Why Don't We Do It in the Road?

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Why Don't We Do It in the Road?»
Album The Beatles
Artist, band The Beatles
Utgitt 22. november 1968
Innspilt Abbey Road Studios
9. og 10. oktober 1968
Sjanger rock, blues rock
Lengde 1.42
Plateselskap Apple Records
Låtskriver(e) Lennon/McCartney
Produsent(er) George Martin

«Why Don't We Do It in the Road?» er en kort sang av The Beatles, skrevet av Paul McCartney, men kreditert på vanlig vis Lennon/McCartney. Den ble utgitt på det doble Beatles-albumet The Beatles (White Album) i 1968.

Paul McCartney og Ringo Starr spilte inn denne korte sangen uten at de øvrige medlemmene av The Beatles var til stede. Det var første gangen dette skjedde, men det skulle skje oftere ettersom forholdet mellom dem på den tiden gradvis surnet. John Lennon uttalte senere at dette var Paul McCartneys beste sang, og det er mulig at uttalelsen var spydig ment. Sangen består av kun av tre linjer, hvorav den siste er en gjentagelse av den første. Innholdet omhandler seksuell spenning:

Why don't we do it in the road?
No one will be watching us,
Why don't we do it in the road?

Sangen kan også være en kommentar til Dronning Victoria II som forsøkte sette en moralsk standard i England, og da hun ble spurt om en bestemt romantisk praksis, misforsto hun og trodde det handlet om sex og svarte at det er akseptabelt, så lenge de ikke gjør det i gaten og skremmer hestene.

En god del av sangene på Det hvite albumet (White Album) er svært eksperimenterende, spesielt Lennons «Revolution 9», og «Why Don't We Do It in the Road?» må nok sees i lys av det. Dens fordeler er at den er kort og åpenlys humoristisk. The Grateful Dead har faktisk spilt denne på scenen i 1984 med Brent på vokal. Den var da ment som en spøk, og ikke som en ‘jam’.

Paul McCartney har uttalt seg om sangen i et intervju:

«Det er en hendelse som jeg husker hvor John offentlig har snakket om at han ble såret. Og det var da jeg stakk av med Ringo og gjorde «Why Don't We Do It In The Road?». Det var ikke en bevisst greie. John og George var bundet til å ferdiggjøre et eller annet, og jeg og Ringo hadde ledig tid, så jeg sa til Ringo, ‘la oss gå og gjøre dette’. Jeg hørte senere at John faktisk sang den. Han likte sangen, og jeg antar at han ønsket å gjøre den med meg. Det var en slags svært John-aktig sang uansett. Det var derfor han likte den, antar jeg. Uansett, han gjorde det samme med «Revolution 9». Han stakk av og gjorde den uten meg. Ingen pleier å nevne det. John er nå en veldig hyggelig fyr, og jeg er drittsekken.»