Wikipedia:En fri encyklopedi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Wikipedia er en fri encyklopedi. Det betyr at det vi lager er fritt.

Selve ordet «fritt» har flere betydninger, og gjør at begrepet «fri encyclopedi» kan forstås på flere måter.

Det at vi lager ett fritt leksikon betyr imidlertid ikke at det står enhver fritt frem til å legge hva som helst inn i det. Derimot står det enhver fritt til å ta deler eller hele stoffet fra Wikipedia og benytte i sitt eget leksikon, eller andre formål, som for eksempel en artikkel i en avis.

Dette kommer av lisensen vi bruker.

GPL lisensen ble utviklet for å sikre brukernes frihet. GFDL som vi opprinnelig brukete kom senere og er laget ut fra samme filosofi.

Det hele startet da Richard Stallman irriterte seg over den nye laserskriveren de hadde kjøpt. For den gamle printeren hadde de endret kildekoden slik at den ga beskjed til brukerne når den skrev ut for dem, og når den trengte tilsyn. Når Stallman ønsket å få kildekoden slik at tilsvarende endringer kunne gjøres for den nye fikk han avslag. Dette avslaget er en av de viktige hendelsene som ledet frem til frie lisenser, fordi Stallmans sinne ledet ham vekk fra det som kunne blitt en normal karrière inn i en som ideolog for fri software.

GPL-lisensen skriver seg tilbake til 1989 og dekker software. Behovet for en fri lisens for dokumentasjon ledet til GFDL. Den kom i versjon 1.1 i mars 2000 og ble den lisensen som ble valgt til å brukes for teksten i Wikipedia. Senere har en annen lisens Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 blitt tatt i bruk. Denne nye lisensen er basert samme prinsipp om frihet.

Copyleft[rediger kilde]

Stallman introduserte det han kalte copyleft. Den er basert på copyright, og navnet spiller på den. Dette innebærer at selv om opphavsmannen har copyright på produktet, gir han deg som bruker en del ekstra rettigheter, under forutsetning av at du gir de samme rettighetene videre hvis du benytter deg av dem.

Fri informasjon[rediger kilde]

Informasjon er viktig for å kunne delta i et demokratisk samfunn. Det er i våre dager en klar tendens til å låse informasjon inne som eiendom for å utnytte eiendomsretten økonomisk. Dette skaper ulikhet mellom de som har tilgang til informasjonskildene og de som ikke har det. Det å gjøre informasjon tilgjengelig er derfor med på å styrke demokratiet.

I UNECOs manifest om folkebiblioteket sies det slik:

«Frihet, fremgang og utvikling i samfunnet og for den enkelte er grunnleggende menneskelige verdier. Disse mål kan bare nås dersom godt opplyste borgere er i stand til å utøve sine demokratiske rettigheter og delta aktivt i samfunnslivet. En tilfredsstillende utdanning og fri og ubegrenset tilgang til kunnskap, tenkning, kultur og informasjon er forutsetninger for en konstruktiv deltakelse og for demokratiets utvikling.»

Informasjon som er gratis dekker det behovet som demokratiet har. Vi stopper imidlertid ikke der, vi gjør informasjonen fri. Dette sikrer at andre også kan benytte seg av den samme informasjonen i andre sammenhenger. Vi støter på mye informasjon på internett som er gratis - men ikke fri. Denne informasjonen kan vi ikke benytte oss av uten videre her på Wikipedia. For at andre ikke skal ha slike problemer med det de finner her hos oss, er det vi skriver her ikke bare gratis men også fritt.