Wie liegt die Stadt so wüst
«Wie liegt die Stadt so wüst» er en motett skrevet langfredag 1945 av den tyske komponist og kordirigent Rudolf Mauersberger. Motetten som av komponisten er kalt sørgemotett (tysk: Trauermotette), er skrevet for fire til sjustemt blandet kor (SSAATTB) a cappella.
Tittelen som også er motettens innledende ord, er hentet fra Klagesangene i Det gamle testamente, der ødeleggelsen av Jerusalem beskrives: Wie liegt die Stadt so wüst, die vor voll Volks war (Hvor ensom hun ligger, den før så folkerike by).
Motetten er skrevet under det ferske inntrykket av ødeleggelsene under andre verdenskrig, i særdeleshet bombingen av Dresden i februar 1945. Elleve av sangerne i guttekoret Dresdner Kreuzchor, som Mauersberger dirigerte, omkom under bombingen. Mauersberger selv ble lettere skadet.
Tittel[rediger | rediger kilde]
Verkets fullstendige tittel er Wie liegt die Stadt so wüst – Trauermotette nach den klageliedern Jermieae für vier- bis siebenstimmigen gemischten Chor a cappella. På norsk er motetten også kalt Klagesang for en ødelagt by.[1]
Bakgrunn og tilblivelse[rediger | rediger kilde]
Rudolf Mauersberger som var kantor i Dresdner Kreuzkirche, oppholdt seg i Dresden da bombingen av byen begynte, 13. februar 1945. Medlemmene av Mauersbergers guttekor Dresdner Kreuzchor, søkte ned i kjelleren i skolebygningen. Bygningen ble truffet av bomber og tok fyr, allerede før den første, britiske angrepsbølgen var over. Flere av guttene forsvant fra skolebygningen i panikk, og søkte beskyttelse andre steder.[2]
Mauersberger prøvde å kjempe seg frem til internatet, men ble tvunget tilbake av britenes andre angrepsbølge. Mauersbergers hus kom i brann. Sammen med flere hundre andre mennesker kjempet han seg gjennom til Grosser Garten, men også her falt bombene. Mauersberger kom uskadd fra det, bortsett fra en lammelse i hånden. Han kom seg ut av byen før amerikanerne fortsatte bombingen om morgenen 14. februar, og dro tilbake til sitt hjem i Mauersberg, Großrückerswalde i Erzgebirge.[2]
Kreuzkirche og det meste av korarkivet ble ødelagt i angrepene på Dresden og elleve av korguttene mistet livet.[2]
Noen dager senere var Rudolf Mauersberger tilbake i Dresden og hentet ut det som var igjen av notemateriale i kirken. Hjemme i Mauersberg arbeidet han deretter på Dresdner Te Deum og andre, mindre komposisjoner. Langfredag 1945 slo det ham at Klagesangene i Det gamle testamentet, var beskrivende for ødeleggelsene under andre verdenskrig. For Mauersberger sto ødeleggelsen av Dresden fremst i minnet.[2]
Motetten ble til i løpet av fire dager. Den ble uroppført 4. august 1945 under den første vesper etter krigen, i den utbrente Kreuzkirche. Flere tusen mennesker hadde samlet seg ved alteret for å høre Mauersbergers sørgemotett.[2] Verket er første del av et større korverk, Chorzyklus Dresden.
Tekst og forklaring[rediger | rediger kilde]
I Klagesangenes fem fremsettes i kapittel 1, 2 og 4 klage over ødeleggelsen av Jerusalem, mens det i kapittel 3 og 5 erkjennes skyld overfor Gud Fader, som bønnfalles om endring. Mauersberger benytter seg av utdrag fra Klagesangenes første, andre og femte kapittel. Han forholder seg dessuten fritt til oppbygningen av Klagesangene, slik at disse ikke kan sies å være et ledemotiv i motetten. Mauersberger inntar i sin tekst ikke syndsbekjennelsen og anerkjennelsen av Guds dom.[2]
| Mauersbergers tekstutdrag | Tilsvarende norsk tekst[3] |
|---|---|
| Wie liegt die Stadt so wüst, die voll Volks war. (Klag.1,1)
Alle ihre Tore stehen öde. (Klag 1,4) Wie liegen die Steine des Heiligtums vorn auf allen Gassen zerstreut. (Klag 4,1) Er hat ein Feuer aus der Höhe in meine Gebeine gesandt und es lassen walten. (Klag 1,13) |
Hvor ensom hun sitter, den folkerike stad!
alle dets porter er øde, Hvor gullet blir mørkt, det edleste gull forandret, de hellige stener strødd omkring ved alle gatehjørner! For dets profeters synder, dets presters misgjerninger, de som utøste rettferdiges blod i byen, er det skjedd. |
| Ist das die Stadt, von der man sagt,
sie sei die Allerschönste, der sich das ganze Land freuet. (Klag. 2,1) |
Er dette den stad de kalte
skjønnhetens krone, all jordens glede? |
| Sie hätte nicht gedacht,
daß es ihr zuletzt so gehen würde; (Klag 1,9) sie ist ja zu greulich heruntergestoßen und hat dazu niemand, der sie tröstet. (Klag 1,9) |
hun tenkte ikke
på hvad ende det vilde ta med henne; da sank hun på underlig vis, ingen trøstet henne. |
| Darum ist unser Herz betrübt
und unsere Augen sind finster geworden: (Klag 5,17) Warum willst du unser so gar vergessen und uns lebenslang so gar verlassen! (Klag 5,20) |
Derfor er vårt hjerte sykt,
derfor er våre øine blitt dimme, Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid? |
| Bringe uns, Herr, wieder zu dir,
daß wir wieder heimkommen! Erneue unsre Tage wie vor alters. (Klag 5,21) Ach Herr, siehe an mein Elend! (Klag 1,9) |
Herre, før oss atter til dig,
så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid! Herre, se min elendighet! |
Mauersbergers valg av tekst i motetten, kan ifølge Matthias Grün i verket Rudolf Mauersberger. Studien zu Leben und Werk, deles i tre avsnitt. I første del får tilhøreren vite om byens totale ødeleggelse. Andre del innledes med spørsmålet «Warum» (norsk: hvorfor), som stilles fire ganger. Her kommer til uttrykk menneskets opplevelse av håpløshet og manglende forståelse for sin skjebne, og bønnen om nåde. I den tredje og siste del («Ach, Herr...») ber mennesket om Guds hjelp til å finne en utgang fra det elendige.[2]
Mattias Grün fremholder at Mauersbergers motiv ikke var å tonesette Klagesangene, men utelukkende å gi uttrykk for følelsen av fortvilelse. Nesten hvert ord i teksten formidles musikalsk med en egen individuell klang, og hvert av versene settes i en særskilt harmonisk sammenheng.[2]
Oppførelser[rediger | rediger kilde]
Dresdner Kreuzchor under ledelse av Karl-Friedrich Beringer fremførte verket under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, 14. mars 2009.[4] Cæciliaforeningen har siden fremført verket en rekke ganger.[1]
Noter[rediger | rediger kilde]
Noter er utgitt på Merseburger Verlag: Edition Merseburger (EM) 418 ISMN M-2007-0517-1
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Cæciliaforeningens konsertprogram 6. november 2011.
- ^ a b c d e f g h Matthias, Grün, (1986). Rudolf Mauersberger : Studien zu Leben und Werk. Regensburg: Kölner Beträge zur Musikforschung/Gustav Bosse Verlag Regensburg. s. 89, 217, 218, 220. ISBN 3764923199. OCLC 14093760.
- ^ Bibeloversettelse 1930. «Bibel - Nettbibelen». www.bibel.no. Besøkt 13. januar 2019.
- ^ Anmeldelse av Idar Karevold i Aftenposten 15. mars 2009.