Wey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wey (tradisjonell kinesisk: 衞, forenklet kinesisk: 卫, pinyin: Wèi, eller trad.: 衞國, forenkl.: 卫国, Wèiguó) var en oldtidsstat på Zhoudynastiets tid i Kina. Stavemåten Wey i stedet for Wei er foretrukket av mange sinologer for bedre å kunne skjelne staten fra andre kinesiske stater som transkriberes Wei.

Herskerfamilien i Wey het Ji (姬). Tidlig under Zhoudynastiet gav kong Wu (武王) sin lillebror Kang Shu (康叔) området som len. Staten lå nordøst i det som nå er provinsen Henan, i byprefekturet Puyang (濮阳), i dagens fylker Hua (滑县), Qi (淇县) og Qinyang (沁阳). I 254 f.Kr. ble staten nedkjempet av staten Wei (魏) og ble dens vasall. I 209 f.Kr. ble den erobret av staten Qin.