruke dette som en arena for en seriøs debatt også utenfor Tinget om kunnskap, tilgjengelighet på informasjon, demokrati og deltagelse og enda mer om verdien av tilgjengelig kunnskap, hadde det vært toppers. Og: Man kan jo, hvis man har lyst, også arrangere "temakveld", der man møtes og arbeider sammen med artiklene tilknyttet ett tema/felt (en artikkelsuite - er ikke det ordet?). Det blir litt som ukas dugnad. Ehjort 16. okt 2007 kl. 18:43 (CEST)
Juskurs om åndsverkloven. Bilderettigheter. GAD 16. okt 2007 kl. 20:53 (CEST)
De har fått en del trafikk… Dagbladet: Litteraturhuset i mildt sjokkJeblad 16. okt 2007 kl. 22:49 (CEST)
Dette hørtes ut som om en UFATTELIG stor ressursmulighet for Wikimedia Norge, dersom Litteraturhuset kunne sjenke oss slike tilbud vil vi få muligheter som vi foreløpig bare har kunnet drømme om. TOPPERS! :D -- Hans-Petter 16. okt 2007 kl. 23:23 (CEST)

Japp, ja til de som sjenker oss! Den skåler jeg for! ;) — Jeblad 16. okt 2007 kl. 23:51 (CEST)

Siden stemningen er overveldende positiv og forslagene mange og konkrete, vil jeg gi positiv tilbakemelding til Aslak Sira Myhre. Han inviterer også til et møte for å få på plass det praktiske: hva slags rom som er tilgjengelige, hvor ofte man kan bestille, hvem man bestiller hos osv. Er det i orden at jeg fastsetter et møte med ham i nær framtid (fortrinnsvis på ettermiddagen), og så poster det her - så kan eventuelle andre som vil være med henge seg på? Eirik Newth 17. okt 2007 kl. 09:47 (CEST)

Ja det høres greit ut.--Harry Wad (HTM) 17. okt 2007 kl. 15:40 (CEST)
Jeg har desverre små muligheter til å stille, men håper andre har anledning til det, tror en slik dialog med Litteraturhuset kan gi en rekke positive effekter, for begge parter. mvh - Ulf Larsen 17. okt 2007 kl. 17:41 (CEST)
Dersom et slik møte hadde vært etter 1600 så kan jeg godt stille på det. -- Hans-Petter 17. okt 2007 kl. 19:40 (CEST)
Er i dialog med Aslak nå. Han kan uten videre si at Wikimedia skal kunne få møterom når det trengs, og er veldig tent på ideen om å hente inn Petter Henriksen og få til en samling for leksikonentusiaster av alle slag. Regner med at vi skal kunne få flere typer aktivitet på plass etterhvert. Fortsettelse følger... Eirik Newth 17. okt 2007 kl. 21:36 (CEST)
Det høres veldig bra ut, av flere grunner. En grunn er at mange av oss utvilsomt har mye å lære, mens andre har noe å lære bort. Et annet forhold, som jeg syns er like viktig er å komme i dialog med det offisielle Norge. Vi har en voksende rolle innen almenopplysning - og det må vel være av interesse for flere enn de mange som bruker oss... Så fortsett med det gode arbeidet Eirik! For min egen del har jeg begrensninger med å stille (bor i utlandet og arbeider i Norge), men hvis det er noe arrangement og jeg kan, så stiller jeg. mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 18:56 (CEST)

Sletting, hva skal vi ha - og hva må vekk?[rediger kilde]

Jeg var tidligere raskere til å gå inn for sletting, men nå begynner jeg å undres over om vi sletter litt mye...? Og hvor mye konsekvens er det over det? Nå er det en slettedebatt om borettslag, og for et par dager siden forsvant en artikkel om et av Trondheims største hotell - Rica Nidelven Hotel, samtidig som vi har en rekke artikler om obskure band, plateutgivelser, tegneseriefigurer osv.

Argumentet i forhold til nevnte hotell var at «Grensen er smal mellom gule sider og leksikon på denne måten», og det kan jeg være enig i er en utfordring. Samtidig har vi 343 artikler knyttet til bøkene om Harry Potter. Det er selvfølgelig helt klart at vi skal ha en hovedartikkel om Harry Potter, men vi har altså 343 totalt. Det er heller ikke gitt at vi bør åpne «slusene» på andre områder selv om vi har gjort det på ett, men ref. «gule sider» så fungerer vi nå som en massiv reklamekanal for Harry Potter fenomenet. Og om noen tviler på at vi brukes for reklame så les denne artikkelen i det anerkjente tidsskriftet Forbes. I artikkelen nevnes South Park (vi har 18 artikler knyttet til det), men samme kan sikkert sies fra de som lever av å selge Harry Potter.

At det nettopp har vært en større diskusjon om dette på enwiki gjør ikke saken mindre interessant, både britiske Telegraph og amerikanske Los Angeles Times har gode artikler om diskusjonene rundt sletting av Mzoli's Meats.

Jeg har ingen ferdige svar på dette, men jeg mener det er en rekke utfordringer her vi bør tenke på - noen teser:

  • Vi er ikke et papirleksikon - men noen ganger later vi som vi er det (stiller krav som imiterer SNL), mens andre ganger er slike krav helt fraværende.
  • Artikler om næringslivet er fremdeles dårlig representert, og slike artikler får tildels en hardere behandling enn andre artikler.
  • Gjør det noe om vi har ulike mindre leksikalske artikler liggende, så lenge de ikke er helt patent reklame?
  • Hva med å være mer forsiktig med å henge på en slettetag? For en som nettopp har oppdaget Wikipedia er det kanskje tidenes nedtur at nettopp hennes artikkel fremmes for sletting, mens hun ser at vi har tusenvis av artikler av ymse innhold...

De avgrensningene jeg selv kan se er vel først og fremst ren reklame. Med ren reklame mener jeg:

  • Bannerreklame - Harry Potter banner på forsiden
  • Direkte kommersiell slagside i artikler. Et bra eksempel er opprinnelig artikkel om hotellet i Trondheim som ble slettet, mens mer indirekte reklame av typen 343 artikler om fenomenet Harry Potter er vanskeligere å avgrense
  • Lenkespam. Artikkelen om Statoil skal selvfølgelig ha en lenke til selskapets hovednettsted, men en mengde artikler om ulike produkter og lenker til samme er ikke aktuelt.

Jeg tror, at merking for sletting kan oppfattes noe brutalt, nykommere har kanskje ikke helt klart for seg at da er det bare å hive seg rundt, skrive og argumentere... Samtidig må vi utvilsomt både sette grenser, og fortsette å slette artikler, så dette er ikke noen oppfordring om å «åpne slusene», mer en erkjennelse at vi har et problem og en skjevhet her. Og skal vi bli tatt seriøst så bør vi som et minstemål behandle bidragsyterne likt, det gjør vi ikke i dag. Ulf Larsen 18. okt 2007 kl. 17:59 (CEST)

Bidragsytere er ikke like, så jeg mener det vil bli feil å behandle en nyankommen på samme måte som f.eks Haros eller Kph. Jeg er til dels enige om at for mye informasjon kan komme på avveie på denne måten, og jeg er også litt redd for at det er en av de raskeste måtene vi kaster ut nye bidragsytere. Jeg mener vi burde prøve hardere å kommunisere med bidragsytere som gjør feil, enten via brukerdiskusjon, mail eller begge deler dersom en av dem ikke er nok. Jeg mener også vi burde kreve mer av de som nominerer til sletting; Vi burde kanskje kreve at folk kanskje gjorde et minimum av ryddearbeid før de nominerte til sletting, eller noe slikt? «Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human knowledge. That's what we're doing.» -- Hans-Petter 18. okt 2007 kl. 18:28 (CEST)
Kan du gjøre nærmere rede for hvorfor du mener at alle bidragsytere ikke er like? Hvis det underforståtte er at alle bidragsytere ikke er stilt like i den forstand at alle potensielt har like mye å bidra med, vel og merke. Mvh Ehjort 18. okt 2007 kl. 18:32 (CEST)
«Vi er alle sammen individer og må behandles ulikt for å behandles likt» Odin Jensenius. ZorroIII 18. okt 2007 kl. 20:40 (CEST)
Det kan jeg godt gjøre, Ehjort. Jeg vil fortsette å bruke Haros som et eksempel; jeg mener det er greit å regne med at han kan de aller fleste retningslinjer, at han har fulgt med i større diskusjoner opp gjennom det siste året og at dersom han gjør noe jeg syntes er "rart" så er det ikke vanskelig å få dialog med han på brukerdiskusjonen hans. Med en bruker som registrerte seg forrige uke regner jeg IKKE med at han kan alle retningslinjer og jeg regner IKKE med at han har oppdatert seg på diskusjoner som har foregått året før han registrerte seg og jeg veit at det i førstningen kan virke litt rart å "prate sammen" på en diskusjonsside. Jeg syntes ikke det er riktig at disse to da skal behandles likt, og dersom du mener det så vil jeg gjerne høre din argumenter for det, men da kunne vi kanskje ta det på min brukerdiskusjon og ikke kapre denne diskusjonen. -- Hans-Petter 18. okt 2007 kl. 21:13 (CEST)
Takk. Jeg er enig. Vi stiller de samme krav både til "etablerte" og "nye" og hjelper til der vi kan. --Ehjort 18. okt 2007 kl. 21:35 (CEST)

Det er både tidkrevende og utmattende å prøve å holde relevant materiale vekk fra sletting. I noen saker har en en viss faglig teft av hva som bør være her, men det er fryktelig tidkrevende å finne dokumentasjon som kan godtas for at dette er noe vi ikke bør slette. En kan ikke skrive at en faglig vurdering tilsier at dette er noe som bør beholdes og regne med at dette blir godtatt. Dette tror jeg er en av årsakene til at mange fagfolk ikke orker å skrive på wikipedia. --Nina 18. okt 2007 kl. 18:34 (CEST)

At ikke artikler av alle slag behandles likt og vurderes likt, er riktig, og ikke helt bra. Vurder f eks notabiliteten til artikler om borettslag opp mot artikler om tegneserier som nevens en håndfull ganger i Harry Potter-serien - Gunnar Grump, den gale gomp på galeien. En løsning på problemet Indirekte reklame gjennom store mengder artikler, er jo aktiv fletting av artikler. Er det en tendens at artikler som faller inn under "notable kategorier" som i dette tilfellet Kategori:Harry Potter får de enklere bli stående/blir ikke rørt? Mvh. Ehjort 18. okt 2007 kl. 18:43 (CEST)

Notable borettslag? Hva er det? der kjediser bor? Jeg har presisert hva jeg mener gjør et borettslag leksikonverdig: artikler om borettslag som har historisk, arkitektonisk eller byplanmessig interesse. Dette betyr ikke at de er kjente, men at de har kvaliteter som gjør at de bør omtales. --Nina 18. okt 2007 kl. 18:51 (CEST)
Jeg var ikke ute etter å forsvare borettslagartikler. Jeg er ved første øyekast enig i ditt syn på leksikonverdighet. Poenget mitt var, og er, at grupper av artikler ikke nødvendigvis utsettes for de samme notabilitetskrav. La ikke det distrahere debatten som bør følge ulflarsens innlegg. --Ehjort 18. okt 2007 kl. 19:19 (CEST)
En av de mindre kjente «lovene» som jeg har snublet over er en om offentlige utvalg: Eneste til nå kjente organisme som har maktapetitt tilsvarende antall neser X 1,5; formeringspotensiale X 2(Deler seg og må ha mere makt) - og løsningsvett omvendt proporsjonal med antall medlemmer.
Er Wikipedia i ferd med å utvise en tilsvarende utvikling? Slettingskvaliteten er totalt avhengig av kvaliteten på de som nominerer og vurderer - og om det går an å bli «hørt» eller forstått dersom en føler at noe er i ferd med å gå skjevt.
Det er i hvertfall ganske slitsomt stadig vekk å måtte engasjere seg i redningsaksjoner - og det går ut over energien en egentlig ville brukt på andre prosjekter. Tanken om at den som nominerer bør prøve å gjøre noe selv, faller vel på at det er forskjell på å se mangler, og å kunne reparere. Men likevel: det er en god tanke! Ofte er det bare en iWikilenke som skal til for å se hva en kan legge til for å få litt kvalitet inn. Jeg har vært ufin et par ganger, og latt det være igjen store «uoversettelser» (usynlig og nowikifisert) til de som har temaet som interessefelt - etter å ha lagt inn nok stoff til at sletting burde være utelukket. Av og til hjelper det - men det virker av og til som om sletteentusiaster ikke er interessert i redninger av den art. Kriterier for behold kan være en løsning, men da må helst de være formet slik at neste harry potterfeber holdes i sjakk (jeg visste vi hadde artikler, men antallet var nifst stort).
Næringsliv er vanskelig, og grensen til gule sider er ofte hårfin. Jeg nominerer for sletting eller retter vi-former og strategiske fremtidsplaner, samt helt nye saker som «tydelig er i vekst». Problemet er at til og med seriøse og notable firmaer bruker samme jappespråket (dumt, spør du meg - men det gjør ingen),-( og vi får etterhvert en del nye oppslagsord som ikke er forståelige(/forstått) for de som lanserte, brukte og skrev dem (markedsføringsavdelingen), og derfor ikke enkle for oss gomper heller.) Jeg har ingen god løsning, selv om HarryWad var inne på noe i en sletteoperasjon som beholdt essensen i firmaene og ikke åpnet for utskeielser. Vordende «pop-ere» er også en del av næringskjeden, forresten. Saa Gak til jer Gierning I Norske Mend. Vinglende - Viljeløst - vet ei Hvorhen! (en av våre mere kjente forfatteres tidligere oppsummering av en trolig ikke ulik debatt.) --Bjørn som tegner 18. okt 2007 kl. 21:43 (CEST)
Slettetrussel er en av flere viktige kvalitetssikringer vi har. Den viktigste er selvsagt redigering og rydding. Da jeg begynte fikk jeg meget god veiledning via slettetrussel på mine bidrag. Slett på grunn av manglende referanser, ikke synlig notabilitet/leksikalsk verdi. Greit, da måtte jeg grave litt mer og redde artikkelen. Litt for ofte tar ikke opphavsforfatter selv tar i en artikkel utsatt for slettetrussel og noen av oss andre føler presset for å foreta en redningsaksjon. En slik redning kan også være god veiledning for en ny bruker: ”aha – det var det som manglet!”.
-Slettediskusjonene våre er også viktige for å legge presedens for nivå for leksikalsk verdi.
-Når det gjelder artikler med flere underartikler er jeg enig med Ulf Larsen – de skal lenkes tilbake til hovedartikkel og ikke til den samme eksterne lenken. Det bør det ryddes opp i umiddelbart. Mr. Hill 18. okt 2007 kl. 23:56 (CEST)
Nattens underbevisste tankevirksomhet: Vi får inn en del lokalstoff (ferskt eks: Jan Andal) som går til slettediskusjon fordi de ikke helt er landsdekkende. Personene er opplagt hjemmehørende i en lokalwiki som foreløpig ikke er startet. Siden vi egentlig har god plass, er det en mulighet for å parallellkjøre med «kjente personer fra» og lage kategoriene «kjente personer i» (Starter som avsnitt i lokalartikkelen) som senere kan gis videre til rette vedkommende i lokalmiljøet. Dette kan dekke bygdeoriginaler, store personer i sine lokalmiljøer, Kongens fortjeneste i sølv eller hva man måtte ønske. Disse kategoriene ville blitt fylt opp i rykk og napp, og ha lav prioritet i Wikisamfunnet forøvrig, som «her må vi ha 100% dekning». (Håpefulle nykommere er fortsatt nettopp det, og er velkomne senere - hvis de gjør noe notabelt.) Sakene kunne få egen tag: «Lokalstoff - ikke nasjonalt kjent».
Som tidligere småbybarn, vet jeg at der er mye stoff å hente også fra lokalhistorien - men det tar sin tid før det kommer som lokalwiki, eller hva de vil kalle saken sin. Noe lignende kunne forøvrig gitt mulighet for eksempelvis at Harrys journalistvenner fikk foreløpig lagringsplass - han trenger jo ikke skrive alle artiklene selv, men noen må vel justere til wikipassende ordlegging. Rart hva som pipler opp i morfei armer --Bjørn som tegner 19. okt 2007 kl. 11:37 (CEST)
Det har vært gjort noen fremstøt for å bedre brukernes muligheter til å raskt kunne vurdere artiklers relevans når de kommer på slettesiden, men så langt er få av disse endringene beholdt. Det er nødvendig å få bedre og enklere metoder for å fjerne sletteforslag som er rent tøys, og i den sammenhengen er enkle og effektive metoder såvidt lett å få til som et autogenerert søk på en søkemotor. Dette vil effektivt stoppe brukere fra å poste artikler for sletting med begrunnelse av at personer ikke har relevans når det er 500-1000 treff på omtale av de samme personene. — Jeblad 19. okt 2007 kl. 14:34 (CEST)
Nettsøk-argumentet er godt, så lenge det ikke får bli enerådende; det finnes ennå ting som ikke er å lese om på nettet, kanskje særlig i andre deler av verden. Ehjort 19. okt 2007 kl. 15:46 (CEST)
Man kunne med fordel oversette wikipedia:notabilitet en gang for alle og benytte anledningen til å følge opp denne debatten ytterligere, og sørge for konsensus for notabilitetskravene. Uten at retningslinjene for notabilitet er på plass er det litt vanskelig å forholde seg til sletting; samtidig vil det alltid dukke opp noe som ikke omfattes av et eksisterende regelverk. Ehjort 19. okt 2007 kl. 15:51 (CEST)
Vær snill og omdiriger den til Wikipedia:Relevanskriterier først. Navnet som tysk, fransk og svensk wikipedia bruker http://sv.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Relevanskriterier dekker innholdet mye bedre enn det engelske.--Nina 19. okt 2007 kl. 16:20 (CEST)
Flytter den litt senere i dag med mindre noen protesterer. Jeg protesterer ikke! Men den må fortsatt oversettes. Ehjort 19. okt 2007 kl. 16:28 (CEST)
Det er selvfølgelig bra at vi har ulike veiledninger som - gir veiledning, men... Enwiki har mange flere slike enn det vi har, og de har et større regelverk generelt, mange fler admin, allikevel raser debatten der. Og kanskje er det ikke noen ubetinget fordel med mange regler? Eller for å si det slik, om vi hadde hatt spesifikke regler om fiktive figurer (romanpersoner osv.) så hadde vi neppe hatt så mange artikler innen Harry Potter sfæren som vi har. Samtidig hadde det kanskje gjort oss til et mindre interessant nettsted, for en gruppe bidragsytere som muligens etterhvert kan bli svært så produktive også på andre artikler? Og er det noe problem for de som vil lese om seriøse emner som andre verdenskrig at vi også har en artikkel om Fnattbussen? Kanskje det ikke er så ille, tross alt? Og ulempen med meget nøyaktige regler er at de må følges, de tolkes - det blir i det hele tatt veldig mye arbeid ut av det som kanskje er bedre anvendt til å - skrive... Jeg synes ikke dette er enkelt, og det er vel neppe mulig å konkludere, men jeg tror uansett det er nyttig å diskutere det. Og for min egen del har jeg gradvis utvidet min grense for hva jeg syns det er greit å ha her av artikler. mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 17:47 (CEST)
Jeblad gjør stand-in som Alistair Leslie Graham, gjester anmodnes om å følge samme kleskode


Det blir julebord 23. november klokken 1800 på Presseklubben, og det er booket plass til 15. Vi kan utvide med noen til hvis det blir nødvendig. Det vil bli skriftelig påmelding. Mer informasjon kommer siden. — Jeblad 4. okt 2007 kl. 18:13 (CEST)

Jeg er med.--Harry Wad (HTM) 5. okt 2007 kl. 01:09 (CEST)
Super-Ree er med. Han ser frem til en drikkekonkurranse med Super-Wad. --Kjetil r 5. okt 2007 kl. 01:20 (CEST)
Tar med humidor og kjører IKKE bil, får bestille et hotellrom og noen som kan bære meg dit.--Harry Wad (HTM) 5. okt 2007 kl. 01:37 (CEST)
Super-Johannes kommer også, og kommer til å knuse Super-Ree i en konkurranse.Johannes Kaasa 5. okt 2007 kl. 09:25 (CEST)
Skal en tur til Oslo i løpet av november for å søke visum, så skal prøve å legge den til den perioden. Er desverre også midt i eksamensperioden (20. og 26.) Mvh Røed (d · en) 5. okt 2007 kl. 12:34 (CEST)
Årets konkurranse er «Drep Harrys Cigar». :D — Jeblad 5. okt 2007 kl. 16:12 (CEST)
Jeg er også med, dersom jeg får permisjon på fredagen. Jon Harald Søby 5. okt 2007 kl. 19:43 (CEST)
Hvor mange er påmeldte nå da, og hva får vi å spise? --Harry Wad (HTM) 18. okt 2007 kl. 04:02 (CEST)
  • Litt på siden...er det trist for oss at stedet blir nedlagt på nyåret. --Harry Wad (HTM) 6. okt 2007 kl. 02:02 (CEST)
Jeg tviler på at Anne klarer å la være å starte opp igjen stedet, men ikke fortell noen at jeg har sagt det! — Jeblad 6. okt 2007 kl. 21:32 (CEST)
Til orientering så er stedet solgt til gårdeier, og blir lagt ned på nyåret på grunn av ombygging av gården til kjøpesenter. Dette er forklaringen undertegnede har fått av Anne, og er også forklaringen som er sendt ut på mail til de som står på utestedets mailingliste. — Jeblad 9. okt 2007 kl. 15:15 (CEST)

Da har jeg lagt inn Wikipedia:Påmelding julebord 23. november 2007, løp og meld deg på! — Jeblad 20. okt 2007 kl. 20:17 (CEST)

Fornyingsministeren; Staten kan lære av Wikipedia[rediger kilde]

Fant følgende intervju med fornyingsministeren, Heidi Grande Røys, sitat fra Dagsavisen [1]:

«Hun mener staten kan lære mye av den nye generasjonen internettsider som har eksplodert i antall brukere de siste par årene.

– IKT- og mediebruken blir stadig mer interaktiv, kommuniserende og sosial. Typiske eksempler er youtube, Facebook, second life, nettby og Wikipedia, sier Grande Røys.»

Det er jo veldig bra, ser frem til at det kan bli et møte med henne. Hvem skal dra? Siden Wikimedia Norge ikke er oppe og går (og uvisst når organisasjonen slipper gjennom nåløyet fra sentralt), så kan det kanskje være en ide å sende en delegasjon med Chris Nyborg og Eirik Newth? Vi bør ihvertfall smi mens jernet er varmt! Det er sjelden man får slike pasninger, da gjelder det å ikke skusle de bort... Ulf Larsen 5. okt 2007 kl. 15:03 (CEST)

Departementene driver vranglære: «Gratis læremidler», «Digital hverdag»

... har du hørt det før? De forventer å oppnå gratis reultater fordi de ser at andre har oppnådd noe - de sitter bare og venter på å ta æren for det. Jeg ville ikke kastet bort tida mi på denslags fornying. --SOA 5. okt 2007 kl. 17:55 (CEST)

Jeg tror du har forstått dette feil. For det første står det ikke noe om gratis resultater. For det andre er Heidi Grande Røys ansvarlig leder for det departement som har ansvar for det offentliges IT-politikk. At hun i et intervju i forbindelse med statsbudsjettet trekker frem Wikipedia mener jeg må sees som positivt av oss, og noe vi absolutt bør følge opp!
Desverre har vi ikke ennå et verktøy for dette - Wikimedia Norge er i et dødvanne, det siste som er hørt fra den kanten er en melding for over en måned siden. Det er sterkt beklagelig, da det nettopp er for slike anledninger organisasjonen var tenkt brukt. At den ikke er operativ er derfor et problem for oss og hemmer våre muligheter til å komme i dialog med det offentlige, som Heidi Grande Røys over.
En kan like det eller ei, men dersom vi får et samarbeid med staten kan det gi oss tilgang til muligheter som er stengt for oss idag, tenk bare på alle de billedarkiv som ulike museum og arkiv disponerer. Jeg håper derfor at vi snart har Wikimedia Norge i gang så slike muligheter som nevnt over kan følges opp! Ulf Larsen 5. okt 2007 kl. 18:49 (CEST)
Røys Grande har også holdt en tale ved en konferanse i Lisboa om samme tema, hvor hun også fremhever blant annet Wikipedia. Hun uttaler blant annet:

We are living in a time of great change. Today, we are witnessing a new wave of citizen participation on the Internet. You-Tube has 100 million downloads. MySpace has 350 000 new members every day. Wikipedia counts more than 3 million articles produced by citizens all over the world, in more than 100 languages.

Jeg synes dette virker svært interessant, og det bør absolutt gi oss mulighet for å komme i dialog med departementet, dvs ha et møte hvor vi orienterer om hva vi gjør og hva vi har tenkt å gjøre. Møtet kan ikke minst brukes til å opplyse at vi har over 8 millioner artikler på over 200 språk... Ulf Larsen 5. okt 2007 kl. 18:57 (CEST)
Husket ikke at vi hadde en fornyingsminister før jeg så denne annonseringen i dag... Jeg vet jeg har hørt navnet hennes flere ganger, men så er kanskje ikke fornyingsministeren den mest fremtredne i regjeringen heller. Virker jo intressant dette her (referer til Ulf Larsens nest siste innlegg hittil) [satirisk] ....men siden hun er fra SV synes jeg at vi bør passe oss =P[/satirisk] — Erik (d/t · b/c · @) 5. okt 2007 kl. 20:27 (CEST)
Jeg tok meg en titt på statsbudsjettet idag, og kunne ikke få meg til å forstå hvem denne Heide Grande Røys var (og bildet på sida sa meg ingenting).. Så fornyingsministeren er nok ikke den mest framtredende i media, nei (Signerer det med SV, hehe, neida) Alexanderkg 5. okt 2007 kl. 23:34 (CEST)
Seriøst. Vi bør smi mens jernet er varmt. Vi bør gjøre som Ulf Larsen skriver lenger oppe, få til et møte med ministeren. Vår oppgave er å forfekte de syn som er til det beste for dette prosjektet vi arbeider på og ikke ministeren sitt syn som enkelte later til å tro. Det er skrevet milevis av spalter om hvordan vi skal få tak i bilder. I et møte med ministeren bør dette være et sentralt tema. Utfordringene står i kø, vi bør derfor få til et fungerende utvalg som kan tale vår sak. - Vennlig hilsen --Jarvin 6. okt 2007 kl. 00:07 (CEST)
Men vokt dem for hunden! Vær varsom med å trå politikere for nære, snart kan vi ha hele fantepakket her og da kan vi i værste fall si takk og adjø til frivillighet og selvstendighet til norsk wikipedia--Ezzex 7. okt 2007 kl. 17:01 (CEST)


Departementene har delegert sine arbeidsoppgaver til direktoratene, og her er det Utdanningsdirektoratet som er mest aktuelt. De har bevilget penger til NDLA for utvikling av digitale læremidler uten å ha noe håp om å nå opp til vårt nivå med det første. Om de vil bevilge penger til oss så lenge de bruker masse penger på å prøve å kopiere oss er vel heller tvilsomt. --SOA 6. okt 2007 kl. 00:10 (CEST)
Det koster ingenting å "kopiere oss", alt innhold hos oss er fritt tilgjengelig. Jeg tror heller ikke at digitale hjelpemidler i skolen er likt et leksikon i innhold eller presentasjon, så jeg skjønner ikke helt hva du mener. Btd 6. okt 2007 kl. 00:14 (CEST)
Wikimedia omfatter også f.eks. Wikibøker, som kunne egnet seg flott til å lage digitale læremidler for skolen. -- SLB (diskusjon) 6. okt 2007 kl. 00:59 (CEST)
Dette bør kunne behandles som forslag til styresak. Søknad om midler til Wikimedia Norge kan brukes slik som skissert på Wikipedia:Stipendiater. --SOA 6. okt 2007 kl. 01:07 (CEST)
Wikipedia er modell for de løsninger som det offentlige har begynt å bygge opp, men de bygger opp sine egne portaler og støtter ikke opp om det vi driver med. --SOA 6. okt 2007 kl. 00:18 (CEST)
At det offentlige vil bygge sine løsninger er selvsagt, det betyr ikke at man ikke kan ha interesse av hva private bidrar med innenfor folkeopplysning - hvilket er det vi jo vitterlig driver med. Å ha et møte betyr ikke at vi ber om eller automatisk får penger, men vi får et forum hvor vi kan presentere hva vi gjør overfor landets myndigheter. Wikimedia Norge burde ta initiativ til et slikt møte, men Wikimedia Norge er desverre ikke operativ og ingen vet når de kan være det. Som en mulig annen løsning i mellomtiden foreslår jeg at vi starter med vår utmerkede pressetalsmann, Chris Nyborg og Eirik Newth (som ikke har noen offisiell posisjon på Wikipedia, men som er kjent offentlig). Et slikt møte med Grande Røys kan åpne for en rekke muligheter, og god medieomtale. mvh - Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 10:54 (CEST)
Det er mange utenomparlamentariske pressgrupper som bruker enhver anledning til å kjefte på regjeringen for at deres gruppe eller område ikke er blitt tilsidesett godt nok. Jeg er enig med Ulf at vi er i en unik situasjon ved at vi klarer oss utmerket uten støtte og heller ikke har penger som mål. Derimot er vi interessert i å posisjonere oss, og vi kan bruke uttalelsen positivt. En markering hos regjeringen hvor vi marker den innsats og betydning som Wikipedia har er et godt utgangspunkt. Hva med å gjøre innledningen til en happening, eksempelvis gi en bukett roser til statsråden for hennes uttalelse? Jeg bidrar gjerne til en pott. --Finn Bjørklid 6. okt 2007 kl. 14:25 (CEST)
Statsråder må følge opp sine uttalelser med bevilgninger. Kunnskapsministeren har brukt gratis digitale læremidler som skryt i over to år uten å følge det opp. Jeg har tatt kontakt med NDLA som nå vil arrangere et seminar der Wikipedia blir invitert til å presentere løsninger for en fagwiki. --SOA 6. okt 2007 kl. 16:16 (CEST)
Stiller gjerne opp og bidrar til innkjøp av roser. Ikke fordi jeg støtter en SV-statsråd, men fordi en positiv vinkel er best, og vi kan vise at vi har noe fungerende, noe som er veldig bra - som vi tilbyr gratis til alle som bruker bokmål/riksmål, nynorsk og samisk! Jeg har imidlertid ikke tenkt å stille selv, enten må presseansvarlig stille kombinert med andre passende, eller vi må vente til Wikimedia Norge er oppe og går, når det enn kan være. Og som Finn sier, i stedet for å kjefte kan vi understreke at dette går bra, tildels veldig bra, komplimentere henne for at hun har sett det og gi henne enda mer faktisk informasjon om Wikipedia. Noe av det mer spennende nå er jo at vi klatrer mot 8. plassen på Alexas liste over verdens mest besøkte nettsted, utrolig bra for oss som kun drives på en non-profit basis! Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 17:48 (CEST)

Jeg tror vi skal prøve å få til noe med de eksisterende sammarbeidspartnerene før vi tar noe møte på dette nivået. Vi klarer ikke engang å bli enige om prosjekter vi eventuelt skal bruke penger til, og ikke minst om vi vil ha penger til prosjekter overhodet. Gode ideer er veldig fint, men skal vi konkretisere slike må det være noe større vilje og evne til å gjennomføre. Dette er ikke folk som vi inviterer til et møte for å ta en runde sosialisering over kaffekoppen. Når det gjelder en eller flere fagwiki så er dette konsepter som diskuteres med Lokalhistorisk institutt og ABM-utvikling da føringer på materialet som legges ut, og innhold i disse, er av en slik art at det er vanskelig, for ikke si umulig, å publisere innenfor rammene av Wikipedia. Noen stikkord er signering av artikler, originalforskning, lisensproblematikk og dyplenking. Start med å konkretisere hva prosjekter som er gjennomførbare, hva slags rammer prosjektene må ha, og sjekk om det finnes tilstrekkelig antall brukere som er villig til å følge opp prosjektene. En eller flere fagwikier innen lokalhistorie vil bli fulgt opp av Lokalhistorisk institutt, andre kommer til å følge opp andre fagwikier. Disse vil bli brukt for å kvalitetssikre stoff som i neste omgang kan tilflyte Wikipedia. Det er helt essensielt at prosjekter får en slik forankring. Wikimedia Norge kan på eget grunnlag gi en slik forankring, og på samme måte kan konkrete brukere være en forankring for mindre prosjekter. Fremgangsmåten er enten at enkeltbrukere involverer seg selv, eller at brukere motiverer institutter eller organasisjoner til å involvere seg. Ikke start med de store vyer, start med små realiserbare prosjekter. — Jeblad 6. okt 2007 kl. 21:42 (CEST)

Ulf sitt prosjekt for artikler om Sverige er en veldig god ide. Snakket med noen her om kvelde som syntes dette lød veldig spennende, for Norges del. Jeg tror dette er omtrent et passende testcase, men det forutsetter at det aktuelle språket aksepterer en slik finansiering av artikler. For øyeblikket virker det ikke som det er aktuelt for bokmålsutgaven, men kven kveit? Selv synes jeg norsk kultur er et veldig viktig område, men det er en såpass stor skepsis til statlige aktører her inne at jeg tror det er enklere å realisere støtte ved at de gjør stoff tilgjengelig enn at de produserer stoffet. Skal vi få fortgang i dette så må det en holdningsendring til hvor vi slutter å fokusere på hvem som produserer stoffet og hvordan, og til hva som produseres og til hvilken målgruppe. Vi skal lage fritt tilgjengelig leksikalskt stoff av høy kvalitet. Om de som lager stoffet sitter på et kontor eller på gutterommet er uvesentlig. — Jeblad 6. okt 2007 kl. 22:11 (CEST)
Når det gjelder små, realiserbare prosjekt så er jeg vel ikke alene om å ha senket noen hundre timer i det jeg skriver på her. At vi har flere baller som kan følges opp bedre er det ikke tvil om, her er tilnærmet uendelig med arbeid, men det kan allikevel tenkes nye initiativ som er viktig å ta. Når det gjelder det Jeblad nevner over så er det under arbeid og jeg kan ikke komme ut med mer informasjon før jeg har det håndfast, men det ser lovende ut. Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 22:26 (CEST)

Ser at jeg er nevnt et par ganger her mens jeg var på høstferie, og skriver derfor noen ord. Jeblad nevner noen viktige poenger. Lokalhistorisk wiki er et veldig interessant prosjekt i forhold til konseptet fagwiki; det finnes allerede fagwikier på en del områder, men ingen større norske samarbeidsprosjekter. Fordi det dreier seg om et tungt fagmiljø kombinert med lokal entusiasme, og et statlig organ som står bak det hele, vil det være gode muligheter for å utvikle noe som andre vil se til for inspirasjon. Jeg er også enig med ham i at ministernivået ikke nødvendigvis er det rette å sikte etter nå. Min begrunnelse for det er nokså prosaisk – ministeren sitter på en pengesekk, men det finnes allerede en masse penger ute i forskjellige organer som er klare til å brukes. Vi trenger ikke å få ministeren til å komme med spesielle bevilgninger, som potensielt kan bli politiske kasteballer etterhvert, fordi det finnes penger til utvikling av digitale læremidler i Utdanningsdirektoratet. De kan kanaliseres gjennom ABM-utvikling dersom det dreier seg om å opprette et nytt statlig prosjekt, men de kjøres også ut gjennom universiteter og høyskoler til fornying av eksisterende prosjekter der.

Så noen ord om dette med digitale læremidler. Når ministeren, enten det er fornyingsminister eller utdanningsminister som uttaler seg, snakker om digitale læremidler brukes det nesten alltid i videst mulig forstand. Utdanning.no har en liste over digitale læremidler, som rett og slett består av lenker til steder med en viss pedagogisk verdi. Det er alt fra dedikerte pedagogiske verktøy laget for å drive undervisning til spill som tilfeldigvis har en pedagogisk verdi (jeg bruker f.eks. en del engelske spill basert på ord og bokstaver i spesialundervisningen i engelsk). Når vi skriver fagplaner i skoleverket brukes også digitale læremidler gjerne på den måten, f.eks. nettsteder elevene kan fra nytte av når de arbeider. Bruker man en snevrere definisjon kan man si at digitale læremidler er det som er skrevet spesifikt for å brukes i undervisning, og enda snevrere kan man kreve at det er laget i visse typer programvare (f.eks. læringsplattformer). Når ministeren nevner Wikipedia i en slik sammenheng tror jeg ikke det er et forsøk på å snike seg unna forpliktelser, men heller en anerkjennelse av at Wikipedia har blitt noe som er svært egnet å bruke i skoleverket, ikke bare som oppslagsverk men også som mal for andre prosjekter.

I forhold til konkrete muligheter til å få penger: Jeg tror det som er aller mest aktuelt er støtte til et prosjekt for å lage dedikerte digitale læreverk innen enkelte fag. Skoleboksituasjonen har vært prekær i norsk skole i mange år, og med den rivende utvikling vi har nå blir det stadig vanskeligere å løse visse oppgaver ved hjelp av trykte bøker. Jeg har sagt fra til samfunnsfagelevene mine og foreldrene deres at vi ikke kommer til å bruke geografibøkene i år; i stedet har jeg laget oppgavesett som utføres og leveres digitalt, og kombinerer det med undervisning ved hjelp av nettressurser som jeg kjører på prosjektor for klassen. Problemet i geografi er rett og slett av bøkene ikke er i stand til å formidle dagens teknologi innen digitale kart dersom de er trykt for mer enn seks måneder siden (og ingen norsk skole kan kjøpe inn nye bøker hvert halvår). Her ligger det enorme midler til skolebokinnkjøp som kan spares inn; de er riktignok fordelt på kommuner og fylker, men det må fremtvinge seg en endring der. Bare noen få prosent av det som brukes på bokkjøp vil være nok til noen årsverk for å opprette og vedlikeholde relevante og faglig sikrede digitale læreverk. For å gi et lite bilde av hvor mye penger som flyter rundt i systemet: Skolen jeg jobber på brukte 800 000 på bøker i år, og det holdt ikke til å kjøpe alt vi trengte av nye bøker til bare drøyt 300 elever. Å kjøre en del av dette arbeidet inn på wikiteknologi er en realistisk og etter min mening fornuftig ressursbruk for fremtiden – pengene til å starte opp det ligger i stor grad der, fordi det allerede finnes potter til å starte opp slike prosjekter. Om Wikimedia Norge er den rette samarbeidsparter for et slikt prosjekt er jeg usikker på; jeg tror heller det i første omgang vil dreie seg om grupper av fagfolk som må sette det i gang og søke om penger, og at Wikimedia Norge da kan være en veldig god ressursbank for disse. Først senere, når noe er på plass og Wikimedia Norge kan vise til suksess med wikiprosjekter, vil organisasjonen ha tyngde til å stå som hovedsøker for slike midler. I dag er det nok først og fremst i forhold til rettighetsspørsmål og mer generelle utviklingsmidler á la det nnwiki fikk fra Mållaget som er aktuelt for Wikimedia Norge. Cnyborg 7. okt 2007 kl. 20:29 (CEST)

Jeg har lest gjennom Jeblad og Cnyborgs innlegg et par ganger, først var jeg usikker på om jeg skulle svare, men siden jeg tror jeg har et par vesentlige poeng lar jeg det stå til. Men først til Wikimedia Norge: Er ikke dette en slik type sak som Wikimedia Norge bør arbeide med, og om det er, har vi ikke da et problem at organisasjonen ikke er oppe? Det er en måned siden vi har hørt noe fra den kanten, hva skjer?
Til Jeblad, jeg mener han mildt sagt retter sine argumenter i feil retning, blant annet med sur kritikk av typen: «Vi klarer ikke engang å bli enige om prosjekter vi eventuelt skal bruke penger til, og ikke minst om vi vil ha penger til prosjekter overhodet.» Fortell meg noe jeg ikke vet. Det er ikke det jeg mener er esssensielt når vi eventuelt skal ha et møte med en minister som er positiv overfor det vi har gjort til nå. Les en gang til Jeblad positiv overfor det vi har gjort til nå - hun er altså ikke synderlig opptatt av hva vi ikke har fått gjort.
Cnyborg har tatt mer av poenget, men... Cnyborg peker på at det ikke er hensiktsmessig med et møte, fordi: «ministeren sitter på en pengesekk, men det finnes allerede en masse penger ute i forskjellige organer som er klare til å brukes» Greit nok, men jeg mener heller ikke at et slikt møte først og fremst bør dreie seg om penger og mer interessant blir det når Cnyborg skriver om fagwiki og at dette vel først er en sak for fagfolk, vi kan eventuelt komme til etterhvert. Jeg er rasende uenig, og grunnen til det er GFDL. Vi bør snarest ha et møte for å forklare, med store bokstaver, hvor stor forskjell det er for staten om de A. bruker 100 mill på å lage en lukket fagwiki (uten GFDL) og B. en åpen fagwiki (basert på GFDL). At det vil bety et hav av forskjell for oss også er innlysende. Eller for å ta folk som dekker områder vi idag er svake på, som matematikk. Med en åpen fagwiki kan FinnR bruke den som underlag for artikler her, med en lukket har vi mye større begrensninger. Dette går rett inn i debatten om hva staten skal gjøre med de omfattende mengder data de sitter på, skal de være fritt tilgjengelige (som i USA) eller skal man tjene noen små kroner på det og derved i praksis ofte gjøre de utilgjengelige for oss vanlige wikipedianere som arbeider trutt med artikler?
I tillegg til å hamre inn poenget med GFDL, og peke på hvor mye stoff vi har tilgang til fordi USA (av alle land) har en slik fornuftig lovgiving på dette området bør vi selvfølgelig bruke møtet til å fortelle hvor mye vi har nådd, for frivillige midler, både internasjonalt og nasjonalt. Og en positiv start på møtet er bra, så jeg støtter fremdeles Finn Bjørklids utmerkede forslag om en bukett roser til statsråden! Jeg fastholder derfor mitt forslag, og siden Wikimedia Norge av uklare grunner fremdeles ikke er operativ foreslår jeg igjen en passende delegasjon, gjerne Cnyborg, Eirik Newth og en fra nynorsk wikipedia. Ulf Larsen 8. okt 2007 kl. 12:19 (CEST)
Vi har ingen enighet om betalt artikkelskriving og det å vi forholde oss til. Det betyr at en serie prosjekter som impliserer betaling i hele eller deler av prosjektene er svært vanskelige å få gjennomført. Slike løsninger er langt enklere å få gjennomført i rammene av en fagwiki hvor hvor det er mer aksept for slike løsninger. Videre er hovedaktørene i fagwikiene andre aktører enn Wikimedia Foundation/Norge, og det må brukere på Wikipedia akseptere. Det er flere fra både bokmål og nynorsk involvert i disse prosjektene (I større eller mindre grad Bruker:Cnyborg, Bruker:Olve, Bruker:Nina, Bruker:PaulVIF, Bruker:Roede, Bruker:Jeblad) så dette er ikke noe «jeg» sier utfra hva jeg mener. GFDL har vært diskutert, og hvis du kan tilføre nye momenter skal jeg gjerne invitere deg med på neste møte. Slik situasjonen er så tror jeg imidlertid at det ikke blir brukt GFDL, men kanskje vi får til CC-by-SA eventuelt med NC eller ND på enkeltartikler. Vi som er involvert prøver å få rammene så åpne som mulig, men det er en betydelig skepsis mot en full åpning av disse wikiene. Når det gjelder åpning av andre datakilder som staten sitter på så bør en ta med at svært mange av disse er bundet opp i avtaler med private aktører, og selv om det er et ønske å få frigjort disse så er ikke dette noe som kan gjøres over natten. Her må vi forholde oss til at det høyst sannsynlig vil ta måneder og år å få til noe. Skal vi få til noe så må vi vise hvilken metoder som fungerer på hvilken typer data. Start med mindre begrensede prosjekter å bruk disse som eksempler i videre kontakt. — Jeblad 8. okt 2007 kl. 12:43 (CEST)
Jeg har samme oppfatning som Jeblad i forhold til lisenser. GFDL er egentlig veldig komplisert å forholde seg til, og skulle Wikipedia valgt lisens i dag kunne nok valget like gjerne falt på CC-by-SA, som er mye enklere å bruke både for de som legger inn tekst og for de som skal gjenbruke den. I forhold til fagwikier er det i en del tilfeller slik at materiale som er beskyttet skal legges ut, og da kan det være aktuelt med en lisens av typen CC-by-SA-NC, fordi det dreier seg om tekst fra bøker som er i salg fortsatt. Å lage en situasjon hvor hvem som helst kan lage en full kopi av boken og selge den vil være uholdbart for mange forfattere. Jeg ønsker å gjennomføre så frie lisenser som mulig på slike wikier, men i forhold til digitale læremidler er første prioritet at elever og lærere fritt kan bruke og kopiere stoffet - vår mer altruistiske innstilling om at det også kan brukes kommersielt kan ellers bli en stygg bremsekloss eller snublestein. Cnyborg 8. okt 2007 kl. 14:16 (CEST)
La meg tilføye at Jeblad har kommet med nyheter om bilder her på Tinget nylig. Dette gikk dessverre over i en diskusjon om malen han hadde laget som forslag til bruk for disse bildene var god eller ikke. Dette var andre gang han kom med nyheter omkring bilder fra spesifikke kilder. La oss først utnytte de kildene og vise at vi er istand til å utnytte dem før vi går løs på neste kilde. Den aller beste måten å gjøre det lett å få overtalt noen til å slippe bilder er å vise at vi allerede har bilder fra andre og dette er måten vi viser dem på. Gjør vi det på en tilfredsstillende måte vil det helt sikkert ikke være vanskelig å overtale flere. (Jeg har overtalt noen til å la meg ta bilder hvor det var fotoforbud og slippe disse bildene under cc-by-sa-30 lisens utelukkende ved å fortelle at de var til bruk på Wikipedia. At slike som Grande Røys vet hva Wikipedia er er det som gjør slikt mulig.)
Wikimedia Norge vil fortelle deg om det som er nytt når det er noe nytt å fortelle. Jeg ser ingen grunn til å ha en ukentlig «intet nytt fra vestfronten»-postering på Tinget. Det ble gjort feil i måten vi satte prosessen igang på, og det er det som kompliserer situasjonen og som vi i realiteten betaler for med tid nå.
Å troppe opp på kontoret til Grande Røys (eller andre for den saks skyld) uten å ha en 100% klar agenda som vi vet det er full støtte til i Wikipedia-miljøet tror jeg er det dummeste vi kan gjøre. Jeg tror heller ikke at faren er stor for at hun eller noen andre glemmer hva Wikipedia (og det er Wikipedia som er det kjente varemerket her) er med det første. Tvert imot. Wikipedia blir bare viktigere og viktigere. Følgelig vil det være større styrke bak våre ønsker fremover. Vi må bare ha de riktige ønskemålene. Et eksempel på et riktig ønskemål når vi engang skal til lobbymøte hos myndighetene er det spørsmålet om å endre lover som ble stilt i det italienske parlamentet nylig. Der ble Wikipedias behov brukt som begrunnelse for et ønske om å få til en lovendring. Når vi har grunnlag og forarbeid til denslags kan det være tid for oss til å drive lobbyvirksomhet. Det kan imidlertid fortsatt ta tid. Haros 8. okt 2007 kl. 14:26 (CEST)
Apropos Wikipedias behov, tekst som skal importeres inn i Wikipedia må være kompatibel med GFDL, vi kommer ikke unna det. Kan et mulig opplegg være at vi utfordrer staten & co til i det minste å utgi sammendrag som GFDL? Det er jo uansett uaktuelt å kopiere inn en lærebok i robotteknikk, men en historikkseksjon fra en slik lærebok kan være relevant for Wikipedia. ZorroIII 9. okt 2007 kl. 00:12 (CEST)

Denne debatten er vel kommet til veis ende, og siden jeg startet den gir jeg også en avsluttende kommentar. Fra de som er kritisk til et slikt initiativ har det dels vært fokusert på penger (som vi kan få andre steder), og dels på at vi ikke taler med en stemme - følgelig har det ingen hensikt å møtes. Penger er ikke alt, det beste i livet er som kjent gratis og det er vel Wikipedia et bevis på.

Men selv det som er gratis krever arbeid, og siden ministeren allerede er positiv anså jeg det som en god åpning for at vi forteller litt om oss selv. Vi kunne for eksempel fortalt at mens det i Danmark kommer en hyggelig forespørsel fra Patent og Varemærkestyrelsen om å bidra, så får japanske offentlig ansatte refs for å skrive på Wikipedia i arbeidstiden. Det kan jo være at det har slått norske offentlig ansatte at siden man ikke har sagt noe fra offisielt hold om Wikipedia så holder man seg unna. Etter et slikt møte kan det være at ministeren, og kanskje også regjeringen kommer med en positiv erklæring som åpner for at offentlige ansatte skriver - og gjør det med visshet om at de ikke får rapp på fingrene fordi det skjer i arbeidstiden. Noe slikt ville ikke kreve penger, og det er vel så selvsagt positivt for alle parter at det ei heller vil lage noen problemer innad her i Wikimedia Norge.

Om vi så skulle pratet penger, så kunne vi vel grepet fatt i både nynorsk og samisk wikipedia, den første er nevnt i Soria Moria erklæringen (dvs behovet for nettleksikon på nynorsk), mens den siste må være et klart løft for at det samiske språksamfunn skal kunne være på linje med andre språk. Uten eksterne midler vil det vel ta ganske mange år før samisk wikipedia er på linje med det vi er i dag, og jeg vil tro også dette er et spørsmål som knapt er kontroversielt. Sist men ikke minst - kanskje det er slik at ministeren - og regjeringen venter på de utspillene som aldri har kommet? Eller at den gode minister hopper i stolen når hun får høre fra oss sier endelig - blant alle rutinemøtene - her kommer endelig noe med vyer. Og om vi fikk et høflig, nei - det passer ikke - så var vel ikke det noen tragedie. Uansett, det blir som det blir, og flere av oss som har engasjert seg har vel lært sin lekse og forholder seg til det fremover. Ulf Larsen 9. okt 2007 kl. 15:08 (CEST)

Av andre ting som økonomisk støtte kan brukes til som er nevnt flere ganger, er kursing av administratorer og wikipedianere og offentlige instanser, seminarer med våre samarbeidspartnere og generell folkeopplysning. --SOA 9. okt 2007 kl. 17:45 (CEST)

Lokalhistorisk institutt er primus motor i en satsing for å få til wikier som tar for seg lokalhistorie [2], sammen med lokale satsinger i Stavanger (WikiStavanger [3]), Fredrikstad (WikiFredrikstad) og Telemark (Kodal bygdeleksikon [4]). De har svært like behov for frigivelse av materiale som Wikipedia, selv om de åpner for å bruke noe mindre åpne lisenser på deler av det de legger ut. Kanskje kan vi gjøre et felles fremstøt sammen med disse, eventuelt få med noen av de som lar oss bruke deres materiale? Statistisk sentralbyrå bruker en lisensiering av det de legger ut som gjør det mulig for oss å bruke stoffet. Kulturhistorisk museum har åpnet for bistand på bilder. Norsk Folkemuseum har rettigheter til en stor mengde bilder av lokalhistorisk interesse. Ved å ta med disse kan vi få frem både fordeler og ulemper ved frigivelse av stoff, og ikke minst synliggjøre de ekstrautgiftene som påløper for de som legger ut materiale på denne måten. — Jeblad 10. okt 2007 kl. 13:25 (CEST)

Går gjerne i dialog med Fornyingsministeren igjen, hvis det skulle være stemning for det. Har som styremedlem i Norsk Bibliotekforening deltatt i flere møter med Grande Røys og politisk rådgiver Jørund Leknes (en svært oppegående fyr som bl.a. er en varm tilhenger av Linux), og er blitt positivt overrasket. Fornyingsdepartementet har svært lite midler å rutte med, så samtalen ville uansett ikke dreie seg om bevilgninger. Men departementet er toneangivende i viktige IT-spørsmål, jamfør IKT-meldingen i vår. Eirik Newth 16. okt 2007 kl. 15:17 (CEST)
Jeg tror nok at oppsummeringen av respons er negativ, så dette er et forslag som er død og begravet. Mvh - Ulf Larsen 16. okt 2007 kl. 16:39 (CEST)
Ministre er ikke tilsnakkendes - wikier fungerer lokalt blant Jørgen Hattemaker og mer snusfornuftige menn. --SOA 16. okt 2007 kl. 17:50 (CEST)
Joda, ministre er tilsnakkendes, men vi kan ikke regne med at vi kan løpe ned dørene deres stadig vekk. Derfor må vi vite meget godt hva vi vil oppnå og helst ha noe mer enn fromme ønsker å komme med. Ett vel forberedt møte vil kunne gjøre mer nytte for oss en flere som vi bare tar på sparket og kanskje ikke er enige om innad heller. Haros 16. okt 2007 kl. 18:02 (CEST)
Det er absolutt interessant å snakke med fornyingsministeren. Det finnes også andre som gjerne vil på banen i et slikt møte, og hvorfor ikke tromme sammen noen og ta et møte? I alle fall Norsk lokalhistorisk institutt bygger nå et system basert på lærdom fra Wikipedia og jeg tror disse er blant dem som det kan være lurt å dra med på et slikt møte. I dette prosjektet er det folk både fra bokmål og nynorskutgaven. Kanskje Wikimedia Norge kan involvere seg i tillegg, så får vi noen av disse (oss) på banen også? — Jeblad 20. okt 2007 kl. 20:00 (CEST)

Vandalismesituasjonen[rediger kilde]

En del administratorer som har vært svært aktive i vandalismebekjempelse har gitt seg av forskjellige grunner, og de som er igjen begynner å merke at det tar på å skulle rydde i en stor mengde bidrag hver eneste dag. For øyeblikket er det noe slikt som 4000 bidrag daglig og typisk er det en håndfull administratorer som rydder. Noen av administratorene mener det er et begynnende problem, mens andre mener det er uvesentlig og vil avvente situasjonen. Jeg mener det kan forventes en betydelig og vedvarende trafikkvekst og at vi må gjøre noe for å avhjelpe situasjonen. At det kan forventes en trafikkvekst trengs det ingen krystallkule for å spå. Såvidt jeg kan se så har vi noen alternativer

  1. Installere stabile versjoner, dette gjør at flere redigeringer kan være på hold før en «rydder» og reduserer derved belastningen på de av administratorene som rydder. Hvis tidsskjemaet holder, og vi ønsker å innføre dette, så kommer det i desember.
  2. La flere få muligheten til å godkjenne bidrag, enten ved å opprette en rolle hvor brukere kan patruljere alle artikler eller hvor de kan egengodkjenne. Det siste kan også gjøres via boten Rcpatrol ved å senke kravene til autogodkjenning. Nå må brukere ha 500 gode bidrag før de autogodkjennes. I løpet av en dag reduserer denne boten ryddebehovet med 1000-2000 bidrag.
  3. Utnevne flere administratorer. Vi har mistet en håndfull meget dyktige administratorer og hvis en regner med at nye trenger tid på å komme inn i gamet så trenger vi kanskje så mange som 7-8 stykker.

De to første er delvis gjensidig ekskluderende da mekanismene for patruljering og stabile versjoner er mye av det samme. Boten Rcpatrol kan endres slik at den spiller sammen med stabile versjoner, men muligens er ikke dette behovet så stort. det enkleste er slik jeg ser det å få inn noen flere administratorer, eventuelt lage et patruljeringskorps frem til vi får stabile versjoner. Gjør vi det siste så kan disse endre rolle når stabile versjoner kommer og da fortsette med å merke artikler som stabile. Det vil imidlertid bli et himla styr å få mange nok godkjent hvis de kun skal egengodkjenne. Det mest aktuelle er å la et midlere antall brukere godkjenne andres endringer. — Jeblad 16. okt 2007 kl. 03:15 (CEST)

Kan vi muligens utnevne noen Vandalismekrigere som ellers ikke har et vanlig admin ansvar, men kun bekjemper vandalisme? Et SWAT for bekjempelse av vandalisme.--Harry Wad (HTM) 16. okt 2007 kl. 03:26 (CEST)
Stigmj så på muligheten for å gjøre noe slikt, og jeg var noe betenkt over all administrasjonen det utløste. Jeg tror vi ikke kommer unna dette uansett for vi er iferd med å gå tom for brukere som sitter med den her typen arbeid. — Jeblad 16. okt 2007 kl. 13:22 (CEST)
Gitt at det er et problem (for mye endringer/for få til å godkjenne) tror jeg det å gi flere mulighet til å godkjenne/forkaste endringer er det enkleste. Jeg tror det bør være en viss grense for godkjenning, altså er grensen på 500 gode bidrag fornuftig å beholde. Men dersom jeg som vanlig bruker kan se listen over ikke-kontrollerte bidrag, så gir det meg en mulighet til å bidra, uten å bli admin igjen (noe jeg ikke er interessert i). mvh - Ulf Larsen 16. okt 2007 kl. 13:25 (CEST)
Wikipedia:Siste endringer er den mellomste lista et utvalg av de redigeringene som ikke er patruljert. Denne lista kan også hentes direkte ved å bruke et oppslag som dette. Se også ActiveUsers på Toolserver. — Jeblad 16. okt 2007 kl. 13:36 (CEST)
Jeg tror også at å gi flere brukere patrol + rollback og autopatrol er det enkleste og beste. Den siste setningen din, Ulf, den skulle jeg virkelig ønske var litt annerledes — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 16. okt 2007 kl. 14:50 (CEST)
Jeg vil tippe at 95 % av det jeg gjorde som admin var relatert til å patruljere siste endringer, noe en burde kunne gjøre uten adminrettigheter. Så jeg tror det meste av dette kan løses ved å lage en ny gruppe, kall den f.eks Vekter, det vil vel klart indikere at det ordensarbeid som foretas. Eventuelt kan også tjeneste som vekter tjene som inngangsnøkkel for adminkandidater og et sted å parkere de som syns de har gjort nok som admin. mvh - Ulf Larsen 16. okt 2007 kl. 15:05 (CEST)
Phø! SWAT var det mer sjong over :-) Et godt forslag Ulf!--Harry Wad (HTM) 16. okt 2007 kl. 15:24 (CEST)
En eventuell slik gruppe bør også rekrutteres enklest mulig, så det ikke blir en masse administrativt overheng (slik det er idag med utnevnelse admin). Siden 500 gode bidrag er grensen for å «skli gjennom» uten å bli «rødmerket» (dvs at en får rødt utropstegn på at redigeringen ikke er kontrollert) så kunne f.eks 1000 gode bidrag være grensen for når en ble vekter. Antall redigeringer kunne sjekkes av en bot, som så la inn en beskjed til vedkommende om hun/han ønsker å få status som vekter. Om vedkommende sier ja så sanksjoneres det evnt av en admin. Tilsvarende lages en rask rutine for å sparke ut noen om de saboterer - enklest mulig. mvh - Ulf Larsen 16. okt 2007 kl. 15:36 (CEST)
Vi har jo noen her som er utrolig flinke med kosten, tror dette er en meget god løsning om vi får dem til å påta seg en slik jobb.--Harry Wad (HTM) 16. okt 2007 kl. 20:57 (CEST)
Jeg nådde som kjent ikke helt igjennom med min administratornominasjon. Dette vil være et nyttig verktøy for meg i min vandalismebekjempelse. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 16. okt 2007 kl. 21:05 (CEST)
Det går fram av denne diskusjonen at nominasjon i wiki systemet er for omfattende. En administrator blir vurdert på mange vis, og muligens kan dette også være noe av forklaringen på at administratorer blir hetset spesielt når de refuserer for mange innlegg. En enklere nominasjon med enklere kriterier kunne lett litt på dette trykket. Også flere nivåer for dedikerte brukere ville hjelpe. Det samme ville gjelde også for artikler: Flere områder der endringer passerer flere stasjoner underveis til en stabil versjon med enkle håndgripelige kriterier for godkjenning. --SOA 16. okt 2007 kl. 22:27 (CEST)

Etter litt drøvtygging så er jeg vel igrunnen tett på stigmj's forslag fra tidligere. Brukere som i dag er på «whitelist» gis muligheten til å godkjenne andres bidrag. Dette er brukere med mer enn 1000 bidrag og det har vært diskutert en del hvem som er på denne lista. Brukere med 500-1000 bidrag settes på autogodkjenning ad hoc av de som patruljerer. Autogodkjenning er et tillitsforhold og arbeidsverktøy for disse.

Forskjellen til stigmj's forslag er stort sett at autogodkjenning er et verktøy for å redusere arbeidsbelastningen på de som patruljerer og de bestemmer selv hvem som merkes til enhver tid og de som patruljerer utnevnes av byråkrater.

Autogodkjenning

I og med at aktiviteten knyttet til autogodkjenning er non-destruktiv så er det et begrenset behov for avstemming, og unngår vi avstemming så unngår vi også avstemming for å ta fra noen muligheten til autogodkjenning. Disse brukerne har ikke selv kontroll på om de er flagget med autogodkjenning, det er de som patruljerer som merker brukere for autogodkjenning etter behov.

  • Utnevning: Oppnådd 500 bidrag uten blokkering eller at brukeren er bedømt som etterrettelig medfører at han kan bli flagget for autogodkjenning.
  • Tilbakekalling: Hvis brukeren blir blokkert eller kommer i alvorlig konflikt så kan rettighetene fjernes, og det uten forutgående diskusjon. Hvis brukeren er fraværende i en periode fjernes autogodkjenning.
  • Gjeninnsetting: Når forholdet som medførte tilbakekalling er løst så kan brukeren igjen flagges for autogodkjenning.
  • Gis av: Dette er en passiv rolle og rettighetene håndteres av de som patruljerer.
Godkjenning av andres bidrag

En bruker som tidligere er blokkert for grov vandalisme eller som mistenkes for slikt blir bedømt uavhengig av antall bidrag, men må over de normale grensene før han får godkjenne egne eller andres bidrag. De brukerne som nå står på «whitelist» er det naturlig at får muligheten til å patruljere. Rollen bør også få muligheter til å gjøre tilbakerulling av bidrag.

  • Utnevning: Oppnådd 1000 bidrag uten blokkering medfører at bruker kan få godkjenne andres bidrag. Utnevnelsen skjer etter en drop through modell hvor en bruker foreslås, står på en liste i en uke og om ingen kommer med en grunngitt innsigelse så får personen verktøyene. Hvis innsigelser kommer så blir det avstemming med simpelt flertall. Innsigelser i den første runden som ikke er grunngitt, avgitt av brukere som er registrert etter avstemmingens start ol blir avvist og fjernet.
  • Tilbakekalling: Hvis brukeren blir blokkert eller kommer i alvorlig konflikt så kan rettighetene fjernes, men hvis brukeren ber om det så tas han opp til ny avstemming.
  • Gis av: Dette er en aktiv rolle og rettighetene håndteres av byråkrater.

Skifter vi til stabile versjoner så endres rollen til de som patuljerer til reviewer og de som autogodkjenner til editor. Hvis dette av noen grunn ikke gir passende roller så kan disse brukernes roller endres av byråkratene i prosessen når skiftet foretas. — Jeblad 16. okt 2007 kl. 22:37 (CEST)

Dette hørtes akkurat så innviklet, men samtidig så enkelt at bare jeblad kunne komme med noe slikt (om noen ikke forstår så er dette skryt). Dette tror jeg kan fungere. ---Harry Wad (HTM) 16. okt 2007 kl. 22:54 (CEST)
Har bare drøvtygd stigmj? — Jeblad 16. okt 2007 kl. 23:08 (CEST)
Selv om vi nå mangler en ordentlig konsensus rundt disse rettighetene, så kommer vi dessverre ikke noe lengere enda. Etter å ha tatt opp dette først som en forespørsel om legge til en ny extension som tilgjengeliggjør disse gruppene for oss, fikk jeg tilbakemelding om at dette skulle gjøres ved hjelp av noen interne variabler kalt «wgAddGroups» og «wgRemoveGroups». Når jeg så tok det opp som en ny forespørsel, ble denne uoffisielt avvist av utviklerene på grunn av interne uenigheter om hvordan disse nye interne variablene fungerer. Jeg fikk tilbakemelding fra Brion om at det nå mest sannsynligvis må kodes om på nytt internt først. --Stigmj 17. okt 2007 kl. 01:34 (CEST)
Jeg bare elsker utviklere som ikke kan svare på hva det er de har utviklet... :p - Soulkeeper 17. okt 2007 kl. 11:08 (CEST)
Jaja. Så blir det en stund til den verktøysamlingen blir utdelt. Får klare oss uten, da. (;-S) --Bjørn som tegner 17. okt 2007 kl. 15:48 (CEST)
Om de fleste tar i et tak går det bra. Strengt tatt er ikke verktøyene nødvendig for å drive rydding. C 17. okt 2007 kl. 15:53 (CEST)

Jeg tror vi kan lære noe av andre prosjekters håndtering av vandalisme. På engelsk virker det som om alle kan være med på å bekjempe vandalisme, ikke bare administratorer. Det ser ut til å være noe lignende på nederlandsk, men det forstår jeg ikke så godt. Det virker som om de har en inndeling av dagen i perioder, og når en periode er patruljert, sjekkes den ut. Det hadde vært greit å ha. Vi har 4800 edits daglig å patruljere, det hadde psykologisk vært lettere å se at man har 200 på en time, og ferdig. Den grønne haken på den nederlandske var jo oppløftende. Om man skal innføre noe slikt, må vi nok ha hjelp av noen av de som kan fikse boter til å lage et system med en bot som lager undersider på bestemte klokkeslett eller ved et antall edits og legger disse ut for å patruljeres. Om vi kunne få til et system hvor alle kunne patruljere, ville oppgavene for administratorer blitt flyttet til andre områder, noe jeg tror mange administratorer ville satt pris på. --Harald Haugland 20. okt 2007 kl. 10:02 (CEST)

Det ser ut til at alle foreslår etter tur at arbeidsoppgaver av ulike slag bør fordeles på flere, og det har jeg også tro på - spesielt hvis vi får ei bule der en kan samles og gjøre individuelle avtaler. Andre slike arbeidsoppgaver kunne være spesielle kategorier eller underprosjekter som faller innenfor en brukers interesseområde. --SOA 20. okt 2007 kl. 10:38 (CEST)
For min del vil jeg gjerne være med på dette, men problemet er at jeg pga av jeg har gitt meg som admin ikke lenger ser hva som ikke er sjekket. Jeg kan selvfølgelig gå inn som admin igjen, men det burde være unødvendig for å kunne gjøre en slik enkel ryddeoppgave og uansett løser det ikke problemet med de andre villige hender som kan bidra.
Så utfordringen er ganske enkelt at vi får et enket system hvor en større gruppe kan være med å patruljere. Vi er over 50 tusen registrerte brukere her nå, om et par hundre er aktive med dette så blir det ikke så mye på hver. mvh - Ulf Larsen 20. okt 2007 kl. 10:41 (CEST)

Trenger vi en avstemming over forslaget til Autogodkjenning og Godkjenning av andres bidrag slik det fremstår litt lengre opp? Jeg antar vi må ha en rimelig enighet om vi skal få gjennomslag ovenfor utviklerne i denne saken. — Jeblad 20. okt 2007 kl. 18:17 (CEST)

Jeg har bare noen punkter rundt byråkratiet.. Jeg har tidligere kommet med et forslag hvor jeg la fram at strukturen burde være at byråkrater kan sette/fjerne både patrol og autopatrol, sysop kan sette patrol og sette/fjerne autopatrol mens patrol ikke kan sette eller fjerne noen rettigheter. Som du selv skrev, så er er forskjellen mellom dette og ditt forslag at du mener sysop ikke skal ha rettighet til å sette patrol samt at patrol også skal kunne sette/fjerne autopatrol. Mitt forslag med at sysop kan sette patrol er ment for å unngå en stor avhengighet av byråkratene. Slik kan det også argumenteres for at patrol skal ha mulighet til å sette autopatrol også, noe jeg forsåvidt kan være med på. Retningslinjene for når og hvem som får patrol- og autopatrol-rettigheter samt eventuelt tap av disse er noe som vi kan finpusse på i etterkant, men ikke avgjørende i denne fasen. Avstemning om vi i det hele tatt skal ha dette er kjekt å ha så vi har noe å vise til serveradmin som vil sjekke om det er konsensus her for en slik endring. --Stigmj 20. okt 2007 kl. 18:35 (CEST)
Slik jeg har forstått situasjonen så er det ønskelig med svar på to ting, om vi vil ha en slik mulighet og hvem som skal ha den. Det første er viktigst å få avklart, men før noen av utviklerne kan gjøre noe med dette så må de vite hvem som skal ha rettighetene. Disse tingene er dermed så tett knyttet til hverandre at det er vanskelig å svare på det første uten samtidig å skulle svare på det andre. Hvis det er en usikkerhet rundt dette så får vi heller stemme over to forslag. — Jeblad 20. okt 2007 kl. 18:47 (CEST)

Vår mal for koordinater[rediger kilde]

Hei, la inn posisjon på artikkel om København, tok posisjonen fra tilsvarende dansk. To forhold jeg undrer over, ett er rent utseendemessig, ser ut som posisjonen nå dels ligger oppå en linje (bruker Firefox). Dette er vel noe som har skjedd nylig, har du noen ide om hva det kan være? En annen sak, om en sammenligner posisjonsmalen på danskspråklig Wikipedia ( {{coor title dm|55|41|N|12|34|E|type:city(1230607)_region:DK}} ) med tilsvarende på bokmål/riksmålswikipedia ( {{koordinater|55|41|N|12|34|E|}} ) så har danskene tydeligvis mer informasjon i malen. Er det noe for oss....? Syns det er veldig nyttig å ha posisjonen i artikler som har noe med geografisk sted så jeg legger det inn når jeg ser det mangler, men vi kan kanskje gjøre mer av det - dvs utvide malen? mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 18:51 (CEST)

Hei, jeg kan informere om at det ser likt ut hos meg – både i IE og Firefox. Mvh Tpb007 19. okt 2007 kl. 18:58 (CEST)
Med likt, mener du da at koordinatteksten ligger delvis oppå streken....? For meg ligger teksten dels på linjen, både i MSIE og Firefox, mens det på andre språkversjoner ser bra ut. Fint om noen med kunnskap om dette kunne sjekke/ordne det. mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 19:43 (CEST)
Ja, nettopp, koordinatene ligger delvis over streken. Tpb007 19. okt 2007 kl. 20:19 (CEST)
Posisjonen styres av Mediawiki:Monobook.css, se #coordinates. Skal denne justeres må man også ta hensyn til UA-stjernene. ZorroIII 19. okt 2007 kl. 22:17 (CEST)
Jeg kommer ikke til å justere noe, er langt forbi det jeg klarer her... Men noe må ha skjedd med den malen, for det var ikke slik før, det må altså ha blitt en endring nylig. Og på andre språk fungerer det bra og ser fint ut. Om noen kan se på det er det bra, jeg forsøker å legge inn koordinater når jeg kan, men slik det ser ut nå er det ikke akkurat noe som gjør at artikkelsiden ser bra ut. mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 22:20 (CEST)
Jeg har justert. Si i fra om den kommer i konflikt med noe. ZorroIII 20. okt 2007 kl. 09:18 (CEST)
Har sjekket det mot Tallinn som er utmerket artikkel, og det ser veldig bra ut! Så det var fine greier. Takker og bukker, har både sjekket i MSIE og Firefox (har ikke Opera, om noen kan sjekke der er det bra). Jeg kjører Windows Vista, om noen kan se på det under Linux og Mac er vel det og en fordel. Ulf Larsen 20. okt 2007 kl. 10:37 (CEST)
Ser fint ut på Mac med Safari og Opera. Apple farmer 20. okt 2007 kl. 11:52 (CEST)
Ser fint ut i Linux i både Konqueror og Firefox (både som innlogget og ikke innlogget). --Kjetil r 20. okt 2007 kl. 12:02 (CEST)
Testet Tallinn her også, så helt grei ut. Ang. informasjon i malen, kan vi bruke f.eks type og region på no-malen også. Jamfør Wikipedia:Geografiske_posisjoner. type:landmark er fin å sette på bygningerog lignende, siden f.eks minimapet bruker denne infomasjonen for å bestemme hvilken skala den skal vise kartene i.
Hei. Jeg bruker Mac versjon 10.4.10 og har testet Tallinn, København og Moherklippene med Firefox, Netscape og Opera. Med Netscape og Opera ser det fint ut. Med Firefox kommer koordinatene på linjen. Firefox har versjon 2.0.0.8. --Reodor 20. okt 2007 kl. 19:49 (CEST)
Prøv Ctrl+F5 i Firefox, kan være det bare er cache... Ser bra ut her hos meg i Firefox, versjon 2.0.0.8 Ulf Larsen 20. okt 2007 kl. 20:21 (CEST)

Som en ekstraservice…[rediger kilde]

… for de som aldri leser toppen av Tinget. Det er nå satt opp side for bindende påmelding av klanmedlemmer og andre til julebordet, se Wikipedia:Påmelding julebord 23. november 2007. — Jeblad 20. okt 2007 kl. 20:34 (CEST)

Enklere flytting til Commons[rediger kilde]

Verktøyet Move-to-commons assistant har nå blitt satt opp slik at man skriver inn filnavnet, krysser av på «Directly upload file» og trykker på knappen for å flytte bildet til Commons. Dette er en gledelig nyhet for de som har syntes at verktøyet har vært upraktisk å bruke tidligere (da måtte man lagre bildet lokalt på maskinen sin). Nå bør det være relativt enkelt å flytte alle bildene man har lastet opp til no.wikipedia over til Commons. --Kjetil r 17. okt 2007 kl. 11:18 (CEST)

Det var en gledelig nyhet! Også syntes jeg det er flott at du oppdaterer oss med slike ting. -- Hans-Petter 17. okt 2007 kl. 22:34 (CEST)
Måtte prøve den tvert, på bildet til høyre her. Det gikk imponerende greit, bortsett fra de "automatisk foreslåtte kategoriene": [[Category:Ørland]], [[Category:Ancient Germanic peoples]], [[Category:Nord-Trøndelag]], [[Category:Nordland]], [[Category:Troms]], [[Category:Ethnic groups in Europe]], [[Category:History of the Germanic peoples]], [[Category:Former countries]], [[Category:Categories requiring diffusion]], [[Category:Former monarchies]], [[Category:Viking Age]].
Kan ikke annet enn flire av det. Men det er vel en logikk der et sted? Mvh --MHaugen 17. okt 2007 kl. 23:32 (CEST)
Mange gode forslag. Ta det som er bra; som Tao Te Ching sier; den vise beholder dette og forkaster hint. - Soulkeeper 18. okt 2007 kl. 03:00 (CEST)
Dette blir bare bedre og bedre. Ordføreren her (Image:Hallgeirgrontvedt.jpg) havnet i kategoriene [[Category:Helmut Kohl]], [[Category:1930 births]], [[Category:People by alphabet]], [[Category:Prince of Asturias Awards]] . --MHaugen 18. okt 2007 kl. 10:50 (CEST)
Etter hva jeg forstår fra nl-wiki er det også problemer mht lisensieringen. Bot'en skal visst ikke være nöyaktig i kopiering av den slags detaljer. Noorse 21. okt 2007 kl. 14:29 (CEST)
Ser du ikke at boten er utrolig intelligent? Den er så flink at den til og med analyserer ansiktet til Grøntvedt og ser likheten med Helmut Kohl! De er jo som to dråper vann. --Kjetil r 21. okt 2007 kl. 14:36 (CEST)

Navn og kallenavn[rediger kilde]

Er det noen offisiell Wp-politikk på bruk av kallenavn som oppslagsord? Store Skagastølstind er oppført som Storen og Khufu er oppført som Keops. Storen er et folkelig kallenavn, og Kheops (ikke Keops) er det greske navnet på den egyptiske farao Khufu. I begge tilfeller er det opprettet oppslagsord som redirigerer fra det offisielle til det uoffisielle navnet. Praksis i Store Norske Leksikon er å ha artikkelen på det egentlige navnet, med en henvisning fra det folkelige navnet. Jeg mener vi bør følge samme praksis her. Eller hur? Clutterbuck 17. okt 2007 kl. 15:29 (CEST)

Helt enig, på samme måte som Kniksen er en omdirigeringsside til Roald Jensen. Ssu 17. okt 2007 kl. 16:47 (CEST)
Vi skal absolutt bruke det korrekte navnet på personer, steder, organisasjoner osv osv. -- Hans-Petter 17. okt 2007 kl. 16:57 (CEST)
Det er dessverre ikke slik at det finnes et offisielt eller korrekt navn på alle steder eller bygg eller personer i verden. Ulikhet er heller regelen enn unntaket. Mange norske versjoner er hevdvunne over tid, enten det gjelder engelske konger, belgias hovedstad eller russiske politikere. Og når det er sagt: Vi har knesatt at vi skal følge språkrådets råd, og bør vel gjøre det samme for kartverket. Og vi bør også legge vekt på praksis i Store Norske - det er folk der som har tenkt igjennom det meste. --MHaugen 17. okt 2007 kl. 21:54 (CEST)
Det er greit nok, men når det er snakk om "navn" vs "kallenavn" så er jo det utfallet ganske klart i vår sammenheng. -- Hans-Petter 17. okt 2007 kl. 22:41 (CEST)
Norsk er et eget språk og vår praksis er å bruke det norske navnet. Frankrike, ikke France, Tyskland, ikke Deutschland, Finland, ikke Suomi, Japan, ikke Nippon. Geografiske (og en del andre) navn er en viktig del av et språk, og svært mange steder har flere navn, og ikke minst kan samme navn ha mange skrivemåter. Ideen om «offisielle» navn er egentlig litt meningsløs. Det riktige navnet er det navnet som brukes på det språket man skriver på, i dette tilfellet norsk. F.eks. omtaler de fleste på norsk Burma som Burma og ikke Myanmar. «Offisielle» navn handler gjerne om hva de som har kontroll over et gitt område på et tilfeldig tidspunkt selv ønsker at området skal kalles på deres eget språk. Det er helt uhistorisk og feil å overføre det på andre språk. Kph 17. okt 2007 kl. 22:44 (CEST)
Vi legger betydelig vekt på språkrådets anbefalinger og praksis i andre norske leksika, selv om ingen av dem er ufeilbarlige eller har svar på alt. Kph 17. okt 2007 kl. 22:46 (CEST)
Det er tre veldig forskjellige eksempler her. Store Skagastølstind er absolutt mer formelt enn Storen, som er en folkelig kortform av det første. På kart finner man begge varianter. Kartverket brukte til og med formen Skardstølstind, som er uhistorisk og siden forlatt. Kheops og Khufu illustrerer et annet poeng, at man på norsk prøver å bruke navneformer som ligger nærmest mulig det lokale eller stedegne og ikke former fra tredjespråk som engelsk eller gresk. Burma kalles faktisk Myanmar i 3. utgave av SNL, men navnet er såpass sterkt knyttet til et regime som er blitt mer og mer uspiselig, så man har gått tilbake til det opprinnelige, som visstnok ligger ganske nær navnet burmeserne selv bruker. Men som en tommelfingerregel er det nok greit, som de fleste ser ut til å være enige om, å skule til naboene. SNL, altså. Clutterbuck 17. okt 2007 kl. 23:22 (CEST)
Jeg er ikke hlet sikker på hva som blir riktig. Enkelte er helt klart bedre kjent under kallenavn/artistnavn, f.eks Prince Rogers Nelson, også kjent som Prince. Det er helt sikkert mange i denne kategorien. Grrahnbahr 17. okt 2007 kl. 23:55 (CEST)
Artistnavn er vel litt på siden av diskusjonen, siden artisten selv kan påvirke hvilket navn som brukes. Som Elton John vs Reginald Kenneth Dwight. Mr. Hill 18. okt 2007 kl. 00:18 (CEST)
Artistnavn er heller ikke helt enkelt. Jeg er synes også det er naturlig at Elton John og Prince har oppslag på, og omtales i artikkelen med, artistnavnet. Men i artikkelen om Lewis Carroll omtales han i brødteksten med sitt egentlige navn, Dodgson, og det føles også helt naturlig. Jeg klarer ikke helt å formulere noen regel ut fra dette. Vi må kanskje bare ta diskusjonene som de kommer. Men jeg tror i hvert fall at jeg flytter på Storen og Keops. Clutterbuck 18. okt 2007 kl. 00:38 (CEST)
Ifølge Språkrådet er Keops riktig navn på norsk. Einar Myre 18. okt 2007 kl. 00:42 (CEST)
Begge (Keops og Kheops) står på den listen, så begge bør være tilgjengelige som oppslagsord hos oss. Haros 18. okt 2007 kl. 00:44 (CEST)
I listen står både Kheops og Khufu oppført i parentes, med henvisning til Keops. Jeg trodde at oppføringer i parentes var varianter utenfor rettskrivningen, men det kan hende dette bare gjelder i listen over geografiske navn. Einar Myre 18. okt 2007 kl. 01:09 (CEST)
Generelt skal vel «populærnavn» prioriteres over «korrekt navn», hvis jeg har lest retningslinjene riktig. - Soulkeeper 18. okt 2007 kl. 02:55 (CEST)
Jeg tror at Kheops vil være det naturlige i dagligtale og i mer allmenne tekster. Men i et leksikon må man legge seg på et høyere presisjonsnivå. Vil det ikke bli litt rart om man bruker gresk navn på Kheops, mens de andre faraoene, som Khafre, Menkaure, Akhnaton osv. omtales med egyptiske navn? Som sagt, SNL har artikkel på Khufu og henvisning fra Kheops. Det høres også veldig rart ut at et leksikon ikke skal bruke korrekte navn, som Soulkeeper skriver. Jeg mener man må ha artikkelen på korrekt navn, men man må selvfølgelig også kunne komme dit med forskjellige populære former. Når det er så lett å lage henvisninger som det er her, har vi muligheten til å lage mange innganger til hver artikkel. Det er jo også nyttig når det gjelder østeuropeiske navn, hvor mange er usikre på stavemåten. Clutterbuck 18. okt 2007 kl. 14:46 (CEST)
Selv om jeg personlig ikke er noen stor fan av det, har vi det med å fornorske navn på monarker. For eksempel har vi på norsk Filip V av Spania selv om han på spansk het Felipe, og Georg VI av Storbritannia, som het George på engelsk. Dette er også vanlig i andre språk. Et litt morsomt eksempel er prins William av Wales, som på spansk heter Guillermo.
I dette tilfellet er Keops/Kheops det norske navnet på Khufu, og er et navn som har kommet til norsk via gresk, og dette bør vel derfor være navnet på den norske artikkelen. Når det gjelder stavemåten er det vanlig i norsk å transkribere den greske bokstaven kji som k, og med kh som en alternativ form, siden h-en ikke utgjør noen forskjell i uttalen på vårt språk. kh-stavemåten forekommer også ofte som den mest brukte varianten av ord. Når Keops ikke var greker, men egypter, føles det naturlig å ikke legge så stor vekt på den greske opprinnelsen til ordet, og heller stave det i samsvar med den norske uttalen, altså Keops (men selvfølgelig med Kheops som omdirigeringsside og alternativt navn). Haakon K 18. okt 2007 kl. 23:34 (CEST)
Finnes det norske navn så bruker vi de, eventuelt med nødvendige omdirigeringer. Vi konstruerer ikke norske navn der de ikke finnes. Artikkelen skal på Keops, omdirigeringer skal på Kheops og Khufu. De alternative formene kan omtales i artikkelen. Språkrådet er en grei kilde for norske navn, selv om de i en del tilfeller tenderer til å ville konstruere navn. — Jeblad 19. okt 2007 kl. 14:24 (CEST)

I tilfellet Storen er det faktisk Storen som er det korrekte, offisielle navnet, ikke Store Skagastølstind. Kilden for dette er Sentralt stedsnavnregister (SSR). Dette kan eventuell interesserte sjekke selv ved å søke i Norgesglasset som er koblet mot SSR. –Peter J. Acklam 19. okt 2007 kl. 10:19 (CEST)

Du har helt rett, irriterende nok. Norgesglasset gir ingen funn på Store Skagastølstind, men to funn på Storen, fjelltoppen og en vik på Hvaler. Og det illustrerer vel ulempen med det navnet. Statens kartverks navnepolitikk har vært hissig diskutert i mange år, og jeg er i hvert fall uenig i denne avgjørelsen. Det ser ut til at det er tungtveiende argumenter på begge sider av denne saken, og avgjørelsen må tas av oss her på Wp. Vi må forholde oss til at virkeligheten (og kartverkets navnekommité) ikke er så systematisk og konsekvent som vi hadde ønsket. Men vi skal også være bevisst at vi faktisk skriver et leksikon, og dermed har en viss definisjonsmakt. Med det følger selvfølgelig definisjonsansvar, men riktig håndtert bør Wp kunne både nyte troverdighet og ha legitimitet. Clutterbuck 19. okt 2007 kl. 13:29 (CEST)
Jeg tror en del legger mer vekt på korrektheten til Sentralt stedsnavnregister enn det de selv gjør. Navn finnes i flere former, og hva navn SSR sitter på er for en stor del styrt av historikk, hvem som har samlet inn navnene, og om det overhodet er gjort noen systematisk innsamling. Jeg kjenner til et eksempel på et bygdenavn hvor offisiell form er gitt av at en veivesenansatt spurte en gårdbruker i en nabobygd som så oppga noe annet enn det som blir brukt i bygda. Jeg tror vi skal være svært forsiktige med å akseptere SSR som eneste sanne kilde for stedsnavn. Når de er så lite flinke til å håndtere lokale navn så mener jeg de skal oppfattes som en aktør på lik linje med andre som ønsker å fronte en bestemt tolking av virkeligheten. — Jeblad 19. okt 2007 kl. 14:24 (CEST)
Argumentet for å bruke Sentralt stedsnavnregister (SSR) er ikke at det er ufeilbarlig, men at det er det beste vi har. Skal SSR sidestilles med andre autoriteter risikerer vi enda flere endeløse navnediskusjoner og at artikler flyttes frem og tilbake fordi ingen autoritet er bedre enn en annen. Ønsker vi det? Og jeg vet såpass mye om arbeidet som ligger bak SSR at jeg ikke tror historien bak eksemplet ditt er akkurat slik du forteller den. Kanskje ble navnet i SSR det samme som navnet som ble foreslått av en gårdbruker i nabobygda, men når man trenger et stedsnavn er ikke praksis at man ber en veivesenansatt spørre en gårdbrukere i nabobygda. Uansett er ikke ett enkelt eksempel blant rundt 600 000 navn noe godt argument for et så generelt utsagn som at «de er så lite flinke til å håndtere lokale navn», som du sier. –Peter J. Acklam 19. okt 2007 kl. 18:12 (CEST)
SSR bør ikke ses på som fasit, men et fint utgangspunkt for kanskje de fleste navn. For enkelte navn finnes det bedre kilder og lange tradisjoner som bør veie tyngre. Btd 19. okt 2007 kl. 18:15 (CEST)
Hvis du tror norsk offisiell navngivning ikke er grunnlagt på de beste kilder og lange tradisjoner, bør du sette deg inn i hvordan norsk navngivning fungerer. Du kan f.eks. starte her. –Peter J. Acklam 19. okt 2007 kl. 18:26 (CEST)
Dette varierer sterkt, noe Sentralt Stedsnavnregister er de første til å innrømme. I forbindelse med artikkelen Tokke (innsjø) tok jeg for en god stund sida opp med dem hva vannet het, ettersom lokal uttale er Toke. Da svarte de at det strengt tatt ikke er noed vedtak, men hevd (hva som har stått på eldre kart) som lå bak, at jeg gjerne måtte foreslå ny stavemåte, men at prosessen er lang og vil ta flere år. Så de navna du får opp i Norgesglasset er trulig en skjønn blanding av gjennomtenkte og faglig sterke vedtak, og gammal vane. --Ekko 19. okt 2007 kl. 20:44 (CEST)
Jeg bruker for det meste navneformer fra Norgesglasset når jeg skriver om norsk geografi, men jeg er enig i at de ikke er konsekvente. For eksempel er skard, urd og bug gamle navneformer som er mye brukt i kartverket, men en finner også skar, ur og bog, antagelig i økende grad. Så en bør nok bruke skjønn og ikke henge seg fullstendig opp i skrivemåtene på kartet. Blue Elf 20. okt 2007 kl. 12:42 (CEST)
Hovedproblemet sør i Valdres er at Vegvesenet i et anfall av politisk korrekthet på 50- og 60-tallet skiltet en hel masse steder med navn på nynorsk. Sikkert fint og flott for de som liker nynorsk, men området er ikke et rent nynorskområde, eller bokmålspmråde, det er et skjæringsfelt mellom flere dialekter og ingen er spesielt like nynorsk. Når navn ble omskrevet nokså kreativt til «livlig nynorsk», en slags merkelig form for nynorsk med dialektinnslag og tildels kraftig romantisering, så ble ikke resultatet særlig bra. Dette er tidligere synder som SSR har arvet og jeg tror det blir en kjempejobb å rydde opp i rotet. Her i området har det vært en runde på å få korrigert navnebruken, noe som stort sett har falt heldig ut. — Jeblad 21. okt 2007 kl. 02:08 (CEST)

VG henviser til NoWiki[rediger kilde]

Dere har sikkert sette at VG netts boks med Eksterne lenker i statsrådsutskiftingen er NoWiki. Stor takk til Ctande som kastet seg over disse artiklene. De bør nok styrkes ytterligere, da vi helt sikkert blir kritisk vurdert av nye lesere. Kanskje et lite dugnadsfokus i løpet av dagen(e)? Mr. Hill 18. okt 2007 kl. 17:15 (CEST)

Har gått over og laget en artikkel, korrigert lenkene til et par andre men det er arbeid for flere der, som vanlig godt initiativ av Ctande - og honnør til en oppmerksom Mr. Hill - mvh - Ulf Larsen 18. okt 2007 kl. 22:02 (CEST)
Har tatt en runde til, nå er det bare en «rød lenke» igjen på de artiklene, om noen nå kan forbarme seg over Mjøs-utvalget, se artikkelen om Tora Aasland, så er det helblått! mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 13:42 (CEST)
Ikke nå lenger, Ulf - det sørget jeg for.. :-) Mr. Hill 21. okt 2007 kl. 02:00 (CEST)
Jeg kan sikkert skrive noen ord nå om Mjøs-utvalget. --Kjetil r 19. okt 2007 kl. 14:42 (CEST)
Ble slått av Orland. Jeg dumpet uansett det jeg hadde i Diskusjon:Utvalget for høgre utdanning. --Kjetil r 19. okt 2007 kl. 15:05 (CEST)

Nordisk Commonsserver?[rediger kilde]

Fra tid til annen slettes bilder på Wikimedia:Commons. Ved etablering av Wikimedia Norge ville det være ønskelig å søke om midler til en nordisk server for å kunne håndtere artiklene bedre både med hensyn til oppdatering og kontroll av rettigheter. Dessuten kunne denne serveren også betjene søsterwikier som kommer til. --SOA 21. okt 2007 kl. 14:48 (CEST)

Det er jo som regel en grunn til at bilder på Commons slettes (selv om kanskje ikke alle deler den oppfatningen), og i den sammenheng mener jeg det er bedre å prøve å engasjere seg i Commons-prosjektet istedet for å forsøke å unngå problematikken. Jeg tror det er en løsning som vil lønne seg i lengden, men kan kreve litt kortsiktig engasjement. En slik server som du nevner har jeg tenkt å forsøke å få til, jeg har maskinvare og båndbredde som kan bli gjort tilgjengelig (selv om jeg på ingen måte kommer med noen løfter her, ting skjer ikke fort). På hvilken måte mener du oppdatering og kontroll av rettigheter kunne blitt håndtert bedre? Søsterwikier kunne vel helt fint forsøke å bruke wikia? -- Hans-Petter 21. okt 2007 kl. 15:31 (CEST)
På samme måte som nowiki og nnwiki står hverandre nær, er det også nær forbindelse mellom de nordiske wikiene. Spesielt ved oppdatering av artikler er det et fortrinn å samarbeide, selv om det ikke lar seg gjøre at en oppdatering eller korrigering på ett språk også forplanter seg til de andre språkene. Administratorenes oppgaver og faglig korrekthet kunne antagelig samkjøres noe mellom de nordiske wikiene. --SOA 21. okt 2007 kl. 16:14 (CEST)
Hvis det skal opprettes et mediastore utenfor Wikimedia som har avvikende lisensiering så blir det en diskusjon om å dyplenke til media på denne serveren på lik linje med å dyplenke til andre tilsvarende servere. Problemet med bruk av illustrasjoner på særvilkår i artikler vs frie bilder som alltid kan brukes er uforandret. Vi er forøvrig allmennopplysende og dermed har vi problemer med å vise til særvilkårene uansett. Hvis vi skal vise til at Commons ikke håndterer bilder på en tilfredsstillende måte så vil vi ganske sikkert bli møtt med et spørsmål om hvorfor vi mener det, og om vi kan føre sannhetbevis for en slik påstand. — Jeblad 21. okt 2007 kl. 17:17 (CEST)
Tenker bare å skyte inn at den maskinvare og båndbredde jeg har nevnt tidligere mest sannsyngvis vil brukes til noe som ligner MYE mer på toolsserver enn commons. -- Hans-Petter 21. okt 2007 kl. 17:21 (CEST)
Filer legges ofte lokalt på et språk og lar seg ikke kopiere over til nowiki. Andre ganger er alle lisenser i orden men blir likevel slettet på Commons. Slike problemer ville en unngå med en ekstra server. --SOA 21. okt 2007 kl. 17:46 (CEST)
Nei vi unngår ikke diskusjoner og sletting selv om vi får en norsk Commonsserver, vi er for uenig her på wp om dette. Det vi muligens har et større behov for er en toolsserver.--Harry Wad (HTM) 21. okt 2007 kl. 18:42 (CEST)

Nyhetsbyrå og bruk av Wikipedia[rediger kilde]

Hadde en hyggelig samtale med en journalist som jobber for et større norsk telegrambyrå og hun fortalte at Wikipedia var en av de nettstedene de brukte mest for å finne bakgrunnsinformasjon. Dette fremgår imidlertid i liten grad i artiklene de sender ut da de har en intern policy på å ikke oppgi Wikipedia som kilde. Grunnen er den samme som at en student ikke skal oppgi Wikipedia som kilde, nettstedet er et leksikon og er dermed ikke en primærkilde. Hun ga uttrykk for at de var mektig imponert, og ga et eksempel hvor hun hadde sittet å skrevet en notis utfra en newsflash som kom inn, og når hun slo opp for å finne bakgrunnsinfo så var allerede artikkelen oppdatert. Veldig hyggelig at de bruker oss så mye! — Jeblad 20. okt 2007 kl. 19:04 (CEST)

Litt komisk at de har en policy om uærlighet (fortielse) mht. kildene sine. Men fint at de har nytte av Wikipedia. - Soulkeeper 20. okt 2007 kl. 19:21 (CEST)
Det er vi som har push'et veldig hardt på at studenter og andre skal gå til primærkildene der de finnes. Dette har ingenting med uærlighet å gjøre, vi er i beste fall en tertiærkilde. — Jeblad
Det er godt vi ikke driver med dette for penger og berømmelse, folkens! :D -- Hans-Petter 20. okt 2007 kl. 19:39 (CEST)
Heldigvis ikke alle som er så tildekkende. Jeg støter rett som det er på WP som kilde i BT (lokalt for Bergens Tidende, ikke Berlingske Tidende) - men sjelden uten at der er flere kilder samtidig.--Bjørn som tegner 20. okt 2007 kl. 20:22 (CEST)
Dette er bra, og viser igjen at vår betydning øker. Det er nesten litt skremmende, selv syns jeg vi fremdeles har ganske store hull. Men som det heter, blant de blinde er den enøyde konge.... :-) Sammenholdt med tråden over hvor VG (norges største avis) lenker friskt til våre biografier om de nye statsrådene så er det en svært gledelig utvikling. Ulf Larsen 21. okt 2007 kl. 10:01 (CEST)
Vi er først og fremst et leksikon, og da er det mulig å lenke til oss for kjente fakta. Det blir derimot noe feil å lenke til oss i det en sak kommer opp og er en nyhet for da har vi per def ikke kildebelagt informasjon i våre artikler. Dette er noe vi stresser ovenfor studenter hele tiden, og vi bør ikke stresse mindre med dette ovenfor journalister. Hvis en avis trenger å forklare hva en statsminister er så kan de muligens lenke til oss. Hvis de ønsker å få vite noe om Manuela Ramin-Osmundsens fortid på Martinique er vi neppe riktig kilde å gå til. — Jeblad 21. okt 2007 kl. 14:17 (CEST)

Alle artikler bør ha meningsfulle introduksjoner[rediger kilde]

Jeg har sett en god del biografiske artikler som har ganske lite viktige ting, som hvor en person vokste opp og bor, i introduksjonen. Noen kan begynne slik: «NN (fødselsdato) kommer opprinnelig fra Bø i Vesterålen, men er nå bosatt i Bærum».

Det finnes ingen allmenngyldig mal for hvordan en artikkel skal bygges opp. Men i nær sagt alle artikler bør første avsnitt være en introduksjon som summerer opp det vesentlige, og med det viktigste først.

F.eks. «NN (født dato sted) er en norsk politiker (parti). Hun har hatt de og de viktige vervene.»

Artikler kan gjerne ha en kronologisk struktur lenger ned (f.eks. fra andre avsnitt). Kph 21. okt 2007 kl. 15:17 (CEST)

Jeg har prøvd å legge inn noen enkle relevanskriterier i denne kategorien som kan være til hjelp for hva vi skal anse som leksikonverdig:Kategori:Borettslag. Jeg lurer på om dette er en bedre måte enn å lage store og innviklede stilmanualer som ligger andre steder og brukerne har vanskelig for å finne. --Nina 17. okt 2007 kl. 15:35 (CEST)

God ide, men slik det nå står, blir notisen nesten usynlig. Kanskje noen kreative kan lage en boks med litt farge?--Bjørn som tegner 17. okt 2007 kl. 15:43 (CEST)
Veldig god ide! Hold det på en, maksimum to linjer, eventuelt med en lenke til en mer utvidet side for de som ønsker mer detaljer. mvh - Ulf Larsen 17. okt 2007 kl. 15:46 (CEST)
Dette var en svært god idé som kanskje kan brukes for andre kategorier også hvor det er konsensus om kriterier, evt med lenke til relatert stilmanual, som f eks Wikipedia:Stilmanual/Band. Teksten bør forøvrig kanskje formuleres slik at den er rettet mot lesere og ikke mot bidragsytere, f eks «Artiklene i denne kategorien omfatter bare borettslag som har dokumentert historisk, arkitektonisk eller byplanmessig interesse.» --Mollerup 22. okt 2007 kl. 11:10 (CEST)

Lokal wiki vs lokalhistorisk wiki[rediger kilde]

Det blir stadig diskutert lokale wikier uten at dette er nærmere spesifisert. Det er flere slike prosjekter men i mange av tilfellene er bakgrunnen at Norsk lokalhistorisk institutt har et prosjekt for å se på bruk av sosial teknologi innen lokalhistorisk forskning.[5] I dette prosjektet er det sett på relasjoner mellom lukkede fagwikier og helt åpne wikimodeller ala Wikipedia. Fordelen med helt åpne modeller er at alle kan bidra, men det skaper problemer i hrhold til original research. Ved å bruke lukkede fagwikier med krav om identifisering av brukere kan en tillate original research fordi skribentene da innestår for riktigheten av det de skriver med sin faglige integritet. Målet med dette prosjektet er en eller annen form for lokalhistorisk wiki uten at denne nødvendigvis blir en generell lokal wiki. Det er involvert brukere fra både nynorsk og bokmål i diskusjonene rundt denne wikien, det er satt opp en lukket demo for NLI og det er anskaffet en del infrastruktur. ABM-utvikling har ansvaret for infrastrukturen i prosjektet. I uke 43 eller 44 går forhåpentligvis prosjektet fra demostatus til teststatus. Det er en del wikifanter som er ansatt eller leid inn for å sette opp wikien (Olve Utne, Chris Nyborg og John Erling Blad) og en del har vært involvert i diskusjonene rundt wikien (Lars Roede, Pål Giørtz, Nina Aldin Thune, m.fl.). — Jeblad 21. okt 2007 kl. 14:42 (CEST)

At det blir mer bruk av Mediawiki utenfor Wikipedia må være en fordel også for oss her. Og forhåpentligvis vil det også gi oss noe tilbake etterhvert, på den ene, andre eller tredje måten... mvh - Ulf Larsen 22. okt 2007 kl. 06:34 (CEST)

Artikler om planter inneholdende narkotiske stoffer[rediger kilde]

Det dukker opp en del materiale om narkotiske stoffer i artikler om planter. Tidligere har vi hatt dette i artikkelen om Hamp / Cannabis, nå skjer det samme med Psilocybin sopper. Det hadde vært lurt å definere noen regler for dette da det introduserer noen problemer i forhold til hva en artikkel om en plante bør omtale. Jeg mener at i første omgang skal planten omtales, og når artiklene mister enhver kontakt med omtale av denne og utelukkende omtaler bruk av planten som hallusinogen så er artikkelen så skeiv at noe bør gjøres. Det introduserer også et ansvar ved at artikler som berører slike forhold kan bli tatt for korrekt faktainformasjon, og om noen da viser til at en person ble skadet eller dør på grunn av denne informasjonen så er jeg ikke overbevist om at vi vil gå klar av et søksmål. — Jeblad 16. okt 2007 kl. 13:34 (CEST)

Uansett rettsak eller ikke, har du et poeng i at vi bør neppe ha ensidige skeive artikler om skeive planter. --Finn Bjørklid 16. okt 2007 kl. 16:17 (CEST)
Av hensyn til plantevernet skal en være forsiktig med å skrive om dem, men likevel oppfordres plantene til å komme ut av skapet. --SOA 16. okt 2007 kl. 23:06 (CEST)
Malen {{Helsenotis}} kan vel brukes til å frasi Wikipedia en del ansvar. - Soulkeeper 17. okt 2007 kl. 11:03 (CEST)
Vi har jo våre "forbehold" nederst på alle sider, der står det klart å tydelig "WIKIPEDIA GIR INGEN GARANTI FOR PÅLITELIGHETEN AV INNHOLDET" -- Hans-Petter 18. okt 2007 kl. 18:30 (CEST)
Grensegangen mellom narkotikum og legemiddel er flytende og ikke lett angripelig. --SOA 18. okt 2007 kl. 20:20 (CEST)

Ett problem med denne artikkelen er at den legger hovedvekten på noe helt annet enn omtalen av plantene. Et annet problem er at omtale av bruk som narkotikum forutsetter at vi for det første har gjort alt vi kan for å sjekke riktigheten av artikkelen, dernest at vi har tydelig og ugjendrivelig fraskrevet oss alt ansvar. Dette må opp og frem i artikkelen, det holder ikke å vise til at det finnes på en eller annen obskur side. I dette tilfellet er ikke {{helsenotis}} riktig, jeg tror vi trenger en notis {{ansvar}} for slike artikler som gjør det tydelig at artikler kan inneholde feil og mangler som kan være livsfarlige og at vi ikke har noe ansvar for hvordan idioter tolker stoffet. Hvis en eller annen narkis skriver inn at han har funnet en ny måte å dope seg på som gjør at en unge dauer så er vi på veldig tynn is. Da hjelper det ikke at en eller annen anonym brukere har skrevet at han har doktorgrad i dop. Artikler merket med denne notisen bør i tillegg alltid stå på halvbeskyttet slik at vi har en noe større mulighet til å si noe kvalittativt om brukeren. — Jeblad 19. okt 2007 kl. 14:09 (CEST)

I det nevnte tilfellet bør det gjøres som med Hamp/Cannabis artiklene, det som omhandler rusvirkningen skilles ut i utdypende artikler. (og overvåkes av folk med kompetanse) Mvh Røed (d · en) 19. okt 2007 kl. 14:15 (CEST)

Forskjellen er at Hamp/Cannabis har vært brukt som legemiddel og i noen tilfeller har en dokumentert virking.--Nina 19. okt 2007 kl. 14:20 (CEST)
I dette tilfellet ser det ut til at (det særskrevne) Psilocybin sopper allerede handler om rusmidlet, mens Fleinsopper handler om organismene. Førstnevnte artikkel skal egentlig ikke ha taksoboks, da det ikke er noen naturlig gruppe, men kun et antall arter som deler en egenskap. - Soulkeeper 23. okt 2007 kl. 09:27 (CEST)

Er noWiki en «lokal wiki»?[rediger kilde]

Spørsmålet kommer opp fordi det er stor overvekt av stoff som omhandler Skandinavia og da spesielt Norge. I enkelte debatter om sletting, særlig når det gjelder biografier, så er argumentasjonen til enkelte at man ikke er notabel om man ikke er kjent i hele Norge. Jeg mener at man bør definere et klarere skille. noWiki er vel en Wiki på bokmål/riksmål og ikke en «lokalwiki» for Norge. Skal man legge til grunn notabilitet, så bør ikke det å være kjent i Norge legges til grunn. Kjetil2006 20. okt 2007 kl. 13:12 (CEST)

Jeg tenker faktisk litt i motsatt retning. Jeg synes vi skal formalisere det som faktisk er tilfelle nå: vi har faktisk et spesielt forhold til norske og skandinaviske forhold (siden de aller aller fleste av både bidragsytere og lesere kommer fra Norge eller har en aller annen spesiell tilknytning til Norge). Det er en grunn til at vi har artikler om masse gater i Oslo og idolkjendiser fra Norge, samtidig som vi ikke har tilsvarende for Qatar. Jeg tror også at mange vil reagere om det kommer inn masse gateartikler om gater i Doha. Jeg synes derfor vi kan si at vi legger «notabilitetskravet» høyere for ting som ligger utenfor Norge og naboområder. --Kjetil r 20. okt 2007 kl. 14:20 (CEST)
Jeg synes ikke det gjør noe om vi får mange artikler om lokale forhold i andre land, så lenge vi kan regne at de er leksikonverdige. For eksempel har vi allerede ganske mange artikler om Bygninger i Łódź i Polen, artikler av god kvalitet så langt jeg kan forstå. Men samtidig mener jeg det er en styrke at vi også skriver mye om norske forhold. Om en skal kunne forvente å finne leksikalsk informasjon om lokale norske forhold noe sted, så må det vel være på norsk (bokmål/nynorsk/samisk) Wikipedia. Alt folk skriver er ikke like leksikonverdig, og det er en vanskelig diskusjon om hva som bør være med her og hva som ikke passer. Men jeg synes ikke vi bør legge lista altfor høyt. Enkelte ting blir for lokale, men det er ikke bare informasjon om en veistubb eller en fjelltopp i Vesterålen som en må være "spesielt interessert" for å ønske å lese om. Sagt på en annen måte: De utroligste "sære" ting kan ha et publikum - noen som søker informasjon om dem. Det gjelder både geografi, kunst og kultur, offentlig forvaltning og mange andre felt. Blue Elf 20. okt 2007 kl. 15:00 (CEST)
Jeg er enig med deg i at vi kan og bør ha artikler om lokale forhold både i Norge og i andre land, men hvor skal man sette skillet? Jeg har absolutt ingen innvendinger om artikler som omhandler fjelltopper eller veistubber i Vesterålen. Jeg har heller ikke innvendinger om artikler som omhander en eller annen «bygdeoriginal» fra Flisa. Det som slår jeg er at noen mener artikler ikke er leksikonverdige om det som omhandles ikke er mer eller mindre betydelig nasjonalt kjent. Kjetil2006 20. okt 2007 kl. 16:01 (CEST)
Jeg mener et lokalt argument av den type Kjetil2006 beskriver er grunnleggende feil. Vi skal, når vi blir store nok, OGSÅ ha artikler om gater, bygninger, personer i små indre byer i land de fleste kanskje ikke hadde behov for å lære om på skolen, og slike artikler må starte et sted. Det at en artikkel er uinterssant eller til og med beskriver noe som er ukjent for de fleste som bor i Norge er IKKE i seg selv et argument for å slette artikler. -- Hans-Petter 20. okt 2007 kl. 16:52 (CEST)
Når noe blir tilstrekkelig lokalt så finnes det ikke lengre publisert materiale om forholdet og omtale vil da bevege seg inn i området original research. På grunn av at vi ikke har identifiserte skribenter så er den eneste måten å verifisere artikler at en kan henvise til annet publisert stoff. Dette setter en naturlig nedre grense for hva som kan tas med. I andre publikasjoner prøver en å unngå dette problemet ved å identifisere skribentene, og dermed kan en tillate original research fordi en henviser til brukerens efterrettelighet. Hvis brukeren viser seg å være uetterrettelig så kan en tilbakekalle tidligere publisert stoff eller sende ut en advarsel om at stoffet ikke har den nødvendige kvalitet. Her inne kan vi ikke gjøre det og dermed har en regelen om no original research. — Jeblad 20. okt 2007 kl. 17:04 (CEST)
Jeg tenker at vi kan skille mellom relevans pga dybde og pga bredde. Bredde løser vi ved mer eller mindre komplette lister, dybde ved enkeltartikler. Det er fint å nevne alle gater i Oslo i ei liste, særlig om det finnes en (mer eller mindre uttrykt) plan for å lage enkeltartikler om gater som forsvarer det. På samme vis kan en etter hvert tenke seg at også alle gatene i Funchal nevnes, men fortrinnsvis om noen har planer om å lage egne artikler om de som forsvarer slik behandling. Nå er det mer sannsynlig at noen vil sette i gang med Oslo og Vadsø før Funchal og Doha, så derfor kommer vel de norske først. GAD 20. okt 2007 kl. 18:55 (CEST)
Jeg tenker at en del av det som ikke lar seg bekrefte på annen måte, er mulig å få bekreftet via «peer rewiew». Det betyr, slik jeg forstår det, at det kanskje bør være nok at flere innen samme erfaringsgruppe kan tenke seg at dersom vedkommende selv skulle ha skrevet om fenomenet, ville artikkelen sett nokså lik ut. Hvis vi ikke har en slik ventil, kan små, men i sin tid viktige, minnetriggere falle ut. Det kan bli særnorsk og lokalt, men det synes jeg av og til kan stå sin prøve. Kanskje vi bør ha en tag: «Lokalt stoff fra:(distriktsnavn) - lagres til lokalwiki er på plass» i stedet for en del slettinger? Jeg har ikke svar, men bare spør.--Bjørn som tegner 20. okt 2007 kl. 19:45 (CEST)
Noe som sannsynligvis vil gjøre dette spørsmålet stadig mer aktuelt er koblingen mellom Wikipedias ekspansjon, altså veksten av ulike språkversjoner og kobling til wikipediabrukere i Norge som presenterer begge. Wikipedia er på vei til en 8. plass på listen til Alexa og slik det utvikler seg tror jeg vi er blant de tre største innen et par år. Et språk som tyrkisk er i ferd med å passere 100 tusen artikler og en rekke andre står i kø, og jeg vil tro vi etterhvert vil få en økende mengde oversettelser fra språk vi i dag ikke får så mye stoff fra.
Jeg mener det er en gledelig utvikling, men det vil understreke at bokmåls/riksmålswikipedia er nettopp det - og ikke i første rekke Wikipedia om Norge. Jeg syns også vi bør vurdere å komme med utspill mot tospråklige miljøer, helt bevisst med tanke på oversettelser. Hva med f.eks å koble det opp mot invitasjonen fra Litteraturhuset over - dvs arrangere innføringkurs i redigering for interesserte med tospråklig bakgrunn? mvh - Ulf Larsen 21. okt 2007 kl. 09:58 (CEST)
Jeg blir litt betenkt dersom vi stiller ulike krav til notabilitet til ulike wikier. Jeg husker at det for eksempel var debatt rundt Pia Haraldsen notabilitet i en:wiki (de kom visst fram til at hun var notabel). Hvis ikke noe er regnet for å være notabelt nok for engelsk eller svensk wikipedia, bør vi revurdere det, siden vi er en norsk wikipedia, og ikke en wikipedia for Norge. Angående fjelltopper i Vesterålen (bor selv der), dersom noe er en kjennsgjerning eller noe som det ikke er grunn til å bestride, kan man skrive om det selv om det ikke er publisert materiale om emnet. Det er litt sært å kalle det for original forskning dersom noen skriver en artikkel om et høyt fjell «alle» her oppe vet om. Man må da skille mellom original forskning, det å skrive om ting man vet mye om, og det å dikte opp ting. Grrahnbahr 21. okt 2007 kl. 12:51 (CEST)

Det blir litt svart-hvitt her. Vi har vel pleid å se det slik at no.wikipedia.org på den ene siden er en norskspråklig utgave og ikke Norges Wikipedia, men på den annen side betjener vi et publikum som overveiende er knyttet til Norge, og dermed har norske forhold en spesiell interesse. Det er som det bør være. Det er ingen tvil om at gater i norske byer er mer interessante enn gater i indiske byer, og kravene til relevans er nok lavere for personer fra Norge enn f.eks. personer fra India. Vi prøver å være noe mer internasjonalt orientert enn f.eks. SNL (som tar for gitt at alt handler om Norge), siden vårt mål i det lange løp jo er å dekke all menneskelig kunnskap, men det forhindrer oss ikke i å satse mer på temaområder av særlig interesse for våre lesere enn på områder som er mer obskure for leserne. At vi skal dekke India like bra som Norge er ikke noe umiddelbart mål. Men kanskje kan det bli en realitet om 100 år? Hvem vet. Kph 21. okt 2007 kl. 13:08 (CEST)

En wiki er altruistisk, men bidragene sentreres likevel om emner som angår oss selv. Styrken til wiki er lokalhistorie, mens fagwikien dekker bedre alle fagfelter innen vitenskapen. Forskning viser at virtuelle samfunn er både sosialt og intellektuelt utviklende. --SOA 21. okt 2007 kl. 13:17 (CEST)
Jeg ser ikke helt problemet med at no:Wiki blir mer norsk/skandinavisk/nordisk, og wikier som tysk WP har også en viss form for nasjonalisme (ganske pro-Tyskland, spør du meg). Den eneste, egentlige internasjonale wikien er en:Wiki. — Erik (d · b · @) 23. okt 2007 kl. 22:23 (CEST)

Realitydeltakere[rediger kilde]

Etter at Tufte IL medlem Bjørn Tore Hansen i går ble slettet har jeg et spørsmål. Hva med de andre personene i Kategori:Norske realitydeltakere? Disse kan ikke være mer/mindre notable enn Hansen. Bør ikke disse også da slettes? Eventuelt gjenopprette Hansen om det er konsensus for dette. Bjørn Tore Hansen var tross alt med i to sesonger av Tufte. En person som Eva Mannseth var med på Eldrebølgen i noen uker. Er dette mer notabelt. Er veldig usikker på hva som fortjener oppføring her på Wikipedia. Så vil gjerne høre andres mening. Vennlig hilsen TEMH 22. okt 2007 kl. 20:28 (CEST)

Delvis sjokkert over at diskusjonen tok ca. 13 timer, delvis sjokkert over at selve artikkelen var relativt fyldig, og litt sjokkert over hvor inkluderende jeg har blitt i det siste. Jeg hadde lagt inn  Behold i den avstemningen dersom jeg hadde fått sjans, jeg mener en hovedperson i en norsk tv-serie er nok til å ha artikkel. Husk, når vi er "ferdige" med dette prosjektet så skal vi inneholde alt av mennskelig kunnskap, og dette må jo komme fra et sted... -- Hans-Petter 22. okt 2007 kl. 22:12 (CEST)
Helt enig. Haakon K 23. okt 2007 kl. 00:17 (CEST)
Jeg var muligens litt brutal i den slettingen. For meg ble det avgjørende i negativ retning at artikkelen var satt opp med {{infoboks fotballspiller}}, noe som etter min mening var et uriktig utgangspunkt. Alle slettediskusjoner skal vel ta utgangspunkt i artikkelen som den står, og ikke i emnets betydning!? Å omtale ham som fotballspiller blir som å omtale Eirik Newth med utgangspunkt i {{infoboks sportsdanser}}. --MHaugen 23. okt 2007 kl. 00:23 (CEST)
Jeg stemte på samme grunnlag som Morten. Her er det tre erfarne brukere som uttaler seg - gjenopprett artikkel og rediger den til noe som kan beholdes. Gjør vi det, har vi samtidig lagt listen for Realitydeltakere: Type Bjørn Tore Hansen holder, og kan ha leksikalsk verdi. Mr. Hill 23. okt 2007 kl. 02:16 (CEST)

Vi har diskutert deltagere i tv-programmer i flere omganger, og konklusjonen har vært at deltagere i tv-programmer ikke er leksikonrelevante. Kph 23. okt 2007 kl. 02:21 (CEST)

Ja trodde også det, men tydeligvis er det ikke alle som er enig i dette. Frykter en SE og HØR utvikling her på no.wp.--Harry Wad (HTM) 23. okt 2007 kl. 02:33 (CEST)
Jeg har ingen problemer med å fjerne realitydeltagere, så om det er konsensus for det er det bare å slette alle sammen. Kan kanskje ha en samleartikkel om hvert program og legge inn personene i denne. Vennlig hilsen TEMH 23. okt 2007 kl. 10:14 (CEST)
Og jeg har veldig store problemer med det. Hva du personlig mener er natoabelt eller ikke er ikke opp til deg alene å avgjøre. Er det slik at det er trangt om plassen på norsk wikipedia? Er det slik at en artikkel om en reality-tv-deltakere tar opp plassen for norske professorer og journalister?--Ezzex 23. okt 2007 kl. 11:58 (CEST)

Virker ikke som du helt skjønte hva jeg skrev. Det jeg mente er om at om flertallet, eller konsensus om du vil, bestemmer seg for at de skal slette er det greit for meg. Skal de beholdes er det også helt greit. Det jeg ville komme frem til er en avgjørelse slik at vi i fremtiden vet hva man kan eller ikke kan skrive om. Vennlig hilsen Dette usignerte innlegget ble skrevet av TEMH (diskusjon · bidrag) 23. okt 2007 kl. 12:18 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Nå har jeg ikke tatt del i akkurat den slettediskusjonen, men jeg føler at i utgangspunktet er det beste med samleartikler for slike emner der det er relativt stor uenighet om hvorvidt det er leksikonverdig eller ikke. På den måten går det også an å ta utgangspunkt i disse samleartiklene på et senere tidspunkt og utvide disse med artikler per deltaker dersom dette da skulle vise seg å være ønsket. — Galar71 23. okt 2007 kl. 10:30 (CEST)
Realityseriene kan godt være leksikonverdige i seg selv, og da er selvfølgelig også en oversikt, f.eks. i tabellform, over deltagere, også leksikonverdig og et godt supplement til artikkelen om serien (det kan bakes inn i artikkelen eller være en egen artikkel, se f.eks. listen over deltagere i Først & sist). Det som ikke er leksikonverdig er egne biografiske artikler for personer som ikke er kjent for noe annet. Det er ikke noe spesielt å være "en norsk mann" (som i tilfellet Hansen). Kph 23. okt 2007 kl. 10:34 (CEST)
Samleartikkel i tillegg til eventuelle deltakere som har fått spesiell medieomtale, helst over tid og gjerne etter programmet, virker som en grei løsning. Her mener jeg vi bør skille mellom tilfeldige deltakere og skuespillere, sistnevnte utøver en kunstform det ofte vil være nyttig å omtale selv ved en mindre opptreden. Det betyr ikke at alle som har fått ansiktet sitt på tv er interessante. Btd 23. okt 2007 kl. 12:49 (CEST)
Slettediskusjoner er først og fremst for diskusjoner om noe har tilstrekkelig relevans og skal med, eller må slettes av andre grunner. Jeg satte nå nettopp en artikkel på slettesiden på grunn av omfattende copyvio mens den ble avklart med forfatteren av artikkelen i Gemini. Formatering og faktafeil derimot bør tas på artikkelens diskusjonsside, eventuelt med merking av artikkelen. Slikt er ikke en slettegrunn i seg selv. Hvis en artikkel slettes etter få timer så bør det være en rimelig god grunn. Hvis slettediskusjonen gjelder omtale av barn ol, så kan en godt skjære gjennom raskt. — Jeblad 23. okt 2007 kl. 11:47 (CEST)
Nå kan jeg ikke skjønne at copyvio er noe vi trenger å ta en diskusjon om, det er slikt som blir  Hurtigslettet. Jeg vil også nevne at jeg syntes å ha sett en tendes til at diskusjoner blir avgjort litt for fort i det siste. -- Hans-Petter 23. okt 2007 kl. 16:43 (CEST)
Når det er såpass mye materiale og arbeid i en artikkel som i det aktuelle tilfellet, og den aktuelle forfatteren har oppgitt en e-postadresse, så ville det være dumt å ikke bruke et par minutter på å sende en e-post. Administratorer er vaktmestre og ikke dommere. — Jeblad 23. okt 2007 kl. 19:39 (CEST)

Et spørsmål om såkalte "free pictures"[rediger kilde]

Jeg bruker ofte å kopiere biledlinker direkte fra engelsk wikipedi til relevante norske artikler. Dette er ofte som bingo da 3 av 4 bilder ikke ikke funker fordi de ikke er frie (antar at det er grunnen). Men alikevel antydes det at disse bildene er frie, f.eks under dette bildet står det følgende beskjed når jeg forstørrer det: "This is a file from the Wikimedia Commons. The description on its description page there is shown below. Commons is a freely licensed media file repository". Dette var et bilde i forbindele med brannen i California bilde. Hvorfor blir der da bare rød feil-lenke når jeg overfører dette bildet til norsk wikipedia når det virker som det er «fritt» i utgangspunktet?

Og for å ta en beslektet sak (og en debatt som er tatt før) - jeg synes norsk wikipedia er en slags B-versjon av den engelske på grunn av den strenge opphavsretten som føres på norsk og enkelte andre språks wikipedia anng. billedbruk. Engelsk wiki menger seg i supre bilder, mens vi står igjen med «knapper og glansbilder». Jeg savner f.eks. sterkt å bruke bilder for artikler om TV-serier og filmer.--Ezzex 23. okt 2007 kl. 14:18 (CEST)

Slik? C 23. okt 2007 kl. 14:21 (CEST)
Grunnen til at du får røde billedlenker er at de aktuelle bildene ikke ligger på Commons, men lagret lokalt på engelsk Wikipedia. De kan imidlertid fortsatt være frie. Nå tenker jeg høyt; det virker som om de på en: ikke bryr seg om at andre søsterprosjekter også ønsker å bruke bildene. Det er faktisk blitt laget et verktøy på toolserver som gjør det lettere å overføre bilder fra en: til Commons.
På en:, it: og de: pluss mange andre, har de noe som heter Fair Use. Det gjør det „lovlig“ å bruke ufrie bilder (av lav oppløsning, eller noe). Dette har vi ikke i Norge. Selv om serverne ligger i USA, gjelder visst de norske lovene etter det jeg har hørt. Jeg er også noen ganger irritert over at vi ikke kan ha logoer og sånt i artiklene (f.eks. kunne jeg ha satt pris på Audi-logoen i Audi-artikkelen, men det kan jeg altså ikke). Det som imidlertid rettferdiggjør det, er prinsippet om „Free Content“, en kjerneverdi for Wikimedia Foundation. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 23. okt 2007 kl. 14:34 (CEST)
Takker for informasjonen, ble i allefall litt klokere--Ezzex 23. okt 2007 kl. 14:41 (CEST)
Står den angitte teksten under bildet så er det fordi bildet er på Commons. Malen blir plassert automatisk når bilder hentes fra Commons og ikke fra den lokale 'pediaen. Får du da ikke opp bildet så har du gjort noe feil. — Jeblad 23. okt 2007 kl. 15:04 (CEST)
Jeg forsøkte å flytte flere bilder over fra "California wildfires of October 2007" til den norske artikkelen, men bare omtrent 1/3 funka. Her er hva jeg bruker å gjøre: Jeg trykker på «edit this page», og så markerer jeg linken til det bildet jeg vil ha over på norsk artikkel (jeg markere og kopierer hele regla fra ramme til ramme). Problemet er at det bildet som er vist rett over her ikke funka på samme måte, jeg måtte sette inn dette opplegget: C 23. okt 2007 kl. 14:21 (CEST) - og da funka bildet - men samme metode funka desverre ikke på et annet av brannbildene jeg prøvde samme metode på --- nei dette blir jeg ikke helt klok på --Ezzex 23. okt 2007 kl. 15:32 (CEST)
Siden vi ikke har «fair use» her i Norge, gjør jeg da noe ulovlig hvis jeg legger inn et slikt bilde på engelsk wp? Det er samme servere, plassert samme sted (Floria), redigert fra hele verden. Jeg skjønner ikke jussen her. Hvorfor er vi på norsk wp bundet av både norsk og amerikansk lovgivning, mens tydeligvis ikke hvis jeg redigerer på en.wp? I spørsmålet om «fair use» er vi Norges Wikipedia – bundet av Norges Lover. —Helland 23. okt 2007 kl. 21:07 (CEST)

De bildene som er på commons ligger her. Kopier over billedtittelen du ønsker fra disse og fyll ut thumb billedtekst og eventuelt fotograf (byline) det skal fungere. --Nina 23. okt 2007 kl. 15:58 (CEST)

takker for tipset--Ezzex 23. okt 2007 kl. 16:49 (CEST)
Flyttet fra Wikipedia:Sletting. - Soulkeeper 12. okt 2007 kl. 15:53 (CEST)

Dette er en omdirigeringsside til norsk språk. Det bør være omvendt som for de andre språkartiklene. (Siden var tidligere en pekerside for norsk språk og Norsk (grunnskolefag), men jeg lenket til sistnevnte fra språkartikkelen i stedet.) Plutix 12. okt 2007 kl. 13:43 (CEST)

  • behold, norsk og norsk språk er ikke synonymt. Jeg var imot at disse endringene ble gjort på omtale av andre språk og jeg er fortsatt imot slike endringer. — Jeblad 12. okt 2007 kl. 13:54 (CEST)
Ifølge ordboken betyr substantivet "norsk" norsk språk, sekundært skolefaget som har dette som tema. Adjektivet "norsk" har en videre betydning, men vi bruker vel ikke adjektiver som artikkelnavn? Plutix 12. okt 2007 kl. 14:45 (CEST)
  • Vi må uansett ha en felles form. Men her er det ikke noe som skal slettes, så disusjonen bør flyttes til Tinget. Mr. Hill 12. okt 2007 kl. 13:57 (CEST)
Teknisk sett må artikkelen Norsk slettes for å kunne gjennomføre flyttingen fordi den ikke har tom historikk. Artikkelen Flytte en side sier at i slike tilfeller skal en skal gå hit og be om å få siden slettet. Hvor diskusjonen skal føres er en annen sak, det har jeg ingen formening om. Plutix 12. okt 2007 kl. 14:31 (CEST)
Jeg har nå flyttet diskusjonen hit til Tinget, fordi jeg syns den passer mye bedre her. Dette er utvilsomt en sak som vi bør bli enige om. - Soulkeeper 12. okt 2007 kl. 15:55 (CEST)
Ja, men da bør vel egentlig slettediskusjonen stoppes?--Harry Wad (HTM) 12. okt 2007 kl. 16:30 (CEST)
Jeg skjønner Jeblads argumenter for å beholde den gamle ordningen, men det virker merkelig å ta den diskusjonen på nytt så raskt etter at det ble bestemt å flytte artiklene. Å skulle holde igjen med denne artikkelen når de andre er flyttet blir svært lite hensiktsmessig; det må ligge et prinsipp til grunn her, og ikke ad hoc-løsninger for å redde stumpene av en eldre ordning som man likte bedre. Plutix påpeker helt riktig at vi ikke bruker adjektiv som som artikkelnavn (i teorien kan det komme unntak), hvilket var et sentralt argument for å flytte artiklene. Cnyborg 12. okt 2007 kl. 17:35 (CEST)
Her må man være konsekvent. Det gir ingen mening å gå imot vedtaket på denne enkeltstående artikkelen fordi man personlig er imot prinsippet. --Kjetil r 12. okt 2007 kl. 18:08 (CEST)
Ja har vi et vedtak så må vi følle det, eventuelt få vedtaket forandret.--Harry Wad (HTM) 12. okt 2007 kl. 18:24 (CEST)
Så da bør Norsk språk flyttes til Norsk, og {{Språkpeker}} bør legges inn. Samme med Samisk språk. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 12. okt 2007 kl. 19:00 (CEST)
Jeg var uenig da, og jeg er fortsatt uenig. Jeg blir ikke mindre uenig fordi om det gjelder færre artikler. I og med at det i det siste er slettet relativt mange artikler etter skjønn, uten at det er tatt hensyn til innsigelser, så regner jeg ikke med at motargumenter blir hørt. Fordi denne oppføringen er av de siste som er igjen etter den tidligere flyttesjauen, så regner jeg med at det er en av de som var involvert i den diskusjonen som har startet sletteprosessen. I slike tilfeller er det nok mer ryddig å være klar på hva en mener, hvorfor en ønsker å slette og ikke minst hvem en er. Jeg mener at slike pekersider som minimum bør gjennoppstå som alternative betydninger da det er nokså nonchalant å overse slike betydninger som norsk kultur og norsk egenidentitet. — Jeblad 12. okt 2007 kl. 23:51 (CEST)
Norsk er like lite synonym for norsk kultur som for norsk elghund. På samme måte som blått ikke er noe synonym for blå resept eller rett et synonym for rett venstre. Jeg ser imidlertid ikke noe problem med å lenke fra artikkelen Norsk til en artikkel som heter Norsk (adjektiv) som så kan utbrodere bruken av adjektivet og lenke videre til artikler om norskhet, norsk samfunn (Norge), norske mennesker (nordmann), norsk elghund og så videre. Når man vil lenke til ordet norsk kan man enkelt skille mellom norsk og norsk.
Det var forøvrig jeg som startet sletteprosessen. Jeg var ikke klar over at språkartiklene var flyttet før lenkene jeg la inn i norsk språk ble rettet. Jeg tenkte da det var naturlig å gjøre det samme med denne artikkelen, men problemet var altså at artikkelen Norsk ikke var tom. Dersom tidligere vedtak blir omgjort og forespørselen om sletting blir avslått, har jeg ingen problemer med det, selv om jeg synes den gamle løsningen er litt dårligere. Plutix 13. okt 2007 kl. 13:44 (CEST)

Og færøysk språk. Deadman 12. okt 2007 kl. 19:48 (CEST)

En betydning av norsk, er norskhet/(nn:norskdom) - det å være norsk til forskjell fra å være svensk eller dansk. Ordboken har vel ikke fått det med seg - men vi snakker stadig slik. Denne betydningen skulle i det minste ligge som en henvisning, dersom ordet «norsk» reserveres for språket. (Men artikkelen blir nok ikke lett å lage, og å holde nøytral).--Bjørn som tegner 13. okt 2007 kl. 00:12 (CEST)
En henstilling: Når slike omdirigeringer iverksettes, bør man samtidig sjekke "Lenker hit" og korrigere feilene som oppstår. Svært mange av lenkene som nå (via omdirigering) går til Norsk språk, er av typen "Kari Olsen er en norsk advokat". Denne kontrollen tar tid – artiklene må sjekkes manuelt – men feilen er så hyppig forekommende at det er nødvendig arbeid. Guaca 13. okt 2007 kl. 00:12 (CEST)
Omdirigeringer av norsk, dansk, osv til de respektive språkene har plassert et par tusen lenker feil. En stor del av disse ser ikke ut til å kunne rettes opp via boter da det ikke er gitt at de omtaler språket eller andre betydninger. Jeg har sagt det før og sier det igjen, før en overhodet går inn på slike endringer og poster sletteforslag med så dramatiske konsekvenser så må det ryddes opp i problemene de utløser. Men så var det jo det at «norsk» bare er språket… — Jeblad 13. okt 2007 kl. 15:10 (CEST)
Dette kan i beste fall beskrives som ignoranse. Når artiklene blei flytta retta jeg opp alle lenkene som gikk feil. Så med mindre noen har gått rundt og oppretta tusener av artikler med lenker som går feil i løpet av den måneden som har gått siden jeg flytta artiklene, er dette rett og slett usant. Det med at «norsk» kun er språket stemmer, og jeg har forklart deg det før (men du har visst glemt det). Som hovedregel har vi kun substantiver som artikkeltitler. Den eneste betydninga av ordet norsk som faktisk kan være et oppslagsord i Wikipedia er språket. En annen sak er antall ganger Wikipedias lesere må klikke for å komme til en artikkel dersom det er lenka feil. Jeg bruker svensk som et eksempel. Dersom noen har lenka til svensk og det skulle ha vært lenka til Sverige, tar det to klikk fra originalartikkelen til man er på artikkelen man skulle til. Men om lenka til svensk var ment å være til det som tidligere var svensk språk, tar det bare ett klikk. Med det gamle systemet ville det ta to klikk (og litt lesing) før man var der man skulle være. Ergo er dette et mer effektivt og brukervennlig system. At noen lenker går feil er ingen krise, for systemet med {{språkpeker}} gjør at man kommer seg like fort dit man skulle som med det gamle systemet. Alt er lagt til rette for. Forøvrig er grunnen til at norsk språk ikke blei flytta sammen med de andre språkartiklene når jeg dreiv på er at det var mange flere lenker til norsk enn til de andre artiklene, og dermed mer å sjekke. Jeg hadde ikke tid til å gjøre det der og da, og så endte det med at jeg glemte det. Men jeg kan godt fikse det i kveld. Jon Harald Søby 13. okt 2007 kl. 17:02 (CEST)
Hvorvidt det er «usant» får du innestå for selv, det er en rimelig stor mengde feillenka artikler, noe jeg mener er unødvendig. At du har ryddet på noen av de mindre brukte språkene er jo unektelig en fordel, men det er ikke der det er mest arbeid å rydde opp i dette. Jeg var uenig i at endringen blei gjort og er fortsatt uenig da endringen introduserer en svært stor mengde tvetydigheter som kunne vært unngått. — Jeblad 13. okt 2007 kl. 19:11 (CEST)

Når det gjelder norsk så bør man kunne gjøre tilsvarende som for amerikansk. Kjetil2006 13. okt 2007 kl. 16:04 (CEST)

Søby er en klok ung mann, jeg mener vi lar han fullføre dette. Mr. Hill 13. okt 2007 kl. 17:41 (CEST)
Så lenge man lenker riktig blir det ingen tvetydigheter. Og lenker man feil blir ting feil uansett, men de nye artikkelnavna lager ikke flere problemer enn det det allerede var. Så både Norsk språk og de andre som ikke er flytta bør flyttes. Haakon K 13. okt 2007 kl. 20:17 (CEST)
Hvis alle artikler som lenker til «norsk» skal lenke til «norsk språk» vil tolkingen av «norsk laks» bli feil og antallet feillenkinger øker. — Jeblad 15. okt 2007 kl. 02:09 (CEST)
Høh? Norsk laks er laks fra Norge. [[Norge|norsk]] [[laks]]. I den løsninga du snakker for er norsk ei pekerside, og vi skal jo ikke ha lenker til pekersider, så dette argumentet er ugyldig. Jon Harald Søby 15. okt 2007 kl. 17:13 (CEST)
Jeg skal ikke bruke så altfor mye tid på dette, men «norsk» bør ikke kun benyttes for språk. Hva med for eksempel «norsk statsborgerskap»? Man trenger ikke være fra Norge for å ha norsk statsborgerskap. Man kan være innehaver av både et norsk og et meksikansk statsborgerskap. Det er heller ikke noe typisk norsk å ha et statsborgerskap. Jeg er enig med Jeblad om at det er feil med den omdirigeringen som gjøres i forbindelse med språkartikler. Kjetil2006 15. okt 2007 kl. 21:21 (CEST)
Ingen har sagt eller ment at "norsk" kun skal benyttes om språket. Det er substantivet "norsk" vi snakker om. Jeg tror ikke noen er uenige med deg om bruken av adjektivet. Plutix 17. okt 2007 kl. 16:30 (CEST)
  • Kan noen forklare meg hvorfor ikke norsk kan bli en pekeside som for amerikansk som Kjetil2006 foreslo. Når jeg skriver norsk laks blir det jo både galt om jeg lenker til Norge eller til norsk språk. En pekeside kunne bedre forklart forskjellige betydninger. Men vil også med dette unngå at nye gjør feil. norsk laks haha- en laks som snakker norsk :-) --Harry Wad (HTM) 14. okt 2007 kl. 05:20 (CEST)
Dersom [[Norge|norsk]] blir feil, kan du da forklare meg hvilken artikkel du vil lede leseren til med denne lenken? For meg ser det ut som om du egentlig ønsker en ordbokartikkel, men det har vi Wiktionary til. Vi har også hjelpemidler som {{Språkpeker}} som med ett klikk vil føre leseren videre til Norge, dvs. like raskt som fra en pekerside. Lenker til vilkårlige adjektiver er normalt røde, i andre tilfeller blir det bare trøbbel, som når du skriver "glad laks". Plutix 14. okt 2007 kl. 09:27 (CEST)
Svaret på spørsmålet: Amerikansk er en pekerside fordi det ikke fins noe substantiv «amerikansk», og det kan derfor ikke være oppslagsord på Wikipedia. Norsk er derimot et språk, og er dermed også et substantiv. Det er ingen grunn til at Norsk skal være en pekerside så lenge det bare fins én mulig betydning av dette substantivet. Haakon K 14. okt 2007 kl. 13:37 (CEST)
Vi har nok lenker til litt mer enn substantiver. — Jeblad 15. okt 2007 kl. 02:09 (CEST)
Ja, vi har farger også. Det er det eneste unntaket jeg er klar over, selv om det sikkert er noen andre også. (Husk at substantiver er delt opp i to deler – fellesnavn og egennavn.) Jon Harald Søby 15. okt 2007 kl. 17:13 (CEST)
Det med fargene er riktig. Det er det eneste unntaket jeg også klarer å komme på. En annen fordel med de nye artikkelnavna er jo at de nå blir på samme form. Før hadde vi «Norsk språk» og «Spansk språk» (adjektiv + språk), men «Hindi» og «Gujarati» (substantiv). Nå blir alle artikkelnavna enkle substantiver slik som de to sistnevnte. Haakon K 15. okt 2007 kl. 22:17 (CEST)
Det som er interessant med fargene er at selv om de er adjektiver så oppfører de seg ofte som substantiver når vi snakker om dem, sånn som i våre artikler. Vi har for eksempel grønn som subjekt i kopulasetningen Grønn er en farge, noe et adjektiv egentlig ikke skal kunne være i denne konstruksjonen. Vi kan for eksempel ikke si Glad er en følelse, vi må da legge til derivasjonssuffikset -het som gjør om glad til et substantiv gladhet. Dette henger selvsagt sammen med at grønn, gul, blå og så videre representerer NP-ene grønn farge, gul farge og blå farge. Vi kan derfor si at også fargene som artikkelnavn er NP-er hvor substantivet er implisitt i modifikatoren, og at vi heller ikke her snakker om noe unntak fra regelen om at alle artikkelnavna skal være substantiver. Haakon K 16. okt 2007 kl. 12:45 (CEST)
For å pirke litt i dette, så kan man snakke om tilstand. Huset er rødt. Huset er i en rød tilstand. Tilstand er ikke unikt for farver. Kjetil2006 16. okt 2007 kl. 18:38 (CEST)
Tilstand er ikke unikt for farger, men mitt eksempel var ikke setninger hvor fargen fungerer som predikativ i kopulasetninger (slik som den som du nevner, hvor rød ikke er annet enn et vanlig adjektiv), men derimot setninger hvor den fungerer som subjekt (for eksempel Grønn er en farge). Ingen adjektiver kan ha denne funksjonen uten at de fungerer som NP. Selvfølgelig er fargene vanligvis normale adjektiver, men poenget mitt var at i artikkelnavna fungerer de som NP uten synlig nukleus. Haakon K 16. okt 2007 kl. 20:11 (CEST)
Jeg kan ikke forstå annet enn at grønn er en farge er ugrammatisk. Grønt er en farge og et ubøyelig substantiv, og artikkelen burde hett grønt med omdirigering fra akjektivet grønn. Se grønt i bokmålsordboka. Plutix 17. okt 2007 kl. 16:30 (CEST)
Det er godt observert, og det er spennende saker. Vi har imidlertid et adjektiv grønn som fungerer som NP, og det er derfor ikke ugrammatikalsk. Substantivet Grønt kunne nok neppe fungert like bra som navn på artikkelen, fordi det refererer like mye til objekter som har denne fargen som til selve fargen. Vi har for eksempel uttrykka frukt og grønt og pynte med grønt, hvor grønt refererer til henholdsvis grønnsaker (eller lignende) og grønne planter. Grønn derimot kan ikke referere til annet enn selve fargen, og blir derfor mer presist. (Men vi har kanskje rodd oss litt langt bort fra det opprinnelige temaet Norsk, beklager.) Haakon K 19. okt 2007 kl. 13:03 (CEST)
  • Etter å ha lest hele debatten, både her og andre steder forstår jeg nå at jeg ikke er noWikipedias største flisespikker og kverulant. SÅ D SÅ! Bruker:Anonymforjegvilikkehabank
Hehe. Flisespikking er viktig for at ting skal bli perfekt (bare for å kverulere litt). Haakon K 17. okt 2007 kl. 02:19 (CEST)
  • Venter vi på noe, eller kan jeg be om å få slettet denne artikkelen nå? Plutix 22. okt 2007 kl. 10:35 (CEST)
Det ser ut til at det fremdeles er en viss bruker som ikke er enig. Deadman 24. okt 2007 kl. 10:53 (CEST)
Men det hindrer oss vel ikke i å gjennomføre avstemningen? Plutix 24. okt 2007 kl. 14:32 (CEST)
Nei, det er et klart flertall her. Jeg syns du skal spørre Bruker:Jon Harald Søby om å flytte den. Deadman 24. okt 2007 kl. 16:43 (CEST)

Lenking til avisarkiv[rediger kilde]

Det finnes noen få avisarkiv i Norge, noen av de er aksesserbare fra nettet. Ett amerikansk avisarkiv med New York Times ble åpnet for kort tid siden. Ett av de norske er Mediearkivet [6] (eid av Retriever) og det kan være aktuelt å ta en prat med disse for å finne frem til en måte å dokumentere artikler. Hvis vi skal gjøre noe slikt så forutsetter dette at flere forhold må løses. Hvordan skal skribenter finne frem til aktuelle referanser? Hvordan skal artikler lenke til artikler? Hva med betalingen arkivene i dag avkrever brukere? Jeg tror det vil være en vesentlig fordel for våre skribenter å kunne få tilgang til disse arkivene. Lenking kan jeg se for meg at er på våre premisser, og hvis arkivene ønsker å forholde seg til oss så må de løse problemene internt hos seg. Vi bruker dato for publisering og tittel på artikkel /Aftenposten/2007-10-23/Slik_blir_USAs_nye_ambassade, eventuelt med bruk av ISSN eller DOI, eventuelt med ekstra identifikatorer publisert av arkivene, og lenking bør gå via en felles spesialside slik som for ISBN-numre. I noen tilfeller har vi lenker til artikler i nettavisene og da bør det finnes metoder for å konvertere disse til lenker til arkiverte artikler. Hva arkivene krever av betaling fra sine kunder er for oss uvedkommende, selv om det kan bli problematisk om det er aviser som kun selges gjennom en kanal. Skal vi lenke så forutsetter det at våre skribenter får tilgang til artiklene gratis eller for en symbolsk sum. Når det gjelder Mediearkivet/Retriever så har denne aktøren avtaler med bibliotekene så artiklene kan hentes ut der hvis det er mulig å sette opp lenking til artiklene, men jeg tror det er uaktuelt å kreve at skribenter sitter på biblioteket. Arkivene har i noen tilfeller relativt lange tidsserier. Både Klassekampen, Aftenposten og NTB har arkiver tilbake til 80-tallet. — Jeblad 23. okt 2007 kl. 16:59 (CEST)

Jeg trodde den delen av Klassekampens arkiv som er tilgjengelig gjennom atekst bare gikk tilbake til 2002 eller så. Kph 23. okt 2007 kl. 23:52 (CEST)
Det er bare noen få år som ligger i Atekst. Jeg husker ikke nøyaktig, men mener de går lengre tilbake enn Aftenposten. Jeg er usikker på hvor de har arkivet, muligens hos de som leverer webtjenesten for nettavisen. Har vel noen notater ett eller annet sted. Dagsavisen har også svært respektable arkiver. Det samme med Fevennen. De største som leverer artikler en periode bakover i tid er vel Mediearkivet, Intermedium, Opoint og Observer. CyberWatcher er vel kjøpt av Intermedium/Orkla. Atekst er Mediearkivets tjeneste, og Mediearkivet ble kjøpt av Retriever, som igjen ble kjøpt av Aftenposten, for så å bli kjøpt av Aftenposten og Schibsted i fellesskap. Mitt forslag er at vi lager et «API» og lar alle bruke samme løsning, uansett om de selger via etablerte løsninger eller om de har egne arkiver. — Jeblad 24. okt 2007 kl. 00:39 (CEST)
Hvordan lager vi et "API"? Guaca 24. okt 2007 kl. 01:35 (CEST)

Beæret eller fornedret?[rediger kilde]

La meg for det første si: Wikipedia er en genial oppfinnelse som bygger på teorien om at alle som har kjennskap til et emne kan bidra med sine kunnskaper om dette spesielle emnet, og derved gjennom tid lage en unik encyclopedia. Videre er jeg imponert over hva «no:wikipedia» har utrettet, og blitt til, i den perioden som jeg har bidratt. Jeg er også imponert over det arbeid som mange administratorer har utført her, særlig med hensyn til bekjempelse av vandalisme.

Mitt første bidrag var i januar 2005. Jeg har senere bidratt med en del her, men gjennom tidene har jeg forstått at enkelte administratorer har følt ubehag ved at noen av mine bidrag kan virke kompromitterende for det norske rettsvesenet. Av den grunn har jeg med hensikt lagt inn enkelte tester på hvordan dette systemet fungerer (senest: Moen-saken).

Jeg har tidligere (på "Tinget") stilt spørsmål ved om «no:wikipedia» (dessverre etter min mening) har vært, eller har utviklet seg til en slags klan for innvidde (som kan møtes på en eller annen kafé, for å diskutere menighetens videre arbeid). I så fall tror jeg at «no:wikipedia» kan ha mistet entusiasmen hos enkelte bidragsytere.

Jeg har lenge lurt på om jeg skal føle meg beæret eller fornedret her på «no:wikipedia» over at jeg åpenbart er en «mistrodd bidragsyter» av klanen, slik at alle mine redigeringer må kontrolleres av den samme klanen. Jeg kan berolige disse med at flere av redigeringene er nettopp gjort for å teste hvordan systemet fungerer - (hvis det kan være noen beroligelse - det er jo mulig at noen av mine redigeringer er ren vandalisme..) - .

Jeg har også vært ganske kritisk til lettsindige «slettings-tager» her. En ny bidragsyter, som forsøker å lage sin første artikkel, bør ikke bli møtt med en slettings-tag, men heller bli møtt med en takk for bidraget, og en oppfordring om å lage artikkelen bedre. Etter beste evne har jeg forsøkt å redde enkelte bidragsytere fra «slettings-døden» (og jeg har informert bidragsyteren). Jeg vet at det er flere som har den samme innstillingen, men...

Jeg vet ikke hva andre bidragsyteres erfaringer er, men jeg antar at jeg i løpet av min bidragstid har fått ca. 50 henvendelser på e-mail eller på tlf. med spørsmål om emner som jeg har skrevet artikler om. - Alle har vært positive og utforskende -. Bare i løpet av de siste 2 månedene har jeg mottatt ca. 10 henvendelser om spørsmål vedr. eiendomsrett og kartdata (med referanse til min åpne profil på wikipedia - og dette viser jo også en unik nytte av dette oppslagsverket.).

I håp om en slags fortsatt samarbeid... --Friman 19. okt 2007 kl. 03:35 (CEST)

jeg har selv reagert på at enkelte på wikipedianer møtes på privaten til div. tilstelninger og møter. Jeg er redd for at de skal danne en klan/gruppe som presser gjennom sin vilje her. Min frykt kan godt være ubegrunnet, men jeg har tenk på det. Når det avtales div. møter o.l. her på wiki virker det som mange av disse folke har møttes før.--Ezzex 19. okt 2007 kl. 22:28 (CEST)
Om jeg skulle til Trøndelag f. eks. så ville det være hyggelig å møte brukere som en samarbeider med på wikipedia. Slike møter er åpne for alle brukere og en oppgir bare tid og sted. På slike wikitreff er ofte det viktigste å bli litt kjent og samtalen går mest om vanlige ting. Det største wikitreffet som har vært var i Bergen da Jimmy Wales var innom i mai 2006. På middagen etterpå var en rekke personer fra ulike miljø . --Nina 20. okt 2007 kl. 17:58 (CEST)
Jeg håper du fortsetter å bidra, og er enig i at vi i fellesskap har nådd langt med bokmål/riksmålswikipedia. Jeg kjenner meg imidlertid ikke igjen i at det er en klan - men kanskje er det fordi jeg tilhører klanen selv...? Kunnskap i seg selv kan absolutt være kompromitterende for makthavere, og ved å bidra med kunnskap som ikke kan avvises, fordi det vi legger frem er tuftet på solide kilder - bidrar vi utvilsomt til den kritikk av maktens strukturer som er nødvendig for et levende demokrati. mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 06:49 (CEST)
Det hjelper ikke å gå på kafé, det kan jeg garantere. Har en gjeng etter meg som bare leter etter en måte å bli kvitt meg, men det jo ikke så mye man kan gjøre med det. Forresten så forstår jeg ikke at det er galt med kafé heller . Både slettedøden og substubbdøden er forferdelig, men man må ikke glemme at brukerne har rett til en artikkel på et noenlunde fornuftig nivå. Jeg vet ikke om jeg er medlem i denne klanen du refererer til eller om det er den som prøver inntenst på å bli kvitt meg. Uansett så er det vel minst 7-8 klaner her på no.wp, ikke ser jeg at det er så store problemet om man samarbeider eller prøver å bli kjent utenfor wp heller. Vi kjemper vel alle med samme målsetning, nemlig med å få Wikipedia best mulig, men vi har alle forskjellige måter vi vil oppnå dette på. Jo da det er ikke lett å være ny og uerfaren her på wp, men jeg tror også det er en del har som både verner nye brukere og nye artikler. Har også fått mange e-poster fra fortvilte nybegynnere, men vi kan jo ikke ha ”dårlige”* artikler her inne bare for at vi må verne nye brukere. Klaner er det utvilsomt her på no.wp, ser man ikke det bør man skaffe seg briller. * (Finn: Bruker ”dårlige” her for å si at jeg ikke nødvendigvis mener dårlige bokstavelig, men at artikkelen kan være rotete og mangelfull etter vår standard) --Harry Wad (HTM) 19. okt 2007 kl. 07:00 (CEST)
Til Harry, det jeg mener med at jeg ikke kjenner meg igjen mht klan er at det er en bestemt gruppe, som både er dominerende og som over tid har en bestemt agenda, som f.eks å «skjerme» det offisielle Norge fra saker som er pinlig, om jeg forstår Friman rett. Men at det er ulike grupper er helt klart, og noe annet ville jo være merkelig. Vi samarbeider jo på kryss og tvers, ihvertfall gjør jeg det - og noen ganger er man enig med en person, andre ganger ikke... mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 11:59 (CEST)
Det er vel også min oppfattning Ulf. Jeg tror også det er meget bra at vi har slike grupperinger eller klaner. På denne måten kan vi lettere diskutere ting som vi er opptatt av, selvfølgelig finnes det grupperinger som jeg selv ikke akkurat tiljubler. Et problem er de grupperingene som motarbeider og angriper både Wp og bidragsytere, men disse er veldig synlig. --Harry Wad (HTM) 19. okt 2007 kl. 16:04 (CEST)
Hva som blir autopatruljert er en miks av flere forhold og fører fort langt om en skal beskrive i detalj. Interesserte kan ta en titt på Bruker:Rcpatrol. Noen er på en whiteliste fordi de redigerer ofte og gjennomgående har redigeringer av god kvalitet. Ved å plassere de på en slik liste genereres det mindre last på serverene. Noen ganske få (færre enn 10) er på en liste hvor redigeringer ikke blir automatisk godkjent, uten at jeg husker hvem dette er i detalj. Forøvrig ser det ut som postingen beror på en misforståelse da roboten stoppet å kjøre 17. okt 2007 kl. 20:27 mens innlegget ble postet 19. okt 2007 kl. 03:35. Den er på en internettlinje sammen med mye annet, og ramler titt og ofte av de aktuelle rc-kanalene. Boten blir ikke restartet før senere i helga. — Jeblad 19. okt 2007 kl. 14:54 (CEST)
Lista Wikipedia:Brukere som tilfredsstiller administratorkravene (første versjon) ble lagd på bakgrunn av logger for boten, kombinert med de som er på whitelist. Denne lista ble justert for brukere som tidligere/da/senere sa de ville/ikke ville stå på lista, og endte etter hvert opp som Wikipedia:Brukere_som_tilfredsstiller_administratorkravene. — Jeblad 19. okt 2007 kl. 15:02 (CEST)
Svar til Harry Wad: Det er klart at man legger merke til visse «klaner», men det behøver ikke å være negativt med slike (sier ikke at du antyder dette). Det er naturlig at brukere som f.eks. skriver innenfor samme emner har god kontakt. Personlig følte jeg ikke at det var vanskelig å være ny her på Wikipedia, derimot merket jeg meg heller en voldsom hjelpsomhet hos flere av de erfarne brukerne her inne, noe som gav mersmak. Når det gjelder godkjenning av bidragene mine, så vet jeg ikke hvordan de blir behandlet, men jeg har ingen problemer med at folk er uenige og reverterer det jeg har skrevet, så lenge det følger med en brukbar forklaring på hvorfor. Muligens kan min manglende innsikt i dette problemet skyldes at jeg skriver om mindre «radikale» emner enn visse andre her inne. God helg, folkens! Tpb007 19. okt 2007 kl. 18:36 (CEST)
Et forhold som vel peker mot at både Friman og Harry har et poeng er at Tinget, altså dette forum, virker å få en stadig dalende betydning, samtidig som vi får flere bidragsytere og økt gjennomslagskraft. I praksis må vel det bety at informasjon flyter utenom Tinget, og at tunge bidragsytere ikke ser bryet verd å bidra/kommentere her. Det syns jeg er synd, men hva som kan, eventuelt bør gjøres med det har jeg ikke noe svar på. Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 20:51 (CEST)
Njaa... I en lettere tilbakelent stilling tenker jeg da: Hvilken klan er det som «bestemmer» de subjektive kravene i [[7]] ? - Denne klanen er tydeligvis fremdeles aktiv - ..og dominerende/kontrollerende... ! Og for å presisere: Når jeg snakker om «klan», så er det ikke en udefinert gruppe (av flere), men den gruppen som faktisk føler seg som en slags overklan her; som setter de subjektive kravene, og som setter andre bidragsytere i miskreditt på vegne av no:wiki. --Friman 20. okt 2007 kl. 04:03 (CEST)
Vet ikke om jeg helt forstår hva du mener. Muligens bør vi bare si at de som har startet flere enn 300 artikler automatisk kan bli administratorer. Eller de med mer enn 10000 redigeringer. For de bør jo vite det meste om wp. En admin er jo bare en vanlig bruker med noen flere knapper.--Harry Wad (HTM) 20. okt 2007 kl. 07:49 (CEST)
Slik jeg har forstått det er det opp til hvem som helst å bestemme de subjektive kravene, mener de at kandidaten ikke holde disse så må de jo bare stemme imot. -- Hans-Petter 20. okt 2007 kl. 17:04 (CEST)

«Klanen» er de som har bestemt kriteriene for Wikipedia:Administratorer. Såvidt jeg husker så har du blitt spurt en gang før og takket nei så da ble du fjernet sammen med andre som hadde takket nei. De som ikke tilfredstilte kravene ble også fjernet, det var de som ikke hadde brukerside og ikke hadde registrert e-postadresse. For eksempel ble C fjernet fordi vedkommende manglet brukerside og fordi vedkommende ikke ønsket å være administrator. Du hadde ikke e-postadresse, noe du fortsatt ikke har registrert. Det er relativt lenge siden du ble gjort oppmerksom på dette forholdet.[8] Jeg gjorde det uttrykkelig klart at lista ikke var komplett og hvis noen hadde tillegg så måtte de komme med dem. La meg sitere «På siden Wikipedia:Brukere som tilfredstiller administratorkravene finnes en grov opplisting av de som jeg har funnet at tilfredstiller kravene, det er sikkert noen jeg har oversett, så bare oppdater!». Hvis du mener at det er «..og dominerende/kontrollerende...» å legge ut informasjon på Tinget om at det er gjort en grovscreening av kandidater til administratorer så sier du at «klanen» er samtlige brukere på Wikipedia. Siden er åpen for redigering for alle, men hvis noen blir lagt til som helt klart ikke tilfredstiller kravene så vil de antakeligvis bli fjernet. Jeg vil presisere at flere som har gitt sitt bestyv i denne diskusjonen faktisk står på lista, slik som Harry Wad. — Jeblad 20. okt 2007 kl. 17:43 (CEST)

Jøss! Da er jo også jeg i klanen, for jeg har jo også vært med på denne avgjørelsen om admin krav. Hmm…..--Harry Wad (HTM) 20. okt 2007 kl. 18:11 (CEST)

For sikkerhets skyld sjekket jeg om Friman var på Rcpatrols whitelist, og der var han oppført. Dette er en liste som primært brukes av boten for å unngå å gjøre en analyse av brukerene, noe som setter en betydelig last på serverene. Det er for øyeblikket en håndfull brukere som er på blacklist, og blant disse er Bruker:Agtramp, Bruker:CommonsTicker og Bruker:Tronogrim. Det overlates til leserne å finne ut hva blacklist er for noe. — Jeblad 21. okt 2007 kl. 17:25 (CEST)

Det er forøvrig ikke alt som patruljeres. Grunnen er at prosessen setter en del last på serverene og derfor prøver boten å begrense seg til bidrag i hovedrommet. Stort sett skriver andre enn de tunge bidragsyterne lite på kategorisider, prosjektsider, ol. — Jeblad 22. okt 2007 kl. 11:01 (CEST)

Whitelist/blacklist[rediger kilde]

Ettersom denne har blitt diskutert i denne tråden, orker jeg ikke å lage en helt ny. Jeblad har uttalt at det ikke skal oppgis hvem som står på denne listen. Men dette har nå skjedd flere ganger. (Jmf: Brukerdiskusjon). Hvorfor får noen vite innholdet av denne listen og noen ikke? ---Fredrifj 23. okt 2007 kl. 16:57 (CEST)

Jeblad liker tydeligvis ikke å svare på slike spørsmål. ---Fredrifj 23. okt 2007 kl. 20:09 (CEST)

Jeg leser ikke alt som foregår her inne, selv om det kanskje kan fortone seg slik. Det som det er lite ønskelig å publisere hvorfor enkelte står på blacklist, og diskusjonene rundt dette. En del er også midlertidig satt på blacklist eller whitelist, og ikke minst så godkjennes brukerbidrag på bakgrunn av automatiske analyser. Rundt 1900 i dag, 23. oktober, så var lista over de som på ett eller annet tidspunkt var autogodkjent eller på whitelist, slik som angitt på Bruker:Rcpatrol/logg. Det er også andre mekanismer som styrer hva som kommer med her så ikke ta for gitt at det er noen som helst spesielle grunner til at enkelte ikke er med. For eksempel er ikke Bruker:Tronogrim med på lista, jeg overlater til deg å finne ut hvorfor. Her er noen av de som ikke er med: Bruker:Agtramp, Bruker:CommonsDelinker, Bruker:CommonsTicker, en haug med boter, en haug med antatte boter, en haug med administratorer, noen systembrukere, etc. — Jeblad 23. okt 2007 kl. 20:26 (CEST)
Jeg er en utålmodig bruker og forventer svar - dårlig egenskap, ja kanskje. Spørsmålet mitt var ikke hvordan whitelist fungerer, men hva hensikten var med at noen fikk vite at de sto på denne listen. Når man publiserer listen, publiseres blacklist også indirekte. Hele whitelist ble plutselig publisert. ---Fredrifj 23. okt 2007 kl. 21:02 (CEST)
Ser du i starten på tråden så ser du at godkjenningene til denne boten blir tillagt noe mer pondus enn de faktisk innehar. Fordi det er relativt uproblematisk å publisere loggen til boten, da denne allerede er publisert i Special:Log, så ser jeg ingen problemer med å legge ut et sammendrag av brukere som er godkjent.
For det første blir alle endringer merket med et flagg som angir at dette er en redigering som er gjort av en person som ikke selv kan velge å autogodkjenne sine endringer. Dette har ingenting med whitelisting å gjøre, det er en metode som ble lagt inn i motoren som surkler og går i bunnen av Wikipedia. Vi hadde en avstemming om patruljering skulle legges inn. For å fjerne disse flaggene må en administrator merke redigeringene som godkjent, og da merker han ikke alle tidligere redigeringer men en for en av alle redigeringene. Vi har en del gode bidragsytere som over tid har vist at de gjør godt arbeid. Disse redigeringene blir godkjent av boten, dels ved å analysere deres bidrag og dels ved å bruke en egen liste av kjente gode bidragsytere.
Rundt halvparten av de som er logget er på denne lista over kjente gode bidragsytere, resten er godkjent som følge av analysen som er gjort. Analysen sjekker 500 bidrag tilbake i tid. Hver gang boten startes vil den generere nye analyseresultater, noe som gjør at en bruker kan bli godkjent i en kjøring og forkastet i neste. Den andre halvparten av de som er logget er med på grunn av slik midlertidig godkjenning. I tillegg til disse blir brukerredigeringer godkjent på grunn av at de er fulgt opp av at andre brukere som selv er godkjent. Ta med at administratorer kan la være å autogodkjenne, at boter ikke godkjennes, at enkelte artikler ikke godkjennes, at enkelte navnerom ikke behandles overhodet, at enkelte brukere er satt til å ikke bli godkjent, osv.
Det som er lagt ut er noen av de som på ett eller annet tidspunkt er godkjent av boten, det vil si som har hatt mer enn 500 gode bidrag, startende fra en gang i vår. Grunnen er at det er kommet en del spørsmål, og de som spør mener seg forulempet fordi de ikke er på lista til boten. Stort sett er dette feil. Hvis du vil vite om du er med så kan du gjøre følgende sjekk; finn ut om du har mer enn 1000 bidrag, eventuelt 1000 bidrag siden du var blokkert, og om du mener det er sannsynlig at du ville blitt stemt frem til administrator. Da er du sannsynligvis på whitelist fordi analysen med stor sikkerhet kan droppes. Hvis du ikke er det så er det fordi jeg ikke har oppdatert lista siden en gang tidlig i sommer.
Finner du at bidragene dine ikke blir godkjent? For å effektivisere og senke lasten på serverene har boten en forsinkelse. Selv med forsinkelse er det ikke alltid at dataene på plass når boten spør, og en del redigeringer vil aldri bli godkjent på grunn av dette. Hvis den ikke klarer å godkjenne av en eller annen grunn vil bidraget aldri bli godkjent av boten, og må håndteres manuelt. Legg til at boten lett ramler av RC-kanalen når det er mye trafikk. Spørsmålet som startet tråden kom mens boten hadde driftsstans, så ikke anta at du er svartelista selv om boten ikke godkjenner deg. Faktisk vet flertallet av disse at de er på blacklist og hvorfor de er det. ;) — Jeblad 23. okt 2007 kl. 22:14 (CEST) (PS:Det er endringer på trappene som får boten til å avstå fra å godkjenne endringer hvis noen annen vandalismebot flagger problemer med en bruker og artikkel)

Temaet er fortsatt ikke hvordan whitelist/blacklist fungerer. ---Fredrifj 25. okt 2007 kl. 14:37 (CEST)

Hei. Jeg er en relativt ny wikipediabruker som i de siste dagene har engasjert meg i presentasjonen av artikklen over. Jeg reagerte innledningvis på at ordet "konspirasjonsteori" ble brukt om alle teorier som går i mot fougnerutvalgets presentasjon av saken. Slik artikkelen presenteres nå representerer ordet "konspirasjonsteori" også Vallas eget syn på saken.

Jeg mener at ordet ikke bør brukes i noen andre artikler enn artikkelen Konspirasjonsteori. Definisjonen av ordet konspirasjonsteori kan forståvidt ligne på det som påstås fra Vallas tilhengere: "[en] bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer". Men her stopper også likheten. Ordet konspirasjonsteori hentyder at innholdet dreier seg om en teori helt uten hold i den virkeligheten de fleste av oss deltar i og en teori der tilhengerne ser bort fra falsifisering som en verdifull metode.

Ordet er svært negativt ladet, og innebærer en nedsettende for-dom (jfr Gadamers forståelse av ordet) om teorien som presenteres. --Peter Kristoffersen 23. okt 2007 kl. 13:52 (CEST)

Ikke skill ut stoff fra biografier uten å ha en svært god grunn. Hvis du mener at artikkelen er en kollektiv sak som gjelder flere personer så er muligens artikkelen LO et bedre sted for stoffet. Hendelser omtales i sammenheng med den, det eller de det gjelder, ikke som frittstående essay. Hvis du ønsker å fjerne et begrep fra artikkelen så bør dette tas opp på diskusjonssiden med artikkelens forfattere. Hvis du mener at begrepet «konspirasjonsteorier» ikke hører hjemme her så kan du starte med ta det opp på diskusjonssiden til Konspirasjonsteorier om 11. september. — Jeblad 23. okt 2007 kl. 15:20 (CEST)
Jeg vil ikke ta stilling til om det er noen gjennomgående tendens i artikkelen Kontroversen rundt Gerd-Liv Valla i 2007, til det har jeg foreløpig lest den for dårlig. Men jeg er enig med Peter K. i to ting. For det første: Ordet «Konspirasjonsteori» er ikke nøytralt i norsk språk i dag. For det andre: Det er et særlig ansvar for wikipedia å bevare hodet, objektiviteten og nøytraliteten i pågående saker som er svært omdiskuterte. Det betyr at alt som skrives skal kunne dokumenteres. Men det betyr også at man skal ivareta en påpasselighet i forhold til relevans, balanse og vekting av synspunkter. Dersom 15 av Vallas kritikere sier noenlunde det samme, så er det verken "nøytralt" eller "balansert" å sitere dem alle.
Og en annen sak: Jeg tror det er hensiktsmessig å beholde biografien og kontroversen i separate artikler, ellers vil resten av hennes biografi og innsats drukne i årets begivenheter. --MHaugen 23. okt 2007 kl. 15:40 (CEST)
Om 20% mener X og 80% mener Y bør vår artikkel bruke 80% av teksten på Y og 20% på X, selvfølgelig så objektivt som mulig. Fra Wikipedia:Objektivitet: Rettferdig vil også si at hver side av en sak får omtale som står i sammenheng med utbredelsen av synet. Et syn som kun en liten minoritet hevder, skal ikke ha like stor omtale som majoritetssynet. ZorroIII 24. okt 2007 kl. 00:09 (CEST)
Det er ikke jeg som har opprettet artikkelen. Jeg bare var sjokkert over at ordet i det hele tatt dukket opp i en Wikipedia-artikkel. Jeg er forøvrig enig i at Wikipedia kanskje ikke bør ha noen egen side om denne saken. Særlig dersom objektivitetskravet ikke er mulig å oppnå. --Peter Kristoffersen 23. okt 2007 kl. 16:42 (CEST)
Sett i en større sammenheng kan uttrykket konspirasjon forsvares. Vallas og Yssens avgang markerer urbaniseringen av samfunnet der det ikke lenger er plass for fagforeninger i sin opprinnelige form. Arbeidsmetodene innad i LO og arbeiderbevegelsen ellers ble også brettet ut av møbelhandleren på Eidsvoll i sin tid. Valla måtte gå fordi hun ikke hadde støtte fra noen, og fordi hun hadde ansvaret for oppsigelser helt opp i sin innerste krets som hun ikke kan gjøre rede for. --SOA 24. okt 2007 kl. 09:06 (CEST)
Her synes jeg du trekker inn perspektiver som ikke er relevante for diskusjonen. Jeg tenker da på "urbaniseringen av samfunnet", og edderkoppsaken. Hvis du skal trekke inn slike aspekter i enhver artikkel (eks. "hest i landbruket er ikke lenger en gangbar metode" -- og må derfor omtales med overskriften --Gammeldagse og håpløst foreldede metoder i landbruket--). Det blir håpløst. --Peter Kristoffersen 24. okt 2007 kl. 13:37 (CEST)
Det er en grunn til at noe sprekker. Når to fronter braker sammen uten å vite at de befinner seg i et minefelt, så finnes det sannsynligvis flere krigere enn Valla og Yssen ute på slagmarken. Edderkoppen har dokumentert flere tricks som er i bruk. --SOA 24. okt 2007 kl. 13:46 (CEST)
Her synes jeg du er lite konkret. Hva mener du med "minefelt" og "krigere på slagmarken"? Slik jeg ser det er det ikke pr i dag en encyklopedis oppgave og trekke inn en sosiologisk diskusjon om de dypereliggende årsakene til denne konflikten (hvis det er det du mener?). Hvilke "tricks" tenker du på? At VG har hatt eminiente kilder i LO - og tydeligvis har visst alt som foregikk? --Peter Kristoffersen 24. okt 2007 kl. 14:40 (CEST)
Referanselisten taler for seg. Uttrykkene i artikkelen er sitater og er kort referert. Med hensyn til å omtale saken i en større sammenheng, så kan jeg ikke se at det skulle være noe i veien for å lenke denne konflikten til andre konflikter i arbeiderbevegelsen og i arbeidslivet. --SOA 24. okt 2007 kl. 16:58 (CEST)
Hva taler referanselisten om? Men jøss, det er greit for meg å lenke konflikten til andre konflikter dersom det skulle være relevant. Snakket vi ikke om begrepet konspirasjonsteori? --Peter Kristoffersen 24. okt 2007 kl. 19:42 (CEST)
I og med at det finnes relativt mye publisert stoff om dette, inkludert Vallas egen bok, og både andre og hun selv bruker begrepet «konspirasjon» [9] [10] [11], så er det nok vanskelig å skrive det ut av sammenhengen. — Jeblad 24. okt 2007 kl. 20:01 (CEST)
Hun bruker ikke selv ordet konspirasjonsteori. I referansene du nevner her er det avisen VG som bruker ordet - og de spiller faktisk en temmelig partisk rolle i denne saken. --Peter Kristoffersen 25. okt 2007 kl. 08:44 (CEST)

Det er minst to parter i denne saken, som i stor grad benytter persokarakteristikk i sine argumentasjoner også i det offentlige rom der også pressen spiller en betydelig rolle. Begrepet konspirasjon blir et mildt uttrykk i denne skittentøyvasken. --SOA 25. okt 2007 kl. 08:51 (CEST)

Det er jeg enig med deg i SOA. Men da må vi se til at ordet ikke utelukkende brukes om Vallas (og de som støtter hennes syns)fremstiling av saken. --Peter Kristoffersen 25. okt 2007 kl. 11:33 (CEST)
Nå har nettop Valla gitt ut en bok, og i tillegg har hun hatt best mulighet av alle til å fremsette sitt syn. Det som var Yssensaken ble likevel ganske fort Vallasaken. Konspirasjon fra Valla og LO sin side mot næringslivet og virtuelle fiender bygget seg opp over tid, slik at vi nå naturlig nok har fått en reaksjon tilbake. Valla har hele tiden hatt og har kanskje fremdeles anledning til å stanse prosessen, men de har valgt å fortsette med sin virksomhet som før og har avslått å komme med en liten unnskyldning. --SOA 25. okt 2007 kl. 12:35 (CEST)

Hmmm... jeg skal prøve å holde meg til å diskutere ordet "konspirasjon". Men, retorisk og hypotetisk: dersom noen hadde beskyldt deg for noe du ikke hadde gjort, hadde du da beklaget og trukket deg fra diskusjonen? Valla slåss for sitt historiske ettermæle, det har hun all rett til. Arne Treholt gjør det samme. Men det er ikke en diskusjon for dette forumet. Jeg håper vi er enige om at ordet konspirasjon er negativt ladet - og at vi bruker det med aller største varsomhet. --Peter Kristoffersen 25. okt 2007 kl. 13:49 (CEST)

Kontroversen er en personalsak der fortrolige opplysninger er overlatt til pressen. At personkarakteristikk og politiske standpunkter blandes inn i debatten omkring en slik sak viser nettop konspirasjon der Valla sitter med ansvaret. --SOA 25. okt 2007 kl. 13:59 (CEST)
Jeg angrer på mitt retorisk-hypotetiske spørsmål. Jeg tar ikke opp den diskusjonen her - men må bare konkludere at du (bruker: SOA) mener at det er greit å omtale Valla's syn som konspirasjon, og av i er uenige. --Peter Kristoffersen 25. okt 2007 kl. 15:52 (CEST)
Takk - endelig - men det er ikke jeg som synes at det er greit! Begge parter beskylder hverandre. --SOA 25. okt 2007 kl. 16:53 (CEST)

Regler for sletting[rediger kilde]

Etter lang erfaring fra slettediskusjonen må jeg si at jeg er meget skeptisk til at administratorer kan slette artikler helt uten å ta den opp på slettediskusjonen. Her mener jeg ikke ren vandalisme. Ser man på slettediskusjonene så oppdager man at en admin sier dette er en klar sletting eller hurtigslett, men en annen admin sier at det en bør beholdes. Reglen om ”fri” sletting av admin er gammel og fra en tid da no.wp var noe helt annet. De tidligere administratorene ble også utnevnt uten valg eller spesielle kriterier, bortsett fra at de hadde skrevet litt. Jeg mener derfor at admin også bør ta opp artikler de mener bør slettes, det er for stor sprik i meningene, samt at de er lite aktive i slettediskusjoner. Siden så få av den utaler seg i slettesaker vet jeg faktisk ikke hva de mener har leksikalsk verdi aller hva som må slettes raskt. --Harry Wad (HTM) 23. okt 2007 kl. 19:25 (CEST)

Finner jeg en artikkel: NN er en gutt(jente) som bor nn og som er søt. Så sletter jeg umiddelbart. Finner jeg en artikkel om et emne som ikke har noe innhold så sletter jeg fordi det er bedre å begynne på nytt. Jeg tror ikke at det er nødvendig å sette dette på slettelisten. --Nina 23. okt 2007 kl. 20:25 (CEST)

Vi har et meget gjennomtenkt system for sletting, utviklet gjennom lang tids praksis, retningslinjer/stilmanualer, presedens og prinsippdiskusjoner innenfor forskjellige temaområder, der hensynet til effektivitet og fornufig bruk av folks tid er avveid mot behovet for diskusjon, og uansett kan en artikkel alltids gjenopprettes. Det er ikke ønskelig å fylle slettesiden med trivielle diskusjoner. Vårt mål er å lage en encyklopedi, ikke ha flere diskusjoner enn vi trenger. Folk blir administratorer først og fremst fordi de har bidratt til leksikonet på en fornuftig måte. Kph 23. okt 2007 kl. 23:06 (CEST)

De nye retningslinjene er fra 10. oktober 2007 og jeg kan ikke se at det har vært diskutert før dette har blitt bestemt. Jeg var av en oppfatning at slike retningslinjer skulle diskuteres, dette er jo grunnleggende regler for Wikipedias oppbygning. Om jeg tar feil så hadde det vært fint med en lenke til hvor dette er diskutert. --Harry Wad (HTM) 24. okt 2007 kl. 00:15 (CEST)
1) Det eksisterer ikke nye retningslinjer fra 10. oktober 2007. 2) Det eksisterer en veiledningsside som gjengir vår eksisterende praksis og viser til de nedskrevne retningslinjene. 3) Det er vår praksis på området som er bestemmende for hvordan vi gjør ting, retningslinjer er bare å feste denne praksisen på papiret og vi har slett ikke skrevet ned alt og kommer heller ikke til å gjøre det, fordi det er helt meningsløst. Praksisen går uansett foran, siden det er originalkilden og fordi den kan utvikle seg mens det nedskrevne kan bli utdatert eller være ufullstendig. 4) Igjen har du startet et munnhuggeri på tinget som ikke har noe formål. Kph 24. okt 2007 kl. 13:12 (CEST)
Kom med noen konkrete eksempler der dette har vært et problem. Her ser det ut til at du (tilsynelatende?) lager et problem ut av ingenting. nsaa 24. okt 2007 kl. 00:21 (CEST)
Normalt sett er jeg av den oppfatningen at retningslinjer/veiledninger blir laget av de som føler for det, dersom folk er enige ser de seg fornøyd med initiativet til den som lagde dette, og dersom de er uenige så innleder man en diskusjon om saken. -- Hans-Petter 24. okt 2007 kl. 00:32 (CEST)
En risiko er følgende scenario: Ny bruker:Snill gjør sitt beste og lager en liten artikkel om NN (1873 -1930) var notabel, med karriere bla bla, og evt. hva som gjorde vedk. kjent. Blir tilført mal:{trenger wikifisering}} men får stå. Noen dager senere er det bruker:slemmen som finner stubben, og reviderer til: «NN lever fortsatt. Han er min venn». Denne risikerer sletting i stedet for tilbakestilling. Det er umulig å reglifisere seg vekk fra slike uhell, men det er noe å huske på og minne seg selv om (jeg foreslår rett som det er hurtigslett, og er ikke alltid like flink til å se på historikken først). For meg er det også en grunn til å lage mitt eget arkiv over blålenker jeg har særskilt interesse av.--Bjørn som tegner 24. okt 2007 kl. 00:49 (CEST)
Sett artikler på overvåking. Klikker du deg inn på overvåkingslista så kan du klikke deg videre for å få opp alle artikler du har på lista. — Jeblad 24. okt 2007 kl. 01:02 (CEST)
Unntatt de som er slettet, mener jeg? (Ikke på grunn av min innskriving, men vandalisme)--Bjørn som tegner 24. okt 2007 kl. 01:07 (CEST) PS. Hver gang jeg synes den er for stor, kutter jeg ut en del, så jeg har glemt mye etterhvert.DS
Scenarioet du beskriver er reelt, Bjørn. Men det eneste som skal til er at man klikker en ekstra gang før man sletter, det klikket går til historikksiden. Som regel har det vært en normal bruker innom og revertert ganske fort uansett. -- Hans-Petter 24. okt 2007 kl. 08:25 (CEST)
Det har skjedd flere ganger at jeg har fjernet {{Hurtigslett}} fra en artikkel og tilbakestilt den til en tidligere versjon i stedet for å slette. Det betyr at brukerne ikke alltid sjekker dette, og da må vi administratorer være påpasselige med å dobbeltsjekke slik at vi ikke sletter gode artikler. - Soulkeeper 24. okt 2007 kl. 12:20 (CEST)
  • Vi har mange eksempler på at artikler som muligens ville blitt hurtigslettet av enkelte administratorer har utviklet seg til helt greie artikler etter en tid på slettesiden. Eksempel: FIRST Lego League var vel egentlig en hurtigslett, men ble grei etter en tid i slettediskusjonen. I den siste tiden har no.wp utviklet seg enormt og vi har utrolig mange flere ekstremt aktive brukere nå enn for et eller to år siden. Det er i dag veldig vanlig at mange brukere gjør en innsats for å styrke svake artikler som kommer på slettesiden. Derfor mener jeg at artikler som har en leksikalsk verdi ikke bør slettes uten at de tas på slettesiden, selv om de er veldig svake og rotete. La oss andre brukere få lov til å redde disse artiklene, en annen bivirkning av dette kan være at de som opprinnelig har skrevet artikkelen ser hvordan det bør gjøres. Deres første artikkel er ikke slettet, men har blitt omgjort til vår standard. Det at vi har gamle og innarbeidet retningslinjer er ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel, for de er gamle og fra en helt annen tid her på no.wp. --Harry Wad (HTM) 24. okt 2007 kl. 19:03 (CEST)
Jeg klarer ikke helt å se hvordan en artikkel som kan karakteriseres som "veldig svak og rotete" kan ha nevneverdig leksikalsk verdi. - Soulkeeper 25. okt 2007 kl. 00:57 (CEST)
Det er nettopp det jeg vil sier, alle ser ikke verdien. Saken eller det som omtales kan ha det, artikler som vi bør ha her inne. Da kan vil en tur på slettesiden ofte være redningen til en slik artikkel. Ser du på den jeg brukte som et eksempel ser du at den var svak og rotete, men den har en leksikalsk verdi. --Harry Wad (HTM) 25. okt 2007 kl. 14:49 (CEST)
Det er to ting som bør avgjøre en slettediskusjon.
  1. Er temaet for artikkelen verd en artikkel.
  2. Er artikkelen en tilstrekkelig god start til at det er verd å ta vare på den eller er det bedre å starte på nytt.
Når du har utført en redningsaksjon på en artikkel, fx. den nevnte som ikke var leksikalsk i utgangspunktet, er det punkt 2 som adresseres. Når det gjelder artikler om en menig kommunestyrerepresentant i en middels stor kommune er det punkt 1 som avgjør saken. Da skal den slettes i henhold til våre stilguider. Det er klart at det i et slikt tilfelle kan vise seg at den menige kommunestyrerepresentanten oppfyller et annet krav gjennom fx. å ha spilt 1 minutt i norsk toppserie i fotball. Slikt må imidlertid fremgå av artikkelen og hvis det ikke gjør det skal den slettes. Å la den som oppretter en slik artikkel få litt tid til å bevise dens eksistensberettigelse er imidlertid greit. En artikkel fx. om en vararepresentant til kommunestyret i Bodø for Høyre, kan imidlertid trygt slettes ganske raskt. Haros 25. okt 2007 kl. 15:26 (CEST)
Njaa, har sett flere ganger at noen av admin sier at dette er en klar sletting men andre mener det motsatte, så ting er vel ikke så klart for alle. Min oppfordring er derfor vær forsiktig med hva som slettes, ta heller en slettediskusjon for ofte enn for sjeldent.--Harry Wad (HTM) 25. okt 2007 kl. 20:34 (CEST)

Vedrørende Varulvs fjerning av nøyaktighetsmerke[rediger kilde]

I artikkelen om Bøkesuden har bruker Orland kommet med flere gode argumenter for at artikkelen ikke er faktisk korrekt og merker artikkelen med mal for manglene nøyaktighet. Denne malen blir så uten videre fjernet av bruker Varulv2468.

Jeg finner dette sterkt kritikkverdig. Bruker Varulv2468 har over tid levert en rekke artikler som gjennomgående har en svært dårlig kvalitet, og han har avvist/unnlatt å forholde seg til flere forslag til hvordan han kan gi konstruktive bidrag til bokmåls/riksmålswikipedia.

Når bruker Varulv2468 nok en gang overkjører forsøk på å følge opp hans redigeringer på en konstruktiv måte, så mener jeg det bør få konsekvenser, da dette undergraver nettstedets kvalitet. Hvordan dette skal løses er usikkert, men enten må Varulv2468s redigeringsiver kanaliseres i en konstruktiv retning, eller han bør blokkeres for en periode inntil han begynner å forholde seg til de regler og de kvalitetskrav vi har. Ulf Larsen 24. okt 2007 kl. 13:12 (CEST)

Dette er noe som hadde hendt i fortiden. Orland`s argumentene nærmest falt bort fordi enhver som tok et kikk på lenkene vil realisert at det er uklarheter omkring Bøkesuden, om det var Øystein Magnussons skip eller Inge Krokryggs skip. Og det hadde blitt ordlagt av Snorre som i samtidssagnene knapt er sterkt kritisert som med de eldre deler av Heimekringla, at det var flåtens største skip- en flåte som representerte de norske stormennene. Det er hvorfor jeg tok bort malen, men enhver som ønsket det kan slettet bort halvparten av artikkelen der det stod om Bøkesuden var Øystein Magnussons skip som kan ha blitt sendt bort som gave til danskene, opplyst av Saxo Grammaticus.

At Ulf tok det opp på nytt er andre gang han rettet et angrep over spørsmål om kvaliteten på artiklene spesielt omkring språk. Det var ikke godt mottatt forrige gang og vet ikke om det vil også ble mottatt her også. Jeg er klar over problemet med språk, og det hadde utvilsomt hendt fadeser. Språket på artiklene er improviserte etterhvert, men ikke mye. Forresten hadde det mellom Orland og meg vært i en dårlig tid med høy stemning. Varulv2468 24. okt 2007 kl. 16:07 (CEST)

Jeg har tatt meg den frihet å redustere artikkelen. Men mine argumentene fremdeles stod ved lag, Bøkesuden kan eller ikke kan være Øystein Magnussons skip, det var et kongeskip som et kongelig prestisjeskip åpenbart var ikke mindre viktige enn de andre og Snorre beskrevet det som det største i den norske flåten. Varulv2468 24. okt 2007 kl. 16:35 (CEST)
Jeg har sett at det er satt mal om nøyaktighet på artikkelen sud også. Men nesten all stoff på artikkelen er kopiert fra lenkene som deretter ble flettet sammen og noe endret slik at malen kan virket noe malplassert. I så fall, er det da verdt debatt om hvordan denne malen skulle brukes. Det er hvorfor jeg tok det fram på Tinget, om det var en del av angrepet eller om Ulf gjorde det rette ved å ta i bruk mal, det om Bøkesuden var en eldre konflikt mellom meg og Orland. Men suden derimot er basert på stoff som knapt har vært noe endret hvis bare for å gjør artikkelen levedyktig med ganske lite tatt fra andre steder. Varulv2468 24. okt 2007 kl. 16:48 (CEST)
Først vil jeg si at jeg ikke har satt meg ordentlig inn i saken. Skyt meg for det, om det er nødvendig. Det høres ut som om det er viktig å påpeke at Wikipedia ikke skal ta stilling til om det er enten det ene eller det andre, vi skal KUN (hverken mer eller mindre) beskrive hva som er opplyst. Dersom de lærde strides om hva som er riktig skal vi kun beskrive hva de forskjellige mener, og hva forskjellige teorier er.
Når det gjelder språk så virker det som et veldig omfintlig tema, det er faktisk viktig med korrekt språk i artiklene. En løsning hadde kanskje vært å sammarbeide med noen som kunne korrekturlese. -- Hans-Petter 24. okt 2007 kl. 16:48 (CEST)
Korrekt språk har jeg etter best evne forsøkt å oppnå og et samarbeid med andre som kunne korrekturlese er ikke enkelt fordi jeg er ikke så involvert med Wikipedia. Artikkelen om Bøkesuden som jeg nå har redustert, gjenga to versjoner- som lenkene hadde vært opphav for, den danske om Øystein Magnussons skip og den norske om Bøkesuden var Øystein Magnussons skip. Skulle det tars med eller ikke? Varulv2468 24. okt 2007 kl. 16:55 (CEST)
I en del tilfeller gjøre det enklere å følge opp artikler om Varulven kan bli litt flinkere til å sette på kilder. Da er det enklere for andre å rette opp språket og fjerne misforståelser. En grei kilde for noen faktasjekker på stoff fra vikingetiden er Idar Linds Norrøn mytologi frå A til Å fra Det Norske Samlaget. Denne er greit tilgjengelig på nettet, om ikke direkte søkbar. Det er mulig å søke i dette nettstedet ved å bruke et søk med en site-spesifikasjon på et overordnet nettsted, for eksempel slik Bøkesuden site:lind.no. Det finnes en interessant oversikt på Ove Långe vikingeship site og på Bøkesuden dukker det opp en lenke til «bjornstad» på «ringnett», kanskje er ikke en ekspert så langt unna. — Jeblad 24. okt 2007 kl. 19:31 (CEST)
Artikkelen er redustert. Dessuten er Snorre Sturlasons Heimkringla lett å få tak på. Men jeg skal sette på kildene litt mer oftere. Jeg har begynte med kopiering i stor grad, men endret dem for å unngå direkte kopi og flettet opplysningene sammen som med sud. Mesteparten av artiklene i den siste måneden er over samme ledd som Sud, derfor er saken noe alvorligere. Varulv2468 24. okt 2007 kl. 19:57 (CEST)
Jeg synes huske noe som var skrevet et eller annet sted om disse skipene med et ekstra hevet dekk som ble brukt som krigsskip, og hvordan de etter hvert ble nedkjempet av tyngre og tregere båter som var høyere og bedre beskyttet. Jeg aner ikke hvor jeg har lest om dette, men jeg antar det må finnes noen referanser til noe slikt ett eller annet sted på nettet. Fra veldig langt bak i de grå så var mye av skriveriene på bakgrunn av tekstlige beskrivelser av hvordan skipene så ut, hvordan de ble nedkjempet og hvorfor de gikk ut av bruk. — Jeblad 24. okt 2007 kl. 22:29 (CEST) (Det står noe på Salten museums side om vikengeskip)
Spørsmålet om «sud» som egen skipstype har jeg drøftet med kolleger i nøkkelstillinger. Notatene ligger på jobben, og jeg skal komme tilbake til saken. Men som et foreløpig apropos: Det er flere kjente skip fra sagatiden som har leddet «Ormen» i navnet, men ingen har hittil i fullt alvor påstått at en orm er en egen skipstype. --MHaugen 24. okt 2007 kl. 22:42 (CEST)
Jeg vet ikke hva kollegaer i nøkkelstillinger er, men jeg tror riktige faginstans er Kulturhistorisk museum (tidligere Oldsakssamlingen). Disse er faginstans for blant annet Vikingskipshuset. Hvis ingen andre føler seg kallet så kan jeg ta en telefon dit i morgen (25. oktober). — Jeblad 24. okt 2007 kl. 23:11 (CEST)
For meg var det Norsk Sjøfartsmuseum - og de tok kontakt videre. Jeg navngir ingen på åpent nett, ettersom jeg ikke har eksplisitt tillatelse til det fra dem. John kan selvsagt ringe hvor han vil og når han vil, men som sagt: jeg har «tatt saken», har drøftet dette med flere personer, og har notater klare til et innspill i saken. --MHaugen 24. okt 2007 kl. 23:18 (CEST)
Et problem er at hvis man sliter med å skrive norsk, hvilket man kan se over, så sliter man også med å lese norsk. Jeg la inn en kort kommentar på diskusjonssiden til artikkel Sud som viser dette problemet. --Finn Bjørklid 24. okt 2007 kl. 23:19 (CEST)
Ser ut som Ulven også er involvert i andre diskusjoner på nettet om vikingskip. Fant at han også debatterer en engelsk artikkel Viking ship 'buried beneath pub' så vedkommende er nok ikke helt uten innsikt. ;) — Jeblad 24. okt 2007 kl. 23:27 (CEST)
Ja han er veldig energisk og opptatt av dette, det er vel ikke der striden er. Saken beror vel mer på unøyaktigheter og dårlig eller få kilder. Man må også forvente seg litt uenighet når man skriver om slike ting som ikke er så bra dokumentert eller definert. --Harry Wad (HTM) 24. okt 2007 kl. 23:39 (CEST)
Kanskje dere burde ta kontakt med Arne R. Hole som skrev «Båter og Kystfolk», der er det klart sagt at sud er en skipstype. Det samme mente Jørn Olav Løset som er den mannen som utarbeidet stoffet om sud som jeg tok over til artikkelen. En lenk akkurat til hans site er på artikkelen. Du kan også spør en her i Wikipedia, Ohlen. Det er han som satte opp det røde lenket. Med det i bakgrunn er det umulig å angripe meg over innholdet i artikkelen, jeg simpelt gjengir det andre med større innsikt hadde sagt. Og dessverre ser det ut st suden i 1200-tallet tilhørt en egne skipstype som ikke kan sammenlignes med andre, ikke heller busse. Det er ikke mulig å være 100 % sikkert om skipstype eller skipsnavn, dessuten har ordet sud en spesiell betydelse. Som tyder på bordkledning, en teknisk beskrivelse av skipets konstruksjon. Det burde man ta opp med forfatteren Claus Kraag. Artikkelen i seg selv er ikke problemet, det er om malen har noe for seg selv. Eldre litteratur tilbake til 1960-årene helt skilt ut sud eller skipene med -suden som en noe særpreget. Varulv2468 25. okt 2007 kl. 00:45 (CEST)
Sett på en referanse, gjerne med {{Kilde bok}}, eventuelt under en overskrift «litteratur». — Jeblad 25. okt 2007 kl. 00:55 (CEST)
Har gjort det. Det om at storskipene skulle ha et ekstra dekk... Det finnes flerdekkede skip i middelalderen av samme størrelse som Krossuden og en kirketegning i Norge har vist et langskip med et stort og bredt halvdekk trolig fra 1200-tallet. Det er spekulasjoner av Roald Morcken om storskipene hadde to dekk, Krossuden har fribord på 9 alen eller over 3 meter mellom sjøen og relingen. Dette kan vi diskutere om i diskusjonssiden av sud så hvorfor ikke flytte dette over der? Varulv2468 25. okt 2007 kl. 01:11 (CEST)
Veldig bra at du er mye flinkere med kilder nå, du har hatt en enorm utvikling den korte tiden her på no.wp. Du er også en av de i toppsjiktet når det gjelder nye artikler. --Harry Wad (HTM) 25. okt 2007 kl. 01:19 (CEST)
Hvis ingen sier imot så er det sikkert greit å flytte tråden. — Jeblad 25. okt 2007 kl. 02:59 (CEST)
Detaljer knyttet til en av artiklene kan gjerne flyttes/kopieres over, men jeg mener hovedtyngden av bidragene gir oss et generelt problem mht kvalitet og derfor bør diskuteres her. Ulf Larsen 25. okt 2007 kl. 04:51 (CEST)

Igjen, her er det to forhold, ett er språket og det andre er innhold. Dersom språket er dårlig, men innholdet bra så skal vi klare å bidra til å rydde i artiklene. Men dersom det underliggende er dårlig, dvs enten ikke kildebasert, eller basert på feil forståelse av kildene, så vil språkvask bare bidra til å pynte noe som ikke har et godt fundament.

Jeg er ingen ekspert på de historiske periodene bruker Varulv2468 skriver om, men i den perioden han har bidratt har jeg blitt mer og mer skeptisk, jeg tror han tildels har en dårlig forståelse av det han leser og således legger mer i kildene enn det er grunnlag for. At han så på tvers av det jeg anser for solid underbygget faglig kritikk fjerner en mal som kan advare leseren om at dette kan være tvilsomt, er ikke konstruktivt.

Så jeg fastholder at enten må Varulv2468s bidragsiver være innenfor en ramme hvor det ikke undergraver nettstedets kvalitet, eller vi bør vurdere å blokkere han for å unnlate å følge opp konstruktiv kritikk fra en av våre engasjerte brukere, nemlig Orland. Ulf Larsen 25. okt 2007 kl. 05:01 (CEST)

Deres argumenter om malen på Bøkesuden er basert på en eldre konflikt, jeg hadde endog sendt advarsel om jeg vil fjerne malen flere dager før. Men malen på sud er på grensen til det uforstående fordi her hadde jeg ikke gjort annet enn å kopiere slik at innholdet med minimal endring ikke er mitt verk. Dessuten er det et godt spørsmål om hvem som kan ta bort maler på artikler, mange ble stående fordi vedkommende som lagde artikkelen er i tvil eller fordi det fort ble glemt. Fordi malen ble gjenopptatt av en andre om Bøkesuden, ble det tatt handling, for det mellom Orland og meg var noe oppstemt. Hvis man skulle blokkere folk som fjerne maler fordi andre ikke sjekket nærmere etter, vil det bare ble mer skade. Jeg nektet å fjerne maler om språk eller innhold, men malen om nøyaktighet er noe nytt for meg. Det beste vil være å lot saken falle bort, som debatten gav inntrykk av er det åpenbart at man er villige til å inngå kompromiss og innledet dialog.
Men malen på sud uroet meg. Ulf, de har ikke presiserte hva feilen er og endog innrømt at de hadde ikke tilstrekkelige kunnskap så hva skulle være begrunnelsen for dette? Med mindre de besittet kunnskap som rettferdiggjør plasseringen av malen, er spørsmålet om sud fremdeles ubesvaret og som opptok flere. Alle artikler har småfeil, vi er tross alt menneskelige- og mitt største feilen er språk og behovet for å unngå direkte kopi. Jeg vil ble opptatt med andre saker og kan ikke bruke mye tid på Wikipedia for øyeblikket. Varulv2468 25. okt 2007 kl. 19:17 (CEST)