Wikipedia:Kandidatsider/Callisto (måne)

Callisto (måne)

I samråd med Cocu foreslår jeg denne artikkelen nominert. På skalaen i underprosjektet astronomi er den blitt tildelt «høy prioritet». Ranværing (diskusjon) 15. nov. 2013 kl. 20:49 (CET)

Utmerket

1. For Ranværing (diskusjon) 15. nov. 2013 kl. 20:49 (CET)
2. For Det er gjort mange språkforbedringer siden nominasjonen. Det er mulig at det er et noe teknisk språk (men det er ikke et språk jeg har problemer med å forstå), men vi har artikler om begrepene som brukes og et mindre teknisk språk vil nok også føre til mindre presise formuleringer. –Mathias-S 30. nov. 2013 kl. 17:26 (CET)
3. For Det er gjort en grei språkvask her, men det er en stadig utfordring for oss å finne et leksikonspråk som både er faglig presist og genuint norskklingende; det gjelder alle artikler, ikke bare denne. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 12:54 (CET)

Kommentarer

Jeg anser artikkelen som viktig av flere grunner.

Dette er den fjerde og siste av de galileiske måner som foreslås som UA. Fra før har vi UA om de tre månene Io, Europa og Ganymedes. Den inngår således i en artikkelserie.

Dessuten er dette den tredje største månen i solsystemet. Den har planetmasse og ville vært en dvergplanet, dersom den gikk i bane rundt solen. Norsk wikipedia vil komme til å ha UA om alle Jupitermåner med planetmasse den dagen denne artikkelen blir UA. Og da er i hvert fall denne biten i astronomiprosjektet «komplett». Ranværing (diskusjon) 15. nov. 2013 kl. 20:49 (CET)

Jeg har ingen grunn til å tvile på det faglige nivået i artikkelen, men jeg er litt ubekvem med språket. Jeg forstår jo at astronomi og planetologi har sitt eget fagspråk og sine egne termer og problemstillinger, men jeg har sant å si problemer med å forstå noen av setningene her. Og da bør vi kanskje spørre oss hvem som et den tenkte leseren, og hvilken forkunnskapsnivå som forventes av ham. Setninger som de følgende er vriene for meg:

1. Den delvise differensieringen (avledet for eksempel fra målinger av treghetsmomentet) betyr at Callisto aldri har blitt tilstrekkelig oppvarmet til å smelte bestanddelene av is
2. Den videre utviklingen etter akkresjon ble bestemt av balansen mellom radioaktiv oppvarming, kjøling gjennom termisk konduksjon nær overflaten og konveksjon av fast eller subfast fase i det indre.

I begge setningene forstår jeg at det har foregått noen prosesser som har blitt påvirket av noe. Men jeg forstår ikke riktig hva slags prosesser, og betydningen av det.

En setning som «Som med Europa og Ganymedes har det blitt fremmet ideer om ekstraterrestrisk mikrobiologisk liv i et salt hav under Callistos overflate» er i og for seg forståelig, men den mangler subjekt. Det samme gjelder «Målet som ble valgt ut til detaljvurdering var Callisto.» og «Fordelene inkluderer lav stråling (på grunn av avstanden fra Jupiter) og geologisk stabilitet.» Og dette er bare noen raske eksempler, det er ikke en uttømmende liste.

Jeg skal gjerne stemme for UA-status hvis noen fagkyndige (Cocu og/eller Ranværing, antagelig) tar en runde eller to til på språket, og prøver å få det nærmere norsk setningsform og litt mer forklarende setninger. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 00:20 (CET)

Takk for tilbakemeldingene. Jeg skal prøve å omskrive noe av dette for å gjøre det mer forståelig. Den første setningen – om differensieringen – må ses i sammenheng med Ganymedes. Det ligger egentlig underforstått i setningen, uten at det direkte sies. Jeg har omskrevet den slik:

Callisto er bare delvis differensiert, i motsetning til Ganymedes som er fullt differensiert. Disse forskjellene ble avdekket av banesonden Galileo da den målte månenes treghetsmoment.[S12]

Differensiering betyr at de tyngre stoffene synker nedover mot kjernen, mens lettere stoffer blir igjen lengre oppe. Denne prosessen etterlater seg distinkte lag med ulik sammensetning. Ganymedes består således av en kjerne, en indre mantel, en ytre mantel og en skorpe, der grensene mellom de ulike lagene er klart adskilte av egenartede stoffer. Sammensetningen av Callistos indre er mer ensartet. Stoffene i Callisto har ikke i like stor grad blitt skilt fra hverandre gjennom oppvarming. Callisto har derfor aldri blitt oppvarmet tilstrekkelig mye til å smelte bestanddelene av is.[S12]

Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 15:42 (CET)

Jeg har endret setning nr 2. Jeg la inn en bedre forklaring av akkresjon og den generelle teorien om månenes dannelse, og at denne pågikk saktere på Callisto. Videre har jeg endret de tre setningene du nevner. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 20:33 (CET)

Jeg må dessverre si meg enig med Morten, her trengs det en grundigere gjennomgang av språk og oversettelse før det kan bli snakk om UA-stemme. Noen eksempler:

• «knotter»: knobs betyr blant mye annet ifølge dict.org «A rounded hill or mountain», så bruk heller den betydningen

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 20:05

• «Den absolutte alderen til landformene er ikke kjent.» er tatt nesten ordrett fra «The absolute ages of the landforms are not known.» og blir ikke godt norsk, altså bør setningen omskrives

Endret til «alderen» ... så kompliseres ikke ingressen med relativ og absolutt alder. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:56

• ... og sammen med de tett påfølgende «Den gradvise akkresjonen», «Den sakte konveksjonen» blir det i tillegg til engelsk ganske monotont språk.

Endret til «langsom akkresjon» og «konveksjonen», kort og godt. Muligens unødig å si at konvensjonen var langsom. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:56

• «Navnene til Marius var lenge tatt ut av bruk» er oversatt fra «However, the names of the Galilean satellites fell into disfavor for a considerable time,» hva med «...ble lenge sett på med misbilligelse og ikke brukt»?

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:18 (CET)

• «i mindre skalaer» fra «at the small scale»: flertall blir feil, «småskala»? «tett på»?

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:24

• «utvidete mørke områder» fra «extended dark areas» områdene er større enn de små, men er ikke «utvidet»

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:26 (CET)

• «Den etterfølgende halvkulen er tilsynelatende beriket med karbondioksid,» «etterfølgende halvkule» virker pussig, men finner ikke noe bedre. I stedet for «beriket med» ville jeg valgt «anriket med» eller kanskje heller «rik på»

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:28 (CET)

• «Mange nyere nedslagskratre som Lofn viser også berikelse av karbondioksid» – igjen veldig engelsk.

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:32 (CET)

• «Den ramponerte overflaten». Noe sier meg at om noe er ramponert har noen gjort det med forsett. Varier gjerne også den monotone bruken av setninger som begynner med «Den...»: «Under Callistos forslåtte overflate...» Liker ikke «forslått» heller, men finner ikke noe bedre i farta

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:34 (CET)

• «Tykt» hav? Bruk heller «dypt» som litt ovenfor i samme avsnitt

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:35 (CET)

• Overskriften «Overflateformasjoner» tatt fra «Surface features» kunne vært bedre. «Overflatetrekk», «Trekk ved overflaten», bare «Overflaten» eller «Callistos overflate»? Usikker.

Endret til «Overflaten». Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:38 (CET)

• «Den gamle overflaten er en av de mest kraterbelagte i solsystemet. Tettheten av nedslagskratre er nær en metning,» belagt? metning? Jeg foreslår noe sånt (også for å variere monotonien «Den...»): «Ingen andre steder i solsystemet finnes det større tetthet av kratre enn på Callistos gamle overflate, tettheten er så høy at nye kratre oftest utraderer gamle. » eller noe sånt

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:40 (CET)

• «sammen med utvalgte brudd», her er «utvalgt» feil oversatt fra «associated». Prøv «tilhørende» el.lign.

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:42 (CET)

• «og står for de antikke litosfæren» er feil oversatt fra «ancient»

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:47 (CET)

Stopper der, men det er mer å ta tak i. Faglig kan artikkelen være grei, men framstillingen må bli bedre før jeg synes dette fortjener UA. Kaitil (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 18:34 (CET)

Hele avsnittet «Opprinnelse og utvikling» er nå omskrevet, for å gjøre stoffet mer forståelig. Ranværing (d) 22. nov. 2013 kl. 05:23 (CET)

Kanskje har dette vært ei hard nøtt å knekke. Det er ikke lett å lage en utmerket artikkel, samtidig som man i den grad har å gjøre med tørre og kjedelige naturvitenskapelige fakta som akkurat i denne artikkelen. Hvordan gjør man tørre, vitenskapelige fakta til noe som er utmerket og «fengende»? Jeg hadde flere runder med meg selv om dette når det gjaldt Jupitermånen Io. Men her var det verre, for artikkelen var mer teknisk. Jeg tilføyde et avsnitt – «Callisto i populærkulturen» – men jeg har foreløbig kommentert det bort.

Videre håper jeg andre astronomiartikler blir enklere. Meteoritt kan f.eks. ha større almen interesse, og skrives på en måte som er mer «norsk».

Dette tatt i betraktning, må jeg takke for de to stemmene. Ranværing (d) 2. des. 2013 kl. 18:33 (CET)

Jeg har vært inne på tanken om dette burde vært «bare» en AA, i og med innvendingene mot språket, men de stemmene som er gitt, er tross alt gitt for UA-status; og som Mathias er inne på: dette er ikke barnemat uansett, og et visst presisjonsnivå i språket er rimelig. Så derfor:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 22:43 (CET)

---