Hjelp:Bildetekst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Wikipedia:Bildetekst»)
Denne artikkelen forteller hvordan man skriver en bildetekst. For informasjon om hvordan man legger den inn, se Hjelp:Bilder.

En bildetekst er en tittel eller merkelapp som settes under bilder for å forklare dem eller plassere dem inn i artikkelens kontekst. Denne siden gir en del tips for bildetekster, men er ikke et sett faste regler.

Hvorfor lage bildetekster[rediger | rediger kilde]

Bildetekst og bilde hører sammen. Når bildet står alene kan det være platt og uten særlig mening, men med en tekst blir betydningen for artikkelen åpenbar. En god bildetekst forklarer bildet på en kortfattet måte, slik at leseren virkelig ser det. Den kan gjøre bildet til en virkelig illustrasjon til artikkelen, i stedet for bare å være en fargeklatt. Ofte er en bildetekst også best egnet til å gi visse typer informasjon. Man kan legge inn wikilenker i bildeteksten for å gi lesere muligheten til å finne ytterligere informasjon om detaljer i teksten.

Det er ikke alle bilder som trenger bildetekst. Noen er rett og slett dekorative, eller det er så åpenbart hva de viser at bildeteksten bare virker malplassert. Velger du å ikke legge inn en bildetekst, er det bra om du bruker alternativ tekst (se Hjelp:Bilder).

Kriterier for gode bildetekster[rediger | rediger kilde]

Martin Luther, malt av Lucas Cranach den eldre, 1529 (Uffizi-galleriet, Firenze)

En god bildetekst

  • identifiserer klart hva bildet viser,
  • er konsis,
  • viser hvorfor bildet er relevant for artikkelen,
  • setter bildet inn i en kontekst,
  • gjør leseren interessert i artikkelen,
  • består av tittelen på det bildet viser eller en eller flere korte setninger.

Forskjellige mennesker leser artikler på forskjellige måter. Noen begynner på toppen og leser hvert ord, mens andre leser ingressen og skummer så gjennom. Andre igjen kikker først på bilder, og da blir bildetekster viktige. Ikke fortell hele historien i bildeteksten, men vis at dette er en interessant artikkel og gi bildet få, men oppklarende stikkord.

Et triks for å finne på en god bildetekst er å tenke deg at du skal holde et foredrag basert på artikkelen. Du viser et bilde til tilhørerne – hvordan forklarer du bildet for dem? Hva vil du at de skal se i bildet? Hvorfor viser du dem nettopp det bildet? Hvis du ikke kommer på noe lurt å si, passer kanskje ikke bildet i artikkelen i det hele tatt.

Klar identifikasjon av hva bildet viser[rediger | rediger kilde]

En av hovedoppgavene til en bildetekst er å identifisere hva bildet viser. Pass på at bildeteksten din gjør nettopp det. Viser bildet et maleri kan det være passende med tittel og kunstnerens navn, gjerne med wikilenke hvis det ikke står i artikkelen om kunstneren. Ofte er det viktig å datere bildet; i eksempelbildet er det klart at det dreier seg om et samtidig portrett.

Obelisken ved Washington monumentet i USA er verdens høyeste, 169 meter.

Konsishet[rediger | rediger kilde]

Konsis betyr ikke nødvendigvis kort, men det er lett å skrive for langt i en bildetekst. Ethvert overflødig ord som fjernes gjør bildeteksten klarere og dermed mer virkningsfull. Mer enn tre linjer gir gjerne et galt inntrykk, og mange vil hoppe over teksten. Hvis bildeteksten må være lang kan det være fornuftig å gjøre bildet noe større – både fordi teksten da ser bedre ut, og fordi det gjerne er et tegn på at det er viktige detaljer i bildet som bør være synlige. Man kan også bruke bildets egen side til å legge inn ekstraforklaringer. Husk at på Wikimedia Commons kan man godt legge inn norsk tekst sammen med andre språk.

Kardinal-Faulhaber-Straße i München

Relevans[rediger | rediger kilde]

En god bildetekst forklarer hvorfor bildet passer i artikkelen. For eksempel forklarer «Kardinal-Faulhaber-Straße i München» enkelt og greit hvorfor det er bilde av en gate i artikkelen om Michael von Faulhaber; ellers hadde bildet bare vært forvirrende.

Husk at bildet bør være relevant i seg selv. Det blir absurd om man for eksempel setter inn et bilde av Chaplin i en artikkel om Elvis med bildeteksten «Charlie Chaplin valgte mustasje i stedet for kinnskjegg for sin figur "Den lille landstrykeren"».

Nagasaki etter USAs atomangrep 9. august 1945.

Kontekst for bildet[rediger | rediger kilde]

Bildet viser ett spesielt tidspunkt. Hva skjedde før og etter? Hvorfor ble bildet tatt eller malt? Bildet ved siden av viser Nagasaki, men det gir ikke spesiell mening før man får vite at det har blitt detonert en atombombe der. Forklar kortfattet konteksten for nettopp det bildet du setter inn, så får det mye større effekt på leseren.

Jonathan Wild på dødscella i Newgate fengsel

Gjør leseren interessert[rediger | rediger kilde]

Bildeteksten bør lokke leseren til å gå dypere inn i artikkelen. Ta eksempelet her: Hvordan har denne Jonathan Wild klart å havne i en dødscelle? «Jonathan Wild i Newgate fengsel» ville vært en korrekt bildetekst, men den er ikke på langt nær så spennende. For mange vil dette skape akkurat den nysgjerrighet som skal til for at de leser artikkelen. Husk at mange ser på bildene først og avgjør ut fra dem om de skal lese artikkelen.

Katarina var gift med Peter III.

Tittel eller fullstendige setninger[rediger | rediger kilde]

Bildeteksten må være forståelig. Enten bør den bestå av en typisk tittel, eller av en eller flere fullstendige setninger. Prøv å skrive en skikkelig setning, men la den være konsis. I eksempelet ved siden av kunne man skrevet «Ektemannen Peter III», men «Katarina var gift med Peter III» er en fullstendig setning som knyttet bildet klart til artikkelsubjektet.

Lenking[rediger | rediger kilde]

Lenking med doble hakeparenteser av stikkord i bildeteksten kan gjøre det lettere for leseren å klikke videre, ikke minst for dem som skummer gjennom og bare leser bildetekstene. Overdreven bruk av lenker kan imidlertid gi et litt rotete skriftbilde.


Spesielle situasjoner[rediger | rediger kilde]

De tiltalte i prosessen; Pohl stående til venstre

I en del spesielle situasjoner er det ikke nødvendig med bildetekst:

  • Logoer for firmaer eller produkter, hvor logoen er i vanlig bruk
  • Utsnitt av den periodiske tabellen
  • Bilder i infobokser av det artikkelen handler om (men hvis det er f.eks. et maleri av et slag i infoboksen må det oftest beskrives)
  • Bilder hvor det er helt åpenbart at det er direkte illustrasjon av artikkelen

Det finnes også noen tilfeller hvor en spesiell type bildetekst trengs:

  • Der flere mennesker er avbildet må de identifiseres, eller man må identifisere i det minste den som er årsaken til at man bruker bildet. Hvis det er mange personer på bildet, kan man vurdere å lage en silhuett der de er nummerert, og bruke numrene i bildeteksten for å gjøre det lettere for leseren å koble navn og avbildning.