Wikipedia:Kandidatsider/Europa (måne)
Europa (måne)[rediger kilde]
I samråd med Cocu foreslår jeg denne artikkelen nominert. Den har høy prioritet i underprosjektet astronomi, og omhandler den sjette største månen i solsystemet. Ranværing (diskusjon) 14. jun 2013 kl. 07:13 (CEST)
Utmerket[rediger kilde]
For Ranværing (diskusjon) 14. jun 2013 kl. 07:13 (CEST)- For Underprosjektet om astronomi kan ikke roses nok. Erik F 16. jun 2013 kl. 15:21 (CEST)
- For Ctande (diskusjon) 21. jun 2013 kl. 13:04 (CEST)
- For Haakon K (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 00:38 (CEST)
- For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 22:09 (CEST)
Kommentarer[rediger kilde]
Europa er en av de fire galileiske månene. Fra før av er artiklene Io og Ganymedes UA; Io, Europa og Ganymedes inngår i en baneresonans, og de tre artiklene henger sammen også av den grunn. Europa er interessant på grunn av dens muligheter for å huse liv.
Artikkelen ble opprinnelig oversatt fra den engelske (som er UA), men er forbedret gjennom språkvask og utvidelser. Ranværing (diskusjon) 14. jun 2013 kl. 07:13 (CEST)
Denne setningen:
«Månen fullfører et omløp på 3,55 dager og har en baneresonans med Io og Ganymedes.»
Hva slags dager? Jorddager eller Jupiterdager? Og er det ikke bedre å skrive har baneresonans med, dvs sløyfe en? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 19:36 (CEST)
- Endret til jorddager, og sløyfet en foran baneresonans. Ranværing (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 21:47 (CEST)
Denne setningen:
«Hypotesen foreslår at varmeenergi fra tidevannsbøyning gjør at havene forblir flytende og driver geologisk aktivitet på samme måte som platetektonikk.»
Tilsvarende på engelsk har tidal flexing, lenket som da går til Tidal acceleration, med interwikilenke til Tidevannsakselerasjon. Så jeg undres om det blir mer passende å bruke sistnevnte i stedet for tidevannsbøyning? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 18:46 (CEST)
- Har endret dette, og lagt inn ordet tidevannsakselerasjon (med en lenke). Ranværing (d) 23. jun 2013 kl. 21:55 (CEST)
Denne setningen:
«Europa har planetmasse og hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen.»
Sjekket engelskspråklig Wikipedia og de har artikkel om planetmasse, dessverre er den kun på engelsk, men en kan kanskje legge en kort forklaring i parentes, f.eks planetmasse (masse for når et romobjekt kan ha et annet objekt som satelitt), eller hva vi kan si kort om det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 19:33 (CEST)
- Jeg valgte å legge inn to fotnoter om dette:
- «En planetmasse i solsystemet er et parameter som benyttes i utarbeidelsen av efemerider. Hvis planeten har naturlige satelitter kan dens masse beregnes ut fra Newtons gravitasjonslov og Keplers tredje lov. Massen kan også utledes fra planetens virkning på banen til andre planeter.»
- «19 av månene i solsystemet har stor nok masse til å tilfredsstille kravene i definisjonen av en planet eller en dvergplanet. Den internasjonale astronomiske union vedtok imidlertid i 2006 en definisjon på planeter og dvergplaneter som utelukker naturlige satelitter, selv om deres fysiske beskaffenhet ikke skiller dem fra dvergplaneter.»
- -- Ranværing (d) 23. jun 2013 kl. 22:30 (CEST)
- La også inn, etter en tankestrek, at massen er stor nok til å gi Europa hydrostatisk likevekt. Ranværing (d) 23. jun 2013 kl. 22:48 (CEST)
Denne setningen:
«Europa ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610[6] og muligens uavhengig av Simon Marius rundt samme tid. »
Mulig det er meg som leser den helt feil, men jeg undres over hvem som var uavhengig av hvem. Kan vi ikke bare sløyfe uavhengig, eventuelt legge inn muligens også av? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun 2013 kl. 18:43 (CEST)
- Bra noen er våken her. Sløyfet både muligens og uavhengig av. Oppdagelsen til Marius er ikke noe «muligens», men et historisk faktum. Galilei oppdaget månene 7. januar og Marius 8. januar 1610. Men Galilei klarte ikke å skille Io fra Europa før neste dag. Ergo oppdaget de dem samtidig. Galilei er kreditert oppdagelsen fordi han først publiserte den. Endret setningen til:
- «Europa ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610[6] og av Simon Marius rundt samme tid. »
Denne setningen:
«Med en eksentrisitet på 0,009 er banen nesten sirkulær, og inklinasjonen relativt til det jovianske ekvatorplanet er kun 0,470°.»
-jeg undres om det er korrekt med relativt til, eller bør det stå relativ til, dvs uten avsluttende t. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 18:37 (CEST)
Denne setningen:
«Derfor er der et sub-joviansk punkt på Europas overflate hvor Jupiter tilsynelatende henger direkte over.»
Om jeg forstår begrepet rett så er det forklart i setningen. Samtidig kan det muligens virke forvirrende på lesere og om artikkelen Polene til astronomiske legemer hadde oversatt den engelske passasjen om samme så kunne vi lagt en intern lenke til den. Alternativt kan det legges inn en kort fotnote. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 18:52 (CEST)
Denne setningen:
«Den ultimate kilden til denne energien er Jupiters rotasjon, som tappes av Io gjennom tidevannet den hever på Jupiter og overføres til Europa og Ganymedes av baneresonansen.»
-taper vi noe om vi sløyfer Den ultimate og bare skriver Kilden til denne energien? Enklere er som kjent bedre, om vi ikke mister presisjon. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 19:05 (CEST)
Denne setningen:
«men er likevel mer massiv enn alle kjente måner i solsystemet som er mindre enn den til sammen.»
-virker upresis, bør sjekkes mot tilsvarende på engelsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 19:28 (CEST)
Denne setningen:
«Data om magnetfeltet fra Galileo-sonden viste at Europa har et fremkalt magnetfelt gjennom vekselvirkning med Jupiters magnetfelt»
-er det tydeligere om det omskrives slik:
«Data om magnetfeltet fra Galileo-sonden viste at Europa har et magnetfelt, fremkalt gjennom vekselvirkning med Jupiters magnetfelt»
Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 19:43 (CEST)
- Gjorde det enda enklere:
- «Data fra Galileo-sonden viste at Europas magnetfelt blir fremkalt gjennom vekselvirkning med Jupiters magnetfelt ...» Ranværing (d) 27. jun 2013 kl. 00:47 (CEST)
Denne setningen:
«Dette kan skyldes at overflaten roterer noe raskere enn det indre, fordi det underjordiske havet kobler overflaten fra den steinete mantelen, og fordi Jupiters gravitasjon trekker på den ytre isskorpen.»
-i stedet for kobler overflaten fra, kan vi i stedet si frikobler overflaten? Virker for meg enklere og tydeligere. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 19:49 (CEST)
Denne setningen:
«Mot slutten av 2008 ble det foreslått at Jupiter kanskje holder Europas hav varme ved å generere store planetariske tidevannsbølger på planeten på grunn av sin lille, men eksisterende skjevhet.»
-hvilken skjevhet? Bør utdypes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 20:59 (CEST)
- Endret til aksehelning. Ranværing (d) 27. jun 2013 kl. 01:05 (CEST)
Avsluttende kommentar: Godt jobbet, undres imidlertid på om det er mulig å stramme inn artikkelen noe, virker som endel informasjon gjentas, dvs gjengis flere steder. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun 2013 kl. 22:11 (CEST)
- Jeg har fjernet en del gjentagelser under bearbeidelsen av teksten, men det er vel muligens flere. Ranværing (d) 27. jun 2013 kl. 01:33 (CEST)
Er ikke denne nominasjonsprosessen snart avsluttet? Ranværing (d) 1. juli 2013 kl. 23:45 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 2. jul 2013 kl. 06:29 (CEST)