Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-19

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Ett lite nybegynnerspørsmål

Hei!

Har akkurat skrevet min første artikkel her om en liten festival som heter Audunbakkenfestivalen.

Det jeg lurer på er om man kan ordne på "søkemotoren" selv? For å forklare litt bedre; Audunbakkenfestivalen blir av mange omtalt bare som Audunbakken. Hvis man da søker på Audunbakken på wikipedia, kommer det ikke opp noenting. Man må altså søke på Audunbakkenfestivalen for å få opp noe. Er dette noe man kan gjøre noe med?

- Magnus -

Da kan man lage en omdirigeringsside slik jeg nå har gjort på Audunbakken. -- Arne81 27. apr 2007 kl. 16:27 (CEST)

(redigeringskonflikt) -Hei og velkommen. Du kan opprette en ny artikkel, med navn Audunbakken, og skrive inn dette: #redirect [[Audunbakkenfestivalen]] , da blir en leser som skriver inn Audunbakken automatisk omdirigert til Audunbakkenfestivalen. Enkelt og greit. Husk og at du kan skrive ~~~~ etter innlegget ditt, så legges det automatisk signatur. Signaturen kan du endre under innstillinger (helt øverst på siden). Sindre Skrede

Hva er forskjellen mellom språkvitenskap og lingvistikk?

Vi har for tiden både kategoriene Språkvitenskap og Lingvistikk. Artikkelen språkvitenskap er en omdirigering til lingvistikk. Er det noen forskjell? Jeg kan ikke komme på noen, utenom at «språkvitenskap» er mer puristisk enn «lingvistikk». Jon Harald Søby 26. apr 2007 kl. 12:09 (CEST)

Er ikke lingvistikk og språkvitenskap det samme da? Det er iallefall ikke så forskjellig at vi trenger to forskjellige kategorier om det. -marius 26. apr 2007 kl. 12:21 (CEST)

Jeg stemmer for sammenslåing. -- Olve Utne 26. apr 2007 kl. 13:56 (CEST)

Jeg mener også de bør slås sammen. Hvilken som velges bør være i tråd med hva hovedartikkelen ligger på; dersom den skal ligge på lingvistikk bør kategorien hete det, og dersom den flyttes til språkvitenskap bør kategorien hete det; det er viktig å være litt konsekvent på slikt. Jeg har når jeg har skrevet grammatiske artikler valgt «puristiske» former, som kjønn i stedet for genus og samsvarsbøyning i stedet for kongruens; jeg tror det er de formene de fleste som leter etter informasjon søker på, da dette er typisk leksestoff for skoleelever, og jeg synes nok språkvitenskap er vel så greit som lingvistikk. Cnyborg 26. apr 2007 kl. 14:38 (CEST)

Enig med d'herrer ovenfor. Jeg klarer ikke se «språkvitenskap» som noen annet enn en oversettelse av «lingvistikk». Vidarfe 28. apr 2007 kl. 04:11 (CEST)

Skittentøy

FYI: Jeg har opprettet Wikipedia:Skittentøy. ZorroIII 27. apr 2007 kl. 13:49 (CEST)

Hvorfor fjerna du også det punktet som het Metningspunkt? det var da ellers saklig, greit og av offentlig intresse? --Ekko 27. apr 2007 kl. 14:34 (CEST)

Jeg støtter oppryddingen. — Jeblad 27. apr 2007 kl. 14:44 (CEST)

Greit nok. Men er det ikke slik at alt man skriver på Wikipedia er liksom offentlig? Skjønner ikke vitsen med å gjemme det bort. Hva er da vitsen med å skrive det? Er dette riktig Wikipedia-ånd? Her har en admin trukket seg og det blir gjemt bort? Marcus 27. apr 2007 kl. 15:38 (CEST)

Det var da en merkelig måte å arkivere på, kunne ikke unngå å skrive over for å gi svar. Anders --84.49.146.204 27. apr 2007 kl. 16:13 (CEST)

Jeg synes det var helt greit. Tinget ble uholdbart svært og disse debattene blir fort omfattende. Merk at engelske Wikipedia har delt sitt Ting i fire tematikker. Det er altså ikke nødvendigvis snakk om å gjemme det bort og det fortsatt liksom offentlig. Som utblåsning og frustrasjon er det ikke uviktig, men har, i min mening, dog mindre offentlig interesse. Det er med andre ord god Wikipedia-ånd. --Finn Bjørklid 27. apr 2007 kl. 16:26 (CEST)

OK. Ettersom noen etter to dager synes debatten bør gå i arkivet under det nøytrale (men dog så opplysende om opphavsmannen!) navnet «Skittentøy», svarer jeg på Ulfs spørsmål på brukersida hans. --Ekko 27. apr 2007 kl. 19:57 (CEST)

Debatten utartet seg til å bli skittkasting mellom personer, delvis om ting som har skjedd andre steder enn her. Debatten handlet mer og mer om å finne feil hos motparten, ikke veien videre. Vi er her for å lage et oppslagsverk, ikke slenge beskyldninger fram og tilbake. Debatten ligger nå i historikken på Wikipedia:Skittentøy og vil således ikke være direkte søkbar via Wikipedia. Forøvrig har jeg ikke tatt stilling til hvem av debattantene som har rett. ZorroIII 27. apr 2007 kl. 23:25 (CEST)

Jeg er/var ikke ute etter noen ny skittentøyrunde, samme hva ZorroIII og andre tror, men når en bruker slenger påstander som en annen føler seg truffet av, har vedkommende rett til å imøtegå disse påstandene, særlig når de har vert reist før. Det stemmer at denne diskusjonen startet et annet sted, men dagens rykteflomm startet her på Tinget, da bør dagens rykteflom også stoppes på Tinget, ikke fryses fast og gjemmes. Jeg skulle gi meg da Olve informerte det ikke var meg han hadde hatt i tankene, men fikk ikke svart han eller ettergitt ønsket hans om å moderere innlegget mitt ettersom jobben er blokkert. Før jeg kom hjem hadde ZorroIII alt flyttet diskusjonen. Dessverre prøver Zorro nå å sette munnbind på meg uten at jeg får svart hverken Olve eller Nina. Det jeg skrev er nemlig blitt nullstilt og fjernet og deretter er "debatten" låst. Var det noen som sa debatt?? God Wikipedia-ånd??? Jaja, vasken har dere ihvertfall hengt opp, men historikken lyver ikke. Anders84.49.146.204 28. apr 2007 kl. 01:12 (CEST)

Ta diskusjoner om uenigheter på nynorsk på den wikien og ikke her. — Jeblad 28. apr 2007 kl. 02:23 (CEST)

Jeblad, dette er ikke en diskusjon om uenigheter, den har vi faktisk hatt. Hvorfor prøver du å spore av? Det er heller ikke god skikk. Anders84.49.146.204 28. apr 2007 kl. 02:52 (CEST)

Det er ikke god ånd forstyrre Wikipedia med stadig kjekling. Den debatten som har gått her de siste dagene har sikkert vært nødvendig, men arbeidet med å utvikle Wikipedia stopper opp for mange brukere, inklusiv meg selv, og det kan vi ikke la skje i det uendelige. Hvis du har en sak du vil fremme mot enkeltpersoner, ta det opp med den enkelte på egnet sted og la oss andre få fortsette å jobbe med Wikipedia. --Finn Bjørklid 28. apr 2007 kl. 02:59 (CEST)

Hadde ZorroIII latt vær å drive sensur, å slette andres innlegg kaller jeg sensur, hadde dette mest sannsynlig vært over før kvelden, en oppgjort og glemt døgnflue, hva som har skjedd her de andre dagene kan du ikke laste meg for, det er lov å forsvare seg der det er reist tiltale. Det var Olve som bakte andre personer inn i hans avgangstale. Det reagerte jeg på fordi jeg følte meg truffet av hans hemmelighets kremmeri, dette har vi så gjort opp i (antar jeg) nå på samme dag, men det får vi så ikke lov til? En oppgjort liten utblåsing blir rullet tilbake og låst, så det dermed skal se ut som det fremdeles er en konflikt? Om det virkelig er så at jeblad og Finn Bjørklid synes det er ille at man reagerer på det, så får de selv stå for det. Ingen hindrer dem i lage artikler istedet for å kverulere. Anders 84.49.146.204 28. apr 2007 kl. 03:39 (CEST)

For å presisere, det er ikke utblåsingen som ble rullet tilbake. Det var tilbakemeldingen av at jeg anså saken som ut av verden, som ble tilbakestilt av ZorroIII og så låst for å gi et feil inntrykk av at det fremdeles var en uoppgjort konflikt.Anders84.49.146.204 28. apr 2007 kl. 13:49 (CEST)

Anders har faktisk et viktig poeng her: Les nøye nederste del av denne historikken og sammenlign med den «offisielt arkiverte» versjonen, så ser dere at Anders faktisk prøvde å trekke sitt hovedinnlegg da han så at dette var basert på en misforståelse. Jeg vil på det sterkeste oppfordre ZorroIII eller andre til å lagre den versjon som Anders ønsker å lagre — eller ideelt en versjon der Anders og jeg begge får trekke våre innlegg i den sammenhengen, ettersom mitt svar der var basert på innlegget som Anders trakk. Det koster så lite å utvise rimelig skjønn her. -- Olve Utne 28. apr 2007 kl. 13:53 (CEST)

Kan dere ta denne diskusjonen på diskusjonssiden? — Jeblad 28. apr 2007 kl. 14:10 (CEST)

Det er i grunnen ikke noe å diskutere, annet enn å være rimelig og etterkomme Anders’ ønske. Olve Utne 28. apr 2007 kl. 14:20 (CEST)

Stemmer. Anders 84.49.146.204 28. apr 2007 kl. 14:41 (CEST)

Oppdeling av Tinget

I lys av det som har kommet frem her begynner jeg å bli for en inndeling av Tinget, noe ala det Hr. Bjørklid nevner om engelskspråklig wiki i noen innlegg over. Jeg synes det blir for mye å holde oversikt over når alle diskusjoner, enten vesentlige eller uvesentlige, går på samme side. Jeg tror en inndeling av Tinget vil gjøre det lettere å skille mellom kunngjøringer, generelle spørsmål og holde oversikten over samt fremme endringer av ny/gammel politikk, avstemninger, retningslinjer og andre tekniske spørsmål knyttet til prosjektet. Mvh Beagle84 28. apr 2007 kl. 04:03 (CEST)

Jeg tror en oppdeling i noen tematiske sider, og med en felles oversiktsside, vil kunne fungere. — Jeblad 28. apr 2007 kl. 11:31 (CEST)

Ja. Ikke så mange deler. En for politikk/retningslinjer, en for kunngjøringer, en der man kan få hjelp, en generell? Må alltid ha en generell slik at det som ikke passer inn noen andre steder, passer inn der =P Er det ikke sånn? Marcus 28. apr 2007 kl. 12:48 (CEST)

Støtter forslaget til Jeblad. Vennlig hilsen --Jarvin 28. apr 2007 kl. 12:51 (CEST)

Så på dette tidligere, og fant ut at det er to metoder som kan redusere størrelsen på Timget. Det ene er å gjøre hver oppføring mer kompakt, det andre er å flytte en del stoff ut til egne sider. Det er fordeler og ulemper med begge metoder. Hvis vi bare korter ned på tiden før noe går til arkivering vil vi få en stadig diskusjon om hvorfor noe er arkivert, og som andre mener burde vært diskutert ytterligere. — Jeblad 28. apr 2007 kl. 13:09 (CEST)

Har dere alstå hatt problemer før ved at diskusjoner blir låst og innlegg sensurert/slettet før en halv dag har gått?Anders84.49.146.204 28. apr 2007 kl. 13:52 (CEST)

Vi har hatt diskusjoner om løsninger for å holde Tinget under 100K. — Jeblad 28. apr 2007 kl. 14:06 (CEST)

Jeg ser for meg at det opprettes egne seksjoner for: Administratorer - Regler generelt og regler for utnevnelse. Dette ser ut til å være en evigvarende debatt. En seksjon for Kategorier. Slik at man lett kan finne ut hva man har blitt enige om tidligere. En egen seksjon for bilder og billedbruk. Også en evigvarende debatt. Lenker til disse seksjoner bør ligge på toppen lett synlig. Vennlig hilsen --Jarvin 28. apr 2007 kl. 14:26 (CEST)

Er ikke enig der Jarvin. Men jeg lurer på en ting: Tar all grafikken og bildene og de greiene øverst mye plass? Marcus 28. apr 2007 kl. 16:24 (CEST)

Samer og jøder

Gjør et forsøk på å oppsummere litt her (har telt til 10 000 nå):

• I diskusjonen Kategorisering av personer etter religion var det en del støtte for bruk av kategori:jøder som folkegruppekategori adskilt fra kategori:jødedom som handler om religionen jødedom.
• Kategori:jøder ble hurtigslettet uten debatt på Slettesiden eller Tinget og uten forutgående slettemerking for noen dager siden. (Jeg vil derimot påpeke (som jeg har fått påpekt) at det IKKE var Ctande som utførte selve denne slettingen, han gjorde bare mye av arbeidet med fjerning av kategorisering fra artikler.)
• Undertegnede gjenopprettet denne siden prosedyren for sletting ikke hadde blitt fulgt og temaet ikke tilstrekkelig debattert.
• Kategori:Samer er ett av eksemplene på kategorier som er parallelle med denne kategorien. Denne kategorien er verken slettemerket eller slettet.

Argumenter som har blitt ført for å slette kategori:jøder (faktarettelser, motargumenter eller annen uenighet er lagt til som underpunkt) er:

1. Vi kategoriserer ikke etter etnisitet.
   • Dette stemmer ikke i praksis, se for eksempel kategori:samer og kategori:indianere.
2. Jøder er det samme som tilhengere av jødisk religion, akkurat som kristne er tilhengere av kristen religion og muslimer er tilhengere av islam.
   • Dette stemmer ikke. Prøv å søke på jøder og jødedom, så ser du at dette er to ulike artikler med ganske ulikt innhold. Søk så på muslimer og kristne. Hvor havner du da?
3. Om vi har kategorien «jøder», så vil denne være en magnet for antisemitter og kategorien vil dermed bli misbrukt. Det vil være vanskelig å følge med hvor disse setter inn «kategori:jøder» nederst i artikkelen.
   • Kategorien som den er blitt foreslått brukt vil ha strenge retningslinjer for hva som står i toppkategorien kategori:jøder. Ingen enkeltpersoner vil kunne kategoriseres direkte der (noe som allerede skulle ødelegge mye av moroa til antisemittene). Enkeltpersoner vil kun tillates plassert i spesifikke underkategorier (etter underetnisitet som sefardisk/askenasisk/mizrahisk) eller fagområde/yrkesgruppe (rabbinere, musikere, forfattere osv.).
   • En trenger bare å følge med i kategorien for å se hvilke sider som havner der, så dette er et problem det er mye lettere å holde under kontroll en hva som skrives utenom kategoriseringen. Denne kategorien kan faktisk til og med hjelpe oss til å finne hærverk.
   • Skal vi la oss diktere av frykten for antisemitter når vi bestemmer hva som skal med i et leksikon i den grad at dette hensynet blir viktigere enn faglig integritet?

Av stemmene på diskusjonssiden går det frem at det er flere etablerte brukere (Jeblad, Jon Harald Søby, MHaugen, Eirik, Svart) som allerede har stemt seg mot sletting av kategori:jøder, og disse baserer seg såvidt jeg kan bedømme på vektige argumenter.

Derimot ser ut til at det er konsensus om at en denne kategorien i den grad den skal finnes bør være ryddig, ha regulert og noe begrenset bruk og forbeholdes jøder som folkegruppe med sine undergrupperinger.

Den konsensus som Ctande hevder å ha basert seg på ser dermed ikke ut til å eksistere i en slik grad at det er anledning til å åpne for sletting i følge gjeldende politikk som beskrevet på Wikipedia:Sletting:

“For sletting av sider det kan være tvil om bør det i regelen kreves konsensus; hvis minst én etablert bruker har alvorlige innvendinger mot skal man være noe forsiktig med å slette, hvis flere uttaler seg mot sletting og presenterer vektige argumenter bør artikkelen i regelen beholdes.”

Jeg tror det vil være relativt bred enighet om at kategori:tyske jøder osv. kan slettes. Derimot kan f.eks. gjerne de ulike etniske undergrupper (først og fremst sefardim, askenasim, mizrahim) inngå i overkategorien Jøder.

Et alternativ som bør vurderes er om bestemt form (kategori:jødene) ville høres mer akseptabelt ut for de som er skeptiske til kategori:jøder.

Kan dette være et utganspunkt for å diskutere videre i ordnede former? :) ? Olve Utne 27. apr 2007 kl. 03:30 (CEST)

Jeg ser ikke behovet for å kategorisere mennesker så detaljert etter etnisitet. Blir de lett opp på denne måten? Neppe. Dersom de er betydningsfulle innen kulturen finnes det andre måter å inkludere de i kategoritreet på. Btd 27. apr 2007 kl. 03:53 (CEST)

I tilfellet askenasisk/sefardisk, så er det her snakk om helt ulike tradisjonelle dagligspråk, ulike musikktradisjoner (om enn med en del fellestrekk), ulike litteraturer osv. Og vi snakker her om en samlet befolkning på størrelse med Skandinavia. Innenfor mitt fagområde etnomusikk er det for eksempel svært aktuelt å lete opp bl.a. personer og kulturelle fenomener på denne måten, for å svare på dine spørsmål. Litt av nøkkelen til svaret ligger i at dette ikke er personkategorier, men folkegruppekategorier.

En kunne tenke seg å konsentrere seg bare om toppkategorien. Men da får en to problemer:

1. Dette kategorinavnet oppleves av varierende grunner ubehagelig for en del mennesker, og det er derfor lurt å minimere direkte bruk av det.
2. Som i forbindelse med kategori:samer, er kulturforskjellene mellom gruppene tildels markerte. I forbindelse med samer er totalbefolkningen mindre enn Islands befolkning, så underdeling er mindre hensiktsmessig. I forbindelse med jødiske grupper er som sagt totalbefolkningen på størrelse med hele Skandinavia, og en underdeling er dermed mer naturlig også av praktiske årsaker.

Det er absolutt ikke aktuelt å «tvangsmerke» nålevende personer som ikke er offentlig kjent som jøder og for relevant kulturell aktivitet o.a. gjennom bruk av denne kategorien med sine underkategorier.

Det kan tenkes at denne kulturbaserte snarere enn utelukkende individbaserte kategoritypen kunne forstås mer tydelig om en skiftet navn til den bestemte formen kategori:jødene. -- Olve Utne 27. apr 2007 kl. 04:38 (CEST)

At det ikke er behov for denne type kategorier er en ting, en annen er at det kan argumenteres for at det er ulovlig i følge personregisterloven: "Uten at det er nødvendig, må det ikke registreres opplysninger om rase, eller politisk eller religiøs oppfatning". Det kan diskuteres hvorvidt Wikipedia i et rettslig perspektiv er et "personregister", og jeg er klar over det sies kategorien skal ha "strenge retningslinjer". Hvorvidt dette holder ved en eventuell prøving, offisiell eller uoffisiell, er jeg usikker på.

For meg, og mange andre vil jeg tro, framstår likevel denne typen kategorisering som både mot lovens intensjon og usmakelig. Det er ikke uten grunn at man allerede rett etter krigen sluttet å registrere etnisitet f.eks i norske folketellinger, lenge før personregisterloven var påtenkt. Den samme tankegangen er tidligere fulgt på bokmålswikipedia da man vedtok at det ikke kan kategoriseres på politisk mening (tidligere Kategori:NS-medlemmer), bare på offisiell politisk delaktelse (Kategori:NS-politikere) Personlig er jeg sterkt imot bruk av kategorier som jøder, samer, osv.LassiS 27. apr 2007 kl. 08:11 (CEST)

Wikipedia er et prosjekt under Wikimedia, som er registrert i Florida. — Jeblad 27. apr 2007 kl. 08:17 (CEST)

Norske borgere og/eller personer som oppholder seg i Norge svarer uansett for norsk lov. Overføring av personopplysninger til utlandet er et helt spesielt vepsebol som er regulert ved lov, men som det finnes liten rettslig praksis på. Hvorvidt det bør være en oppgave for Wikipedia å teste grenser her, er en diskusjon jeg ikke har forutsetning for å delta i. LassiS 27. apr 2007 kl. 09:19 (CEST)

Norske borgere svarer for norsk lov og enhver som legger ut noe her er selv ansvarlig. Samtidig er det en av våre retningslinjer at vi ikke publiserer originalt stoff, alt her kan altså finnes i bøker, aviser, tidsskrift, radiopptak osv. Om det så ikke gjør så er det bare å merke det med at kildeangivelse trengs og/eller slette det. Jeg har derfor vanskelig for å se at det er mot personregisterloven. Hvorvidt det er leksikalsk interessant er en annen sak. Jeg synes spesielt enwiki har en tendens til å overdrive bruken av kategorier og håper ikke det samme utvikler seg her. Ulf Larsen 27. apr 2007 kl. 10:26 (CEST)

Ikke meningen å piske en død hest, men det viktig å være klar over at kilden til opplysningene er uvedkommende for personregisterloven. Poenget er om opplysingene er "lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte person kan finnes igjen". LassiS 27. apr 2007 kl. 15:09 (CEST)

Det er flere spørsmål her:

1. Faller folkegruppen jøder, definert ved den utenomreligiøse kultur, inn under «politisk eller religiøs oppfatning»? Denne kategorien vil per definisjon ikke gå på politisk eller religiøs oppfatning i større grad enn kategorien nordmenn gjør det. Ved å kategorisere noen som nordmann impliserer man med i overkant av 90% sannsynlighet at vedkommende person er medlem av den evangelisk-lutherske kirke eller et nærbeslektet kristent trossamfunn. Ved å kategorisere en person som jøde finner man et lignende forhold, men ingen absolutt ingen politisk eller religiøs entydighet. (Sammenlign Moses Maimonides, Baruch Spinoza, Karl Marx, Anne Frank, Israel Shamir, Mordecai Kaplan, Ofra Haza, Shimon Peres og Vladimir Ashkenazy. Har disse felles politisk syn? Felles religiøst syn?)
2. Faller folkegruppen jøder, definert ved den utenomreligiøse kultur, inn under «rase»? Hvis vi skal gå ut fra en dfinisjon av rase som noe målbart av f.eks. typen «hudfarge», «ansiktsform», «kroppsbygning» eller lignende, så er svaret et klart «nei» — det finnes nordeuropeiske jøder med skandinavisk utseende, søreuropeiske jøder med søreuropeisk utseende, levantinske jøder med levantinsk utseende, kinesiske jøder med kinesisk utseende, meksikansk-indianske jøder med meksikansk-indiansk utseende, afrikanske jøder med afrikansk utseende. De såkalte rasetrekk har faktisk ikke noe med saken å gjøre. Derimot finnes det sterke kulturelle fellestrekk (språk, matkultur, folkeminne, kunst osv.), og det er disse trekkene som gjør at folkegruppen jøder er encyklopedisk interessant — på linje med folkegruppen(e) samer, folkegruppen polakker, folkegruppen portugisere, folkegruppen(e) inuitter, folkegruppen russere osv.
3. Vil kategoriseringen av ikke-nålevende personer falle inn under personvernbestemmelsene? Det vil jeg vel ikke tro, og det ville vel være urimelig. Noen andre som vet mer om dette?
4. Vil kategoriseringen av nålevende personer falle inn under personvernbestemmelsen? Ja, om ikke informasjonen allerede er offentlig tilgjengelig. Men det vil, som Ulf Larsen påpeker, stride mot Wikipedias grunnprinsipper å gjøre «original research» her. Det er også slik at en må kunne oppgi skjellig grunn for å bruke denne kategorien. VEd tilfeller der informasjonen er 1) offentlig tilgjengelig og 2) dokumentert vesentlig for vedkommendes virke og/eller berømthet kan jeg ikke se at dette skulle utgjøre noe problem.

-- Olve Utne 27. apr 2007 kl. 15:13 (CEST)

Det bør vel forøvrig forutsettes at det IKKE bør være adgang til å plassere noen enkeltperson direkte i toppkategorien kategori:jøder. -- Olve Utne 27. apr 2007 kl. 15:44 (CEST)

Premissene i denne gjennomgangen var litt ufullstendige. Det som står ramset opp som sensitivte opplysninger i personopplysningsloven er «rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning» (samt andre ting som ikke er relevante her. Det går altså ikke bare på rase eller religion, men også etnisitet. Det er like relevant i forhold til Kategori:Samer; både fra jødisk og samisk hold har det vært reaksjoner på registrering av etnisitet (se f.eks. denne siden, spesielt avsnitt 15.3.3). Cnyborg 27. apr 2007 kl. 16:26 (CEST)

Det blir litt forskjellig, ja. Men det er like fullt et hovedpoeng her at ingen taler for noen type systematisk manntallsskrivning her. Selvfølgelig skal vi ikke kategorisere den tilfeldige privatpersonen «*Alexander Fredriksen» (*) fiktivt navn) som rommanisæl. Derimot er det vel ikke noe sensitivt i å kategorisere en profilert musiker som Laila Yrvum innenfor rommanifolket (jeg sier ikke at vi trenger å opprette den kategorien her) eller Anne Frank og Cissy Klein i en underkategori under jøder? -- Olve Utne 27. apr 2007 kl. 16:50 (CEST)

Jeg tror nok at de av oss som har levd en stund, ofte har «fått inn med morsmelken» noe om at visse ting skal ikke nevnes, og det ligger under her. Jeg vil si det slik, at med den sosiale arven vi har, bør der tungtveiende faglige grunner til før vi bruker etiketter som kan falle uheldig ut. Olve har presentert sine behov ut fra forskningsmessig uangripelige argumenter. Det leser jeg som at han ber om kategorier som gjør det lett for andre med samme interesse. Det kan være OK, men vi bør ikke glemme at WP leses og brukes av andre. «Kategori:avdøde» kan forsvares, men «nålevende» blir for vanskelig - der får det holde med at det nevnes i teksten i den grad det er relevant (Rabbinere f.eks.). Selv om vi satser på en høy faglig standard, ser jeg at vi kan sette grenser. (Jeg importerer mange artikler fra engelsk, og sletter med god samvittighet inntil 60% av alle cat'ene deres.)--Bjørn som tegner 27. apr 2007 kl. 15:48 (CEST)

Enig i mye her — inkludert at kategoriskogen på en:wp er litt i heftigste laget noen ganger OG at diskresjonsbehovet bør veie mye sterkere i forbindelse med nålevende personer. Men: En del av oss andre som også har levd en stund (kanskje ikke fullt så lenge, men betraktelig mer enn f.eks. 16 eller 25) ser også at den mer åpne og integrerte politikken i Italia viste seg minst like effektiv som den mer forsiktige jeg-ikke-vite-politikken for å berge minoritetene da katastrofen kom. Og vi ser også at uvitenhet forårsaket av kanskje noe overdreven diskresjon (jeg snakker her om storsamfunnet, ikke i og for seg om Wikipedia) kan føre mange engstelige tanker og unødvendig fremmedfrykt med seg... -- Olve Utne 27. apr 2007 kl. 16:50 (CEST)

Min gode veninne, poeten Johanna Schwartz, var jøde, det var hun ikke i tvil om. Hun kom fra Østerrike, hun skreiv på svensk, og hun var i hvert fall de siste åra av sitt liv norsk statsborger. Religiøst var hun ivrig troende katolikk. En av de få gangene (kanskje den eneste jeg veit om?) da hun var årntlig sint på meg, var da hun sa til meg at hun mente at himmelen var et sted der det ikke var motsigelser. Jeg kom i skade for å svare at det syns jeg lød forferdelig kjedelig, og da ville jeg heller til helvete.

Nå er Johanna død, og å si hva døde folk hadde ment er alltid dristig. Men jeg er faktisk sikker på at når noen skriver den Wikipediaartikkelen hun ærlig og redelig fortjener (for hun var en virkelig god dikter!) så ville hun ment at hun bl.a. skulle kategoriseres som jøde. Hun sympatiserte med palestinerne og var mot Israels politikk. Hun var altså ikke jødisk av religion. Men hun hadde en jødisk familiebakgrunn og med den, en masse jødisk kultur, og den var hun veldig stolt av. Hun identifiserte seg også veldig sterkt med jødenes holochaust.

Jeg skjønner ikke HVORFOR folk som Johanna ikke skal få ha kategorien jøder, mennesker med jødisk bakgrunn, hva det nå skal kalles, på Wikipedia? Ei sak er å bruke kategorier som "jødesvin" eller å si at Louis Armstrong hører til kategorien "nig...". Ei anna sak er å si at Johanna var jøde, som ikke er noen skam, men noe hun var stolt av, og at Louis, som Paul Robeson og Malcolm X, var afro-amerikanere, ei anna gruppe folk er stolte av å tilhøre?

Med beste hexer Tronogrim 30. apr 2007 kl. 23:43 (CEST)

Treff i Stavanger

Vi møtes utenfor inngangen til denne.

Foto: «Dundak»

Lørdag 28. april kl. 12.00 blir det et uformelt treff for wikipedianere i Stavanger. Vi treffes utenfor inngangen til Stavanger domkirke og finner et sted til å slå oss ned på. Siden jeg selv ikke er bevandret i hvilke steder som kan være aktuelle her, mottas gode forslag med takk. Det hadde også vært greit å se hvem som er interesserte. Shauni 9. apr 2007 kl. 18:59 (CEST)

Kan jeg komme? Alexanderkg 9. apr 2007 kl. 23:35 (CEST)

Du er da en særdeles aktiv skribent her inne Alexander. Da må du selvfølgelig ha lov til å komme. Vennlig hilsen --Jarvin 9. apr 2007 kl. 23:46 (CEST)

Jeg skal til Stavanger den dagen og vil gjerne treffe så mange som mulig --Nina 9. apr 2007 kl. 23:45 (CEST)

Skal dere treffes på en kafé eller noe? Alexanderkg 11. apr 2007 kl. 22:05 (CEST)

Treffsted foran Domkirkens hovedinngang så får lokalkjente ha en plan for et kjekt sted --Nina 11. apr 2007 kl. 22:08 (CEST)

Lokalkjente: Hva med Tante Molla Café i Stavanger? Eller Coffee Shop (eller hva den heter) på Sølvberget? Alexanderkg 12. apr 2007 kl. 15:12 (CEST)

Jeg må dessverre melde frabud pga bortreising. Alexanderkg 19. apr 2007 kl. 15:01 (CEST)

Jeg håper mange er ved Stavanger Domkirke på lørdag 12.00 --Nina 26. apr 2007 kl. 23:44 (CEST)

Hvordan gikk det? Alexanderkg 29. apr 2007 kl. 21:35 (CEST)

Det ble en veldig hyggelig prat med Shauni, men det hadde selvfølgelig vært kjekt om flere hadde dukket opp. --Nina 1. mai 2007 kl. 12:15 (CEST)

Tidligere administratorer

Flyttet til: Wikipedia-diskusjon:Administratorer

_{Falsk signatur laget for arkiveringsgrunner: 1. mai 2007 kl. 01:01 (CEST)}

Administratorerkrav og nominasjoner

Flyttet til: Wikipedia-diskusjon:Administratorer

_{Falsk signatur laget for arkiveringsgrunner: 1. mai 2007 kl. 01:01 (CEST)}

Yezidismen

jeg har lagt inn endel oppdateringer, bl.a. når det gjelder de såkalte hellige skriftene til yezidiene, på bokmålsversjonen. kanskje noen som er stødigere i nynorsk enn jeg bør se på varianten her:yezidismen--Vindheim 30. apr 2007 kl. 07:10 (CEST)

Aldri hørt om yezidismen før, jeg. Er det mulig at den ofte sammenfaller med islam (med vestlige øyne)? Erik 30. apr 2007 kl. 19:52 (CEST)

Tja, de er jo ikke så mange i forhold til muslimene, og heller ikke i forhold til den kurdiske befolkningen som helhet. En minoritet i en minoritet. Forøvrig ble 23 yezidier i forrige uke massakrert sør for Mosul, antakelig av sunni-muslimske ekstremister. --Vindheim 30. apr 2007 kl. 21:23 (CEST)

Spennende artikkel, og representerer det som gjør Wikipedia interessant. --Finn Bjørklid 1. mai 2007 kl. 09:39 (CEST)

110 000

Politikeren Ram Chandra Poudel fra Nepal ble emne for vår artikkel nr 110 000. Gratulerer. Haros 1. mai 2007 kl. 01:55 (CEST)

Vi har nå 45 212 registrerte brukernavn. Haros 1. mai 2007 kl. 02:03 (CEST)

Hojhojhoj! FALSK BESKJEDENHET hindrer meg fra å nevne hvem som skreiv artikkelen om visestatsministeren i Nepal! Men ettersom det ikke er BARE han som har skrivi alle de 110 000 artiklene, GRATULERER ALLE SAMMEN! Tronogrim 1. mai 2007 kl. 02:13 (CEST)

Og til Tron og ALLE ANDRE PROLETARER som skriver artikler her: GRATULERER MED DAGEN!!! FinnR 1. mai 2007 kl. 02:21 (CEST)

Enda ett skritt i riktig retning! Mvh Snoddy (D B) 1. mai 2007 kl. 09:34 (CEST)

Krav til musikkgrupper

I det siste har det blitt stadig vanligere å laste opp musikk til nettsteder, hvoretter distribusjonen spres til flere nettsteder og fora. Dette gjør at det blir vanskelig å følge med på hva som er tilstrekkelig berømt til enhver tid. Jeg foreslår at vi i samråd med noen slike nettsteder kommer frem til tall for hvor mange nedlastinger det skal være før vi vurderer artisten som aktuell for en oppføring. For øyeblikket er det to store norske nettsteder; Uhørt.no og NRK Urørt. Mitt forslag er at vi aksepterer totaltall fra disse stedene som kriterium på lik linje med ordinære plateutgivelser, det vil si at vi slår sammen tallene på nettstedene og setter en bør-grense på 1000. Hvis nettstedet kun har nedlasting av enkeltlåter så gir ikke dette en 1-til-1 mot en typisk publisert ugivelse på vinyl eller CD, men da en publisering på fysisk medium også kan være en singel så kan bør-kravet på Wikipedia:Stilmanual/Band tolkes som 1000 singler solgt. Det betyr at 1000 verifiserte nedlastinger for en artist vil bli et naturlig krav.

Et eksempel på problematikken er An10 Boyband som nå er diskutert for sletting, de har en udokumentert EP og 365 nedlastinger på NRK Urørt. Et annet eksempel er bVg med 3563 nedlastinger på Uhort.no i april, 3889 i mars, 2651 i februar og 2235 i januar. En total på 12338 nedlastinger i 2007 er imponerende.

Såvidt jeg kan se så mangler NRK Urørt gode oversikter over nedlastinger knyttet til en artist, derimot har de statistikk på låter knyttet til artistene slik som Katzenjammer. Vi kan eventuelt rette en forespørsel til dem om de kan lage bedre statistikk.

Uhort har månedslister, men det som hadde gjort det enklere for oss var om vi hadde totaltall.

Månedslister for Uhørt.no

• Lista for januar
• Lista for februar
• Lista for mars
• Lista for april

Skal vi akseptere tall fra disse aktørene på lik linje med ordinære publikasjoner? — Jeblad 1. mai 2007 kl. 14:44 (CEST)

Er det noe kvalitetskontroll for å hindre manipulering? Btd 1. mai 2007 kl. 16:29 (CEST)

De har vel det samme problemet som finnes for opplagstall for vanlige utgivelser, hvor demoer gis bort i stort antall. — Jeblad 1. mai 2007 kl. 16:42 (CEST)

Jeg har alltid tolket stilmanualen Wikipedia:Stilmanual/Band «Forutsetning for en oppføring er at bandet har minst en offentlig tilgjengelig publikasjon i form av en LP, CD, DVD eller lignende medium» dette som album slik som kan få oppføring på albumlistene rundt omkring i verden (sikkert mange forskjellige krav til hva som kan legges inn i det). Hadde stilmanualen ment singel og/eller EP hadde dette vært nevnt konkret. nsaa 1. mai 2007 kl. 21:50 (CEST)

Den nevner ikke disse fordi forfatteren ikke anså det som nødvendig, da produksjonskostnaden er såvidt høy for disse. Det som ble diskutert var såvidt jeg husker antall fysiske publiseringer. Vi diskuterte også problemene med fildeling og hva vi skulle gjøre når dette tok av i lovlige former. Problemet har også blitt diskutert tidligere med Uhort.no. — Jeblad 1. mai 2007 kl. 22:30 (CEST)

Diskusjon:Liste over verdens mest befolkede byer

Se Diskusjon:Liste over verdens mest befolkede byer. Er våre tall fortsatt riktige? Er enwiki oppdatert med nye tall, eller har vi bevisst valgt andre tall enn enwiki? Ssu 17. apr 2007 kl. 20:14 (CEST)

Den norske versjonens tall for Tokyo avviker med nesten 30 millioner innbyggere fra den engelske versjonen. Det kan jo neppe være riktig! Alexanderkg 17. apr 2007 kl. 20:44 (CEST)

Kanskje vi har bykommuner mens FN lister byregioner? Vi må uansett velge en og gjøre det klart i artikkelen. Btd 17. apr 2007 kl. 21:45 (CEST)

Noen som kjenner Jørstad elv-sabotasjen? er ikke samsvar mellom no: og en: der (jfr. tyskere/normenn) Mvh Røed (d · en) 22. apr 2007 kl. 18:26 (CEST)

Det er jo spørsmål om hvor tallene kommer fra. En liste over verdens største byer - uten at man gjør rede for kildegrunnlaget er om ikke verdiløs - så bortimot det. Engelsk W. bygger på statistikk fra FN. Originaltallene må være tilgjengelig et sted på en eller annen FN-organisasjons hjemmesider. Her er det opplagt at man forholder seg til såkalte storbyregioner. Vi bør finne fram til den samme kilden som engelsk W. og gjengi de samme tallene, og et sted bør det gjøres rede for kilden. krg 2. mai 2007 kl. 21:41 (CEST)

Lenken nederst på en: går hit, denne er søkbar (velg land, klikk City population og legg inn år 2005). Dette er FNs tall, de burde jo være å stole på... :-) Ssu 2. mai 2007 kl. 21:48 (CEST)

Skipsnavn

Etter hvert har det blitt skrevet en rekke artikler om skip og fartøy (Kategori:Skip). Et særegent problem for disse artiklene er at skipene døpes og gjendøpes en rekke ganger ettersom de skifter eier. Det er mulig jeg har oversett et tidligere ordskifte om samme dilemma, men jeg ønsker gjerne å oppdateres på hvilke retningslinjer som skal følges når artikler om skip forfattes: Er det skipets opprinnelige navn som skal benyttes eller dets nåværende? Et godt eksempel er Wiki-stubben om Color Lines tidligere skip MS Skagen: Dette skipet ble etter sjøsettingen gitt navnet MS Borgen. Etter at det ble overtatt av Color Line i 1990 ble det snart omdøpt til MS Skagen mens skipet i dag seiler under navnet Sherazad. Hvilket navn er mest korrekt å benytte i leksikonet? Bruker:Hovde 25. apr 2007 kl. 00:28 (CEST)

Jeg vil tro at det skipet heter i dag er det som er riktig. Vibeke 25. apr 2007 kl. 00:35 (CEST)

Ikke nødvendigvis, det navnet som den er mest kjent under (sekundeært har hatt lengst) bør brukes. Pol III heter f.eks i dag Arnøytrans, men jeg tviler på at så mange kjenner den under dette navnet. Mvh Røed (d · en) 25. apr 2007 kl. 00:37 (CEST)

Her ville jeg brukt det som er mest kjent i Norge som hovedartikkel, men nevnt alle de andre navnene i artikkelen, også ha omdirigering fra alle navnene.--Harry Wad (HTM) 25. apr 2007 kl. 00:41 (CEST)

En annen ting med skipsnavn. Det er flere av oss som har diskutert skipsnavn på marinefartøyer, se Diskusjon:Den Kongelige Norske Marines skip og min egen diskusjonsside, Brukerdiskusjon:SinWin, og øverst på siden Den Kongelige Norske Marines skip. Vi har kommet frem til at sider om skip legges ut som '''[[«skipsnavn» (skipstype) (årstall sjøsatt/satt inn i tjeneste i marinen-årstall hugget opp/solgt)]]''', altså f.eks. «Nordstjernen» (korvett) (1844-1858). Dette selvsagt med redirects fra f.eks. Nordstjernen (skip) eller lignende, og med pekersider på siden «Skipsnavn» (skip), dersom navnet er flertydig, se for eksempel «Nordstjernen» (skip).

Hvorfor? For det første fordi skipsnavn ikke alltid er entydige. Navnene på skipene i den norske marinen har for eksempel ofte lange tradisjoner, det har vært opptil tre skip som har hett Sleipner, og det har for eksempel vært to Nordkapp-klasser, begge kystvaktskip. For det andre kan det godt bygges et skip i morgen med et navn som kun innehas av ett skip i dag - da er det lettere å kunne opprette en ny artikkel enn å måtte flytte siden, redigere masse linker og så videre.
Jeg redigerer eksisterende sider fra tid til annen, og flytter dem til andre sider med navn som linken nevnt over. En viktig ting med dette er at KNM ikke ble brukt før i 1946, men skip brukt etter dette får selvsagt navn KNM «Skipsnavn» (skipstype) (årstall) - for fregatter etc. går det selvsagt an å bruke (F300) (F301) og så videre - poenget er å prøve å standardisere litt, slik at man slipper et virvar av forskjellige sider og sidenavn. Sindre Skrede 25. apr 2007 kl. 15:04 (CEST)

I tillegg til skipet MS «Skagen» som nevnes innledningsvis, finnes det vel minst to andre skip med samme navn som har gått i trafikk mellom Norge og Danmark (DS Skagen og MF Skagen og vært drevet av KDS, (senere overtatt av FOL/CL). Som SinWin nevner har vi liknende utfordringer med orlogsfartøy og også med hurtigruteskip gjennom tidene. Årstall knyttet til artiklenes tittel kombinert med pekersider synes uunngåelige for å få et slags system på dette flytende stoffet på norsk w. 91 25. apr 2007 kl. 22:19 (CEST)

«Nornen» har for eksempel vært navnet på en kanonjolle, en korvett, en kystvaktfartøy-klasse, et kystvaktfartøy, og er i dag navnet på enda en kystvaktfartøy-klasse og enda et kystvaktskip. En skal jammen ha hodet med seg når man skriver om disse tingene! Et system med årstall er derfor tvingende nødvendig. Sindre Skrede 27. apr 2007 kl. 16:48 (CEST)

Jeg har forsøkt å omdirigere noen av de øvrige skipsnavnene på kjente Color Line-ferger slik at de alle peker til hovedartikkelen. I den sammenhengen ønsker jeg å lufte noen spørsmål. Med utgangspunkt i det samme eksempelet som er benyttet ovenfor, MS Skagen, har jeg laget omdirigeringssider for f.eks. MS Borgen og Color Line Transporter slik at begge nå peker til MS Skagen. Er det da korrekt å legge inn link i hovedartikkelen - som dermed kun peker tilbake til samme artikkel (slik det er gjort for Color Line Transporter), eller skal det ikke legges inn link, slik tilfellet er for MS Borgen?. På omdirigeringssiden for Color Line Transporter har jeg også lagt inn kategori, slik at skipsnavnet kommer fram i Kategorien Color Line. Er dette riktig framgangsmåte? Hvis ikke, sletter jeg det umiddelbart. Bruker:Hovde 2. mai 2007 kl. 16:27 (CEST)

Lenker til samme artikkel er uheldig og unødvendig. Jeg synes også dagens navn godt kan stå uthevet i starten av artikkelen. Btd 2. mai 2007 kl. 16:52 (CEST)

Eugene Ejike Obiora

Jeg har nettopp opprettet en artikkel om Eugene Ejike Obiora (med en god del kilder, forsøkt å holdt POV). Saken er blitt aktuell på nytt. Hvordan går man frem for å nominere den til "aktuelt" boksen? Egner den seg der? Jan@brogger.no 1. mai 2007 kl. 01:30 (CEST)

Personlig synes jeg ikke denne artikkelen er aktuell. Ellers har den for mange antydninger og for lite fakta. Btd 1. mai 2007 kl. 03:00 (CEST)

Aktuell er den jo, men wikipedia skal jo heller ikke være noe "sensasjonsorgan". Forøvrig mener jeg at Eugene's ulykksalige endeligt er tragisk, og historien hans, med hans helt annerledes bakgrunn og frustrasjoner, burde vært gjenstand for kritisk journalistikk. (Men «Den fjerde statsmakt» fungerer visst ikke slik den skal i dette landet - Kritikk av politiet og rettsvesenet er nok ikke "politisk korrekt".)... --Friman 1. mai 2007 kl. 04:44 (CEST)

Nei, den er ikke aktuell, langt fra omtalt i stor nok grad til plass i aktuelt-boksen. Resten av innlegget ditt har ingenting her å gjøre. Btd 1. mai 2007 kl. 05:14 (CEST)

Aktualitetsboksen bør kun brukes for de sakene som er er aktuelle og i nyhetsbildet en tid. — Jeblad 1. mai 2007 kl. 06:05 (CEST)

Vel jeg kan ikke helt skjønne at ikke saken er aktuell. Hvor ofte blir det reist sak i rettsvesenet for å få forhåndsstoppet ytringer i form av bøker eller musikk? Det var et betydelig engasjement fra den fjerde statsmakt, LO og det sivile samfunn (fakkeltog o.l.). Men jeg kan vel være enig i at den ikke er aktuell nok til til å være på Aktuelt-siden. Det var derfor jeg spurte. Saken har mange antydninger - fordi det ikke er mulig å gjøre annet enn antydninger. Formuleringene ligner på de som avisene har. Jeg har gjort noen små grammatikalske endringer for å redusere antallet "skal ha"-formuleringer. Sammenlign forøvrig saken med en tilfeldig sak fra Siste endringer-siden, f.eks. Mike Riley. Denne saken må vel være mere relevant enn en fotballdommer!? Jan@brogger.no 1. mai 2007 kl. 08:57 (CEST)

Den er mer aktuell enn alle våre fotballartikler, men fotballartiklene veies mot andre sportsartikler i en aktualitetsseksjon. En slik sak som denne veies mot andre nyhetssaker. — Jeblad 1. mai 2007 kl. 13:45 (CEST)

Ref. denne meldingen i Aftenposten [1], har fjernet henvisningen til nevnte blogg og har semilåst artikkelen for sikkerhets skyld. Ulf Larsen 2. mai 2007 kl. 22:33 (CEST)

Galleri

Det er lagt til et galleri av bilder fra den gamle og flotte bydelen Moholmen i artikkelen Mo i Rana. Hyggelig det, men jeg har ett problem. Ingen av bildene er synlig for meg. Jeg må eventuelt inn i kildekoden og finne billedreferansene, lime disse inn i en annen artikkel for å se bildene. Det er opplagt at funksjonen «gallery» ikke fungerer etter hensikten, det jeg ser er en tabell med blanke celler, og da kan man spørre seg om vi i det hele tatt bør bruke denne funksjonen hvis noen av brukerne (les meg) ikke ser noe som helst? --Finn Bjørklid 1. mai 2007 kl. 19:24 (CEST)

Hm, jeg er også Opera-bruker, og ser alt (i hvert fall på denne sida). --Ekko 1. mai 2007 kl. 20:04 (CEST)

Jeg ser det hele helt greit i Firefox. La imidlertid inn en <br /> for å sikre at ikke det første galleriet overlapper bildet like over. Det gjorde det hos meg. Haros 1. mai 2007 kl. 20:14 (CEST)

Siste versjon av Firefox er de helt greit i, og i MSIE versjon 6 er det og bra. Jeg har XP pro. Ulf Larsen 1. mai 2007 kl. 20:25 (CEST)

Reklameblokkeringa under AntiSpam i Norton Internet Security tar ofte galleribildene. --Jorunn 1. mai 2007 kl. 21:42 (CEST)

Norten igjen! (uttales på samme måte som når Seinfeld sier Newman) Er det mulig å sette en nettadresse opp som unntak? --Finn Bjørklid 2. mai 2007 kl. 11:15 (CEST)