Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-04

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Dokumentarer (TV) som kilder?

Enkelt og greit: hvordan oppgir man TV-dokumentarer som kilder i en artikkel? - Jetro 9. jan 2007 kl. 23:02 (CET)

Det finnes sikkert formater som er "korrekte", men et alminnelig godt råd er å skrive i vanlig norsk det du vet. Eksempel: Andreas Lunnan har laget et halvtimes portrettprogram om Bjørken; programmet ble sendt på NRK oktober 2001. Du kan selvsagt forsøke å imitere en registerinnførsel, men da får du fort problem med å skape deg et format og rekkefølge på opplysningene: Lunnan, Andreas. Portrett av Asmund Bjørken. NRK; okt 2001.
Så mitt råd er: bruk hue, bruk norsk. Skriv det du vet. --MHaugen 10. jan 2007 kl. 22:38 (CET)

Tar det til meg. For å utdype litt så gjelder dette en dokumentar om Dr. No, som jeg synes kunne være nyttig å oppgi som kilde. Og det er jo alltid flere mennesker bak en film, så jeg lurte litt på hvem som burde bli kreditert i en kort referanse. Regissøren, kanskje. - Jetro 11. jan 2007 kl. 15:57 (CET)

Tradisjonelt kjenner vi jo programlederen bedre enn regissøren i tv-produksjoner, men samme regel en gang til. Skriv det i vanlig norsk, som i dette eksempelet: Gustav Vasas dokumentar om Dr. No fra 1974, med hertuginnen av York som programleder, ble vist på T2 Zebra i oktober 2006. --MHaugen 11. jan 2007 kl. 22:51 (CET)

Ok. I dette eksempelet er det ingen programleder, men én forteller(stemme) og intervju med masse mennesker. Da blir det vel riktig å bruke ham som en slags programleder. Legger til kilden snart når jeg får fatt i DVD-en igjen. - Jetro 12. jan 2007 kl. 08:27 (CET)

Hvordan fange opp band som ikke har platekontrakt?

Vi har fått stilmanualer for band, men de muligheter et band har for å bli kjent er i ferd med å endres og plateutgivelser er ikke den eneste muligheten. Jeg kom over denne artikkelen som er et tankekors: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/11/488564.html Hvordan skal vi kunne fange opp dette? --Nina 11. jan 2007 kl. 16:43 (CET)

Salgstall vil i stadig større grad også ta med salg på nettsider og for nedlasting til mobiler og andre enheter. Jeg tror det vil dukke opp egne brokers som kun formidler slike kjøp, og disse vil rapportere salgstall til VG-lista og andre. — Jeblad 12. jan 2007 kl. 02:28 (CET)

Tallene i parantes på overvåkningslisten

Hva betyr tallene som kommer i parantes bak artikkelnavnet i overvåkningslisten? Eksempel: 13:50 Amerikas forente stater (diff; hist) . . (+20) .

Noen ganger er disse tallene negative, og de svarer ikke til linjer lagt til eller fjernet, eller noe annet logisk, så vidt jeg kan se. Hva betyr disse, altså.Thwalle 12. jan 2007 kl. 23:17 (CET)

Antall tegn netto lagt til eller fjernet. --Chrmb 12. jan 2007 kl. 23:30 (CET)

Vedlikehold av danske kommuner

Fra 1. januar har Danmark ny regionsinndeling, hvor man har gått vekk fra den tidligere inndeling med amter, og hvor en rekke kommuner har blitt slått sammen. Dette medfører at nær sagt samtlige kommune-artikler bør revideres. Dette som en påskyndelse til at flest mulig deltar i revisjonen av artiklene. Er det forresten mulig å automatisere noe av denne prosessen ved hjelp av en bot? --Lipothymia 13. jan 2007 kl. 04:16 (CET)

Hmm, egentlig bør det settes opp en prosjektside, også kan brukere som er intersert i å utføre manuelt lett, men repetativt arbeid hjelpe til. Jeg vet at jeg vil hjelpe til, hvis jeg får tid. Ljalvik 13. jan 2007 kl. 04:19 (CET)

En problemstilling det bla. bør tas stilling til, er om hvorvidt man skal ta vare på den gamle malen som den er, og lage en helt ny en for den nye kommunalstrukturen, eller lage en helt ny mal. Ser at danskene har tatt i bruk en helt ny mal. Dette gjør det nok enklere å ta vare på den nå historiske kommunestrukturen - enkelte kommuner har nå gått over i historien ved sammenslåing til større enheter, hvor det dels er tatt i bruk navnet på den største delen av kommunen, i andre tilfeller har man opprettet et helt nytt kommunenavn. --Lipothymia 13. jan 2007 kl. 04:37 (CET)

Ukens dugnad: Malaysia

Til orientering: ukens dugnad er for kommende uke artikkelen om landet Malaysia. --Lipothymia 13. jan 2007 kl. 12:34 (CET)

Administratornominasjoner

Jeg foreslår at vi tar nominasjon 4 ganger i året, med første nominasjonsrunde i slutten av februar og med avstemming i første uka av mars. Deretter mai med avstemming i første uka av juni, august med avstemming i første uka av september, november med avstemming i første uka av desember. Det bør være klart i februar hvor mange vi trenger og dette bør postes før noen foreslår seg selv eller andre. Ved behov kan det foretas nominasjoner og avstemminer utenfor disse rundene hvis noen har særskilte behov. Avstemmingene må være noe flyttbare for å unngå ferieavvikling, eventuelt kan vi justere antallet avstemminger. — Jeblad 7. jan 2007 kl. 21:53 (CET)

Jeg synes det høres ut som en god ordning. Ljalvik 7. jan 2007 kl. 21:56 (CET)

Skriv det opp, og merk med under utvikling. Jeg synes uansett at det ikke var en så verst ide. Marcus 8. jan 2007 kl. 08:55 (CET)

Selv om det ikke er kommet så mange kommentarer på at dette var en god ide, så vil jeg ta det som et tegn på at det heller ikke er noen som tenker at det var en helt idiotisk ide, og at ideen er noe vi kan prøve å gjennomføre. -- Atluxity 14. jan 2007 kl. 17:30 (CET)

En forespørsel på Wikipedia-diskusjon:Administratorer#Endring av nominasjonsstandarder ga en del synpunkter fra de som er imot. 213.187.175.58 14. jan 2007 kl. 17:44 (CET)

Liste over Tusenårssteder

Lagde en liste over tusenårssteder basert på et arbeid av Helga for å se hvor responsiv sorteringen er og om den kan brukes på store tabeller. Tabellen er på 434 rader. Når sorteringen endres så vil det ta såpass lang tid å resortere at en merker det selv på ganske raske maskiner. Legg også merke til at æ, ø og å sorteres feil. — Jeblad 12. jan 2007 kl. 02:22 (CET)

• Den funksjonen har vært der lenge, vel? En link til mer info?
• Hva betyr tusenårssteder?
• Kanskje et poeng å ha litt forklarende tekst i innledningen? :) Marcus 12. jan 2007 kl. 15:17 (CET)

Noen svar

• Sorterbare lister kom for ett par uker siden og ble annonsert på Wikipedia:Signpost
• Tusenårssteder er steder som skal være minner om siste tusenårsskifte og er statlig støttet
• Det er en test på sorteringen og det er ikke lagt arbeid i det utover dette

— Jeblad 12. jan 2007 kl. 15:57 (CET)

Jeg er veldig interessert i at vi tar i bruk sorterbare tabeller i flere sammenhenger; f.eks. er bibliografier på forfatterbiografier interessante å kunne velge om man vil sortere kronologisk (standard) eller alfabetisk (kjekt når man skal finne en spesiell boktittel). Det er jo en nokså liten endring som skal til for å gå over fra vanlig tabell til sorterbar. Men det melder seg et par spørsmål:

1) Skal vi prøve å fastlegge en standard for hvor lange lister vi kan gjøre sorterbare uten at det blir for tregt. Fordelen ved å gjøre det er at ikke folk med treg maskin/nettforbindelse får kastet blår i øynene; bakdelen er at for mange er lister på størrelse med testlisten du la inn helt greie å sortere (forsinkelsen hos meg var på rundt ett sekund, og det er det verdt å vente).

2) Finnes det noen mulighet i overskuelig fremtid til å få den sorterbar på æøå, og hvis ikke, bør vi begrense bruken til lister som ikke har sorteringskriterier som begynner på disse bokstavene (det er mindre problematisk med æøå inne i ord, så lenge ikke listen er veldig lang; da vil det bare bli et hakk eller to for langt opp eller ned). Cnyborg 12. jan 2007 kl. 18:35 (CET)

Det er en feil i koden som gjør store tabeller treige. Dette lar seg antakeligvis fikse. Problemet med æ, ø og å er knyttet til et problem med lokalisering hvor koden i dag er overforenklet. 85.166.6.58 13. jan 2007 kl. 01:51 (CET)

Tregheten tror jeg uansett ikke er kritisk. De fleste er vant til å måtte vente litt når de utfører en slik handling på nettet. Sorteringen er verre, men den hindrer oss ikke i å ta ibruk tabelltypen på en del tabeller allerede nå, ettersom æøå ikke er et problem i mange tabeller som omhandler ikke-skandinaviske temaer. Det var en ting til jeg kom på: Er bruken av slike tabeller tungt for serverne, slik at det er et ønske om å begrense bruken av dem, eller er det fritt frem å bruke dem på alle steder hvor det kan være en mulig gevinst ved å lage sorterbar tabell? Cnyborg 13. jan 2007 kl. 02:03 (CET)

Æ, ø og å sorteres, de plasseres bare ikke korrekt slik sorteringen er definert i norsk locale. For å se hvordan dette kan falle ut så se hvordan Liste over norske malere sorteres. For serverene representerer ikke dette noen last da all sortering skjer på brukerens egen maskin. Lista over malere viser tydelig hvor tung sorteringen er, og på en typisk maskin vil du i Firefox få gjentatte spørsmål om du vil la javascipt fortsette å kjøre da browseren tror et scrip har hengt seg. — Jeblad 13. jan 2007 kl. 03:46 (CET)

PC'en min begynner å bli noen år gammel, med i Opera tok det mindre enn tre sekunder å sortere listen over malere. Det er klart at den på et vis sorterer æøå, men er det noen muligheter for å få en fiks? Andre språk har også alfabetiseringsproblemer, som spansk med ll som regnes som en bokstav, de andre skandinaviske språkene og slaviske språk, og antagelig er deres brukere også interessert i å få løsninger som gir lokal tilpasning av alfabetiseringen. Cnyborg 13. jan 2007 kl. 13:53 (CET)

Jeg har sett på hvordan den sorteringen gjøres, og det må være mulig å redusere tiden. Selve sorteringsalgoritmen er sikkert god nok (O(n*log(n))), men den feilen som Jeblad nevner er at innerst gjøres en operasjon som er for tung. Den ble for listen av malere utført over 200 000 ganger (hvilket utgjorde 80% av tiden), og det må gå an å redusere det til en gang for hver av de 1440 malerne. Det betyr ikke at det vil bli en gevinst på hele denne delen, fordi noe annet vil komme til for et antall operasjoner. Men jeg har god tro på at det bør være mulig å redusere tiden med 50-70 %.

Nå er dette en svært stor tabell, så selv uten forbedringer ser jeg ingen problemer med å bruke sorterbare tabeller. Haros 14. jan 2007 kl. 21:37 (CET)

Kriterier for inkludering av artikler

Vi får stadig flere biografiske artikler om forskere, og for ordens skyld kan det være greit å ha noen grunnleggende kriterier å gå etter: Wikipedia:Biografiske artikler om forskere – kom gjerne med innspill og forbedringer/utvidelser.

Det samme kan være fornuftig å gjøre innen andre områder hvor det vil komme diskusjoner stadig oftere, f.eks. ungdomspolitikere, eller egentlig politikere i det hele tatt. Jeg foreslo i sin tid at alle som er folkevalgte i prinsippet kan omtales, og vi har fulgt denne praksisen en stund, men jeg lurer på om vi bør stramme litt inn. F.eks. kunne vi for Norges vedkommende bestemme at folkevalgte til parlament eller i kommuner med mer enn 100 000 innbyggere kan få artikkel, det samme kan alle ordførere og fylkesordførere, og alle regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere ansatt av SMK. Kph 14. jan 2007 kl. 02:58 (CET)

Røed har startet et prosjekt Wikipedia:Underprosjekter/Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007/Notabilitet. mali 14. jan 2007 kl. 12:29 (CET)

Forskere har ikke generelt doktorgrad, og svært mange publiserer ikke arbeid i vanlige kanaler. Mange av de som påstås å være forskere vil jeg heller plassere i kategorien gründere. Forøvrig er grensegangen for når en passerer over til å bli en forsker svært diffus og jeg vet ikke om det finnes noen entydig definisjon av begrepet. Det eneste jeg kan si med sikekrhet er at det ikke følger stillingsbeskrivelser! — Jeblad 14. jan 2007 kl. 13:14 (CET)

Fra Helse og omsorgs departementet - "Forsker er ingen beskyttet tittel i Norge, heller ikke medisinsk eller helsefaglig forsker. Kvalitetskravene til forskere er uoversiktlige og uklare (se tabell 25.1). Forskjellige og mer eller mindre eksplisitte kvalifikasjonskrav følger av enkelte lover og forskrifter, samt internasjonale reguleringer." [1]. Jeg synes likevel vi skal avgrense forskerbetegnelsen til de som har formell forskerkompetanse. --Svart 14. jan 2007 kl. 13:31 (CET)

Forsker er her brukt som en generisk betegnelse på personer som på grunn av forskningen sin får artikkel i Wikipedia. De kan selvsagt ha forskjellige stillingsbetegnelser. Professorer og førsteamanuenser faller innenfor dette. NB: Jeg skrev ikke at vi krever at de skal ha doktorgrad, bare at de skal være førstestillingskompetente. Man kan godt bli førstestillingskompetent uten å ha doktorgrad rent formelt, gjennom publisering. Disse kravene gjelder bare personer som får artikkel på grunn av sin forskervirksomhet. Som kjent finnes det en rekke andre grunner til at personer kan få artikler. Kph 14. jan 2007 kl. 17:26 (CET)

Hva er kravene til å være førstestillingskompetent? --Svart 14. jan 2007 kl. 18:34 (CET)

Listen skal ikke legges alt for høyt. Eksempelvis er det kun 12 norske forskere som nevnes på HighlyCited. På den annen side er det en rekke forskere som har gjort interessante oppdagelser under arbeidet med en doktorgrad - altså før alle formalia er på plass. Vær romslig, Norge er et lite land. 91 14. jan 2007 kl. 18:45 (CET)

Notabilitet

Finnes det en definisjon her et sted på begrepet notabilitet, sånn som det brukes her på bokmålswikipediaen? Jeg har en følelse av at dere legger noe litt annet i det enn den vanlige norske ordboksdefinisjonen (høytstående, kjent, berømt). Er det kanskje noe litt mer i retning av det engelske notable: (bl.a) worthy of notice, conspicious? --Ekko 14. jan 2007 kl. 12:46 (CET)

Vi bruker det vel i betydningen "wikipedia-verdig", og når det gjelder enkelte ting er det veldig vanskelig å sette noen klare grenser, mens på f.eks band (der har vi hatt et VELDIG trykk av band som ble opprettet i 2006-2007 og er VELDIG seriøse) har vi satt en slags grense på at de må ha utgitt en plate eller tilsvarende. Etter hvert får man en følelse av hva som er notabelt nok, men det er kanskje litt rart å se det bli diskutert når man ikke har den følelsen. -- Atluxity 14. jan 2007 kl. 13:18 (CET)

Merkelig feil i diff-visningen

I følgende diff i artikkelen om terma synes det som et helt avsnitt blir fjernet. Går man videre fram til nåværende versjon blir ikke dette avsnittet satt tilbake. Likevel er avsnittet intakt i nåværende versjon av artikkelen. Hva kan dette skyldes? __meco 7. jan 2007 kl. 09:48 (CET)

Dette var underlig. Jeg ser ingen slettede endringer heller, så dette må som du sier være en bug (eller feature:). - Soulkeeper 8. jan 2007 kl. 10:38 (CET)

Om man går inn på diff-en nå, så ser det ikke ut som om avsnittet er fjernet. Midlertidig ustabilitet? -- Atluxity 15. jan 2007 kl. 13:10 (CET)

Brukerbokser

{{Wikipedia-brukere Brann-supporter}}, {{FN-brukere}}, {{Underprosjekt Simpsons}}, {{IE-wikipedianere}} ({tl|Esperanzabruker}} og {{Bruker kristen}} er alle brukerbokser av forskjellige slag, i Mai 2006 ble det bestemt at partier og religion skulle holdes utenfor dette systemet for å unngå engelske tilstander. Det ble da sagt at kun (generelle) interesseområder burde ha bokser. Hva er holdningen nå, og skal de overnevnte da slettes? Mvh Røed (d · en) 11. jan 2007 kl. 18:07 (CET)

Jeg går inn for at de boksene slettes. Vil folk fortelle om seg selv trenger de ikke bruke malsystemet. Kph 11. jan 2007 kl. 18:25 (CET)

Godt dere reagerer, sjekk den uhemmede veksten som har funnet sted på en:. Greit å begrense dette. C 11. jan 2007 kl. 18:30 (CET)

Slike bør slettes eller flyttes til brukernavnerommet. Brukerbokser kan godt ligge på {{Bruker:Eivindghoel/Wikipedia-brukere Brann-supporter}} osv. Kjetil r 11. jan 2007 kl. 18:32 (CET)

Det virker for meg helt unødvendig å ha slike maler, spesielt de som dreier seg om politikk, religion og seksuell legning. På noen prosjekter er det store mengder av slike, og det har vært en rekke konflikter knyttet til dem. Ikke minst er det slik at endel føler at det er nærmest obligatorisk å bruke dem når de først finnes, og derfor legger dem på selv om de egentlig ikke ønsker det (dette gjelder kanskje spesielt de som tilhører minoritetsgrupper, som føler at de svikter hvis de ikke flagger sin tilhørighet), eller rett og slett lar være å registrere seg. Man står helt fritt til å fortelle at man er en kristen, homofil Venstrevelger eller muslimsk heterofil Arbeiderpartivelger på sin brukerside, men det kan man gjøre i tekst, i stedet for at det lages en systematisk ordning for slik flagging av tilhørighet. Min holdning er:

• Brukermaler for religiøs eller politisk tilhørighet samt seksuell legning tillates ikke. Dette kan skrives inn på brukersiden, og dersom man føler sterkt for det kan man lage en layout på brukersiden som ligner en mal, men som ikke er lagret på separat side. Dette vil blant annet hindre systematisering av tilhørighet ved at man kategoriserer eller ser på «lenker hit» hvem som bruker malen.
• Trivielle ting som hvilket fotballag man holder med, om man samler på frimerker o.l. kan lages som mal, men i brukernavnerommet som underside hos den som lager malen. Andre vil da lett kunne legge den inn. Slike maler skal ikke ha kategori, men kan ha lenke til «lenker hit» for malsiden.
• Brukerinteresser som kan ha betydning for Wikipedia er tillatt, f.eks. fag/emner man jobber med eller er spesielt interessert i. Det samme gjelder Babel-malene og maler om bosted/fødested (sistnevnte er praktisk dersom man trenger kontakt med noen i et visst område).
• Underprosjekter som har et visst antall deltagere, f.eks. over fem, kan opprette brukermal som legges som underside på prosjektsiden, uten kategori i malen (det kan i malen legges inn lenke til «Lenker hit» for malsiden). Cnyborg 11. jan 2007 kl. 19:04 (CET)

Dette virker vel gjennomtenkt og som en fornuftig politikk på dette området. Jeg gir det min støtte. Haros 11. jan 2007 kl. 19:12 (CET)

Støttes. Kjetil r 11. jan 2007 kl. 19:32 (CET)

Støttes. For øvrig må jeg påpeke at det ikke var jeg som opprettet Simpsons-malen … Marcus 11. jan 2007 kl. 20:20 (CET)

Støttes. For øvrig må jeg påpeke at det heller ikke var jeg som opprettet Simpsons-malen … mali 11. jan 2007 kl. 20:23 (CET)

Støttes. Heller ikke jeg har opprettet Simpsons-malen … — Jeblad 11. jan 2007 kl. 20:33 (CET)

Støttes, men jeg har ikke opprettet mali Noorse 11. jan 2007 kl. 20:49 (CET)

Støttes. Et meget godt og gjennomtenkt innlegg fra Cnyborg. Jeg hadde egentlig tenkt å argumentere for en enda mer restriktiv politikk, men etter å ha lest innlegget to ganger ble jeg helt overbevist. Jeg har heller ikke opprettet maller. Eller, forresten jo, det har jeg. - Soulkeeper 11. jan 2007 kl. 22:23 (CET)

Stöttes. --Jóna Þórunn 11. jan 2007 kl. 22:26 (CET)

Støtes. Det var en gang en stor maler... -- Atluxity 11. jan 2007 kl. 22:49 (CET)

Støttes, jeg blir stadig avledet av utallige maler på engelsk brukerside slik at jeg nærmest glemmer hvorfor gikk dit for å spørre om. Ser egentlig ikke behovet for det her. --Finn Bjørklid 12. jan 2007 kl. 00:44 (CET)

Støttes. Jeg har ikke tenkt noe særlig på dette, og har egentlig ikke noen sterke meninger om det. Jeg har visst vært sløv og ikke fulgt med på engelsk Wikipedia. Men magefølelsen min sier at Cnyborg og andre her har mye rett i det de sier. --Blue Elf 12. jan 2007 kl. 02:02 (CET)

Støttes. Det var jeg som opprettet Simpsonsmalen. Helt greit for meg at den flyttes til en underside på prosjektet, og at man ikke bruker kategorisystemet (men lenker hit). nsaa 12. jan 2007 kl. 10:35 (CET)

Jeg kan ikke se det godtgjort at de problemene Cnyborg anfører med henvisning til engelsk Wikipedia har de implikasjoner han viser til. Dette syns jeg i så fall må dokumenteres før det skal kunne danne grunnlag for en slik inngripen i brukernes frihet som dette argumentet brukes til. Så får det ikke hjelpe om flere kommenterer at de mener disse refleksjonene er kloke ord til etterfølgelse. Her syns jeg det ble mye synsing. Når det gjelder den «uhemmede veksten» på engelsk Wikipedia og vårt behov for å gripe inn før det «utarter» hos oss på samme vis, så må jeg bare spørre: hva er problemet? Ja, det fins myriader av brukerbokser der, og så? Greit nok at brukerbokser som ikke er særlig leksikonorienterte kan forvises fra malnavnrommet, men fra å kreve at disse malene skal ligge i brukernavnerommet til å forby bruken av dem er et skritt tatt med sjumilsstøver. __meco 11. jan 2007 kl. 23:03 (CET)

Vi lager et leksikon, ikke en webportal for hjemmesider. Malrommet skal som hovedregel brukes for maler knyttet til artiklene, kategorirommet skal på samme vis brukes for kategorier knyttet til de samme artiklene. Destor mer koblinger det er mot brukersidene desto vanskeligere er det å gjenbruke stoffet. — Jeblad 12. jan 2007 kl. 01:38 (CET)

Det du skriver er i tråd med det jeg skriver. La oss begrense hva malnavnerommet kan benyttes til og henvis brukerbokser som ikke tilfredsstiller gitte kriterier til brukernavnerommet. De kan stadig transkluderes derfra for andre som vil benytte samme brukerboks. __meco 12. jan 2007 kl. 17:50 (CET)

Jeg kan ikke se at det er noen særlig dramatisk inngripen i brukernes frihet å begrense hva malnavnerommet brukes til. Det er heller ikke fritt frem for å bruke Wikipedia-navnerommet eller hovednavnerommet til hva som helst. Malnavnerommet er til for artikler og det som har med arbeidet på Wikipedia å gjøre. Vil man absolutt lage infobokser for hvilken legning man har, hvilket fotballag man heier på osv. på brukersiden kan man kode det direkte uten å legge beslag på maler og fremfor alt uten å misbruke kategorisystemet. Kph 12. jan 2007 kl. 01:46 (CET)

Som jeg skriver til Jeblad, da er det ikke boksene som sådan som er problemet for dere men at de opptar plass og ressurser i malnavnerommet. Det kan vi begrense (se over). Jeg er ellers uenig med deg i at det er «misbruk» av kategorisystemet å tillate kategorisering av brukere i samband med bruk av brukerbokser. Så lenge slike brukerkategorier holdes klart atskilt fra det leksikalske, og andre hierarkier (administrative) som allerede eksisterer ved siden av det leksikalske kategorihierarkiet, bør det etter mitt syn tillates dersom ikke betydelige (og forståelige) ulemper kan anføres. __meco 12. jan 2007 kl. 17:50 (CET)

En liten kommentar til: Det er et langt skritt fra å bekjenne seg til en tankeretning/religion/legning/whatever, til å uniformere seg. Uniformering er et sterkt psykologisk virkemiddel, og hvis man leker seg med det, så bør man ha en viss plan bak, og vite hva man driver med. Disse brukermalene er uniforme, og det er der problemet ligger, slik jeg ser det. - Soulkeeper 12. jan 2007 kl. 10:21 (CET)

Jeg mener retten til å uniformere seg er en menneskerett. Den har også et annet navn: ytringsfrihet. Sånn sett så er det fint at du ønsker å ta vare på sjelen (Soulkeeper), men la det begrense seg til din egen og la andre få forvalte sine som best de kan uten formynderisk inngripen utfra hva du mener er best for dem. __meco 12. jan 2007 kl. 17:50 (CET)

meco, med det du skriver her angriper du Soulkeeper egentlig for å ha tatt på uniformen. Dette hører ikke hjemme på Tinget, men eventuelt på brukerdiskusjonssider. Noorse 12. jan 2007 kl. 23:54 (CET)

Jeg angriper ikke Soulkeeper, det bare ser sånn ut (for noen – kanskje). Jeg vet ikke hvorfor Soulkeeper har valgt det navnet. Men jeg syns det er galt om han eller noen skal formynde over andre. Å ikle seg uniform burde være en menneskerett selv om det ikke regnes som det. Og det en uniform innebærer er at man gir et signal til omverdenen om at man deler verdisyn med de andre som bærer uniformen. Det er alt. Alt annet er underordnet det. Og ingenting skremmer makthaverne mer, i samfunnet, på Wikipedia, overalt. __meco 13. jan 2007 kl. 01:49 (CET)

Maler og kategorier er implementert på en slik måte at de vil fortsette å leve sitt eget liv selv om de blir tett knyttet til brukere. Dette har fordeler og ulemper, spesielt hvis en skal lage nye produkter som ikke inkluderer brukersidene. Dette er den primære grunnen til at en ikke ønsker å forurense disse rommene mer enn høyst nødvendig. Sekundært er det vel også en uvilje mot å tillate den store mengden visuell støy som er på enkelte andre språk. 85.166.6.58 13. jan 2007 kl. 01:57 (CET)

Det er jo ikke visuell støy i hovednavnerommet, men på brukersidene i så fall. __meco 13. jan 2007 kl. 02:07 (CET)

Jeg har ikke sterke meninger om i hvor stor grad brukerene skal markere sine forskjellige tilhørigheter i forskjellige grupper. Det er likevel fristende å påpeke at i Norge har vi et sterkt uniformsforbud. Se [2] uniformsforbudsloven. Den rammer neppe hvordan vi presenterer oss som Wikipediabrukere, men det er hjemmel for å stanse en uniformering i mange andre sammenhenger. Loven kan vel tolkes slik at Hijab er forbudt ved lov, og det er interessant! --Reodor 13. jan 2007 kl. 03:37 (CET)

Tja, spørs hvorledes en hijab (hva slags kjønn har egentlig ordet hijab på norsk?) er en uniform og ikke et frivillig valgt klesplagg med kulturell tilhørlighet, slik som bunad. Det er en annen debatt, jeg støtter forøverig å slette malene som ikke dreier seg om generelle brukerinterresser. Hvis folk vil vise sin interresse for katolisisme, for/mot nynorsk, fantomet, simpsons også videre, så kan det skrives inn i en tekst og ikke i en sentral mal som benyttes generelt, hvordan vedkommene person legger opp sin brukerside er for meg likgyldig, men generelle maler bør være fri for slikt. Ljalvik 13. jan 2007 kl. 04:16 (CET)

Du skriver at du på er mot maler som ikke dreier seg om generelle brukerinteresser. Du tar imidlertid ikke høyde for at slike maler kan ligge på en brukers hjemmeområde, så det er nærliggende å forstå deg dithen at du heller ikke aksepterer dette, men at det er det faktum at det er mulig å referere en sentral mal du finner anstøtelig. Du velger å gå inn i en drøfting av hva som er å regne som uniformering. På den bakgrunn er det spesielt interessant å registrere at du ikke begrunner din motstand mot de nevnte malene. __meco 13. jan 2007 kl. 08:49 (CET)

For det første, så nevner jeg at jeg synes det er (nesten) revene likgyldig hvordan brukere dekorerer brukersiden sin, akkurat det betyr at hvis de har lyst til å lage en brukerboks på sitt eget område, så kan de gjøre det. Men det er å bruke det sentrale malsystemet, som på den måten blir enkelt sted for statestikkuthenting for opplysninger rundt religion, seksuell legning eller politikk. Jeg følte det ikke var nødvendig å dokumentere motstand, det kan leses over mange gode argumenter mot malene. Jeg kunne like gjerne skrevet "støttes", men jeg gjorde ikke det, jeg skrev litt mer enn det. Det jeg synes er mer urovekkene, det er at jeg må skrive et oppfølgingsinnlegg, der jeg må personlig forklare meg for forrige innlegg. Ditt innlegg var faktisk kjemisk fritt for motagrumenter for noe av det som både Reodor eller jeg hadde skrevet. Det betyr at debatten har gått over fra konstruktiv debatt til å rakke ned på de som stikker ut hodet, det er definitivt ingen positiv utvikling. Siden det kveler engasjement fra de fleste og resulterer i unødvendig irritasjon og agresjon. Siden debatten har snudd til det, så kommer dette til å være mitt siste innlegg i denne debatten. Ljalvik 13. jan 2007 kl. 11:27 (CET)

Ytringsfrihet er fint, men det er ikke Wikipedias oppgave å la folk få ytre seg om det de vil. Si hva du vil, men ikke nødvendigvis her. Aviser refuserer daglig leserinnlegg uten at de dermed kommer i konflikt med ytringsfriheten. På samme måte kan Wikipedia fjerne ytringer og annet som ikke bidrar til å lage et godt oppslagsverk. Jeg er fristet til å si at den som i en debatt drar fram ytringsfrihet som argument for at noe skal tillates automatisk har tapt debatten. ZorroIII 13. jan 2007 kl. 13:15 (CET)

At å uniformere seg burde være en menneskerett må meco gjerne få lov til å mene, men da må jeg og mange andre få lov til å mene det stikk motsatte. Uniformer reduserer, slik jeg ser det, mennesker til noe mindre enn menneskelige. De reduserer følelsen av individuelt ansvar, og reduserer dermed menneskegrupper til mobber og enkeltindivider til opportunistiske dyr (for å sette det noe på spissen). Det er mulig at meco vil la hvem som helst raljere fritt på Wikipedia for å håndheve idealer om ytringsfrihet og inklusjonisme, og ham om det. Jeg på min side prøver å veie mine idealer mot hverandre, og ikke bare for idealenes egen skyld men for å gjøre det beste i praksis. Dette inkluderer å vurdere konsekvenser. Jeg kan ikke se en eneste brukbar grunn til at det skulle være ønskelig å legge til rette for uniformering av brukerprofiler. Jeg kan derimot se en god grunn til å la være, nemlig at de kommer til å endre arbeidsmiljøet og fokuset blant brukerne på Wikipedia i en retning som er uheldig for prosjektet. For å oversette et munnhell fra engelsk: Det er viktig å ha et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen detter ut. (Og de som er nysgjerrige på bakgrunnen til mitt brukernavn, kan godt ta dette munnhellet som forklaring.) - Soulkeeper 15. jan 2007 kl. 00:55 (CET)

Dekning i artikler om malere vs dramaturger

Riktignok er det langt fler malere enn dramaturger, men om en sammenligner Liste over norske dramaturger Liste over norske dramatikere med Liste over norske malere så ser en at den første har vesentlig større andel røde lenker enn den siste. Disse listene er lagd manuelt men det er igangsatt et arbeid for å legge til bidrag til disse listene automatisk. Forøvrig er det et ganske stort antall slike kulturtema hvor det er aktuelt å lage lister for å se hvor vi har mangler. — Jeblad 14. jan 2007 kl. 20:42 (CET)

Jeg vet for lite om malere, men når det gjelder Liste over norske dramaturger så ser det til forveksling ut som medlemslista i Dramatikerforbundet. Jeg ser at det ligner på lista fra kulturnett over personer knyttet til dramatikk, og jeg er usikker på om det kan ha oppstått noen begrepsforvekslinger mellom dramaturg og dramatiker (og skuespiller). Fra lista kan jeg raskt plukke vekk 15-20 personer som jeg med stor sannsynlighet kan si at riktignok har skrevet for scenen, men aldri har vært tilknyttet et teater som vesentlig del av sin yrkeskarriere (Bing, Faldbakken, Falkeid, Saabye Chr, Dahle, Fretheim, Gulliksen, Haslund, Heggland, Jonsmoen, Lid, Mehren (?), Michelet, Sund, Svingen, Økland), og med mer research kan nok flere fjernes. --MHaugen 14. jan 2007 kl. 22:06 (CET)

Det er Kulturnett som er kilden (vi har lov til å bruke tekst fra disse), noe som skulle fremgå rimelig tydelig da det er referanser til kulturnett for hver enkelt oppføring i tillegg til teksten i toppen og i bunnen av listen. Jeg regner med at de har fått informasjonen fra Dramatikerforbundet, og på lik linje med de fleste andre av listene til Kulturnett har også denne dermed en solid slagside ved at den reflekterer medlemsmassen og hvordan denne ønsker å fremstå og ikke en faktisk kategorisering. Ellers bør en endring av dramaturg til dramatikker være enkel å gjøre. — Jeblad 14. jan 2007 kl. 22:22 (CET)

Jeg tror kulturnetts kategorisering er "litt tilfeldig", for å være ærlig/kynisk. (Fant et par tilfeller hvor kulturnett hadde reg at personer var medl av Dramatikerforbundet, og likevel ikke koblet dem med tema dramatikk, og enda et par tilfeller hvor de ikke hadde reg at vedk var medlem i forbundet). Det er en liste hos Dramatikerforbundet som jeg tror er en nokså pålitelig oversikt over norske dramatikere, selv om den også omfatter noen filmfolk. (Medlemsoppslutningen er normalt meget høy i disse skribentorganisasjonene.) --MHaugen 14. jan 2007 kl. 23:10 (CET)

Kulturnett er en portal og underlagsdataene kommer fra de aktuelle organisasjonene, hvis jeg husker rett fra møtet med ABM-utvikling. — Jeblad 15. jan 2007 kl. 07:46 (CET)

Gratulerer med dagen!

I dag er Wikipediadagen! Wikipedia blei stifta av Jimbo Wales 15. januar 2001, og fyller dermed seks år i dag. Det feires blant annet med at man i dag har utlyst en kunstkonkurranse i samarbeid med deviantART. Som et merkelig sammenfall nådde også summen på donasjonene under innsamlinga $ 1 000 000 i dag, på innsamlingas siste dag. Jon Harald Søby 15. jan 2007 kl. 18:27 (CET)

Infobokser

Er det noen grunn for at infobokser er forskjellig på norsk enn f.eks på engelsk, se eksempel Infoboks grunnstoff som jeg brukte på Bor (grunnstoff) i forhold til den engelske utgaven. Er det ikke unødig at noen verdier (her f.eks elektrisk ledningsevne motstand eller konduktivitet) oppgis i komplementære størrelser eller at potensiellt interessante deler som isotoptabellen og fram/tilbakelenker ikke finnes. Nå er det forskjeller ute også f.eks er tysk noe midt imellom.

Men i alle fall, hva er tanken om dette og hvem står for utvidelser og endringer. Greit å vite før jeg ser på å legge inn boksen på flere steder.hd 15. jan 2007 kl. 18:43 (CET)

Malverkene på de forskjellige språkene er implementert uavhengig av hverandre. For å forenkle gjenbruk så bør en imidlertid forsøke å bruke oversatte parameternavn som sammenfaller med de andre språkene. Dette er av og til vanskeligere enn en skulle tro da noen fra et språk kan ha funnet en god kilde for bestemte data og et annet kan ha funnet en annen kilde. Disse to kan så være gjensidig forskjellige fordi de er definert forskjellig. Det er jobbet med en mer generell løsning på problemet, en slags dataversjon av commons, men denne er ikke operativ. — Jeblad 15. jan 2007 kl. 20:15 (CET)

Infoboks kommune Aure

Kommunevåpnet er feil, mens det korrekte finnes på nynorsk W. Klarer noen å ordne dette? krg 16. jan 2007 kl. 00:34 (CET)

Det er nok bildet på commons som må bytte ut, siden linken til bildet er hardkodet inn i malen, mener jeg å huske. Ljalvik 16. jan 2007 kl. 00:45 (CET)

Fila på Commons er brukt med intensjon i artikkelen på Wikipedia på tysk (de:Aure), så om man forandrer bildet på Commons bør man ta høyde for det. Bildet er også brukt på en håndfull andre Wikipediar, men der er det utdatert. http://tools.wikimedia.de/~daniel/WikiSense/CheckUsage.php?i=Aure_komm.png&w=_100000 --Jorunn 16. jan 2007 kl. 01:37 (CET)

Jeg har nå bytta ut våpenet. Bildet er forsåvidt hardkodet i malen, men det finnes (selvsagt?) en parameter altvåpen, der man kan bytte ut den hardkodete versjonen om det skulle finnes nødvendig. En masse oppstyr med tyske og japanske wikier er derfor unødvendig:) OPus- (mld, film) 16. jan 2007 kl. 07:09 (CET)

Medisinsk (og annen) terminologi - norsk eller latin?

Selv om latin ikke er til å komme forbi når det opprettes artikler innenfor anatomi, helse, medisin osv. mener jeg norske oppslagsord bør brukes primært på norsk W i de tilfeller disse finnes - og det gjelder en god del av tilfellene. Fornorsket latin (stavemåte) bør også ha fortrinn fremfor latin når denne er i vanlig bruk innen disiplinen. Latinske begreper bør være søkbare med redirect. En slik politikk vil gjøre artiklene mer tilgjengelige for et bredere publikum, kommunisere bedre og derfor også gjøre W bedre - uten at den faglige presisjonen blir forringet. 91 16. jan 2007 kl. 00:38 (CET)

Amen--Guttorm Raknes 16. jan 2007 kl. 08:31 (CET)

Også innafor helsevesenet er den såkalte latinen noe underlige greier virkelig latinskkyndige vrir seg over, med norsk bøyning av latinske ord osv. Fornorska latin er ok, norsk er enda bedre. --Ekko 16. jan 2007 kl. 15:59 (CET)

Det må være et overordnet mål at en artikkel skal forståes både av fagpersoner og av de som ikke har noen bakgrunn i faget. Bruk av fagterminologi er bra for presis mening, men det bør erstattes av vanlige ord om meningen beholdes. Dersom fagbegrepet er brukt, bør det i parentes eller bisetning forklares hva som menes. Redirect gir store muligheter som bør benyttes. Pekersider har jeg ikke visst om som mulighet før jeg så det her. De gir store muligheter for et godt oppslagsverk. --Reodor 16. jan 2007 kl. 16:23 (CET)

Hva skal forsiden være

For å komme litt videre med forsiden tror jeg det vil være lurt å finne ut hva slags side vi vil ha. Jeg tror vi derfor må prøve å finne frem til noen grunnprinsipper for hva vi vil ha, og så la behovet styre valget og ikke ta en avgjørelse basert på «Å så fin, den velger vi!» — Jeblad 16. jan 2007 kl. 01:06 (CET)

1. Forsiden skal være
   1. En lenkesamling for å enkelt å navigere videre
   2. En portal for å koble aktualitsstoff med leksikalske artikler
   3. En nyhetsportal for hva som skjer i Wikipedia
   4. En portal for å vise fram både navigering og aktualiteter
2. Hvem er forsiden beregnet på
   1. Bidragsytere som skriver i Wikipedia
   2. Faste brukere men ikke nødvendigvis skribenter
   3. Lesere som slår opp mer eller mindre sporadisk
   4. Lesere som slår opp mer eller mindre sporadisk i henhold til mediabildet
   5. Lesere som slår opp mer eller mindre sporadisk på «eget initiativ»
3. Hva slags browser kreves
   1. IE-kompatibel da denne er antatt å være dominerende
   2. Ingen spesiell, men W3C's html 4 spec skal følges, selv om denne medfører feil i enkelte browsere
   3. Ingen spesielle krav (skal rendre greit i Lynx)
   4. Hovedsiden skal validere på validator.w3.org uten feil
4. Tilgjengelighet for funksjonshemmede
   1. Følger W3C's anbefalinger, inklusive anbefalinger for blinde og svaksynte
   2. Unngå kjente problemer, uten å ta høyde for alvorlige funksjonshemninger
   3. Ingen tilpasning, funksjonshemmede er antatt å bruke nødvendige hjelpemidler
   4. Jeg aner ikke hva W3C sine anbefalinger sier, men det høres «riktig ut»

Uoffisiell meningsmåling

• 1.2, 2.3, 3.2, 4.1 — Jeblad 16. jan 2007 kl. 01:14 (CET)
• 1.2, 2.3, 3.2, 4.1 — rent design der tekst og bilder ikke overskygges av ikoner som tar all oppmerksomheten. --Nina 16. jan 2007 kl. 02:05 (CET)
• 1.1, 2.3, 3.2, 4.1 - Tilgjengelighet for funksjonshemmede så langt dette ikke skaper problemer for utformingen ellers. Atluxity 16. jan 2007 kl. 11:52 (CET)
• 1.4, 2.3, 3.2, 4.4 — et design som har en naturlig harmoni mellom tekst, bilder og layout samtidig som det har en gjenkjenningseffekt videre i portaler. Ikoner er et naturlig hjelpemiddel for å fange oppmerksomhet mot de områdene vi 'tror' er viktige, men må brukes forsiktig for å unngå for mye oppmerksomhet. Uansett så må vi få en forside som er både tiltalende og informativ. --Stigmj 16. jan 2007 kl. 12:07 (CET)

Valgmulighetene her er kanskje ikke helt optimale. Jeg synes forsiden bå de skal presentere aktuelle leksikalske artikler og samtidig gjøre det lett å finne frem mer systematisk i Wikipedia. Jeg er enig i at forsiden hovedsakelig er beregnet på lesere som slår opp mer eller mindre sporadisk. For det siste punktet mener jeg vi bør ta hensyn til folk med spesielle behov så langt det er mulig uten at det går ut over sidens funksjonalitet for vanlige lesere. Kph 16. jan 2007 kl. 01:23 (CET)

Om noen valgmuligheter mangler så sett de inn? Dette er en wiki og noen runder med tilpassninger på alternativene må vel være greit? — Jeblad 16. jan 2007 kl. 01:49 (CET)

Jeg fant en oversikt over alle forsidene. Vi har nå mulighet til å lage noe helt nytt. --Nina 16. jan 2007 kl. 02:05 (CET)

Den lenken er til en ekstremt tung side med masse store skjermdump. — Jeblad 16. jan 2007 kl. 02:41 (CET)

Kan vi nå gå tilbake til arbeidet? --Stigmj 16. jan 2007 kl. 12:07 (CET)

Tiltredes. Vi har tatt denne diskusjonen. Alle vil være med og det er interessant, men vi kommer ingen vei. De som vil kan være med å lage forsider... Og før 100 000 artikler stemmer vi over den beste. Man kan ikke klage, da må man komme med konstruktiv kritikk eller lage et eget forslag. Marcus 16. jan 2007 kl. 16:23 (CET)

Er uenig med Marcus i det at flere må lage egne forslag. Bruk heller tid og krefter på de som vi har hittil, istedetfor å gjøre spredningen større. Om vi følger dette forslaget ender vi med rundt 16k forsider om vi er uheldige. C 16. jan 2007 kl. 16:35 (CET)

Nei, vi «stemmer» nødvendigvis ikke over «den beste». Det har ikke blitt gjort så mye siden sist, så det er ikke sikkert vi klarer å få et godt alternativ på plass innen det tidspunktet vi så for oss i det hele tatt. Vi skifter ikke før vi har et alternativ som er bra nok. Som Nina sier bør forsiden være ren og fin, og med minst mulig forstyrrende stæsj. Et enkelt design er mye mer samlende, siden folks smak er så forskjellig. Kph 16. jan 2007 kl. 17:38 (CET)

Det er ikke gjort så mye siden sist fordi det er få som er villige til å gjøre noe annet enn å komme med kritikk. Din og Nina's uttrykte mening om at forsiden bør være ren og fin etc. er jo helt greit, men det er ikke akkurat konstruktivt. Det vi trenger er et design som ser enkelt og rent ut, men som fortsatt appellerer til folk samt at det ikke ser ut som noe hauggammalt rask fra 1997 (årstallet som hovedsiden tidligere har blitt omtalt som å tilhøre). --Stigmj 16. jan 2007 kl. 22:12 (CET)

Unngå å klage på andres innspill med kommentarer om at de er lite konstruktive og fra 98/97. Noen av oss har jobbet med web siden fenomenet oppstod, og før den tid andre nettfenomener, og er det en ting ingen av forsidene er så er det «hauggammalt rask fra 1997». Og ja, internett oppsto lenge før www. — Jeblad 16. jan 2007 kl. 22:20 (CET)

Det var jeg som la til «hauggammelt», men kommentaren om at den var datert til 1997 kom fra to andre personer. Jeg står fortsatt ved at dagens forside er trist og fremstår som gammelmodig når man vet hva som er mulig å få til med enten dagens webstandarder. At man er flink til å ordlegge seg betyr ikke at man vet bedre. Og forresten; hva mener du med denne kommentaren: «Og ja, internett oppsto lenge før www»? Vennligst svar på dette siste på min brukerdiskusjon her da dette ikke har noe på Tinget å gjøre (som jeg tydeligvis må minne deg om) --Stigmj 17. jan 2007 kl. 00:18 (CET)

Ønske— Hva med å ha en ren fin hovedside med synlige lenker til en kategoriside og en portalside? Engelsk Wp har en fin portalside og kategoriside Da kan vi slippe alle fargelister og ikoner på hovedsiden og lett lede leserne videre til disse undersidene som er mye mer informative enn det vi kan få til på en trang hovedside. Denne hovedsiden med disse undersidene vil være optimalt.--Nina 16. jan 2007 kl. 16:31 (CET)

Punkt 3.2 er lite presist. Wikipedia benytter XHTML 1.0, ikke html, noe man ser om man sjekker kildekoden til siden:

<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">

ZorroIII 16. jan 2007 kl. 19:26 (CET)

At Wp deklarerer at sidene er xhtml 1.0 Transitional betyr ikke at den faktisk er det. Ser en litt på koden så brukes det svært mange teknikker for å få sider som rendrer tilnærmet pålitelig i flest mulige miljøer. Det er også flere ting som ligger implisitt i html 4 som jeg ikke brydde meg med å skrive ut. Sagt på en enkel måte, hvis vi tar utgangspunkt i html 4 spec'en så vet vi at svært myange browsere fungerer. Tar vi utgangspunkt i xhtml 1.0 så vet vi at noen ikke vil være kompatible, men vi kan skrive xhtml 1.0 -kode slik at den er nær nok på html 4 til at vi får dem til å fungere. Videre må vi også vurdere hva vi vil bruke av CSS, og vi må også vurdere hva vi mener om browserspesifikke utvidelser. Slike ting som runde hjørner er ofte en browserspesifikk ting. Å liste alle varianter og alle hva, hvis om, og men, blir alt for omfattende for en slik rask poll. — Jeblad 16. jan 2007 kl. 21:13 (CET)

Nå prater du mot bedre vitende og sporer av. Jeg mener kravet burde vært at "Hovedsiden skal validere på validator.w3.org uten feil". Forøvrig er hovedsiden i dag, i følge samme validator, gyldig XHTML 1.0 Transitional. Browsertilpassing må skje innenfor rammene som XHTML 1.0 Transitional setter. ZorroIII 16. jan 2007 kl. 22:38 (CET)

Standarden xhtml 1.0 trans «inkluderer» html 4.01 trans. Sidene til Wp validerer ikke uten videre, men det er brukt en vaskerutine for å få de til å validere. Se for eksempel test5. Med andre ord vil Wp alltid validere, inklusive forsiden. Jeg valgte bevist å vise til html 4 da jeg ikke ser noen grunn til å stille tekniske krav som er langt utenfor det forsiden behøver. — Jeblad 16. jan 2007 kl. 23:19 (CET)

Bilder fra Hadeland og Hadeland Folkemuseum

Har fått en forespørsel fra Minnesota da jeg har publisert noen bilder fra Hadeland Folkemuseum. Den 89 år gamle Evelyn Bjorge vil svært gjerne ha bilder fra gården Bjørge på Hadeland, eller låven som nå står på Hadeland Folkemuseum. Er det noen som kan hjelpe henne med det? Send en e-post til Jeblad så formidler jeg kontakt. — Jeblad 16. jan 2007 kl. 21:19 (CET)

Infoboks kommune og infoboks by

Under Tønsberg er det plutselig to infobokser inledningsvis. Det ser stygt ut, og er helt unødvendig med de samme opplysningene to ganger. Om man ønsker å ha med eventuell bystatus bør jo den stå i kommunerammen. krg 12. jan 2007 kl. 00:50 (CET)

Er informasjon om to forskjellige ting, om du ser på antall kvadratkilometer er de vidt forskjellige. fordi byen strekker seg utover kommunens grenser. Jeg flttet infoboksen litt, men om du ser mer detaljert på boksene er det forskjellige tall. Mvh Røed (d · en) 12. jan 2007 kl. 16:19 (CET)

I så fall må du gi en allmen nasjonal definisjon av hva du mener med by. Dette må være en statistisk gjennomførbar metode, basert på data som publiseres fra SSB dersom den skal ha noen verdi - at pålitelige data kan skaffes og oppdateres uten alt for mye arbeid. Jeg ser at tallene er forskjellige, men de er ikke overensstemmende med tettstedet Tønsberg, som er den eneste holdbare statistiske enheten i dette tilfelle (tettstedet Tbg er omtalt lenger ute i artikkelen). Statistisk har man kun to valg - man holde seg til kommunen = bykommunen = byen - eller tettstedet = byen. Andre konstruksjoner blir bare tull. By er definitivt et ullent og vanskelig begrep. krg 13. jan 2007 kl. 00:59 (CET)

Byen kan ikke være større enn kommunen, da må man bruke tettsted. Det er kommunen som bestemmer om kommunen selv eller deler av denne skal være by, og har ingen myndighet over nabokommunen. Btd 13. jan 2007 kl. 10:19 (CET)

Som du ser Røed, her er vi midt oppe i det! Tettstedsbegrepet er SSB s statistiske by-begrep for by-statistikk, for å studere urbaniseringsprosessen i Norge, og har vært brukt siden 1960. Jeg henviser til artikkelen tettsted. Det beste hadde vært om du i rammen skrev Tettstedet Tønsberg. Men uheldigvis er heller ikke dette uproblematisk. Som en tønsbergenser har skrevet på diskusjonssiden, tønsbergfolk skjønner ikke at man bruker ordet tettsted om Tønsberg. Dersom man aksepterer at by=tettsted, er det selvfølgelig slik at byen i mange tilfelle går ut over kommunegrensene. La oss si det slik at kommunegrensene er trukket tilfeldig i forhold til byutviklingen, eller at grensene ikke har holdt tritt med byutviklingen. Enda en gang: Det finnes ingen by-statistikk utenom den som gjelder tettsteder og den som gjelder kommuner. krg 14. jan 2007 kl. 22:31 (CET)

Bystatus er en rubrikk i den nye info-boksen. Bystatus er et begrep som er knyttet til kommunen, ikke til tettstedet. Om man velger å knytte info-boks til tettsted=by må man også ha klart for seg hva man gjør i tilfelle dobbeltbyene, f.eks. Fredrikstad/Sarpsborg. Se Liste over Norges største byer som viser de største byene=bykommunene og de største tettstedene i to separate lister, basert på to typer statistikk. krg 14. jan 2007 kl. 23:04 (CET)

Gled deg, det er egentlig enda flere overlappende begreper. Det ene er historiske bybegrep, dernest det faktiske tettstedet, så er det kommunen. Går en utenlands så har en gjerne geografiske begrensninger, slik som på øyene i Nederland. Forhåpentligvis klarer vi å pusle ting sammen, og jeg håper vi klarer å skrive artiklene slik at vi unngår å skrive separate artikler om hvert aspekt ved et navn. I og med at vi kan lage «smarte infobokser» som tilpasser seg endrede forutsetninger så tror jeg dette skal gå bra. — Jeblad 14. jan 2007 kl. 23:32 (CET)

Det er viktig at vi klarer å unngå å skrive separate artikler om ulike aspekter ved et navn. Stort sett går vel dette bra. Når kommunen og tettstedet har samme navn bør det klare seg med en artikkel. Så min konklusjon i dette tilfelle er ganske klar: Infoboks for by med folketall og areal er tøys da det ikke er et statistisk brukbart begrep. Infoboks for tettsted er ok, den brukes som infoboks nr. 2 i artikler om kommuner, der kommune og tettsted har samme navn Tønsberg, Tjøme osv. , og i artikler om tettsteder SSB der tettstedet ikke har samme navn som kommunen. Rubrikken bystatus hører hjemme i kommuneinfoboksen, og gjelder bykommune eller ikke. Artikler om byer som Sandvika og Lillestrøm får dermed ikke info-bokser - de er ikke kommuner og heller ikke tettsteder. Men alle tema er vel ikke egnet for info-bokser? krg 15. jan 2007 kl. 00:26 (CET)

Den norske forvaltningsstrukturen er bygd opp med kommuner og fylkeskommuner som begrep og W behandler da også disse, både tidligere og nåværende, stadig mer utførlig. Andre begrep må håndteres slik at det ikke skapes forvirring i forhold til et etablert begrepsapparat. SSB innførte tettstedsbegrepet for sopesifikke, statistiske analysebehov for snart 50 år siden. Men SSBs begrep fungerer ennå ikke godt i dagligtale og i informasjon til folk flest. Til det er de øvrige for tungt etablert. 91 15. jan 2007 kl. 00:47 (CET)

Et kingig problem er at i dagligtale så snakkes det om tettsteder som er mye mindre enn SSB sin definisjon, kan vi klare å komme opp med en grei måte å navngi disse ? Er «lite tettsted» tilstrekkelig til å signalere forskjellen til SSBs tettsteder? — Jeblad

Vi kan godt være uenige med SSB om deres statistikk, vi kan godt ønske oss en annen statistikk for byer eller for andre ting. Vi kan godt kritisere SSBs begrep tettsted, og det kan eventuelt gjøres i artikkelen tettsted eller i tilhørende diskusjonsside. Men vi kan ikke innhente egen statistikk, eller lage kompliserte prosedyrer for hvordan innbyggertall for et sted som Sandvika skal komme fram. Da må man eventuelt inn i statistikk som bygger på grunnkretsene, tellekretsene i folketellingene, og det er relativt arbeidskrevende. Artikkelen om Sandvika er kortfattet, og man kan gjøre mye mer ut av den, om noen har tid og lyst. Realiteten er tydeligvis slik at kommunesenteret Sandvika er en by i kommunen Bærum, samtidig som tettstedet Oslo også omfatter hele den tettbygde del av Bærum. Mange små kjente steder som er verdt å omtale vil være en del av et større tettsted, denne problematikken er ikke forbeholdt Oslo. Eksempelvis er Sandøsund er en del av tettstedet Hvasser i Tjøme kommune. Kolbjørnsvik er en tettbebyggelse og tidligere kommunesenter i forhenværende Hisøy kommune, i dag er stedet en del av tettstedet Arendal i Arendal kommune. Når det gjelder de små stedene, de som er for små til formelt å omfattes av det formelle begrepet tettsted ville jeg forslå å omtale disse stedene som tettbebyggelser eller steder, uten at W prøver å lage en mer formell betegnelse. MEN: På svensk finnes et statistisk begrep, nemlig småort - se sv. W. krg 15. jan 2007 kl. 23:50 (CET)

Er dette en konklusjon vi kan være enige om: Infoboks for tettsted er ok, den brukes som infoboks nr. 2 i artikler om kommuner, der kommune og tettsted har samme navn, eksempelvis Tønsberg, Tjøme osv. , og i artikler om tettsteder SSB der tettstedet ikke har samme navn som kommunen. Rubrikken bystatus hører hjemme i kommuneinfoboksen, og gjelder bykommune eller ikke. Artikler om byer som Sandvika og Lillestrøm får dermed ikke info-bokser - de er ikke kommuner og heller ikke tettsteder. Overskriften i boksen må være Tettstedet xx.krg 17. jan 2007 kl. 15:02 (CET)

Noen alternative portaler

Det er gjort noen forsøk med en type alternativ portal. Det er et par ting som jeg mener er viktig i disse portalene; de kan gjøres slik at de reflekterer nyhetsbildet og de gir et breddeinntrykk av de aktuelle fagfeltene. Eksempler er på Portal:Kunst2, Portal:Litteratur og Portal:Helse. Foreløpig er dette kun manuelle redigeringer for å se om konseptet feiler noe sted. Jeg vil tro at enkelte vil savne de omfattende lenkesamlingene, men disse tror jeg det er bedre å flytte ut på egne sider. Sidene består av 6 hovedkomponenter. I midtkolonnen eller "venstre" om en vil så er det ett eller flere oppslag i toppen, en samling viktige lenker til kategorier, deretter en serie artikler som har vært tidligere oppslag eller som har vært i nyhetsbildet og har en teaser. Til høyre er det på toppen en forklaring av hva portalen er, noen lenker til oversikter og en samling aktuelle artikler som ikke har egne teasere. Teasere kan spesifiseres med <onlyinclude> i starten av artiklene. Dermed blir disse teaserene vedlikehold sammen med resten av artikkelen. Portalen har ingen maler som går ut på tid og trenger igrunnen ikke annet vedlikehold enn at en setter inn aktuelle artikler. Noen vil sikkert finne det spennende å legge på ekstra visuelt lakris, men personlig synes jeg vi skal være forsiktige med slikt. — Jeblad 14. jan 2007 kl. 20:53 (CET)

Veldig bra initiativ! Jeg tror portalene gjør mer nytte for seg på denne måten. Og det er i det hele tatt verdt å tenke produktutvikling dersom vi mener at portalene kan være en førsteinngang for nye lesere. --MHaugen 14. jan 2007 kl. 23:13 (CET)

Jeg likte ideen, og utformingen. En annen som jeg tror kan passe, er «sport, hobby og fritid», som kan samle mye av det jeg opplever som forvirrende og mangelfullt på hovedsidens - spesielt hvis vår Brasilbaserte venn gjør alvor av ny forside til 100k- skiftet.--Bjørn som tegner 14. jan 2007 kl. 23:27 (CET)

En ting jeg glemte å nevne er at jeg tror det er greit å sette opp prosjektsider som angir hvem som holder et øye med portalene. Det finnes også et arbeidsutkast for en forside med det samme grunnkonseptet, Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside/f7. — Jeblad 14. jan 2007 kl. 23:36 (CET)

Jeg tok et lite skritt videre og la inn 'designet' fra f3-forslaget på Litteratur-portalen her: Portal:Litteratur2. Fargevalg på boksene må jo kunne avstemmes, men jeg er litt spent på om dette også kunne være noe å tenke på.. nemlig å gjøre et helhetlig design på forsiden og alle portalene.. samtidig som man også beholder visse fellesnevnere (som den portalinngangen og søkeboksen på høyre side). --Stigmj 14. jan 2007 kl. 23:46 (CET)

Denne tar vekk renheten som de opprinnelige forslagene har der en fokuserer på tema og innhold uten all salgs ytre staffasje. Vi trenger ikke all denne visuelle støyen men portaler som er nøytrale der tekst og bilde er i fokus. Kanskje vi skulle satse på den enkle rene designen også på hovedportalen?--Nina 14. jan 2007 kl. 23:50 (CET)

Amen! Noorse 14. jan 2007 kl. 23:54 (CET)

Helt enig med Nina. Haros 14. jan 2007 kl. 23:54 (CET)

For å banne litt i kjerka, kanskje det er på tide å lage et par alternative styles som fungerer? Alle trenger ikke bruke Monobook, og kanskje kan vi klare å lage noen design som fungerer vesentlig bedre enn de eksisterende? Vi trenger et bedre design for PDA'er, og sannsynligvis burde vi hatt ett som var mer flashy for spesielle anvendelser. — Jeblad 15. jan 2007 kl. 00:23 (CET)

Det ville være glimrende om vi kunne løse problemet med forsiden ved å se på det som de to forskjellige temaene det egentlig er - hva skal være innholdet og hvordan skal utseendet være. http://www.csszengarden.com/ viser hvordan dette kan gjøres med svært vellykket resultat. Å ønske å få flere fungerende cssstiler er det ikke noe galt med. Da kan de som ønsker det noen andre av oss ser på som unødvendig staffasje,få lov til å få det. Men defaulten bør være en enkel og ren. Haros 15. jan 2007 kl. 00:53 (CET)

Kanskje vi kunne fått til noe hvis vi lagde en konkurranse for TG eller et lignende miljø? Det er allerede funksjonalitet i Wikipedia for å lage personlige styles, og dette er egentlig alt som er nødvendig for å starte å eksperimentere med helt nye utlegg. Velg MySkin i Spesial:Preferences og start å eksperimentere. Det er en del eksempler på hva en kan få til på Gallery of user styles og Skin projects. Jeg tror dette er en vesentlig bedre tilnærming til å lage sterkt avvikende utseende enn å endre det eksisterende nokså neddempede utseende til Monobook. — Jeblad 15. jan 2007 kl. 07:35 (CET)

Også laget vi wikien bare for oss innloggede igjen. Hva med dem som kommer innom for å kunne lese og bruke den? Skal de slåes ihjel med formattering som stjeler det som er av oppmerksomhet? Lager vi en ensyklopedi eller et selvdiggingsforum der alle tvinges til å logge inn? C 15. jan 2007 kl. 08:49 (CET)

Jeg er litt usikker på hva du tenker på, er det at en må logge på for å få et enkelt utseende eller for å få noe som ser annerledes ut? — Jeblad 15. jan 2007 kl. 20:44 (CET)

Slik jeg mener å ha oppfattet dette prosjektet, er det for å skrive en ensyklopedi. Når farger og andre virkemidler slår ihjel det som burde være hovedsak her, bommer vi. Det er i tillegg skivebom om vi i tillegg krever at den tilfeldige leser må logge seg inn for å slippe unna alt kreativt mas. Hva bør ha førsteplass? Det er en del greie forslag til hovedside, som dessverre drukner i visuell støy med icons og kreativ fargebruk. Hva er hovedsaken her, blingbling eller innholdet? C 16. jan 2007 kl. 08:52 (CET)

Uansett tema - siste innlegg ser på skjermen min ut som ord stablet nedover. 12 kolon er vel i meste laget! Holder det ikke med fire, så tilbake til null igjen i antall kolon. Uansett hvor lang diskusjonen er.krg 17. jan 2007 kl. 17:23 (CET)

"Substubb:" regler og lenker?

Kan noen redegjøre hvordan "substubbsystemet" skal fungere? Finnes det er lenker til den siden hvor de nominerte er oppført og siden der systemet er forklart? --Svart 15. jan 2007 kl. 23:39 (CET)

Det forsvant nettopp ut fra Tinget. Det er ment å brukes på svært små artikler og som en mykere måte å behandle bidragene til nybegynnere enn å hurtigslette eller nominere for sletting. Det er derfor også ment til bruk på artikler hvor vi helt klart ønsker å ha en artikkel om dette emnet. Håpet er så at den som la inn artikkelen (eller en annen) utvider den slik at det i det minste er en artikkel. Dette har vi sett eksempler på. Så er meningen at en bot (som ikke er kommet igang ennå) skal sjekke disse artiklene etter en uke eller så og enten fjerne malen som er lagt inn, eller erstatte den med hurtigsletting hvis den fortsatt er for liten til å være nyttig.

De artiklene som er merket slik blir liggende i en kategori som det nå også er en lenke til fra siste endringer. Det står litt om dette i {{må utvides}} Haros 17. jan 2007 kl. 19:24 (CET)

Kvinnesakskvinner vs. feminister

Jeg synes man skal ha begge som kategori. Kategorien kvinesakskvinner assosierer jeg med noe utdatert som knapt brukes lengre. Dette ordet assosierer jeg med kvinner som kjempet for likestilling for 40-60 år siden. Dessuten oppfatter jeg feminismen som mer radikal enn kvinnesak, noe som går lengre enn det "kvinnesaken" hadde til hensikt. Synes det blir litt feil å kategorisere f.eks Yssen som kvinnesakskvinne. Hva mener dere?? --Ezzex 16. jan 2007 kl. 14:02 (CET)

Jeg synes det virker unødvendig å ha begge kategorier, og det er vanskelig å finne et objektivt skille. Ordet feminisme ble tatt i bruk på slutten av det 19. århundre, så det er ikke noe historisk ukorrekt i å bruke ordet selv om personen levde for 40–60 år siden eller enda lenger tilbake. Feminisme er også et nokså vidt begrep, som kan strekke seg fra det helt ekstreme til en veldig moderat holdning. Ser vi på kvinnesaken i Norge for 40 år siden, det vil si på 1960-tallet, var den også tildels svært radikal. Jeg mener at en kategori for feminister kan romme hele spekteret, mens begrepet kvinnesakskvinne i større grad blir koblet til en helt spesiell del av feminismen. Cnyborg 16. jan 2007 kl. 16:12 (CET)

Lurer på om det er bedre å ha kategorinavn Feminisme. Det finnes en del feminismeteori og da får vi dekket dette også om noen skriver om det. Da vil personer bli en underkategori under denne. --Nina 16. jan 2007 kl. 16:17 (CET)

Støtter Chris og Nina - kvinnesak lyder i mine ører arkaisk gammeldags, men hentyder jo på noe av det samme som feminisme, sistnevnte er i min begrepsforståelse mer altomfattende. --Lipothymia 16. jan 2007 kl. 17:22 (CET)

Jeg føler det blir litt uhistorisk å kategorisere kvinnesakskvinner fra f.eks. forrige århundreskifte, hvor mange arbeidet kanskje mest med sosiale spørsmål, som feminister. Kph 16. jan 2007 kl. 17:34 (CET)

Da er jeg ikke enig med deg. Tidlig feminisme var i stor grad orientert mot sosiale spørsmål; mye av det dreide seg om sosiale reformer som påvirket både menn og kvinner, men som var feministiske i den forstand at de var ment å skulle være gode også for kvinner – tidligere var det bare menns situasjon som var bakgrunnen for reformer. At man begynte å bruke betegnelsen feminisme utenfor en engere krets sammenfaller også med fremveksten av radikal feminisme, f.eks. suffragettene. Cnyborg 16. jan 2007 kl. 17:53 (CET)

Ved nærmere ettertanke har du nok rett i det. Kph 16. jan 2007 kl. 19:59 (CET)

• Hersker det ikke også en viss uenighet i dag om hvorvidt feminismen har som mål å likestille kvinner - eller at den har som målsetninge å feminisere samfunnet på alle aspekter slik at kvinnene kan "ta over" samfunsstyringen ? Slik som jeg ser det ønsket de mer tradisjonelle kvinnesakskvinnene ikke å endre samfunnsordenen, bare kjempe frem fundamentale menneskerettigheter for kvinner som stemmerett osv. - mens feminismen mer er en ideologi med et langt mer omfattende mål--Ezzex 16. jan 2007 kl. 20:31 (CET)

Det er vel ikke så mye tvil om at enkelte vil «ta over», det er mer snakk om hvor radikale de enkelte personer og organisasjoner er, fordi de alle definerer feminisme på sin måte (omtrent som de fleste andre ideologier som er splittet i ulike fraksjoner). De som først ble definert som feminister, og første definerte seg selv som det, hadde saker som likhet for loven (f.eks. å sørge for at rettighetene som var gitt i den franske grunnloven også skulle gjelde kvinner), stemmerett (suffragettene m.fl.). De førte ofte enkeltsaker, men det var også i stor grad en underliggende ideologi, blant annet definert av pionerene Mary Wollstonecraft og Olympe de Gouges. At man innenfor en aksjonistisk kultur fokuserer veldig sterkt på enkeltsaker er et vanlig fenomen, men det ligger oftest en ideologisk struktur i bunnen. Man ser også dette i det at så snart en sak var vunnet kom den neste på bordet; det har hele tiden vært en progresjon fra først å sikre basisrettighetene til å sikre reell likestilling. Cnyborg 17. jan 2007 kl. 00:12 (CET)

Wikipedia får mer og mer medieoppmerksomhet

Det er gledelig at så mange bruker Wikipedia nå, bare den siste uken har jeg sitt flere eksempler på at medier har brukt Wikipedia i søk etter informasjon. Caplex ser ut til å tape terreng til oss her ;) Wikipedia ble forresten nettopp nevnt på P4 ;) Alexanderkg 16. jan 2007 kl. 15:20 (CET)

Dagens dyr i Fædrelandsvennen del 2 side 15 var Lemen. Kilde:wikipedia.no

Gårsdagens dyr var Gjedde del 2 side 14. De har 6 linjer daglig. Bruker bildene også. --Harald Haugland 16. jan 2007 kl. 15:48 (CET)

Og dagbladet.no har i sitt nye design gitt wikipedia en fremtredende plass ved søking - uten alterntive, norske, liknende kilder. Bra! 91 16. jan 2007 kl. 18:50 (CET)

Det samme er det også hos Tønsbergs Blad og Varden. Kjetil 16. jan 2007 kl. 19:50 (CET)

Dagbladet går dessverre til engelsk. Kph 16. jan 2007 kl. 19:58 (CET)

I kveld hadde jeg program i Valle radio basert på artikkelen om Queen, en halv times program om gruppa. Den som var ansvarlig for programmet, hadde funnet stoffet i artikkelen og lenkene han fant der. --Harald Haugland 17. jan 2007 kl. 22:38 (CET)

Isfugl

Vi hadde en stusselig artikkel her av typen navn (latinsk navn) er en fugl, slik at jeg utvidet den. Men, ved å søke litt rundt undrer jeg på om isfuglen benyttes, eller vurderes benyttes som klimaparameter for klimaforskere. Denne tropiske fuglen har etter sigende Danmark og sydlige Sverige som nordlige grense, men etterhvert som klimaet endrer seg vil den gå stadig lengre nord. Kanskje er det observasjoner i sydlige Norge allerede? Uansett, jeg tror at denne i utgangspunktet ubetydelige fuglen kan bli en viktig referanse i nær framtiden, og da bør vi ha en skikkelig artikkel om den, og en med høyere ekspertise enn meg til å skrive den. --Finn Bjørklid 17. jan 2007 kl. 00:30 (CET)

Latinske, vitenskaplige navn

Jeg jobber for tiden med et forsøk på å få laget redirect fra alle vitenskaplige navn til deres norske navn. Foreløpig ser jeg på muligheten til å bruke {{taksoboks}}, og parameteren vitenskapelig navn til å finne det vitenskaplige navnet i en artikkel, og jeg kunne ønske meg en liten konsultasjon på dette området. Er det en annen enkel måte å finne det vitenskaplige navnet på, annet enn ved denne boksen? Taksoboksen er ihvertfall i bruk på en del dyrearter, finnes det artikler som ikke bruker taksoboksen, men som har vitenskaplige navn? Jeg vet f.eks kroppsdeler har vitenskaplige navn, kan artikler om disse også bruke taksoboksen? For de som er nysgjerrige eller kan bistå litt mer å lage en bot, så har jeg laget et forsøk på et flowchart på brukerdiskusjonen til boten min, vær dristig. -- Atluxity 17. jan 2007 kl. 14:47 (CET)

Kroppsdeler har naturlig nok ikke en egen taksonomi, men det er fullt mulig å lage en infoboks for anatomi, liknende den de har på engelsk. Se en:Knee for eksempel. -- SLB (diskusjon) 17. jan 2007 kl. 16:22 (CET)

Du tenker på {{Infoboks anatomi}} ? --Jóna Þórunn 17. jan 2007 kl. 16:27 (CET)

Duh. Ja. Jeg regnet med den ikke fantes siden jeg ikke har sett den brukt noe sted. -- SLB (diskusjon) 17. jan 2007 kl. 19:19 (CET)

Artikkelnavn med liten forbokstav?

Jeg ser at dette nå støttes på engelsk Wikipedia ved bruk av lowercase-malen (eks. en:iPod). Vi har fått en tilsvarende mal her på huset, som jeg forsøkte å bruke på vår iPod-artikkel, uten hell. Hvorfor fungerer den ikke?  – Jonas Riise Hamre ^{(Diskusjon) (Bidrag) (E-post)} 17. jan 2007 kl. 20:18 (CET)

Det er fordi enwiki benytter et javascript-hack for å utføre en omskriving av tittelen i etterkant. Vi har ikke implementert dette scriptet her på nowiki (enda). --Stigmj 17. jan 2007 kl. 22:36 (CET)

Kontakt med en skole

Mens jeg satt hjemme og skrev og ryddet i formiddag, støtte jeg på en skoleklasse fra et sted på Østlandet i fri dressur, med "biografier" som disse

- Mitt navn er xxx, og jeg er deilig. Mine hobbyer er sex, spesielt med yyy og zzz. De er delige, jævelig deilige. AHHHH!!

- aaa er en ekstremt muskuløs og deilig gutt. Han er jentenes drøm og guttenes forbilde.

- bbb, også kalt "bbb" eller "Sexy", er en herlig person. Han har stor tiss.

Jeg skrev en epost til skolen:

Hei, jeg er (yrke), i tillegg til å være frivillig bidragsyter til nettleksikonet Wikipedia. Jjeg har nettopp brukt tid på å rydde opp etter elevene i klasse ccc hos dere, som hadde skrevet tullesider som [....]

Wikipedia sperrer rutinemessig skolens ip-adresse for all redigering i 1 dag eller lengre tid når vi opplever slik vandalisme. I tillegg hadde det vært hyggelig om dere fra skolens side kunne bruke tid på å drøfte med elevene
- respekten for andres tid
- fordelene med, og ansvaret som ligger i, Wikipedias frie adgang til å bidrag

Om ønskelig kan jeg formidle kontakt med en lokal bidragsyter til Wikipedia, som kan fortelle elevene om arbeidet.

Skolen svarte raskt i løpet en times tid, både med epost fra klassestyreren og fra rektor. Rektor skrev

Vi forsøker å rydde opp i dette nå. IKT-ansvarlig hos oss og kontaktlærer for ccc har allerede vært i kontakt med flere elever i klassen som har innrømmet å ha vært med på dette. De skjønner at dette er alvorlig. Foresatte blir kontaktet seinere. Flott at du sa i fra. Ta kontakt igjen hvis noe lignende dukker opp.

Vennlig hilsen, (navn), rektor

Min konklusjon. Det går an å snakke til mennesker, og vi får respekt og samarbeidsvilje tilbake. --MHaugen 17. jan 2007 kl. 00:24 (CET)

Din konklusjon støttes av mine erfaringer. Å ta opp ting på en grei måte med normale mennesker pleier å føre frem til et resultat. Bra jobba! -- Atluxity 17. jan 2007 kl. 07:52 (CET)

Veldig bra håndtert! Kph 17. jan 2007 kl. 08:07 (CET)

Veldig bra. Det var spesielt ille med vandalisme i går og jeg sendte en oppgitt tanke til skolevesenet, men Morten er et handlingsmenneske! Har vi ikke en medalje for utmerket innsats? Jeg merket meg forresten en anonym og uregistrert bruker som i høy grad markerte seg positivt: på artikkelen Flat coated retriever er det lagt til veldig mye. Det er ikke formatert, og min lesning er overfladisk, men det ser konstruktivt ut. Det viser at vi stundom får noe kvalitativt igjen for anonym redigering. --Finn Bjørklid 17. jan 2007 kl. 10:06 (CET)

Bra gjort! Slike historier er nødvendige. Om andre har lignende erfaringer er det meget positivt å se dem på Tinget! C 17. jan 2007 kl. 10:13 (CET)

Jeg er nok litt mindre diplomatisk, men har hatt en lignende runde for en stund tilbake. Jeg har sendt ut en del meldinger av denne typen for å finne ut hva som skjuler seg bak IP-adresser som har lange historikker og en gang i blant så kommer man over noen som tar situasjonen litt mer alvorlig:

I forbindelse med en del uønsket aktivitet på wikipedia, prøver jeg å undersøke en IP-adresse hvor du står oppført som teknisk kontaktperson i RIPE.

IP-adressen er x.x.x.x.

Her er en link til siden hvor vi holder oversikt over antallet blokkeringer og advarsler denne IP-adressen har fått:

http://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:x.x.x.x

Jeg er ute etter å vite om dette er en NAT Hide-adresse for en skole eller lignende, slik at vi kan merke den riktig i wikipedia-systemet.

Et relativt umiddelbart svar kom slik:

Denne IP-adressen er NAT Hide-adresse for alle i yyy kommune, for å finne ut hvem som står bak den uønskede aktiviteten må jeg ha dato og klokkeslett for hendelsen.

Hvorpå jeg sendte litt mer informasjon:

På denne siden: http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Contributions/x.x.x.x finner du en logg over alle bidrag som har kommet fra denne adressen. Det er da spesielt de to siste som er uønskede. Dvs. innlegg som kom idag den dd/mm kl. hh:mm og hh:mm. Vi er ikke ute etter å vite nøyaktig *hvem* som utførte dette, men det vil selvsagt være en god idé dersom dere gir en liten advarsel til vedkommende (hvis mulig) om at denne typen aktivitet ikke er ønskelig.

Med "Alle i yyy Kommune" regner jeg at alle skoler etc. også er inkludert. Sannsynligheten for at denne trafikken kommer derfra er vel relativt stor?

Dersom dere ikke har mulighet til å skille på hva som er skoler/elever og hva som er andre brukere i kommunen (f.eks. ved at dere tar ibruk flere NAT-adresser og dedikerer én til elevene etc.) så vil vi på wikipedia skjære *alle* brukerene over en kam. Dvs. at ved hver blokkering vi legger inn ved vandalisme vil dette påvirke alle brukerene i yyy Kommune.

Og her kom resultatet:

Den uønskede aktiviteten kom fra zzz skole.

Skolen har i dag dd.mm.yy samtaler med eleven som har stått for den uønska aktiviteten på Wikipedia.org Samt at foreldre blir underrettet.

Eleven blir utestengt fra all nettbruk på skolen i en periode frem til og med jul.

yyy kommune beklager hendelsen og håper vi slipper slike ting i fremtiden.

--Stigmj 17. jan 2007 kl. 10:36 (CET)

flott gjort! (Både av deg og dem som reagerte) C 17. jan 2007 kl. 11:33 (CET)

Jeg har dessverre hatt blandede erfaringer med å kontakte skoler. Det blir ganske mye kontakt fordi skolene tar kontakt over OTRS når lærere og IKT-ansvarlige merker at de er blokkert, og reaksjonene varierer. Mange av dem åpner med å si at det er urettferdig å blokkere hele skolen når det er én eller noen få som står bak. Jeg forklarer at dels må vi velge om vi skal blokkere for mange uskyldige, eller om vi skal la langt flere bli skadelidende på grunn av vandalisme; så lenge hele skolen/kommunen/fylket har en felles IP-adresse for internettrafikk kan vi ikke blokkere bare en PC-base eller et trinn. Jeg lar dem også få vite at det er mulig for registrerte brukere å redigere og at det er helt fritt å lese (mange av dem ønsker bare å lese, men trykker på en rød lenke i den tro at det ligger en artikkel der). En god del forstår dette, og i noen tilfeller ber de om å få vite når det har skjedd slik at de kan spore kilden til problemet og ta det opp. Noen forteller også at de skal få inn litt bevisstgjøring på dette i undervisningen, hvilket er veldig bra. Men et ikke ubetydelig mindretall av skolene (og da snakker jeg om staben, ikke elevene), er helt uvillige til å gjøre noe som helst, og bare avslutter kommunikasjonen med at de mener det er helt galt å blokkere skoler. I et tilfelle har de blitt orientert om hvilken elev det var som utløste en seks måneders blokkering, med beskjed om at så snart de opplyser om at de har tatt opp problemet med eleven vil adressen bli åpnet. Adressen har vært blokkert et femtitalls ganger, og ligger bak flere skikkelig grove tilfeller av vandalisme. De har valgt å ikke ta det opp, men lærerne klager i stedet jevnlig over at de er blokkert fordi det rammer uskyldige.

Jeg hadde forresten en annen erfaring med vandalisme; en elev gjorde denne redigeringen rett foran øynene på meg. Jeg logget inn og tilbakestilte for å vise ham hvordan vi ganske enkelt kunne tilbakestille, mens jeg samtidig gav ham en grundig skjennepreken og advarte om at dersom det ble det minste problem fra hans side i resten av time ville han få en anmerkning (hvilket utløser et kvarters gjensitting). Jeg hadde ikke tid til å sjekke loggen for å se om det var tidligere problemer fra adressen, men dagen etter så jeg at Soulkeeper hadde blokkert for en måned, noe jeg forklarte for eleven dagen etter. Jeg tror han føler et visst ubehag når andre elever klager over blokkering… Cnyborg 17. jan 2007 kl. 15:43 (CET)

--

Kanskje dette stoffet kunne vært samlet på en en veiledningsside, noe a la Wikipedia:Når vi sperrer en server pga misbruk, som vi kan vise til når vi skriver til rektorer og kommunale it-sjefer, og som det kan lenkes til fra "blokkert"-meldingen. Siden kan både inneholde en generell redegjørelse, lenker til stygge case, og eksempler på dialog som ovenfor her. --MHaugen 18. jan 2007 kl. 10:28 (CET)

Jeg synes ikke noe om dette. At foreldrene skal få vite det og alt.. Det er ikke så alvorlig. Skolen kunne vite det, ja. Han kunne fått en straff, ja. Men å kontakte foreldrene er drøyt og fakta er at vi forårsaket det. Gjør hva dere vil, men jeg ville aldri gjort noe slikt. Marcus 18. jan 2007 kl. 16:11 (CET)

Får vi stoppet gjengangere på denne måten syns jeg det er helt kurrant. Skolen står fritt til å gjøre hva de vil med eleven og faktum er at vandalismen ofte er grov mobbing/trakasering som skjer i skoletiden. Dermed har skolen et ansvar. Nettet er et "nytt" medium og mobbing foregår her som i skolegården. Mvh Røed (d · en) 18. jan 2007 kl. 16:18 (CET)

Dette er helt kurant. At elever - uansett hvilket skolenivå - oppfører seg slik (fordi de tror de er anonyme?) bør få konsekvenser. Det er utrolig hva enkelte IP-adresser serverer av vrøvl og utskjelling i løpet av kort tid. Dette skal mer til enn "hallo, dette er en test" innen skole og/eller foreldre kontaktes, det er langt forbi det stadiet. Det er godt at både skoler og wikipedianter tar ansvar. C 18. jan 2007 kl. 16:32 (CET)

Blind eller svaksynt bruker av Wikipedia?

Vi trenger akutt å få til en dialog med blinde og svaksynte om hva som er tilgjengelig og hva som er mindre tilgjengelig på Wikipedia. Se også oppslaget i Forbruker.no – Blind på nett ikke lett. — Jeblad 17. jan 2007 kl. 20:26 (CET)

Jeg vil prøve å sette deg i kontakt med en veldig god venn av meg. Han er wikipediabruker, veldig svaksynt, har it-utdannelse og har tidligere hjulpet bedrifter med å gi tilbakemelding på hvordan deres hjelpemidler fungerer. Jeg har stor tro på at han enten kan hjelpe deg med dette, eller kan sette deg videre i kontakt med noen som kan hjelpe deg. -- Atluxity 17. jan 2007 kl. 23:47 (CET)

Jeg er sterkt sympatisk til problemstillingen, men jeg opplever ikke å ha noen innfallsvinkler på hva jeg kan bidra med. Dersom det dukker opp slike blir det mulig å utvikle et engasjement. __meco 18. jan 2007 kl. 18:39 (CET)

Bakgrunnen er å få luket ut noen av de mest opplagte feilene slik at sidene blir mer tilgjengelige. — Jeblad 18. jan 2007 kl. 19:41 (CET)

Portaler for mat og drikke

Har fått spørsmål om vi kan lage portaler for mat og drikke, muligens fordi jeg ofte blir sittende å promotere Wikipedia på Presseklubben som jo er bar og resturant. Det ene som har kommet opp i diskusjoner er vin, og hva som er spesielt med hovedtyper av vin. En hobbyekspert mente at vinmerker ble for spesifikt selv om enkelte kjente merker kunne ha notabilitet. Det er andre er mat, og ikke minst norsk tradisjonsmat. Her støter vi fort på information creep og bør unngå å lage kokebok. Er det noen som mener de kan disse fagfeltene og som ønsker å holde et øye med slike portaler? Kanskje bør det bare være en felles portal for mat og drikke? — Jeblad 17. jan 2007 kl. 21:33 (CET)

Hva med å starte med en felles portal for mat og vin, og så se om vi kan få egne portaler for mindre felter etterhvert. Vin tror jeg ikke er klar for en egen portal; det er for mange huller i sentrale artikler. Lages en felles portal blir det nok av stoff å ta av, og det er ikke noe problem om noen senere vil lagne egne portaler for vin, brennevin, norsk mat eller italiensk mat senere. Cnyborg 17. jan 2007 kl. 22:42 (CET)

Enig. En bruker har for tiden i gang et stort ryddeprosjekt på vinsiden. Starten virker etter mitt skjønn lovende, den begynner å få portalpotensiale, og jeg vil prøve å hjelpe hvis hun ber om det + tips i margen. Noe lignende kan godt skje på brennevinssiden, som har vokst seg uoversiktlig ved mange små bidrag. «Til vaoren ein gong» - - trur eg, men jeg ser helst at noen mere rutinerte flyttere og omdirigenter blir med på en sånn jobb. --Bjørn som tegner 17. jan 2007 kl. 22:56 (CET)

Jeg tror det er viktig for de som oppretter artikler har en avklaring hva mattradisjon er og bør være slik at de ikke fylles opp med artikler om oppskrifter på kaker, koking spagetti og lignende. Ellers er en portal selvsagt av en god ting. --Finn Bjørklid 18. jan 2007 kl. 00:26 (CET)

Kanskje vi bør planlegge med noen sentrale stilguider før vi slipper folket løs på en slik portal? Hva med avgrensinger på stoffet, trenger vi noe slikt innledningsvis? — Jeblad 18. jan 2007 kl. 00:33 (CET)

Bare pass på å ikke lag den slik at den frister meg med maten... Jeg er så ofte sulten og er på Wikipedia, og da vil jeg ikke se på deilig mat! ;p Marcus 18. jan 2007 kl. 16:05 (CET)

"Kristendummen"

Vår venn Meco hadde 29.12. lagt inn en "suksesjonsboks" som prismottaker ved flere av personene som hatt fått den ufortjente oppmerksomhet å bli tildelt Det_norske_Hedningsamfunns "pris" Kristendummen. Når dette ble fjernet fra biografiene i dag ville han ha en prinsippdiskusjon om det. Den skal han få her: I de fleste tilfellene hvor vi bruker suksesjonsboks gjelder det personer som bekler ulike verv, stillinger eller ombud; eller mottagere av prisen for en eller annen form for skapende innsats. Da kan vi si at boksen / vervet / prisen gjenspeiler en egenskap ved mottakeren.

Prisen "Kristendummen" er ikke en slik pris. Det er en uønsket oppmerksomhet, hvor giveren bruker "pris-konseptet" og "pris"-mottageren for å skape oppmerksomhet om sin egen agenda. Det er ikke rimelig at dette skal hefte ved "vinnerne" av prisen. --MHaugen 18. jan 2007 kl. 09:06 (CET)

Jeg har benyttet betegnelse «nidpris». Slike priser er ikke noe uvanlig fenomen, og selv om de er lite hyggelige (ofte) å få så synes jeg det må være greit å likestille disse med «hederspriser», både hva gjelder omtale i artikkelen, men også gjennom muligheten for benyttelse av suksesjonsbokser. __meco 18. jan 2007 kl. 09:48 (CET)

Jeg tror ikke nidpriser fra lukkede miljøer bør omtales, da jeg vanskelig kan se at det kan formuleres objektive kriterier for slike. — Jeblad 18. jan 2007 kl. 11:07 (CET)

Jeg ser ikke noen grunn til at nidpriser ikke bør omtales på samme måte som hederspriser så lenge de er klart begrunnet. Ut fra listen i artikkelen Det_norske_Hedningsamfunn#Kristendummen ser det ut til at prisen er klart begrunnet, selv om enkelte av begrunnelsene kan argumenteres som rimelig svake grunnlag for å dele ut en nidpris. Andre nidpriser som kan nevnes er Raspberry Awards, LLH Oslo og Akershus' Homofobprisen (deles ut parallelt med Homofrydprisen). Vi bør passe oss for å bare omtale positiv oppmerksomhet rundt enkeltpersoner. -- SLB (diskusjon) 18. jan 2007 kl. 11:27 (CET)

På dette grunnlaget kan det vere grunn til å diskutere somme heidersprisar også. Forlaga har det til dømes med å dele ut prisar til sine eigne forfattarar (Oktoberprisen og Cappelenprisen til dømes.) Her er det ei flytande grense mellom det å juble for god litteratur og det å få kassaapparatet sitt til å klinge (skape blest om eigen agenda). --Jorunn 18. jan 2007 kl. 11:33 (CET)

Dette er et veldig viktig poeng, men jeg tror det ofte kan være vanskelig å vurdere en utmerkelses natur. Eksemplene du nevner der et forlag deler ut priser kun til egne forfattere er ganske klare, men enkelte andre, som f.eks. Oscar-prisen, som har fått mye kritikk blant annet for å være svært konservativ og samtidig basert på lobbyvirksomhet i sine nominasjoner, kan være vanskeligere å «stemple» som en ren salgsjippo. -- SLB (diskusjon) 18. jan 2007 kl. 11:55 (CET)

Bra tenkt, priser som bare deles ut til f.eks et forlags egne forfattere kan sees på som egenreklame (eksempel: Cappelenprisen) bør behandles annerledes enn de som deles ut uavhengig av forlag (eksempel: Gyldendalprisen). -- Svart 18. jan 2007 kl. 12:13 (CET)

Bare priser som mottageren har akseptert eller som det er naturlig å anta mottageren ville akseptere, med andre ord priser som har noe med den omtalte personen å gjøre, og ikke gjelder en tilfeldig organisasjons oppfatning (POV) av disse personene, kan stå som suksesjonsboks. Jeg mener også at rasistiske og tilsvarende organisasjoner, herunder organisasjoner som arbeider mot bestemte etnisiteter, trossamfunn eller andre grupper i samfunnet, ikke skal gis noen slik prominent plass i Wikipedia. Det er rett og slett ikke interessant hva slike grupper mener om andre mer eller mindre kjente personer. Å kalle en religion «kristendummen» i suksesjonsboksen i en artikkel om f.eks. en biskop i Den norske kirke hører ingen steder hjemme, på samme måte som Vigrids oppfatninger om jødedommen ikke har noe som helst å gjøre i suksesjonsbokser i artikler om jødiske geistlige å gjøre. Hvis man vil kritisere personer må det godtgjøres at kritikken er relevant, og den skal ikke stå i form av suksesjonsbokser, noe som virker som et forsøk på å snike seg rundt relevanskravet og bake kritikken inn i artikkelens rammeverk, som skal være nøytralt. Kph 18. jan 2007 kl. 11:43 (CET)

Jeg kan være enig i et krav om antatt aksept fra mottakerens side som grunnlag for å lage suksesjonsbokser (noe som sannsynligvis vil utelukke de fleste nidpriser), men ikke for å omtale «utmerkelsen» i artikkelteksten. -- SLB (diskusjon) 18. jan 2007 kl. 11:55 (CET)

For det første har du ikke lest artikkelen om utmerkelsen godt nok. «Kristendummen» er navnet på prisen, ikke et alternativt navn på kristendommen. Når det gjelder de kriteriene du mener vi bør følge i slike saker, så ville det medføre at vi skulle unnlate å omtale tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Boris Pasternak ettersom han som kjent nektet å motta den. __meco 18. jan 2007 kl. 12:11 (CET)

Å sammenligne nobelprisen med kristendummen blir bare teit. Nobelprisen er ingen nidpris, og nyter en helt annen anerkjennelse (og dermed relevans) enn kristendummen. For personer som avviste nobelprisen bør dette fremgå dersom man bruker en suksesjonsboks. Kph 18. jan 2007 kl. 12:16 (CET)

Omtale av prisen i en egen artikkel er ok, men jeg også reagerte på suksesjonsbokser som jeg ikke syns er nødvendig i denne sammenhengen. (Husk ikke la denne debatten bli lang å ikke debater for debattens egen skyld!) --Nina 18. jan 2007 kl. 12:32 (CET)

Enig med Nina, jeg har ikke noe problem med en omtale av prisen i artikkelen om Hedningesamfunnet og en liste over mottagere, men suksesjonsbokser blir litt voldsomt. De brukes ellers til definerende egenskaper ved en person, f.eks. svært viktige priser eller stillinger. En som har fått Nobelprisen blir omtalt som «nobelprisvinner» resten av sitt liv, og det er en del av definisjonen (i leksikografisk forståelse) av den personer; en som har fått «Kristendummen» blir ikke allment omtalt som en kristendummenvinner senere i livet. Det er forskjell på reelle priser og PR-jippoer. Dersom beskrivelsen i artikkelen om prisen er korrekt er det også en pris som blir tildelt nokså tilfeldig; i kriteriene inngår «selv om de selv ikke har lest noe særlig av Bibelen», og det stemmer svært dårlig på de to siste prisvinnerne, biskop Hagesæther og pastor Torp. Med slike tildelinger blir det vanskelig å ta den på alvor. Cnyborg 18. jan 2007 kl. 13:08 (CET)

Hedningesamfunnet er vel fortsatt en såpass liten og perifer gruppering, at «priser» de måtte utdele ikke bør ha plass i et leksikon.Johannes Kaasa 18. jan 2007 kl. 13:06 (CET)

Denne typen holdninger tror jeg er veldig farlig for et leksikon. Det minner meg om argumentet «dette har jeg aldri hørt om, så det kan ikke være riktig/gyldig/relevant/notabelt/etc». Vi har den luksusen at vi kan skrive så mye vi gidder uten å tenke på plasshensyn, så forsøk på å marginalisere uttalelser (Kristendummen er i likhet med de fleste nidpriser mer en uttalelse enn en faktisk pris) fra en ganske kjent norsk organisasjon som har eksistert og vært svært synlige siden 1974 og har bidratt sterkt til å ufarliggjøre uttrykket «hedning», smaker av «dette har jeg ikke hørt om/dette er jeg uenig i»-syndromet. -- SLB (diskusjon) 18. jan 2007 kl. 14:09 (CET)

Poenget er at omtalen av en nidpris gitt til en person, er av mindre betydning for personkarakteristikken dess mer marginal givergruppen er. Forøvrig kjenner jeg godt til Hedningesamfunnet etter å ha hørt på dem på Egertorvet ørten ganger.Johannes Kaasa 18. jan 2007 kl. 14:31 (CET)

En nidpris er et personangrep uansett hvem som er utgiver. På samme måte blir ikke karikaturtegninger brukt i et leksikon selv om de også kan sies å være en uttalelse fra en person som er velkjent. 82.199.0.130 18. jan 2007 kl. 15:59 (CET)

Jeg syns ikke nidpriser har noe i biografier å gjøre. En liste over mottakere i artikkelen om nidprisen bør være tilstrekkelig. Som 82.199.0.130 sier; det er en form for personangrep (selv om det kan være humoristisk og alt). - Soulkeeper 18. jan 2007 kl. 22:20 (CET)

Vi bør absolutt ikke starte en aktivitet hvor vi tillegger organisasjoner mer ære enn de klarer å skaffe seg på egen hånd, spesielt ikke om denne æren går på å tildele nidpriser, dikte nidviser, karikkere andre eller lage karikaturer eller på andre måter henge ut folk. Det eneste jeg kan tenke meg at vi kan omtale av denne form for aktivitet er å ha artikler om avistegnere, og om nødvendig omtale noen av deres mer kjente verk. Vi kan også omtale standupkomikere, men i disse tilfellene ytterst sjelden omtale karikeringer mer enn marginalt. — Jeblad 18. jan 2007 kl. 22:31 (CET)

En slik pris er en kritikk og må behandles slik vi må behandle all kritikk.

Det er dessuten forskjell på omtale av en slik pris i en generell artikkel om den og i artiklene om de som har fått den, men i begge tilfeller må vi også vurdere motiv. En slik pris kan være gitt for å skape blest om giver. I slike tilfeller kan omtale i aviser og nå også i Wikipedia være ett av målene med den. Det er mer sannsynlig at en liten gruppe vil gjøre dette enn en stor. Det kan ligge vurderinger til grunn for prisen som kan være på sin plass i et leksikon, men det må en selvstendig vurdering til for det. Og vi må være varsomme med hva som er rimelig i denne sammenheng. (Et eksempel på et sted hvor vi akkurat idag skal vise varsomhet er saken omkring Valla.)

I mange tilfeller må vi også være oppmerksomme på at parter i en sak kan ønske å bruke oss direkte også. Vi har opplevd at personer har lagt inn materiale hvor deler av saken var utelatt. Å bevisst sverte personer på denne måten er selvsagt grov misbruk av tilliten vi gir ved å la leksikonet være åpent for redigering, men det faktum at det forekommer gjør at vi må være ekstra varsomme. Haros 18. jan 2007 kl. 22:45 (CET)

Artikkelen om Gerd-Liv Valla trenger umiddelbar oppfølging

Tråden er flyttet til: Diskusjon:Gerd-Liv Valla. Videre diskusjon bør foregå der. --Lipothymia 18. jan 2007 kl. 22:00 (CET)