Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Helse

Virkemidler/legemidler?

Jeg er litt usikker på hvordan Jeblad definerer forskjellen på legemidler og virkemidler. Mener du preparat (et ferdig produkt med et markedsføringsnavn, f.eks. Paracet) og virkestoff (det aktive stoffet/stoffen i et preparat, f.eks. Paracetamol)? Vi har tidligere ganske klart definert at vi skriver artikler med virkestoffet som oppslagsord, og har eventuelt redirect fra preparatnavnene. I tilfellet kombinasjonspreparater (som f.eks. Paralgin Forte) kan man i tillegg skrive en artikkel med disse preparatnavnene som oppslagsord, eventuelt en artikkel med virkestoffkombinasjonen som oppslagsord (f.eks. Paracetamol/kodein) og så redirects fra de forskjellige preparatnavnene som bruker kombinasjonen (f.eks. Paralgin Forte og Pinex Forte). -- SLB (diskusjon) 18. des 2006 kl. 10:47 (CET)

Det samme gjelder p-piller som inneholder både østrogen og ulike progestiner. Det er vel foreløpig greit å omdirigere de ulike p-pillemerkene (Yasmin, Marvelon etc) til p-pille-artikkelen?--Guttorm Raknes 22. des 2006 kl. 11:29 (CET)

Ja, det er jeg enig er den beste løsningen inntil vi eventuelt senere får egne artikler om hvert preparat. -- SLB (diskusjon) 22. des 2006 kl. 22:09 (CET)

Eksisterende helseartikler

Hva er planen med allerede eksisterende helseartikler? Skal de regnes som importerte, eller skal vi fortrinnsvis tilpasse artiklene til den "nye standarden"? --NCD 19. des 2006 kl. 19:04 (CET)

Slik jeg forstår det lager vi ikke noen ny standard, vi bare skriver ned det vi har diskutert oss fram til tidligere men ikke samlet på ett sted. Jeg synes ikke vi skal blande de eksisterende artiklene med de importerte i import-kategorien, og import av artikler vi allerede har bør være en manuell prosess der vi fletter artiklene i stedet for å erstatte. -- SLB (diskusjon) 19. des 2006 kl. 20:12 (CET)

De eksisterende helseartiklene og de importerte bør vel begge etterhvert få en Kategori:Helse så vi kan finne dem på ett sted. Jeg ble forbauset over hvor mange av de allmennfarlige sykdommene det var artikkel på allerede. Jeg vil tro ar det mest elegante er at alle artiklene etterhver får både mal, kategori og redirects som er skissert i tilfelle det passer i artikkelen. Jeg er usikker på om Helseradio blir en særdeles fjern kategori som helseartikkel. --Reodor 22. des 2006 kl. 02:07 (CET)

Legemiddelform

Jeg lurer på om vi bør oppgi hvilken legemiddelform det er vanlig å bruke ved administrasjon av legemidlene: Tabletter, Stikkpiller, Salver, Kremer Injeksjon etc. i artikkelteksten --Nina 20. des 2006 kl. 14:48 (CET)

Jeg synes det er naturlig å nevne aktuell legemiddelform. Jeg har lurt litt på om injeksjonsmedisiner bør merkes med subcutan, intramuskulær eller/og intravenøs bruk. Jeg tror antagelig det er greit å droppe det fordi det er av liten interesse før aktuell bruk, og det er det vel best at den vanlige Wikipedianer holder seg unna??--Reodor 22. des 2006 kl. 02:15 (CET)

Den jevne wikipedianer bør nok klart holde seg unna å injisere ting selv. Om ikke jeg husker helt feil, er det vel også noe lovgivning rundt akkurat det der. Men det betyr vel ikke sånnsett at det er riktig for WP å unnlate komplett informasjon av den grunn, særlig når vi har en helsenotis-mal som er flittig brukt på disse sidene? Med tanke på WP sin tankegang rundt slike ting som sensur, mener jeg. Det er jo kanskje også slik at folk flest er smarte nok til ikke å hverken velge preparater eller sette sprøyter basert på hva man leser på nett, selv om jeg har sett eksempler til det motsatte. Et kirurgisk inngrep intet mindre... tok seg bra ut i vedkommendes journal... :P Zuiram 12. mar 2007 kl. 07:06 (CET)

2. person

Ser at det i en del av sykdomsartiklene brukes 2. person, for eksempel som her fra Mononukleose:

I begynnelsen vil du sannsynligvis bare føle deg slappere og trettere enn vanlig, og kanskje ha hodepine og litt feber. I løpet av en uke får du sår hals, svelgvansker og dårlig ånde.

I utgangspunktet er jo dette både populariserende og lettfattelig, men kanskje ikke helt encyklopedisk? Bør det være en anbefaling i stilmanualen om at teksten bør skrives i 3. person?--Guttorm Raknes 22. des 2006 kl. 11:29 (CET)

Helt enig, det er bedre å skrive disse om til 3. person, men det er sånn jeg ser det ikke noe som må gjøres umiddelbart. -- SLB (diskusjon) 22. des 2006 kl. 22:09 (CET)

Enig at tredjeperson er foretrukket, generelt sett. Men jeg lurer på om det ikke også er riktig å benytte annenperson i noen få tilfeller, slik jeg gjorde i artiklen Tranylcypromin. Den er for det meste forfattet i tredjeperson (man, en, osv.) men når det gjelder hypertensive kriser har jeg henvendt meg direkte til leseren med "du", for å understreke behovet for å oppsøke øyeblikkelig hjelp. Blir dette helt galt, eller er det en hensiktsmessig måte å få dette til å skille seg ut på? Zuiram 12. mar 2007 kl. 07:10 (CET)

Helse?

Slik dette prosjektet er definert, ser det ut til å dekke «Sykdom og medisin» i langt større grad enn «Helse» - se f.eks engelsk W. 91 7. jan 2007 kl. 11:05 (CET)

Jeg ser hva du mener, og jeg foreslår at vi har et slags "ukens/månedens samarbeid" for å kanalisere litt av skriveiveren til områder som er dårlig dekket. Jeg vil da også foreslå ernæring som det første arbeidsområdet, fordi det er mangelfullt dekket, det er veldig i media for tiden med tanke på "overvektsbølgen", og det angår de fleste helseprofesjoner som er representert her. -- SLB (diskusjon) 14. jan 2007 kl. 11:37 (CET)

Helt enig i at ernæring trenger et grundig løft, særlig ettersom det er såpass viktig. skal vi bare sette i gang å skrive, eller skal vi organisere det på et vis? SHolmen 15. jan 2007 kl. 14:50 (CET)

Det er for så vidt bare å sette i gang, men litt organisering av et felles "månedens samarbeid" (jeg tror måneder er mer formålstjenelig enn uker på små prosjekter) hadde også vært bra tror jeg. -- SLB (diskusjon) 15. jan 2007 kl. 18:25 (CET)

Medisinske spesialiteter

Jeg har så vidt begynt å se på artikklene om de forskjellige medisinske spesialiteter. Desverre så er de fleste av disse knapt nok stubber. Jeg mener de er viktige artikler som også bør sees på i dette prosjektet. I alle fall kommer jeg til å skrive det jeg kan på de ettersom jeg får tid, men det ville vært kjempeflott hvis noen andre med kunnskap om emnet også vil trå til:) Mr Holm 30. jan 2007 kl. 21:45 (CET)

Spørsmål om omfanget av artikler

Hei, jeg fikk indikert av Nina at artiklen tranylcypromin ble for omfattende, og tenkte jeg skulle prøve å få avklart det her. Planen min var å begynne å skrive tilsvarende utfyllende artikler om psykofarmaka på den norske WP (bl.a. har Silje bedt om en artikkel om sertralin som jeg nå jobber med), men om det ikke er ønskelig med et slikt omfang på artiklene, er det lite hensiktsmessig for meg å bidra med artikler. Derfor skulle jeg gjerne avklart dette før jeg legger for mye arbeid i de norske artiklene, og ber derfor om en konsensusdebatt. Synspunkter? Zuiram 1. mar 2007 kl. 20:22 (CET)

Du etterlyser en konsensusdebatt om artikkellengde. Jeg tror spørsmålet kan drøftes på to nivåer. Det første er hvor lange artiklene på norsk Wikipedia bør være. Den debatten hører vel hjemme på Tinget og ikke her. Det andre nivået er om hvor detaljerte vi bør være i artikler om medikamenter. Det er vel den du etterlyser.

Det stemmer at det er sistnevnte jeg etterlyser. Når det gjelder lengden på artikler generelt, tror jeg heller det er en konsekvens av at den norske WP ikke enda er like gammel som den engelske, og at de norske artiklene vil nå samme lengde som den engelske over tid. Ellers er det jo også færre potensielle norskspråklige bidragsytere enn på engelsk, og det forlenger gjerne den tiden noe. Zuiram 2. mar 2007 kl. 15:32 (CET)

Hvis jeg har tolket engelsk og norsk Wikipedia riktig, er det ofte lange artikler på engelsk og betydelig kortere på norsk; vanligvis. Hvis det bør være slik at mest mulig tilgjengelig informasjon om et medikament bør være med i artikkelen, er den du har skrevet meget bra. Hvis det er slik at informasjonen i artikkelen bør være det mange fagpersoner på feltet vet om middelet, er den veldig lang og aktuell slettekandidat siden få leger ennå kjenner medikamentet. Dersom middelet blir trukket fra godkjenningsprosessen av legemiddelfirmaet på grunn av nye bivirkninger er artikkelen lite relevant. Dette ble mange "hvis". Jeg har ikke sterke meninger om dette, men synes vel at Wikipedia bør tilfredstille en som lurer på hva dette er og trenger omtrent en skjermside før han detter av lasset og ikke leser mer. Dersom han da har fått med seg de viktigste punktene, har artikkelen fungert godt. Det bør være linker til mer fullstendige artikler eller andre kilder, slik at fagfolk med behov for mer fordypning kan finne stoff andre steder, men jeg tror at stoff for slik fordypning ikke hører hjemme i Wikipedia. Det er bra at mange skriver artikler i norsk Wikipedia. Det jeg har skrevet ovenfor er de tankene jeg har gjort meg for de artiklene jeg skriver. Det ingen objektiv feil med din måte å skrive artikkel på, så hvis du helst vil skrive som du har gjordt, er det flott om du fortsetter med det. Det er mange bidragsytere på Wikipedia med en forbausende positiv og konstruktiv innstilling som bidrar til mange små forbedringer. Jeg kan lett forstå at kritikk som Nina kom med kan virke demotiverende, men jeg tror det var ment som en positiv og konstruktiv kritikk. Jeg håper du tolker den likedan og fortsetter å skrive. Mvh--Reodor 2. mar 2007 kl. 00:34 (CET)

Jeg tror nok kanskje en fyldigere introduksjon kan være hensiktsmessig, for å mette interessen til de som bare vil ha en veldig kort oversikt, og dette kan jeg bidra med om ønskelig (dog, det kommer kanskje et par forespurte artikler og noen støtteartikler først, om ikke det haster fælt med en slik intro). Ellers mener jeg at det bør være mer informasjon enn det de fleste fagfolk i feltet kjenner til, siden det erfaringsmessig er lite allmennleger kjenner til om noe som helst preparat innen psykofarmakologien. Artiklen slik den står nå inneholder vel circa det de legene som bruker det kan utenatt, skulle jeg tro, og det en lege trenger å vite, forklart på en måte som en lekperson vil kunne forstå, straks jeg er ferdig med støtteartiklene (MAOH, osv.)

Når det gjelder Nina, tolket jeg det som positiv og konstruktiv kritikk etter hennes første svar, og beklaget at jeg opprinnelig tolket det annerledes. Ei heller var det demotiverende.

Mitt spørsmål er helst hvorvidt artikler i den lengden om dette temaet er uønskelig, eventuelt om det er noen vesentlig risiko for at artiklene blir trunkert eller slettet på sikt. I så tilfelle er det ikke hensiktsmessig å skrive såpass utfyllende, og da blir det heller ikke hensiktsmessig for meg å fortsette å skrive bidrag her, da det ikke er kompatibelt med mitt fokus på WP generelt. Dette er heller ikke et problem i så tilfelle, da jeg uansett fortsetter å bidra til den engelske utgaven. Zuiram 2. mar 2007 kl. 15:32 (CET)

Helt ok med lange artikler om legemidler, men jeg synes det nesten er viktigere at artikkelen er lettlest for ikke-fagfolk enn at den er helt fullstendig, da kan man like gjerne bruke felleskatalogen eller lignende. Dette er en særlig utfordring for fagpersoner som bidrar på WP. Flott med artikkel om tranylcypromin, jeg lærte mye av den, men jeg mener det hadde vært mer relevant med en større generell artikkel om monoaminoksidasehemmere MAOH først. Det er rasjonelt å ha en større artikkel om enkelte legemiddelgrupper som man kan vise til for virkningsmekanisme, generelle bivirkninger etc, mens artiklene om de enkelte legemidlene bør omtale det som er spesielt for akkurat den forbindelsen. Eksempler:

• • Fluoksetin med henvisning til SSRI
  • Alprazolam med henvisning til benzodiazepin
  • Ibuprofen med henvisning til NSAIDs
  • Prednisolon med henvisning til glukokortikoider

--Guttorm Raknes 2. mar 2007 kl. 09:13 (CET)

Enig i at det bør være mer lettlest for ikke-fagfolk, og jeg har prøvd å gjøre førsteutkastet leselig for "amatører"/hobbyister. Håper å etterhvert gjøre det enda mer leselig med en lengre introduksjon eller lignende. Felleskatalogen mangler fullstendige opplysninger, og i dette tilfellet er det et preparat uten allminnelig markedsføring.

Svært enig i at en generell artikkel om monoaminoksydasehemmere er nyttigere, og jeg kommer også til å skrive denne artiklen etterhvert. Tenkte bare å la tankene mine om det få godgjøre seg litt i bakhodet først, pluss "teste vannet" med noen kortere artikler, som f.eks. den om tranylcypromin.

Virkningsmekanisme og generelle bivirkninger er det vanskelig å si noe om for MAO-hemmere, da de fleste av dem ikke har MAO-hemning som eneste virkningsmekanisme. MAO-hemning i seg selv har relativt få bivirkninger, og en hurtig humørløftende effekt med mer gradvis innsettende aktivisering. Tranylcypromin, for eksempel, er en MAO-hemmer som brytes ned til (bl.a.) en ikke-selektiv monoamingjenopptakshemmer, og har derved en bivirkningsprofil som er relatert til denne kombinasjonen (sentralstimulering osv). Fenelzin er en GABA-transaminasehemmer som brytes ned til en MAO-hemmer, og har en bivirkningsprofil relatert til dette (sedasjon, vektøkning, osv.). Selegilin er en delvis selektiv MAO-hemmer som blir uselektiv i høye doser og derved har ulik bivirkningsprofil avhengig av dosering, og brytes ned til l-isomeren av methamfetamin, og har bivirkningsprofil relatert til dette (sentralstimulering osv.) men mindre bivirkninger enn placebo (altså generell bedring i subjektiv allmenntilstand over placebo) i plasterform. Derved blir artiklene for MAO-hemmere relativt spesifikke, mens den biten som er felles for samtlige er kostholdsrestriksjonene, som ender opp i en artikkel om dette.

Ellers enig i at f.eks. SSRIer har en relativt uniform bivirkningsprofil, og at dette bør dekkes i en generell artikler om SSRIer. Dette er et spørsmål om relative Ki-verdier for de forskjellige reseptorene, i hovedsak. De fleste SSRIene er såpass selektive for 5HT-reseptorer at man får circa de samme virkninger og bivirkninger fra alle av dem (bekreftet av et 169-siders review studie jeg nettop leste). Dog, SSRIer er generelt langt nede på listen min, siden demonstrert effektivitet er lavere enn for alle andre klasser av antidepressiva.

Zuiram 2. mar 2007 kl. 15:32 (CET)

Når det gjelder rekkefølgen artiklene skrives i synes jeg ikke vi skal legge noen føringer på dette. Folk skriver fordi de synes det er gøy, og å si at "du bør heller skrive dette enn dette nå" kan legge en demper på den gleden. Jeg synes det er viktig å få mer fullstendige artikler om psykofarmaka, men ikke nødvendigvis lister over alle bivirkninger og slikt som man lett finner i andre spesialiserte oppslagsverk. Jeg synes Zuiram skriver bra, men språket hans bærer preg av å være bruker-ekspert (overhodet ikke ment sarkastisk) og ikke utdannet helsepersonell i det at han er vant til å lese forskningsartikler og snakke med eksperter på området i motsetning til å snakke med brukere, og dermed ikke er vant til å måtte ordlegge seg slik at folk flest forstår det som står der. Om disse to ankepunktene (listepreget og sjargongen) fikses er jeg all for lange legemiddelartikler. -- SLB (diskusjon) 12. mar 2007 kl. 09:56 (CET)

Det stemmer nok helt klart at jeg bør forbedre noe av ordleggingen. Ellers er jeg også åpen for innspill rundt hva som kan gjøres bedre der. Jeg syns det er viktig at innholdet er komplett, men det hjelper selvfølgelig lite at det er komplett om ikke det formidler tema til publikum.

Hva listepreget angår, er jeg litt i villrede rundt riktig håndtering. Bivirkninger og sånt kan helt fint bare settes på èn linje, og reduseres til det som er rimelig å forvente at en del folk vil oppleve. Men interaksjoner er gjerne litt mer kompliserte, og samtidig relativt relevante av den grunn at vi etter min mening bør formidle riktig informasjon, særlig der interaksjonene kan være spesielt relevante. Nå blir gjerne MAO-hemmerene litt spesielle der, da de har en såpass stor rekke interaksjoner, sammenlignet med "konvensjonelle" medisiner. Tegn på farlige reaksjoner syns i alle fall bør detaljeres.

Zuiram 24. mar 2007 kl. 13:50 (CET)

Farmasøyter pleier å dele inn bivirkninger i tre grupper; de vanlige, de sjeldne og de som er så lite hyppige at de bare har akademisk interesse. Wikipedia bør ha med den første gruppen. Det bør også være lenke til kilder som er lett å lese for legfolk f. eks. Legemiddelhåndboken. Eller har Silje et par gode poeng overfor som jeg stiller meg bak. --Nina 12. mar 2007 kl. 10:07 (CET)

Jeg ville foretrukket å ta med de to førstnevnte, men det er ikke en sterk preferanse. Ellers er det jo ikke alltid det er tilgjengelig gode data på prevalens av bivirkninger, men det kan som regel spores opp. Lenker til kilder som legemiddelhåndboken er nok en god idè, men av samme grunn som Silje nevner, er jeg ikke så godt kjent med disse.

Kanskje vi kan gjøre noe rundt kildelenker i infoboksen for legemidler, slik det er gjort på den engelske utgaven?

Zuiram 24. mar 2007 kl. 13:50 (CET)

Norske eller greske sykdomsbetegnelser?

Jeg reagerer litt på artikkelen meningitt, jeg mener at i et oppslagsverk på norsk for folk flest er hjernehinnebetennelse en langt mer naturlig og velkjent betegnelse. Er det noen politikk på dette? Skal Pneumoni eller lungebetennelse være oppslagsord, hepatitt eller leverbetennelse, hjernerystelse eller commotio?

Alternativene er:

1. Alltid norske betegnelser hvis mulig
2. Alltid greske (evt. latinske) betegnelser
3. Bruke den formen som er i mest allmenn bruk (f.eks hepatitt fremfor leverbetennelse)

Jeg går for å så langt som mulig bruke norske betegnelser, men med grundige omdirigeringer fra andre betegnelser, og at de andre betegnelsene kommer frem tidlig i innledningen i fet skrift. --Guttorm Raknes 15. nov 2007 kl. 09:42 (CET)

Jeg støtter deg på at overskriften bør være på norsk i de aller fleste tilfellene, og at det legges redirect (på godt norsk) fra de latinske/greske/engelsklignende begrepene. Unntaket bør være for de sykdommene der de utenlandske begrepene brukes mest av hele befolkningen. Det er viktig at alle medisinske begreper som brukes i artikkelen helst bør erstattes med norske, men hvis de utenlanske/fagmiljøbegrepet brukes, må det være forklaring på ordet i parantes første gang det brukes i artikkelen.--Reodor 15. nov 2007 kl. 12:54 (CET)

Primærhelsetjenesten

Jeg ønsker denne artikkelen til artikkelen om norske kommuner, men det er ikke akkurat mitt sterkeste felt. Noen som kan se på den]]? Mvh Røed (d · en) 21. mar 2008 kl. 05:31 (CET)

Jeg har prøvd meg, men lurer på om artikkelen burde vært delt opp i mange andre artikler. Hjemmesykepleie, sykehjem og legevakt fortjener muligens egne artikler i stedet for å ha solid behandling under primærhelsetjenesten. Det er underlig å lure på om jeg har laget for lang artikkel. Hvis det flyttes biter ut blir vel denne artikkelen skuffende kort, så dette blir underlig.--Reodor 21. mar 2008 kl. 17:32 (CET)

Nye maskinoversatte artikler fra engelsk Wikipedia

Det er kommet noen artikler om helse hvor de gamle artiklene er strøket med norsk infoboks og alt, og en lang artikkel fra engelsk Wikipedia er maskinoversatt og satt inn i stedet. Begrunnelsen er at den engelske artikkelen er bedre enn den gamle norske.

Jeg var med på møte i Helsebiblioteket i 2009 der de skulle få oversatt flere nye artikler om flere temaer enn vi hadde innen helse før.

Jeg lurer litt på politikken innen de norske artiklene på Wikipedia. Det viktigste med en artikkel er at en person som kan lite eller ingenting utover grunnskolenivå skal kunne få en grei innføring om temaet/ sykdommen ved å lese artikkelen. Dette krever et enkelt språk med få fremmedord og at alle fremmedord er forklart.

Artikkelen kan gjerne ha så mye informasjon som et stort antall fagfolk kan om temaet uten å være spesialister. De engelske Wikipediaartiklene er svært lange og har mer informasjon enn de store medisinske "mursteinene" som kun brukes av studenter som oppslagsverk og ikke som lærebøker. Jeg synes at de engelske artiklene er for lange for norsk Wikipedia. De som er interessert i informasjonsmengden i de engelske artiklene har mulighet for og kan lese det på engelsk og ikke på norsk Wikipedia, eller de bør søke informasjonen på Cochrane, Medline, medisinske tidskrifter eller de engelske "mursteinene".

De norske artiklene som er korte er resultatet av arbeide fra flere som kan være fagfolk, og det er infoboks, kategori og interwiki som ikke må ødelegges. Å fjerne en norsk artikkel og å sette inn en maskinoversatt enkelsk artikkel fordi den skal være bedre er en risikosport og dårlig respekt for de som har utført en god begynnelse på en artikkel.

Mange norske artikler kan gjerne utvides, men jeg synes det må gjøres med fornuft og forsiktighet og respekt for det som står fra før så lenge det ikke er galt. Det er masse å gjøre med gode utvidelser av de norske artiklene, men ødelegg ikke mye av det som er gjordt før. --Reodor 26. nov 2010 kl. 14:45 (CET)

Jeg er helt enig med deg her. Wikipedias oppgave er å ha noe basisinformasjon som er lett tilgjengelig og ikke minst faglig holdbart og så ha med lenker eller litteraturhenvisninger til andre mer utfyllende kilder. Det er umulig lett å oversette artikler som er skrevet i en amerikansk og engelsk virkelighet som er veldig forskjellig fra vår. Det er også veldig vanskelig å finne dekkende begrep som er holdbare uten å være fortrolig med faget. Dette har jeg også sett innen kunsthistorie, oversettelser der en ikke vet hvilket begrep som er vanlig i norsk fagterminologi. Innen farmasi og medisin vil det være enda vanskeligere. Så vis varsomhet her slik Reodor som er fagmann skriver. --Nina 26. nov 2010 kl. 15:09 (CET)

Jeg har sett endel på de maskinoversatte artiklene og skremmes av at mange norske referanser og henvisninger er forsvunnet. Hvis vi synes at de engelske artiklene er mye bedre enn de norske, synes jeg det er en blindvei, og det grenser til hærverk, å stryke hele den norske artikkelen. De som er interesserte i lange artikler med vidløftige formuleringer og lange lister over referanser fra USA, bør heller lese den engelske artikkelen. Man kan spørre om hvorfor det ikke er referanser (nesten) på fransk, spansk og russisk på norsk Wikipedia. Jeg mener at vi i for stor grad dyrker det engelske/amerikanske og underkjenner kultur og vitenskap på norsk og andre språk. Jeg håper inderlig at mange norske artikler om helse (og alt det andre også) blir utvidet med respekt for det som er gjort før. Det er også viktig at norske forhold, norske vitenskaplige artikler og andre kilder på norsk har en viktig plass sammen med resten på norsk Wikipedia. Grunnen til at de norske artiklene er korte er også at det er forsøkt å få mye informasjon inn i få setninger. På engelsk Wikipedia ser man ofte at enkeltopplysninger må stå mange ganger fordi de logiske sammenhengene ellers ville ødelegges i så lange artikler om ikke fakta blir gjentatt der logisk sammenheng er viktig. --Reodor 30. nov 2010 kl. 16:28 (CET)

Hei Nina og Reodor. Jeg ser poenget, og vil komme tilbake med et grundigere svar når jeg har fått snakket med kollegene mine. Mange av artiklene innen psykisk helse hadde vi gjort større endringer på selv i de norske artiklene, og vi mente det vi fant i de engelske artiklene var såpass mye bedre enn det vi selv kunne skrive at det rettferdiggjorde en oversettelse. Jeg er imidlertid enig i at noen av de engelske er for lange og inneholder for mye "diskusjon" for et leksikon. Det var absolutt ikke meningen å fjerne relevante norske referanser og lenker. Verktøyet vi brukte til oversettelsen la imidlertid en del begrensninger mht. hva vi kunne få til før publisering.

Maskinoversettelse er kanskje ikke en helt korrekt betegnelse, vi har gått grundig gjennom alle artiklene etter at oversettelsesprogrammet gjorde grovarbeidet. Beklager at jeg ikke har fått svart før. --Bruker:Runareggen

Jeg støtter meg til Reodor i hans kritikk av maskinoversatte artikler. Jeg har nå gått igjennom artikkelen Schizofreni som jeg hadde lagt ned mye arbeid i. Denne artikkelen er nå i hovedsak oversatt fra den engelske artikkelen, og jeg synes det er synd at det i prosessen har forsvunnet mye som dels omhandlet norske forhold, og at språket til tider ikke klinger helt bra på norsk. Kan noen forklare meg hva sykdomskurs er for noe? Antallet referanser har økt fra 22 til 214! Det er selvfølgelig bra å refererere til kilder, men ikke glem at dette er en encyklopedi - og overdreven bruk av referanser er unødvendig! For øvrig bærer den engelske artikkelen preg av at den er skrevet av mange personer uten at noen har den helt overordnete oversikten over sykdommen. Dette tror jeg er litt av årsaken til at det er så mange referanser. Det gjør også at artikkelen nå fremstår noe mer rotete hva gjelder diagnostiske kriterier, positive- og negative symptomer. Jeg synes det er gereit at man supplerer eksisterende artikler med basis i f.eks. engelske artikler, men at man ikke må utradere de gamle til fordel for engelske. SHolmen 29. des 2010 kl. 15:58 (CET)

Bruk av norvagisert medisinsk terminologi

Jeg har jobbet litt med et par medisinske artikler de siste dagene, og lurer på om det er noe konsensus på hva slags stavemåter vi bør bruke på norvagiserte fremmedord. Et eksempel er hormonet tyroksin, som på engelsk heter thyroxine, og som i dag ligger under artikkelnavnet thyroxin på norske Wikipedia. Hva er den «korrekte» (om noen) måten å skrive dette ordet på? Jeg mener det ville være en fordel om vi kunne samkjøre språkbruken litt her, for det er mange ulike stavemåter ute og går i store og små medisinske artikler.

Jeg har i den grad det er mulig prøvd å holde meg til Tidsskriftets ordliste når jeg velger hva slags stavemåte jeg skal bruke. Den er relativt omfattende, men mangler fortsatt en del ord, så det er absolutt ingen perfekt løsning. I de tilfellene har jeg i stedet gått til Gyldendals Store medisinske ordbok (2003), der de aller fleste ordene har vært oppført. Likevel virker ikke det som en perfekt løsning, da det er en del avvik fra Tidsskriftets liste. For eksempel oppgis TSH på Tidsskriftet som thyreoideastimulerende hormon, mens det i Gyldendals ordbok er tyreoideastimulerende hormon. Per d.d. samsvarer oppslagsordet på Wikipedia med Gyldendals stavemåte, selv om jeg mistenker at det er litt tilfeldig.

Forøvrig er jo den norske oversettelsen av MeSH-databasen snart (forhåpentligvis) ferdig. Her vil de aller fleste ordene som er aktuelle å bruke på Wikipedia være oversatt til norsk. Er det en tanke å prøve å standardisere språket vi bruker på Wikipedia opp mot oppslagsordene i denne, når den er klar? Bør vi ha noen retningslinjer på hvilke stavemåter som bør foretrekkes? Noen som har noen formeninger om dette? --VetleNM (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 16:20 (CEST)