Whistler Blackcomb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Whistler Blackcomb
Whistler Panorama 2.jpg
Adresse Whistler,
Britisk Columbia,
Canada
Land Canada
Eier Intrawest

Whistler Blackcomb er et skianlegg i Whistler i Britisk Columbia i Canada. Anlegget eies av Intrawest.

Anlegget var arenaen for alpine grener under Vinter-OL 2010, inkludert kvinnenes og mennenes olympisk og paralympiske øvelser, utfor, super-G, storslalåm, slalåm og alpin kombinasjon.

Anlegget[rediger | rediger kilde]

Whistler Village sett fra endestasjonen til Peak-2-Peak Gondola på Blackcomb.

Whistler og Blackcomb var tidligere to separate skiområder, men ble integrert til et skiområde i 1997[1] etter at Intrawest slo seg sammen med Whistler Mountain Ski Corporation. Billett- og kontrollsystemene til de to skiområdene ble slått sammen i 2003.

Sammen utgjør Whistler og Blackcomb det største skiområdet i Nord-Amerika med sine 33 km². Det er 54% større enn Vail som er nest størst med sine 21,4 km². Begge fjellene har noen av de største vertikale skiområdene som er drevet av heiser i Nord-Amerika. Blackcomb er størst av de to med 1565 m. Whistlers høydeforskjell er på 1530 m. Det høyeste punktet er på Blackcomb på 2240 moh.

Fjellene nås fra dalen gjennom to gondoler fra Whistler Village, stolheis fra foten av Blackcomb Peak, stolheis fra foten av Whistler Mountain i Whistler Village og gondol fra foten av Creekside rundt 4 km sør for Whistler Village. I 2008 ble skiområdene til de to fjellene knyttet sammen med en gondol på rundt 1800 moh. Denne heisen åpnet 12. desember 2008.[2] Denne heisen har en lengde på 4,4 km og er det lengste spennet uten støtte for en heis i verden. Spennet er på 3,02 km. Den har også rekorden for den høyeste bakkeklaringen i verden på 436 m over dalbunnen.[3]

Peak-2-Peak Gondola som forbinder Whistler Mountain med Blackcomb Mountain. Bildet viser Whistler i bakgrunnen.

Det primære skiterrenget starter på rundt en tredjedel av fjellets høyde. Vanligvis er det mulig å stå på ski ned til dalen i desember til april. De midtre og øvre delene av skiområdet dekkes av ti hurtige stolheiser og fem stolheiser med faste punkter. Tre T-heiser betjener isbreen Horstman og Whistler alpine regioner og tar skiløperne til inngangen av isbreen Blackcomb. Heiskapasiteten er på 65 507 skiløpere per time. Dette er den største kapasiteten i Nord-Amerika, men kun litt større enn Vail i Colorado.

Whistler Village ligger ved foten av Whistler Mountain Village Gondola og Blackcomb Excalibur Gondola. Landsbyen ligger på 675 moh og ligger 137 km fra Vancouver International Airport.

Whistler Mountain[rediger | rediger kilde]

Whistler Mountain som opprinnelig het «London Mountain», er 2181 meter høyt og er det sørlige fjellet til høyre sett fra Whistler Village. Whistler har syv høyhastighets stolheiser, to gondoler, to stolheiser med faste punkter, to T-heiser og drivverkstasjonen for gondolen som forbinder det med Blackcomb i nord. Whistler er eldst av de to skiområdene og ble åpnet i 1966, Blackcomb ble åpnet 14 år senere.

1966–97[rediger | rediger kilde]

Whistler Mountain åpnet i februar 1966 med en gondol, doble stolheiser og T-heiser, alle bygget av GMD Mueller. Det nye anlegget fikk umiddelbart anerkjennelse for sin høydeforskjell, gode snøforhold og store alpintområder. Det eneste problemet på den tiden var veien dit. Den var en skogsvei som kun ble brøytet på lørdager.

I løpet av 1970-årene ble anlegget gradvis bygget ut med åtte heiser samt en fjellhytte med restaurant, Roundhouse Lodge.

Whistler Mountain

Betydelige endringer skjedde i 1980 med åpningen av Whistler Village og et konkurrerende skiområde, Blackcombe, nord for Whistlers opprinnelige base. For å sikre at detes gjester fremdeles hadde god tilgang til Whistler, ble det bygget tre triple stolheiser som fraktet skiløpere fra denne nye landsbyen til fjellhytta. Whistlers opprinnelige base begynte å bli henvist til som Whistler Creek, eller Creekside, etter elva som renner gjennom området.

Den neste betydelige endringen kom i 1986 da Peak Chair til toppen av Whistler Mountain ble bygget. Denne heisen åpnet fjellets alpine terreng og gjorde Whistler til det største alpine skiområdet i Nord-Amerika.

I respons til at det ble bygget tre hurtiggående stolheiser på Blackcomb, foretok Whistler et av de største byggeprosjektene i skiheiser som noen gang har blitt gjennomført i Canada på den tiden, byggingen av Whistler Express Gondola. Den fraktet passasjerer 1157 meter vertikalt og 5 km horisontalt over 63 støttepillarer og åpnet den 24. november 1988.

Whistler begynte i 1990 å oppgradere sine aldrende stolheiser med faste punkter med å legge til sine første hurtiggående stolheiser. Green Chair Express erstattet Green Chairs og kuttet betydelig ned på lange heiskøer i den delen av fjellet.

Ett år senere erstattet Whistler tre doble stolheiser og den opprinnelige Creekside-gondolen med to hurtiggående stolheiser, Quicksilver Express og Redline Express.

23. desember 1995 trykket heisoperatøren på Quicksilver på knappen for å rutinemessog stoppe heisen for å la en skiløper som hadde falt, komme seg ut av veien på avstigningsrampen. Nødbremsen ble istedet aktivert, noe som sendte sjokkbølger ned langs kabelen. Grepet på to av stolene løsnet og fikk stolene til å gli ned langs kabelen og dunke inn hverandre. Åtte ble skadet og to omkom[4] i en av de verste skiheisulykkene i Nord-Amerika. Ulykken førte til at Lift Engineering som hadde bygget heisen, gikk konkurs.

1997–[rediger | rediger kilde]

En statue av Ilanaaq, maskoten i OL 2010, som står på toppen av Whistler Village Gondola på Whistler Mountain

Whistler Mountain Ski Corporation ble kjøpt opp i 1997 av Intrawest som hadde eid Blackcomb Mountain siden 1986. Det ble gjort store endringer på Whistler. Quicksilver ble erstattet av en Poma-gondol, Creekside Gondola, mens Green Chair Express og Redline-heisene ble fjernet og erstattet med Doppelmayr høyhastighets stolheiser. Disse fikk navnene Emerald Express og Big Red Express. Det opprinnelige Roundhouse ble revet og et nytt anlegg ble bygget der det stod. Intrawest begynte på denne tiden å markedsføre de to fjellene som et stort skiområde under navnet «Whistler-Blackcomb».

I 1998 ble Peak Chair erstattet med en høyhastighets heisstol. Den opprinnelige Peak Chair fikk navnet Franz's Chair og flyttet slik at den stod parallelt med Big Red Express, men den stoppet halvveis opp langs Big Red Express sin linje.

Black Chair ble erstattet med en høyhastighets heisstol (Garbanzo Express) samt en annen lagt til (Fitzsimmons Express) i 2000, langs linjen der Village Chair en gang hadde gått. Toppen av Garbanzo ligger i samme område som Village Gondola Olympic Station, noe som gir større kapasitet fra Whistler Village til toppen av den midtre sonen i fjellet i tillegg til selve gondolen.

I 2006/07-sesongen ble Symphony Express bygget og åpnet. Dette var en høyhastighets stolheis som begynte mot bunnen av Symphony Amphitheater og frakter skiløpere til toppen av Piccolo. Symphony Amphitheater er forsenkningen mellom høydedragene Harmony og Flute og fikk navnet sitt av Whistler-Blackcomb.[5] Et av de opprinnelige navneforslagene for denne heisen var Piccolo Express.

Somrene 2007 og 2008 ble Peak 2 Peak Gondola bygget. Den åpnet 12. desember 2008 for første gang. Første gang den var åpen i sommersesongen, var 6. juni 2009.

Blackcomb Mountain[rediger | rediger kilde]

Blackcomb Mountain med 7th Heaven.

Blackcomb åpnet i 1980 under partnerskapet til Fortress Mountain Resorts som da var datterselskap av Aspen Skiing Company, og Federal Business Development Bank of Canada. Anlegget hadde fire trips stolheiser som senere fikk navnene Cruiser, Stoker, Catskinner og Fitzsimmons, samt en dobbel stolheis. Whistler likte ikke til å begynne med konkurransen fra dette anlegget. Det ble sett på som «the new kid on the block» frem til begynnelsen av 90-årene.

Wizard Express ved foten av Blackcomb Mountain

I 1982 åpnet «Chair 6» (senere kalt Jersey Cream) i nedslagsfeltet til Horstman Creek. Blackcomb skaffet seg i 1983 en brukt T-heis fra Fortress Mountain og installerte den på en sørvendt helling, fult synlig fra Whistler Mountain. Denne syvende heisen ble kalt «7th Heaven T-bar» og ga tilgang til høyt alpint terreng samt terreng på isbre. Det gav Blackcomb også den høyeste vertikale heisdrevne stigningen i skianlegg i Nord-Amerika.

Skianlegget ble i 1986 kjøpt opp av det nystartede selskapet Intrawest som umiddelbart satte i gang med å oppgradere Blackcomb. Samme år ble det installert tre høyhastighets Doppelmayr-stolheiser, T-heisen 7th Heaven ble flyttet til Horstman-isbreen, og det ble plassert ytterligere en T-heis på Horstman, kalt Showcase. T-heisene ble satt opp med tanke på sommerkjøring og eventuell tilgang til isbreen Blackcomb som på den tiden var fullstendig innenfor grensene til Garibaldi Provincial Park. De nye stolheisene Wizard og Solar Coaster kuttet ned på reisetiden fra foten av fjellet til de alpine områdene fra 45 til 15 minutt. Rendezvous Restaurant ble omdøpt til Base 2 og kallenavnet gikk videre til restauranten på toppen av Solar Coaster.

Jersey Cream ble i 1989 erstattet med en høyhastighets stolheis, og trippelheisen Yan ble flyttet til det nyåpnede Crystal Ridge-området av fjellet. Glacier Express ble installert i 1992, fra bunnen av Jersey Cream til foten av Horstman T-heisene. Byggingen av denne heisen ble fulgt av byggingen av Glacier Creek Restaurant, den største bygningen på Blackcomb Mountain.

Utsikten fra toppen av Jersey Cream med Jersey Cream Bowl i bakgrunnen

Blockcomb erstattet i 1994 heisene Stoker, Cruiser og Fitzsimmons med høyhastighets Excelerator stolheiser og Excalibur Gondola. Den andre er av noen kalt «gondolen til ingen steder» siden den ikke går til noen restaurant eller går til terreng ingen andre heiser går til. Men den gjorde det mulig for skiløpere i Whistler Village som tidligere måtte ta 4 heiser til Rendezvous (Fitzsimmons, Stoker, Cruiser og Jersey Cream, mens 3 av dem gikk sakte), å komme seg raskt opp i løypene. Excelerator åpnet også et stort område av terreng til venstre for Solar Coaster og nedenfor Jersey Cream som tidligere var oversett og lite brukt, siden skiløperne ofte måtte dra helt ned til bunnen av fjellet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]